Splitter Skrevet 8. august 2012 Forfatter Del Skrevet 8. august 2012 Du mener altså at det er stor enighet blant kristne og at all kranglingen og drepingen som er blitt gjort i Guds/Bibelens navn er kun fordi de manglet tro? Ja, forsåvidt. Kranglingen og drepingen starter når menneskene slutter å være Guds barn og starter med å ta på seg Guds rolle og ansvar. Men det er noe dypt menneskelig over det, langt ut over dem som kaller seg kristne. Denne må du nesten utdype litt. Hvem mener du er Guds barn, og hva kreves for å kunne kalle seg det? Lenke til kommentar
тurbonєℓℓo Skrevet 9. august 2012 Del Skrevet 9. august 2012 Det er en utbredt - og farlig - misforståelse at alt hadde vært bra om bare Gud hadde latt verden være i fred. Det at Gud griper inn setter verden og den enkelte i fare for å bli dømt. Problemet er vel heller at Gud aldri har grepet inn i noen som helst annen verden enn fantasiverdenen. Hvorfor er dette en "farlig missforståelse" ? Hva er det som er så "farlig"? Hvorfor skulle en allmektig Gud ha hatt et behov for å dømme noen som helst? Gud har heller ikke behov for å dømme noen - han har behov for å frelse alle. Om han har behov for å frelse alle, hvorfor da alt oppstyret rundt å måtte tro? Det er vår egen synd som alt har skilt oss fra Gud, der det ikke er liv, fremtid og håp. Det klarer vi greit selv. Hva får deg til å bli så sikker på det? Har du tenkt tanken om at det ikke er noen Gud? Ingen å skille seg fra? Jeg har både håp og fremtid, uten noen overnaturlig Guddom, og klarer meg kjempefint. Gud er rettferdig og tar synden på alvor. Hvis det finnes en Gud, og han har skapt denne verdenen, så er han ikke rettferdig. Det er ingen grunn for en Gud å ta "synd" alvorlig. Spesielt ikke dersom man antar at Gud skapte oss akkurat slik vi er. Man kan ikke legge skylda over på oss, for svakhetene våre, når han valgte å skape oss med disse svakhetene... Om Gud finnes, og han skapte alt som er, så er han opphavet og skyld i absolutt alt. Hadde han ikke skapt noe som helst, så ville ingen gjort noe galt, og han ville ikke kunnet sendt noen til verken fortapelsen eller himmelen. Eneste unnskyldningen Gud når det kommer til dette, må vel være at han ikke finnes. Det er vi jo også ellers i det daglige glade for, i hvertfall når det er andre som står for den. Synden? Da vil alle ha rettferdighet. Jeg er noe mer usikker når det er en selv som har gjort noe, om alle er like raske på å rope på rettferdighet da? Rettferdighet er et meningsløst ord. Det finnes ikke rettferdighet, og det vil aldri bli rettferdighet. Rettferdighet er et tvetydig begrep, og går under det engelske paraplybegrepet: "Glittering Generalities". I seg selv uten å refferere til hva man mener med "rettferdighet" så er dette et innholdsløst begrep. Det betyr ingen verdens ting. Det høres bare fint ut... Det farlige er å lytte til dem som sier at alt er ok, jeg har ikke noe synd, jeg tenger ikke Gud og hans nåde. Egenrettferdighet er skumle greier. Igjen. Egenrettferdighet. Jeg vet ikke hva det betyr. Hva er farlig i ordets strengeste forstand, med at noen sier de ikke har begått synd? Alle har gjort menneskelige feil, grunnet menneskelige begrensninger som ikke alltid har gjort en istand til å ta de rette valgene. Når det gjelder religiøs "synd" så er det totalt meningsløst, og tøv. Det gjelder for eksempel å ha sex med personer man ikke er gift med, og så videre. Det er synd. I det hele tatt er synd som sådan bare religiøst og verdiløst oppgulp. Jeg er ikke gift, men jeg har ei vakker dame til samboer. Vi har tenkt å leve sammen til døden skiller ad. Vi er ikke gift. Ikke enda, men sex det har vi selvsagt, og da helt totalt fri for skyldfølelse... Men bibelens tema - omvendelse og frelse - viser det motsatte. Hva er det man skal omvende seg fra? Og hvorfor er dette viktig? Egenrettferdigheten. Dette er et konstruert og kunstig ord og gir ingen mening for meg. Den som