Kjøpe landeveissykkel for nybegynnere

[roger92s]

Hei! Vurderer å begynne med litt mer seriøs sykling, og vil dermed kjøpe meg en billig, men ok landeveissykkel! Håper dere kan gi meg noen tips på hva som kan vere bra å kikke etter.

 

Har sett litt på sykler som dette:

 

http://www.bikeshop....aspx?plid=18791

[cliffme]

Bare husk at dette er påbudt:

 

1. Sykkel skal ha rød refleks bak. På begge sider av pedalene skal det være hvit eller gul refleks. Ved bruk av sykkel utstyrt med klikkpedaler der det ikke er montert refleks, skal sykkelen ha refleks på pedalarmene. Refleksanordningene skal være av godkjent type. (E-merket eller CE- merket)

2. Sykkel, som blir brukt i mørkret eller i usiktbart vær på veg eller område med alminnelig ferdsle, skal frampå ha lykt som gir gult eller hvitt lys og/eller flerfunksjonslykt som kan gi blinkende eller fast hvitt lys. Bak skal sykkelen ha lys som gir rødt lys og/eller lykt som gir blinkende rødt lys.

3. Lyktene skal være festet til sykkelen.

4. Lyktene skal kunne sees tydelig i en avstand på 300 meter. Lykter som gir blinkende lys skal blinke med minst 120 blink i minuttet.

[sverreb]

Hei! Vurderer å begynne med litt mer seriøs sykling, og vil dermed kjøpe meg en billig, men ok landeveissykkel! Håper dere kan gi meg noen tips på hva som kan vere bra å kikke etter.

 

Har sett litt på sykler som dette:

 

http://www.bikeshop....aspx?plid=18791

 

Jeg ville ha testet først. Det er en del forskjeller i hvordan man girer på shimano, sram or campagnolo ikke alle er fortrolige med alle typer. Campagnolo ligner litt på shimano sora i.o.m. de har en tommelhendel (Men der stopper sammenligningen, sora er mange hakk under campag)

 

Jeg anbefaler stort sett å kikke på sykler med utstyrsnivå på 105 eller bedre hvis shimano (Men tiagra kan være OK nå). Sram eller campag ligger i hovedsak alt der uansett.

 

Gatesykler kan ha litt varierende geometri fra veldig race orientert til mer touring og oppreist. Det meste kan tilpasses men det er lurt å prøve litt selv samt finne en butikk som kan hjelpe deg med tilpassing.

 

Ellers kan du jo søke litt her det har vært en del tråder med dette emnet allerede.

 

Cliffme: Ganske uvanlig å kjøre racersykkel i mørket.

[roger92s]

Hei! Vurderer å begynne med litt mer seriøs sykling, og vil dermed kjøpe meg en billig, men ok landeveissykkel! Håper dere kan gi meg noen tips på hva som kan vere bra å kikke etter.

 

Har sett litt på sykler som dette:

 

http://www.bikeshop....aspx?plid=18791

 

Jeg ville ha testet først. Det er en del forskjeller i hvordan man girer på shimano, sram or campagnolo ikke alle er fortrolige med alle typer. Campagnolo ligner litt på shimano sora i.o.m. de har en tommelhendel (Men der stopper sammenligningen, sora er mange hakk under campag)

 

Jeg anbefaler stort sett å kikke på sykler med utstyrsnivå på 105 eller bedre hvis shimano (Men tiagra kan være OK nå). Sram eller campag ligger i hovedsak alt der uansett.

 

Gatesykler kan ha litt varierende geometri fra veldig race orientert til mer touring og oppreist. Det meste kan tilpasses men det er lurt å prøve litt selv samt finne en butikk som kan hjelpe deg med tilpassing.

 

Ellers kan du jo søke litt her det har vært en del tråder med dette emnet allerede.

 

Cliffme: Ganske uvanlig å kjøre racersykkel i mørket.

 

Takk for svar sverreb! har veldig lite peiling på girsystem osv, men jeg får ta meg en tur innom en sykkelforhandler og høre hva de anbefaler. Er bare redd de kommer med den dyreste modellen og påpeker at de billige modellene ikke duger.

