Går det ann å ikke like et barn?

[Bruker-97420]

Kom over en diskusjon på en chat for noen dager siden, som jeg har lyst til å ta videre.

 

Altså - går det ann å ikke like et barn. Ikke det å ikke like barn som en gruppe, men å ikke like ett spesielt barn?

 

Det er et sårt tema, der orda er viktige, og jeg er ikke enig med meg selv om at ordet like er det rette, men i mangel på noe bedre, er det det ordet jeg bruker.

[m0ffe]

definer barn.

[Cerwell]

Barn er mennesker de og.

Vi liker ikke alle mennesker.

Selvfølgelig kan man ikke legge som mal at man skal like alle barn bare fordi de er barn.

 

Alternativt..

Ved hvilke alderstrinn er det isåfall greit å slutte å like en person?

 

Vi snakker da om en person som vanskelig å svelge, men som vi selvfølgelig liker 'fordi de er barn'.

[Dr. Brodsky]

Klart det går an. Det finnes mange ufordragelige barn.

[Cerwell]

definer barn.

[djgudleif]

Ja, det er fullt mulig. Har møtt mange ufordragelige, ekle barn som jeg misliker sterkt.

Men barn har ikke kontroll over hvordan de er, så jeg lar det passere og håper at de endrer seg når de vokser opp.

Endret 3. august 2012 av ikkespisgress

[Tufs]

Selv om barn ofte regnes som å være uskyldige og fine og liksom av prinsipp skal likes, er de jo folk, som alle andre… ;> Kan ikke like alle man møter.

[Sexylubb1]

Mener du ens eget barn? I så fall kan jeg ikke svare. Andre sine barn? Absolutt.

Endret 3. august 2012 av Sexylubb1

[Saft Suse]

Enig med kakemot.

 

Jeg misliker de fleste barn jeg kommer over. Og jeg kan til og med si jeg har et sterkt hat mot en av naboungene. Men jeg retter da heller hatet mot foreldrene om jeg føler det blir for ille, for det er deres jobb å oppdra ungen til å passe inn i samfunnet. Frem til en viss alder synes jeg ikke barn kan klandres for oppførselen sin, og det endres vel rundt 10-års alderen vil jeg si.

 

Men ja, fullt mulig å ikke lite et spesielt barn. De er folk, som flere har nevnt.

[Sitronsaft]

Hvorfor skulle det liksom være noe annerledes med barn? Fordi de ikke vet bedre? Vel, det er jo en hel del ting som ikke vet bedre, f.eks. været, men vi kan jo mislike været likevel.

[Bruker-97420]

definer barn.

 

I den diskusjonen jeg så/var en del av, var det barnehagebarn det var snakk om.

[Phelge]

Det er stort sett foreldrene som er rotårsaken i den alderen, men konsekvensen er at det finnes mange barn, både i og over barnehagealder, jeg ikke synes noe særlig om.

[BuffyAnneSummers]

Jeg kan ikke fordra min lillesøster innimellom, så ja.. man kan godt mislike ett barn.

 

For å avklare så kan jeg ikke fordra henne når hun oppfører seg.. vel.. umoden, kan man vel si

[Stereotypisk bergenser]

Tror de fleste av oss, spesielt menn, ikke synes særlig om andre sine barn.

 

Bortsett fra smårollinger. De er jo praktfulle.

 

De avbryter samtaler, snakker høylytt og usammenhengende, de har gjerne en flaske i hånden, syltetøy i håret, ustø gange, de bryr seg ikke det minste om hvordan de ser ut, men best av alt har de øl-mage. Og har du byttet på en slik rakker har du nok flere ganger snudd deg vekk i avsky, felt en tåre og lurt på om det ikke er en hardbanka alkoholiker i 40-årene som har lånt barnets bleie.

[€uropa]

At man (i hvert fall ikke-foreldre) ikke liker barn er en selvfølge. Hvordan det går ann å like barn, det er et mer interessant spørsmål.

[BuffyAnneSummers]

At man (i hvert fall ikke-foreldre) ikke liker barn er en selvfølge. Hvordan det går ann å like barn, det er et mer interessant spørsmål.

 

Når man ser en unge vokse opp som du drev å vugget og stelte med da de var små, så er det veeeldig lett.. De er sååå skjønne når de er bitte små, lett å bli småforelsket i ett sånt småtroll

[€uropa]

Så blir de 4 år, skriker, griner, herjer og ødelegger ting. De flyr rundt i huset uten, nekter å spise maten de får servert, nekter å legge seg uten bråk, er veslevoksne og frekke, avbryter og svarer, slåss, mobber, denger, faller, snubler, tryner, blør og skriker. De bruker penger tankeløst, krangler og bærer seg når de ikke får mer penger til de klærne eller den PC-en de vil ha, ligger på sofaen hele dagen, spiser dritt, er late og forventer å få alle godene i livet servert i fanget. Dette varer helt til de flytter ut av huset. Alt det de kanskje var da de var små, er fullstendig borte. Nei, barn er noe herk.

[BuffyAnneSummers]

Er ikke alltid det behøver å bli slikt. Alt spørs på foreldrene, men samfunnet har også mye å si. Når man lever i ett land hvor forbruket er høyt så kan tenåringene fort bli påvirket av media og andre venner til å oppføre seg på måter som de egentlig ikke hadde gjort i utgangspunktet.

[Bjarnemann]

På et generelt grunnlag er jeg ikke glad i barn. Klart, det fins kule unger, men her slenger jeg meg på Zarac.

 

Har også full forståelse for at det var mange som strevde med å like meg som barn. Jeg var et rasshøl. Det er jeg nok på mange måter ennå, men har ihvertfall moderert meg noe.

[Schnapps]

Altså - går det ann å ikke like et barn. Ikke det å ikke like barn som en gruppe, men å ikke like ett spesielt barn?

 

I høyeste grad. Sønnen til en kamerat av meg (nærmer seg vel 6 eller noe nå) er en totalt ufordragelig unge og jeg har ikke noe problem med å innrømme at jeg har liten sans for ham.

 

Nå skal det legges til at jeg ikke er så veldig fan av barn generelt men den aktuelle guttungen topper lista med god margin - jeg hadde heller klippet av meg tærne mine med en rusten saks enn å tilby meg å passe ham en kveld.

Endret 10. august 2012 av Schnapps