sier han ikke har synd snakker ikke sant. Basert på hva? Klart jeg har synd basert på en religiøs definisjon av begrepet. Klart jeg er et forferdelig og syndig menneske basert på at jeg ofte gjør menneskelige feil. men HVA SÅ? Den hører ikke på Guds ord om sannheten og har vendt seg vekk fra ham. Man hører aldri Guds ord fra Gud selv. Jeg har ikke vendt meg vekk fra noe reelt. Guds ord i bibelen, er ofte ikke sant i det hele tatt, da mye av det også faktisk er direkte motbevist, og kan motbevises. Å vende seg vekk fra en grusom diktator, uansett om denne er tillagt overnaturlige egenskaper, er ikke galt i mine øyne. Å vende om er en bevegelse - å snu seg - mot Gud og igjen gå ham i møte. Problemet mitt er at uansett hvor jeg snur meg, så er det ingen Gud å gå i møte. Bare hos Gud er livets kilde. Har du bevis på at denne påstanden er sann? Hvorfor skal jeg ta ditt ord for gitt? Menneskets utgangspunkt er fortapelsen, om IKKE Gud griper inn og frelser. Hva er fortapelsen? Å være avskåret fra Gud, fra livet. Den som går bort fra Gud er fortapt. Så jeg er fortapt. I og med at jeg ikke bekjenner meg til noen Gud? Eller kommer jeg til "å gå fortapt" dersom dine fantasier/religion mot alle odds er sannhet? Uansett om Gud finnes eller ikke, så ønsker jeg ikke tilbe noen Gud. Jeg ønsker ikke være sammen med Gud, eller ha et fellesskap med Gud. Ikke dersom Gud er den bibelen beskriver. Men derfor kaller han også den enkelte til å vende om, til å gå tilbake igjen til ham. Hvis han finnes, så er dette en fristelse jeg ikke ønsker å ta del av. Jeg ser på Gud som det ondeste vesenet jeg noensinne har hørt om. Alle refleksjoner jeg har rundt dette vesenet er i sum negativt når jeg ser på helheten... Når jeg sier dette høres det ut som om jeg "tror at det finnes en slik Gud", men jeg snakker rent hypotetisk: "Dersom bibelen har rett, og din definisjon av Gud er rett" - Ja, da er dette det jeg mener om denne saken. Om jeg skulle valgt mellom Gud og Satan, så ville jeg valgt Satan. Jeg ville valgt Satan, fordi han i navnet er Guds motstander. Akkurat som at man velger borgerlig regjering om man ikke liker den rød-grønne regjering. Jeg er ikke enig med din Gud verken politisk eller filosofisk sett. Om ikke Jesus var kommet ville alle gått fortapt og ingen blitt frelst. Hva så? Jeg tror ikke at Jesus har levd... Hva så? Only God knows Hehe. Du vet tilsynelatende alt annet når det gjelder fremtiden, alle de ikke-troendes skjebner og så videre, men dette vet bare Gud? OK... Lenke til kommentar
KarlRoger Skrevet 9. august 2012 Del Skrevet 9. august 2012 (endret) Jeg slutter aldri å forundre meg over alle de merkelige "hvis bare Gud hadde .. , så.. " påstandene. Eller "hvis Gud er virkelig så må vi forvente at". Det jeg forundrer meg over, er hvorfor de som tror det finnes et vesen med makt langt større enn noe menneske, forventer så lite fra det. Endret 9. august 2012 av KarlRoger Lenke til kommentar
Jar-of-clay Skrevet 9. august 2012 Del Skrevet 9. august 2012 (endret) Hva burde man forvente mener du? Endret 9. august 2012 av Jar-of-clay Lenke til kommentar
KarlRoger Skrevet 9. august 2012 Del Skrevet 9. august 2012 Hva burde man forvente mener du? Noe som står i forhold til makten deres, hva de sies å ønske, osv. F.eks. om Gud virkelig ønsket å være kjent for alle, så burde det være en smal sak for han å få til. Istedenfor å la det se ut som om det aldri har skjedd noe mer enn hva mennesker er i stand til å stå for selv. Lenke til kommentar
