Drikking...

[Caduceus]

Hei! jeg er en ung gutt på 19 år som har drukket hver dag siden jeg ble 18... psykologen min kaller meg alkoholiker, jeg fortalte det til ei veninne, og nå kjenner alle meg som Alkoholikeren... Jeg bare siterer The Cumshots: "I know you're worried! I'm sorry! I said i'm sorry! We all have our demons, mine is sobriety! These four walls, that's my society! A toothless dog doesn't need a bone, i'm sory ma, i still drink alone!"... Jeg vet ikke hvorfor jeg poster dette... lurer vel på om det er noen der ute som har det som meg, eller som har hatt det som meg, og som vil fortelle meg hvordan jeg kan komme meg ut av dette helvette...

[AnonymDiskusjon]

Hei, først må jeg beklage hvis dette ble litt langt, men håper det er nyttig.

 

Du tar i hvert fall et steg i riktig retning ved å "si det høyt". Jeg har selv en veldig god kamerat som sliter med alkoholen. Han er kanskje ikke lik deg på alle områder, men han har slitt med mye drikking dag etter dag og har hatt utallige netter på glattcelle. Han nærmer seg 30 år nå, og det har pågått så lenge jeg har kjent han. I ca. 6 år. For ikke å snakke om alle årene før jeg ble kjent med han.

 

Det som er med han, er at han blir helt merkelig når han drikker for mye. Snakker ikke i sammenheng i det hele tatt, og det virker som han egentlig er ruset på noe helt annet. Jeg vet ikke om dette er til hjelp for deg i det hele tatt, men jeg vil poste dette så du i det minste har én historie å lene deg til.

 

Han har sett mange kamerater rundt seg falle til sterkere saker, og flere av disse personene har også endt sine dager grunnet dette. Han har samtidig hatt en syk mor, som døde for ikke så lenge siden, og det var etter dette da drikkingen hans ble verre. I hvert fall så gale at vi rundt ble bekymret.

 

Det tok ganske lang tid før han selv ønsket å innrømme at han hadde et problem, men til slutt innså han det. Han tok seg en god måned med fri fra drikken - noe han kun har sagt, men som jeg tror han på. Etter denne måneden ville han ha seg noen få øl, men det var der jeg tror han tok et skikkelig feilsteg. Det gikk fint i starten, men etter noen helger av og på endte det med nok en tur på glattcelle, og denne gangen verre enn jeg har opplevd det før.

 

Jeg tror din lave alder er positiv. Jeg tror det er vanskeligere for en å legge fra seg ølen, når man er vandt med å ha så mye fri og ikke ha en ordentlig jobb. Spesielt når det har vart i så mange år, av og på.

 

Jeg kjenner ikke din historie, men hvis du ikke er i jobb, så tror jeg det kunne hjulpet å finne en. Jeg har selv hatt mine stunder med ølen der det har rablet fullstendig for skallen. Det er ikke bra å bli sittende for lenge og gruble.

 

Jeg skal ikke si at "det er bare", for det er ikke bare-bare. Jeg mener at du bør prøve å gjøre noe annet hver gang du får lyst på en øl. Drikke noe annet. Det blir ikke lett i starten, men...

 

Jeg aner ikke hva mer jeg skal si, for jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre for å snu min kompis heller. Det eneste jeg vet er at det har blitt hakket bedre med han nå, siden han heller bruker tiden på å gjøre andre ting. Som f.eks. skole og fotball. Han tar seg til og med turer på fjellet.

 

Du er fortsatt ung, så jeg tror du har en sjanse til å få snudd trenden og kommet deg på riktig spor. Alkoholen skal være kos, så ikke la den ødelegge livet ditt. Med litt viljekraft og motivasjon, så skal du se at du klarer å la den ligge. Sett deg små mål, og så kan du pushe videre. Klarer du deg en uke uten, så kan ditt neste mål være en dag til, så en dag til, så en dag til, og plutselig har du holdt deg edru i to uker. Prøv det i starten.

 

Lykke til.

 

(Skriver som anonym for å beskytte min kamerat, i tilfelle historien jeg har skrevet kan identifisere han gjennom mitt nick her på forumet. Mitt nick kan potensielt identifsere mitt kjennskap til han. Hvis dette skulle stride med rettningslinjene, vennligst fjern denne posten.)

 

Anonym poster: e3064f69dfd0dbce4f639dad307af3d6