[Gjest Slettet+8713]

Jeg ville ha testet først. Det er en del forskjeller i hvordan man girer på shimano, sram or campagnolo ikke alle er fortrolige med alle typer. Campagnolo ligner litt på shimano sora i.o.m. de har en tommelhendel (Men der stopper sammenligningen, sora er mange hakk under campag)

 

Jeg anbefaler stort sett å kikke på sykler med utstyrsnivå på 105 eller bedre hvis shimano (Men tiagra kan være OK nå). Sram eller campag ligger i hovedsak alt der uansett.

 

Gatesykler kan ha litt varierende geometri fra veldig race orientert til mer touring og oppreist. Det meste kan tilpasses men det er lurt å prøve litt selv samt finne en butikk som kan hjelpe deg med tilpassing.

 

Ellers kan du jo søke litt her det har vært en del tråder med dette emnet allerede.

 

Cliffme: Ganske uvanlig å kjøre racersykkel i mørket.

Hei sverreb. Ikke for å kapre denne tråden, men det er jo en stund siden forrige innlegg.

Selv har jeg nettopp kjøpt en scott med tiagra. Hva er det jeg mister i forhold til 105?

Det virker som du har peiling og kan formidle kunnskapen skriftlig her inne...

[sverreb]

Hei sverreb. Ikke for å kapre denne tråden, men det er jo en stund siden forrige innlegg.

Selv har jeg nettopp kjøpt en scott med tiagra. Hva er det jeg mister i forhold til 105?

Det virker som du har peiling og kan formidle kunnskapen skriftlig her inne...

 

Med forbehold om at jeg ikke har fått dobbelsjekket alt.

 

Hvis det er en rimelig ny tiagra med 2x10 gir (d.v.s. 2012/2013), da har du det viktigste nemlig adgang til 10 girs systemer med godt utvalg kassetter (9 girs kassetter er etter hvert litt tynt utvalg på nemlig).

 

2012 105 har skjulte kabler (I.e. alle kablene fra hendlene ligger under styretapen for en ryddigere cockpit). Med tiagra kommer girkablene ut fra hendlene.

Tiagra hendler har girindikatorer, disse finner du ikke på 105 eller høyere. (De er ubrukelige uansett..)

Tiagra bakgiret har noe lengre cage (armen som holder de to løpehjulene kjedet går over) Dette gir mer kapasitet til å ta større utveksling (Standard tiagra kasett er vel 12-30) men mer kjededask og slappere giring.

Utover det er forskjellene mest i matrialbruk og vekt.

[Gjest Slettet+8713]

Takker så meget for svar. Jo har en 2012 modell og enda er den ikke blitt syklet på. Har en hybrid med piggdekk for vintersykling og det fungerer fint.

Nå går man bare rundt å venter på sommeren....

[Gjest Slettet+8713]

Kom over denne teksten som sikkert er til like god info til andre som den var for meg..

 

Sykkel og utstyr

- dette trenger du!

 

Er du ny i sykkelsporten så er det en del utstyr du trenger og mye du kan klare deg godt uten. Her er noen tips. Sykkelen er selvsagt det viktigste. I tillegg må du ha hjelm. Det er også utrolig effektivt å ha sykkelsko og klikkpedaler. Og har du en god sykkelbukse så slipper du å bli sår i baken. I tillegg finnes det svært mye "bør ha" og "bra å ha" utstyr på markedet.

 

Sykkelen

Det viktigste er at sykkelen passer til deg. Kjøper du ny sykkel så bruk litt tid slik at du finner en sykkel som passer for deg. Betjeningen i de fleste butikkene kan hjelpe deg med tilpassing av sykkelen.

Kjøper du brukt må du være nøye med at den passer før du tar med deg sykkelen hjem. Det er også en del andre ting du bør sjekke. Noen momenter finner du på sidene om vedlikehold. I tillegg er det viktig å sjekke om sykkelen har skader. Rammene på lette sykler har rør med tynne vegger. De blir lett skadet i en velt.

Det er mye å lære av andres erfaring. Så diskuter gjerne sykler og utstyr med dem du trener sammen med. Betjeningen i sportsbutikkene har også ofte mye kunnskap om utstyret de selger.

Sykkelens vekt er viktig hvis du skal sykle fort. Ulempen med en veldig lett sykkel er at den tåler mindre. Derfor er det en nedre vektgrense (for tiden 6,8 kg) for hvor lett sykkel det er lov å bruke i sykkelritt. Lettere enn det og UCI (det internasjonale sykkelforbundet) er redd for at sykkelen skal kunne bryte sammen. På grunn av utviklingen i nye materialer som karbon er det i dag mulig å bygge sykler som er lettere enn 6,8 kg. Men foreløpig står UCI på vektgrensen sin.

De fleste som begynner med landeveissykling velger å starte med en sykkel som veier under 10 kilo. Hvor mye under avhenger av hva du har tenkt å legge i syklingen.

 

Tilpassing av sykkelen

Når du kjøper sykkel må den justeres slik at den passer til deg og kroppen din. Først må sete være riktig justert. Riktig høyde, riktig avstand til styret og riktig vinkel. I tillegg må det passe til kroppen din. Det er individuelle variasjoner i sittestillingen, så du må først og fremst passe på at du sitter komfortabelt. Er du for eksempel litt stiv i rygg eller nakke må du sitte mer oppreist enn det som er vanlig. Er du er kortere eller lengre i overkropp eller ben enn normalen må du også ta hensyn til det med plassering av sete og lengden på styrestaget.

Generelt kan du ta utgangspunkt i følgende: Kneet (aksen i kneet) skal være rett over pedalen (aksen i pedalen) når pedalarmen er horisontal. Hvis du setter helen på pedalen skal du ha full strekk i benet når pedalen er helt nede og du sitter nøytralt på sykkelen. Dette gir deg setets plassering. Er nå styret for langt fremme (eller bak) må du vurdere å bytte styrefremspring (styrestag) slik at det kommer litt bakover (eller fremover). Er det for langt nede så kan det muligens heves litt. Etter at styrerøret er kuttet så er det lite å gå på. De fleste styrestag er litt skrå slik at de kan snues opp/ned. Da heves eller senkes styret litt.

Du må også være klar over at hvis styrestaget blir for kort så kan sykkelen bli ustabil. Forhold mellom lengden på fremspringet til styret og hellingen på gaffelen er viktig for sykkelens stabilitet for eksempel når du kjører raskt i nedoverbakke eller ved krappe svinger i sakte fart.

Får du det ikke til å stemme så kan det være sykkelen ikke passer til deg. Lengden på de forskjellige rørene i rammen (rammens geometri) er forskjellig fra modell til modell og fra produsent til produsent. Det er også noen som har egne sykler for jenter.

 

Hjul, dekk og gir

Dekkene er et kompromiss mellom vekt og slitestyrke. Continental GP 4000. Det dekket har vist seg å ha en svært fordelaktig kombinasjonen punkteringsbeskyttelse og vekt i forhold til pris.

Gummien i dekk og slanger blir tørr og sprø over tid. Så selv om de er lite slitt bør de byttes etter to-tre år.

Har sykkelen en grei ramme, men ikke de letteste komponentene ellers, kan sykkelen oppgraderes ved å bytte ut enkelte komponenter, som hjul, gir, kjede etc. Det er som regel mest å hente ved å bytte til et bedre hjulsett. Tunge hjul og dekk krever mer energi når du sykler enn lettere hjul. Og på grunn av rotasjonen vil en halv kilo lavere vekt av hjul og dekk spare mye mer energi enn en halv kilo lavere vekt av sykkelrammen.

Sykkelens girsystem er viktig. De tre store produsentene har alle veldig gode produkter. Generelt blir girsystemene lettere, bedre og dyrere jo mer avansert de er. Men de letteste komponentene vil også slites raskere enn de litt tyngre, slik at for eksempel det dyreste systemet vil ha kortere levetid enn de litt rimeligere.

Antallet gir på syklene har økt slik at de fleste bakkranser er nå tidelte. Tidligere var nidelte girsystemer vanlige. Og det vil fremdeles være vanlig på brukte sykler noen år fremover. De fleste landeveissykler har todelt kranktannhjul (det fremre). Noen, som vet de skal sykle mye bratte oppoverbakker, velger tredelt. Hvis du har relativ lite erfaring og skal kjøpe nytt så kan det være greit å få satt på en krans bak som har 27 tenner på det største tannhjulet. Det gjør det litt lettere å holde et høyere turtall i oppoverbakkene. Da slipper du tunge tråkk selv om det går litt oppover. Nyere sykler har ofte også det som kalles en kompaktkrank. Det betyr at det er større forskjell på størrelsen på de fremre tannhjulene. Et litt mindre tannhjul foran (som på kompaktkranken) minker også behovet for å ha tre tannhjul foran.

For de spesielt interesserte: Shimano har følgende girsystem for landeveissykler (fra billig til dyrt); Sora, Tiagra, 105, Ultegra og Dura Ace. Campagnolos systemer heter; Various, Xenon, Mirage, Veloce, Centaur, Chorus og Record. Sram har tre grupper for landeveissykler: Rival, Force og Red.

 

Sete

Noen foretrekker harde og lette seter. Andre vil ha dem myke. De fleste seter er en mellomting av dette. Du må finne ett som passer for deg. Og det gjør dessverre ikke alltid setet som sitter på sykkelen når du får den. Det kan være vanskelig å finne det rette for du må gjerne prøve det noen timer før du vet om det passer. Ikke alle butikker låner ut seter for prøving. Men kanskje du kan låne et sete av en treningskamerat som er fornøyd med setet sitt?

Noen har også seter liggende som ikke har passet for dem. Kanskje de kan passe for deg? Når du prøver sete må du ha på sykkelbuksen du bruker under trening.

Baken herdes også av å tilbinge mange timer på sykkelen. Så hvis du ikke trener veldig mye så vil du trolig med fordel kunne ha litt polstring i setet. De som trener veldig mye er også gjerne mer opptatt av vekt og vil derfor ha lette seter. Lette seter har gjerne lite polstring.

De fleste seter har nå et spor i midten slik at ikke nervebanene i lysken skal komme i klem. Men dette er ingen garanti for at det ikke skjer. Får du problemer med følelsen i tærne under lange sykkelturer så kan det være at et for hardt sete som er problemet.

 

Hjelm

Når du kjøper hjelm er det noen enkle ting du må passe på. Hjelmen må passe og den må ikke kunne tas av uten at du løsner stroppen under haken. Hjelmen skal sitte slik at den dekker pannen. Bruk litt tid på å tilpasse hjelmen slik at den sitter riktig.

Hjelm er ferskvare på samme måte som dekk og slanger. Polstringen i en gammel hjelm har ikke de samme støtabsorberende og støtfordelende egenskaper som når hjelmen var ny. I tillegg blir en hjelm svekket hver gang den får støt eller slag som for eksempel hvis den faller i bakken. Derfor må du bytte hjelm regelmessig. Gjerne hvert annet år.

Vær oppmerksom på at hjelmer ofte selges med store rabatter om høsten. Det kan også være mye å spare på å benytte seg av nettbutikker som svenske www.cyclecomponents.se.

 

Sykkelsko og pedaler

Et rundt tråkk gir optimal kraftutnyttelse. Det er ikke lett å få til det, og uten sykkelsko og klikkpedaler går det ikke. I et rundt tråkk bruker du like mye kraft på pedalen hele veien rundt. Du skyver pedalen fremover, tråkker den nedover, skyver den bakover og trekker den oppover.

For å gi en mest mulig direkte kraftoverføring fra fot til pedal skal sykkelskoene være så stive som mulig. Derfor har de dyreste og letteste skoene såler av karbon. Under skoen sitter det en kloss som fester skoen til pedalen ved hjelp av en låsemekanisme som sitter på pedalen.

Låsemekanismen på pedalen skal løse ut når du vrir på foten. Samme prinsipp som på slalåmski. Nybegynnere bør justere pedalen slik at den løser ut så lett som mulig. Mer erfarne som bruker mye kraft i opptrekket kan trenge å ha utløsningsmekanismen stilt litt hardere. Men ikke still den hardere enn nødvendig. Første gang folk bruker klikkpedaler hender det at de ikke får foten ut av pedalen når de skal stoppe og derfor velter når de står stille.

Lette sko og pedaler har noe av samme betydningen som lette hjul, slanger og dekk. De krever mindre energi når du sykler. Forholdet mellom pris og vekt er også det samme. Prisene øker når vekten går ned.

Finn sko som passer for deg og den syklingen du har tenkt å drive med. Det finnes to hovedtyper sykkelsko, landeveissko og terrengsko. Landeveisskoene er stivere, og de kan du ikke gå med. Hvis ikke pedalfestene, dvs. klossene under skoen er montert på landeveisskoene så ødelegger du dem når du går. Heller ikke med klosser er det meningen at du skal gå med skoene. Terrengskoene er mykere og du kan du gå med dem, både med eller uten klosser. Typen klosser er selvfølgelig forskjellige avhengig av pedaltypen. Og du kan heller ikke bruke alle typer klosser på alle typer sko.

Hvis du sykler både i terrenget og på veien og bare skal ha ett par sko, må du kjøpe terrengsko. Du kan godt sette terrengpedaler på en landeveissykkel, og for så vidt omvendt også, men skjer det noe med sykkelen din inne i skogen så kan det være du må gå ut igjen. Langs landeveien går det alltids en buss.

Sko og pedaler for terrengsykling veier ofte litt mer, men er den beste løsningen hvis du vil unngå å ha to sett sykkelsko.

Og husk: Heller litt for store enn for litt små. Dette gjelder også for sykkelsko. Noen kan få problemer med føttene under lange sykkelturer. Da kan det være skoene som er for små.

 

Sykkelklær

Den viktigste grunnen til å ha sykkelklær er at de er tilpasset sykling. De er for eksempel tettsittende slik at de ikke blafrer og de transporterer svette slik at de tørker underveis.

En god sykkeltrøye har lommer på ryggen slik at du kan få med deg ekstra klær og litt mat. For et lag som kjører i like trøyer så fungerer de som uniformering og signaliserer tilhørighet. Det du skal se etter i sykkelklær er ting som kvaliteten på stoffet i trøyen. Passe tykk og av kunststoff slik at svetten tørker mens du sykler. Da blir du ikke unødvendig nedkjølt. Når du kommer hjem etter en lang økt så kan trøyen være helt tørr. (Men svettelukten sitter fremdeles i.)

Liker du glorete klær så har du kommet til rett idrett. Det er ufattelig mange lite elegante sykkeltrøyer på markedet.

Sykkelbuksen skal ha en god setepute. Fungerer ikke den så blir du sår bak. Merk også at over tid sitter du seteputen flat slik at noe av polstringseffekten forsvinner.

Det er ikke bare sittekomforten som påvirkes av polstringen i baken. Noen kan miste følelsen i enkelte tær under lange sykkelturer. Dette kan skyldes dårlig polstring. Enten i puten eller fordi setet er for hardt. Nervene til bena passere gjennom lysken og de kan komme i klem når man sitter for lenge på et sykkelsete uten adekvat polstring. Får du slike problemer så kan det hjelpe og endre litt på sittestillingen eller å bytte til sete eller bukse med bedre polstring.

Sykkelhanskene dine bør ha pute av flosset stoff over tommelen som du kan bruke til å tørke deg under nesen. Hansker uten fingertupper er veldig greie å ha når du skal fiske noe ut av lommene bak på sykkeltrøya. Hansker med hele fingre er bedre hvis du trenger å bytte hjul eller å fikse noe teknisk.

Noen kan få problemer med følelsen i enkelte fingre på lange sykkelturer. Dette skyldes gjerne at nervebanene i hånden kommer i klem. Det kan hjelpe at du justerer grepet om styret, eller at du bruker hansker med litt polstring i håndflaten. Det finnes også geléputer du kan legge under styretapen som fungerer bra hvis du har slike problemer.

En vindvest er et viktig plagg. Den redder deg på litt kjølige dager hvor det ikke er kaldt nok til å sykle med jakke. Den er også liten nok til at du kan stappe den ned i en av lommene bak på sykkeltrøyen. Prøv å få tak i en vindvest med lommer på ryggen. Da slipper du å løfte opp vindvesten bak for å få tak i det som ligger i lommene på sykkeltrøya.

Løse armer, ben og knær er plagg du tar av og på ved behov. Det er mer fleksibelt med en vindvest og løse armer enn med en jakke. En annen fordel er at du ikke trenger å stoppe for å justere antrekket hvis det blir for varmt. Det er bare å rulle ned de løse armene. Kjøper du også løse ben så prøv å få tak i noen med glidelås nederst slik at de kan tas av eller på uten at du trenger å ta av deg skoene. Løse knær er det mange som bruker i kombinasjon med en kort sykkelbukse på dager det er litt kaldt, men ikke kaldt nok til å bruke langbukse. De er også mye rimeligere enn løse ben.

Sko-overtrekk er en stor fordel på kalde dager eller hvis det regner. Regner det mye blir du klissvåt uansett, men det blir ikke så kaldt med sko-overtrekk.

Regnjakke hører med til utrustingen på svært lange sykkelturer over fjellet. En regnjakke for sykkel skal være så liten og lett at du kan legge den i lommen på sykkeltrøyen. Å sykle i regnejakke når det ikke regner blir for tett og klamt. Da er det bedre med vindvest og løse armer.

Sykkeljakke kan være godt å ha tidlig på våren og sent på høsten. Men du kommer også langt med en skijakke eller tilsvarende som ikke sitter for løst. For overtrekksbukse gjelder det samme som for sykkeljakke. Men du bør være oppmerksom på at enkelte skibukser kan loe en del i skrittet fordi de ikke er beregnet på å slites mot et sete.

 

Fartsmåler og pulsmåler

Dette er ikke utstyr du trenger, men de fleste sykler allikevel med en farts- og distansemåler og/eller pulsmåler. Det er mange produkter på markedet. Skal du først investere i en fartsmåler kan det være greit å gå for en som også kan vise kadens. Det er turtallet når du tråkker. Det er vanlig for nybegynnere at de tråkker for tungt. Dette kan det være vanskelig å få kontroll på hvis du ikke får målt det. Mange fører også en form for treningsdagbok. Da kan det være greit å ha en måler som viser hvor langt, med hvilken gjennomsnittsfart og hvor lenge du har syklet.

Pulsmåler er også på listen over kjekt å ha. Du får best utbytte av variert trening. Pulsmåleren hjelper deg å holde kontroll på hva slags trening du driver med. Det er for eksempel lett å trene for hard på dager du skal drive med rolig langkjøring. Med en pulsmåler så vet du i det minste at du trener for hardt.

 

Komme deg videre-utstyr

Du vil trenge å ha med deg utstyr for å kunne komme videre etter en punktering. Det enkleste er å ha med en slange, et par dekkspaker og pumpe. Legg det i en slik liten sminkepung som kan festes under sete.

Hører du til de nevenyttige kan det være greit å ha med et sett med unbrakonøkler slik at du kan feste ting som måtte løsne og en kjedekutter hvis du skulle få problemer med kjedet.

Noen velger å ha med luftpatroner så de slipper å pumpe opp dekket etter å ha byttet slange. Kjekt å ha. Det er også lettere å få skikkelig trykk i dekket med en slik enn det er med en vanlig håndholdt pumpe. Bare pass på at dekket har kommet skikkelig på igjen før du utløser patronen.

 

Sykkellykt

På Styrkeprøven fra Trondheim, må du ha en rød lykt bak på sykkelen og hvitt lys foran. Kjøp de letteste og billigste lyktene du kan finne. Pass på at de kan lyse uten at de blinker. Ingen liker å sitte og stirre på et rødt blinkende lys i noen timer.