Jar-of-clay Skrevet 9. august 2012 Del Skrevet 9. august 2012 (endret) Hva burde man forvente mener du? Noe som står i forhold til makten deres, hva de sies å ønske, osv. F.eks. om Gud virkelig ønsket å være kjent for alle, så burde det være en smal sak for han å få til. Istedenfor å la det se ut som om det aldri har skjedd noe mer enn hva mennesker er i stand til å stå for selv. Hvis tro er grunnlaget, og det er den måten å kunne vise seg rettferdig må det vell legge noe over på den andre parten? Du kan jo oppsøke de stedene hvor det skjer mirakler hvis det er det som skal til for å overbevise deg. Eller gransk det historiske grunnlaget om det er mer din greie... Videre virker det som om Gud Faderen ikke kan vise seg på en annen måte enn gjennom Den Hellige And, pga hans hellige natur. Dette vises i mye av det som står i GT blandt annet den kjendte episoden hvor moses går opp til fjellet og motar de ti bud: Da Moses kom opp på fjellet denne gangen, ville han komme enda nærmere Gud. Han ville se Guds ansikt. ”Vis meg din herlighet!” sa Moses. Men Gud sa: ”Du kan ikke få se mitt ansikt, for det menneske som ser meg, kan ikke leve:”] Endret 9. august 2012 av Jar-of-clay Lenke til kommentar
Romeren Skrevet 10. august 2012 Del Skrevet 10. august 2012 Du mener altså at det er stor enighet blant kristne og at all kranglingen og drepingen som er blitt gjort i Guds/Bibelens navn er kun fordi de manglet tro? Ja, forsåvidt. Kranglingen og drepingen starter når menneskene slutter å være Guds barn og starter med å ta på seg Guds rolle og ansvar. Men det er noe dypt menneskelig over det, langt ut over dem som kaller seg kristne. Denne må du nesten utdype litt. Hvem mener du er Guds barn, og hva kreves for å kunne kalle seg det? Guds barn er dem som har tatt imot nåden, som er gått over fra døden til livet, født på ny - for å buke noen begreper fr bibelen. De hører - og ønsker å høre - til Gud. "Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Alle mennesker er skapte av Gud, men ikke alle er Guds barn. Men grunnen til at jeg sa det slik var at det å ta imot Jeus og hans nåde, er jo og en erkjennelse av egen utilstrekkelighet. Den erkjennelsen er ikke særlig forenelig med å dømme og bekjempe andre, å ste seg til doms over andres liv og tro. Lenke til kommentar
Eriksendrul Skrevet 10. august 2012 Del Skrevet 10. august 2012 Om jeg hadde lest den skulle jeg ha deltatt med noe litt konstruktivt men jeg er ikke så glad i eventyrbøker, Leser mer fakta og "dokumentar" bøker Lenke til kommentar
Splitter Skrevet 11. august 2012 Forfatter Del Skrevet 11. august 2012 Guds barn er dem som har tatt imot nåden, som er gått over fra døden til livet, født på ny - for å buke noen begreper fr bibelen. De hører - og ønsker å høre - til Gud. "Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Alle mennesker er skapte av Gud, men ikke alle er Guds barn. Men dette bringer oss jo egentlig bare tilbake til hovedspørsmålet. Hvis dette er så enkelt å forstå, hvorfor finnes det da mennesker som leser akkurat den samme boken som deg og likevel krangler og sloss om hvem som har forstått riktig? Det blir jo helt meningsløst å si at disse menneskene krangler fordi de mangler tro. De krangler jo nettopp fordi de er overbeviste om at de har rett. Men grunnen til at jeg sa det slik var at det å ta imot Jeus og hans nåde, er jo og en erkjennelse av egen utilstrekkelighet. Den erkjennelsen er ikke særlig forenelig med å dømme og bekjempe andre, å ste seg til doms over andres liv og tro. Men da er det jo helt tydelig at det ikke er noen stor enighet om akkurat dette budskapet. Når det finnes så stor uenighet og så mye krangling må jo det bety at dette budskapet ikke kommer klart nok fram i Bibelen? Lenke til kommentar
тurbonєℓℓo Skrevet 11. august 2012 Del Skrevet 11. august 2012 Du mener altså at det er stor enighet blant kristne og at all kranglingen og drepingen som er blitt gjort i Guds/Bibelens navn er kun fordi de manglet tro? Ja, forsåvidt. Kranglingen og drepingen starter når menneskene slutter å være Guds barn og starter med å ta på seg Guds rolle og ansvar. Men det er noe dypt menneskelig over det, langt ut over dem som kaller seg kristne. Denne må du nesten utdype litt. Hvem mener du er Guds barn, og hva kreves for å kunne kalle seg det? Guds barn er dem som har tatt imot nåden, som er gått over fra døden til livet, født på ny - for å buke noen begreper fr bibelen. De hører - og ønsker å høre - til Gud. "Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Alle mennesker er skapte av Gud, men ikke alle er Guds barn. Men grunnen til at jeg sa det slik var at det å ta imot Jeus og hans nåde, er jo og en erkjennelse av egen utilstrekkelighet. Den erkjennelsen er ikke særlig forenelig med å dømme og bekjempe andre, å ste seg til doms over andres liv og tro. Hvorfor til stadighet slik trettende og usann tale? Lenke til kommentar
Hakiru Skrevet 13. august 2012 Del Skrevet 13. august 2012 Hvorfor har Adam og Eva navlestrenger? Lenke til kommentar
Budeia Skrevet 15. august 2012 Del Skrevet 15. august 2012 Står det noe sted at Adam og Eva har/hadde navler? Lenke til kommentar
RWS Skrevet 17. august 2012 Del Skrevet 17. august 2012 Står det noe sted at Adam og Eva har/hadde navler? Nei, men var de ikke mennesker da? Alle mennesker har navler. Men siden adan var mekket sammen av leire og eva av adams ribben hadde de kanskje ikke navle? Men da var de nok heller ikke mennesker... Lenke til kommentar
Civilix Skrevet 17. august 2012 Del Skrevet 17. august 2012 Som svar til trådstarter, hvordan man velger å tolke bibelen er ikke relevant sålenge man har den viktigste komponenten som er tro. Den eneste synden du ikke kan tilgives er å ikke tro, derfor er det ikke noe problem om 2 forskjellige versjoner av kristendomen er uenige om detaljene. Sålenge begge tror vil sannheten bli kjent for de begge i etterlivet, og det er ikke noe problem at man gjorde noen feil før døden. Mennesker kan ikke forstå guds måte å gjøre ting på, og vår forståelse av bibelen utvikler seg over tid. For alt vi vet er den designet som dette, og at det er noe vi ikke forstår helt enda kan være tiltenkt å være slik og ikke nødvendigvis bevis for at den ikke er perfekt. Sålenge du tror det er en gud er det ikke noe galt med bibelen, hvis du ikke tror er det naturlig at du ikke forstår bibelen. Lenke til kommentar
RWS Skrevet 17. august 2012 Del Skrevet 17. august 2012 Sålenge du tror det er en gud er det ikke noe galt med bibelen, hvis du ikke tror er det naturlig at du ikke forstår bibelen. Dagens unnskyldning av den kristne troen... Hvis du tror er det ikke noe galt med bibelen og tror du ikke, vel da skjønner du ikke bibelen... Hipp hurra for kjempe logikk dere Lenke til kommentar
IHS Skrevet 17. august 2012 Del Skrevet 17. august 2012 (endret) Det er Jesus Kristus, som bibelen nevner som er "Guds ord" til verden, ikke en bok. Du kan finne feil i bibelen men ikke i Jesus Kristus, Han er det ikke noe feil ved. Endret 17. august 2012 av IHS Lenke til kommentar
Splitter Skrevet 17. august 2012 Forfatter Del Skrevet 17. august 2012 (endret) Som svar til trådstarter, hvordan man velger å tolke bibelen er ikke relevant sålenge man har den viktigste komponenten som er tro. Den eneste synden du ikke kan tilgives er å ikke tro, derfor er det ikke noe problem om 2 forskjellige versjoner av kristendomen er uenige om detaljene. Sålenge begge tror vil sannheten bli kjent for de begge i etterlivet, og det er ikke noe problem at man gjorde noen feil før døden. Greit nok, men nøyaktig hva skal vi tro på? Er ikke poenget med Bibelen nettopp å lære oss hva og hvordan vi skal tro/tilbe? Hvorfor skulle Gud gi ut en bok som inneholder haugvis med uviktige detaljer som kun bidrar til å skape ufred blandt kristne? Mennesker kan ikke forstå guds måte å gjøre ting på, og vår forståelse av bibelen utvikler seg over tid. For alt vi vet er den designet som dette, og at det er noe vi ikke forstår helt enda kan være tiltenkt å være slik og ikke nødvendigvis bevis for at den ikke er perfekt. Sålenge du tror det er en gud er det ikke noe galt med bibelen, hvis du ikke tror er det naturlig at du ikke forstår bibelen. Hvis troen er så viktig som du hevder, ville en rettferdig gud forsikret seg om at budskapet hans ble forstått av alle. Det ville også være fullstendig meningsløst for Gud å gi ut verdens viktigst budskap hvis han ikke først forsikret seg om at alle forstod at budskapet kom fra han. Noe annet ville være både uansvarlig og ondskapsfullt. Når det gjelder Bibelen derimot, så er den blitt skrevet av mennesker, den er blitt forandret av mennesker, og den blir tolket av mennesker. Hvor kommer Gud inn i bildet? Mener du det er riktig å blindt følge Bibelen uten først å forsikre seg om at den virkelig er Guds ord? For meg virker det egentlig som om kristne helt har glemt Gud og isteden bare tilber Bibelen som om den var en form for erstatning for en gud de ikke finner. Det er vel ikke meningen at vi skal tilbe en bok? Det er Jesus Kristus, som bibelen nevner som er "Guds ord" til verden, ikke en bok. Du kan finne feil i bibelen men ikke i Jesus Kristus, Han er det ikke noe feil ved. Hvilket budskap etterlot Jesus Kristus til menneskeheten som ikke først er blitt skrevet ned, kopiert, og oversatt av feilbarige mennesker? Endret 17. august 2012 av Splitter Lenke til kommentar
IHS Skrevet 17. august 2012 Del Skrevet 17. august 2012 Det er Jesus Kristus, som bibelen nevner som er "Guds ord" til verden, ikke en bok. Du kan finne feil i bibelen men ikke i Jesus Kristus, Han er det ikke noe feil ved. Hvilket budskap etterlot Jesus Kristus til menneskeheten som ikke først er blitt skrevet ned, kopiert, og oversatt av feilbarige mennesker? Før den første bibelen ble utgitt 327 e.Kr hadde hele Romeriket hørt om Jesus Kristus. Hvilket budskap ? At de skulle spise Ham i form av brød og vin og det har de kristne gjort helt frem til i dag. Det er derfor Jesus Kristus er i hele verden i dag. Lenke til kommentar
Splitter Skrevet 17. august 2012 Forfatter Del Skrevet 17. august 2012 (endret) Før den første bibelen ble utgitt 327 e.Kr hadde hele Romeriket hørt om Jesus Kristus. Hvilket budskap ? At de skulle spise Ham i form av brød og vin og det har de kristne gjort helt frem til i dag. Det er derfor Jesus Kristus er i hele verden i dag. Så det viktigste budskapet noensinne, gitt til menneskeheten fra universets skaper, er at vi skal leke kannibaler??? Endret 17. august 2012 av Splitter Lenke til kommentar
Civilix Skrevet 18. august 2012 Del Skrevet 18. august 2012 Greit nok, men nøyaktig hva skal vi tro på? Er ikke poenget med Bibelen nettopp å lære oss hva og hvordan vi skal tro/tilbe? Hvorfor skulle Gud gi ut en bok som inneholder haugvis med uviktige detaljer som kun bidrar til å skape ufred blandt kristne? Gud vil at du tror på han, det er eneste kriteriet for et liv etter døden. Hvem er vi til å si hva meningen med bibelen er, igjen må jeg nevne at mennesker ikke kan forstå hans tankegang. Hvis troen er så viktig som du hevder, ville en rettferdig gud forsikret seg om at budskapet hans ble forstått av alle. Det ville også være fullstendig meningsløst for Gud å gi ut verdens viktigst budskap hvis han ikke først forsikret seg om at alle forstod at budskapet kom fra han. Noe annet ville være både uansvarlig og ondskapsfullt. Når det gjelder Bibelen derimot, så er den blitt skrevet av mennesker, den er blitt forandret av mennesker, og den blir tolket av mennesker. Hvor kommer Gud inn i bildet? Mener du det er riktig å blindt følge Bibelen uten først å forsikre seg om at den virkelig er Guds ord? For meg virker det egentlig som om kristne helt har glemt Gud og isteden bare tilber Bibelen som om den var en form for erstatning for en gud de ikke finner. Det er vel ikke meningen at vi skal tilbe en bok? Først og fremst sier jeg ikke noe om hva du burde gjøre, det er opp til deg. Men jeg tror ikke det er smart å tilbe bibelen, det er bare en bok, folk som bruker boken som en "moralsk guide" men ikke tror på en gud ser jeg på som de mest forvirrede av alle. Som kristen er det normalt å tilbe gud i en av sine syv former. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå