Blir fort irritert

[kenpet]

Hei! Ikke helt sikker på om dette er det rette stedet å poste, men gjør et forsøk.

 

 

I den siste tiden har jeg merket at jeg blir utrolig fort irritert over den minste ting. Spesielt etter at jeg ble dumpet av kjæresten over Facebook (selv om hun er 18 år og jeg 19, men hun slo opp som om vi skulle være 13-14) etter rundt 1 år. Hun slo opp helt uten grunn, og jeg har ikke snakket med hun siden. Uker senere, var hun oppført som forhold med ex-en sin på Facebook. Så vårt 1 års forhold med romantikk og kjærlighet, der vi sjeldent kranglet, og der vi var utrolig lykkelige med hverandre (jeg var i hvertfall det med hun, og det virket som hun var det med meg også), ble erstattet med exen hennes, som hun kun var sammen med i et par uker før hun ble sammen med meg, litt over et halvt år senere.

 

Det er et par måneder siden hun slo opp nå, og jeg har kommet over hun. Men jeg får plutselig tanker i hodet der jeg tenker at det hadde vært utrolig godt å få ut frustrasjonen på hun, og gi hun en skikkelig smekk om jeg skulle møte hun. Det er ingenting jeg har tenkt å gjøre, for jeg er ikke den som går til angrep på folk, uansett gutt eller jente. Jeg blir beskrivd som den snille og rolige gutten som aldri skaper trøbbel, selv om jeg får de værste tankene i hodet. Jeg har aldri havnet i en slosskamp, og har ikke lyst til å havne i det heller (de eneste slosskampene jeg har hatt, er med søstra mi). Kan bare ikke takle respektløse folk. Selv om jeg har veldig lyst til å gi hun en smekk, men tenker bare at hun ikke er verdt det, og håper bare at karma slår tilbake på hun.

 

 

Også har jeg ei felles venninne av oss. Bestevenninne faktisk. Hun kan være veldig hyggelig å snakke med, men måten hun oppfører seg på irriterer meg grenseløst! Man trenger ikke å skryte over hvor mye man tjener hver dag på jobb, eller hvor smart hun er i forhold til meg (selv om vi er på ganske lik nivå), og snakke om en nettside som jeg driter lang marsj i! Greit å fortelle om det èn gang, men hun snakker om det hver gang vi begge sitter på pcen, hvilken klasse/grad hun er på nå, hvor mange venner hun har der og blablabla. "Galtvortskolen" heter det, forresten. Hun vet at jeg ikke liker sånne ting, men når jeg er care på alt hun sier om det nettstedet, bør hun ta et hint i stedet for å plapre i vei med det og si: "Se her, se nå"... Og sånn fortsetter det. Hun er også sånn som velger å "like" en ting kun for å være med i gruppa. F.eks, hun likte ikke anime før, men etter at hun fikk nye venner, har hun plutselig begynt å like det. Hun plaprer om anime og den slags også når vi er alene, selv om jeg aldri har likt den slags ting. Artister som hun aldri har hatt noe i mot, blir plutselig på hennes nummer 1 hat-liste kun fordi alle andre hater den og den artisten.

Før begynte hun alltid å starte en samtale med meg, men nå starter hun veldig sjelden en samtale. Er redd for at hun er mer opptatt av de andre anime-gale vennene sine enn meg. Hvis jeg starter en samtale, er samtalen som regel veldig kortvarig. Før kunne vi ha en samtale gående i timesvis. Ikke for å virke oppmerksomhetsyk eller eiesyk. Føler bare at jeg mister henne mer og mer. Og jeg har begynt å HATE alt som heter anime pga. det! Jeg aksepterer hun og hennes valg, men det irriterer meg at hun liker/missliker ting kun fordi alle andre gjør det. Hun sier aldri sine egne meninger, og tror hun er bedre enn meg i alt.

 

 

Jeg aner ikke om det er jeg som sliter utrolig med temperamentet mitt (inni meg), og jeg vet at masse av det jeg skriver er veldig teit, og kanskje jeg overreagerer over det meste her. Men jeg bare er nødt til å få ut frustrasjonen min på en eller annen måte. Og det er bedre å få den ut over nettet, enn å la den gå utover andre. Har fryktelig lyst til å smekke til min ex pga. jeg føler at jeg ga alt for at hun skulle være lykkelig, som behandlet henne som en prinsesse. Som sa klart til hun at hun måtte komme til meg hver gang hun trengte noe (trøst o.l). Jeg så ikke på noen andre jenter enn hun, for hun var den eneste jeg ville ha. Hun sa at hun ikke kunne være mer lykkelig enn det hun er, før hun dagen etter slo opp via Facebook, som var totalt uakseptabelt og respektløst fra hennes side. Nå er hun lykkelig med exen hennes, som driver med stoff, behandler hun som dritt og som ligger med forskjellige jenter annenhver helg.

 

Jeg blir bare frustrert, og har nesten lyst til å kverke noen, selv om jeg som sagt ikke er den typen. Etter dette, blir jeg irritert over alt omtrent. Hvis jeg hører skrikende nabounger, eller folk som tøffer seg når de er med andre, og folk som gir meg et rart blikk... Orker ikke skrive en liste over ting som irriterer meg, men jeg vet ikke hvorfor ting plutselig irriterer meg. Det kan være pga. exen min, men jeg vet ikke... Kan plutselig fly i vegga helt uten grunn. Men det er mest når jeg er alene. Er jeg med andre, klarer jeg å holde sinnen inne, men det er like før jeg har lyst til å fly på noen...

Beklager for et langt innlegg, men jeg bare måtte få ut frustrasjonen min. Som sagt, så synes dere sikkert at dette innlegget virker teit og tåpelig ut.

 

Men jeg trenger virkelig hjelp med dette. Stort sett alt irriterer meg for øyeblikket, og jeg orker snart ikke mer av dette. Håper bare på noen hyggelige brukere som kanskje har vært i samme situasjon selv, eller som kan gi meg tips til hvordan jeg kan få tankene over til noe annet.

Og til deres informasjon, er ikke meningen å høres ut som en sur gammel gubbe. Blir beskrivd som en positiv gutt som alltid er blid, og som aldri skaper trøbbel. Selv om jeg er helt annerledes på innsiden enn utsiden.

Og om jeg har skrivd noe flere ganger, beklager jeg det, men orket ikke å lese i gjennom hele det håpløse innlegget mitt to ganger.

 

Takk!

Endret 3. august 2012 av MadeMafia

[Kimelimm]

Kanskje du hadde hatt godt av å skaffe deg en boksesekk? Så kan du henge opp et bilde av personen du vil slå evt en du hater vedsiden av / på sekken og slå?

 

Jeg har også vært den som ikke går til angrep på folk, og har også mange ganger hatt lyst til å slå noe(n?). Da har jeg vært dum og av og til slått i vegger eller andre gjenstander, men fikk et tips om at jeg kanskje burde skaffe en boksesekk om jeg absolutt skulle slå i noe. (Kjedelig å ødelegge hånda, hehe.)

 

Her får du et greit boksesett på Jula til 599,. = http://www.jula.no/boksesett-951124

 

Høres kanskje litt teit ut, men å slå på noe hjelper veldig på frustrasjonen.

 

Ellers må du jo bare prøve å lære deg å roe ned i situasjoner som fyrer deg opp, og isåfall heller la det gå indirekte verbalsk (sarkasme, ironi osv?) enn fysisk.

Endret 2. august 2012 av Kimelimm

[kenpet]

Tusen takk for svar!

 

Tja, får se om jeg eventuelt kjøper meg et boksesett så jeg har noe som jeg kan la frustrasjonen min gå ut over, i stedet for å ødelegge alt av vegger o.l, og ikke minst hånda mi.

[vidor]

Jeg kjenner den mennesketypen du er, og det er veldig viktig som kimmag er inne på at du får omsatt følelsene dine. Det å gå med slike følelser over tid gjør deg bare syk!

 

Du kan prøve å rasjonalisere til den store gullmedalje, men det gjør bare at du holder fokuset på det negative, noe som er en svært vanskelig måte å behandle ting på. Ser mindfullness er en form for meditasjon som vokser seg opp nå som motsier det jeg sier, så jeg respekterer at folk er forskjellige og kan håndtere dette på forskjellige måter.

 

Du spiller en ganske veldefinert good-guy rolle, og hvis du har med en bad-girl å gjøre så blir det for dem feil i forhold til hva de er vokst opp med og vant til. Det høres helt merkelig ut, men slike jenter forventer å bli behandlet dårlig av og til, og om du ikke gjør det så skapes et vakum som de etter en tid må fylle, og det skjer via at de går til en bad-guy. Skjønner jo at dette føles veldig feil og urettferdig for deg siden du har gitt alt, men det som slår inn her er ikke annet enn den menneskelige natur, og den er nå en gang slik den er. Du kan gjerne være synes det er urettferdig, og det er mange i den båten, men det hjelper ganske lite. Skuffelsen du følte etter bruddet gjør en som regel deprimert, og den depresjonen kan som regel gå over i sinne når du eksternaliserer den. Går du kronisk sint så blir man veldig irritabel, og det er det jeg tror skjer med deg.

 

Venninnen virker veldig selvsentrert og overfladisk. Likt tiltrekker seg ofte likt, så du skal ikke se bort fra at venninnegjenger har ganske utpregede narsissistiske trekk. Det at du tiltrekkes dette kan ha med dine egne foreldre å gjøre, og den rollemodellen du lærte der. Enkelte mennesker ser på andre som objekter for selvtilfredsstillelse og er ganske "hule" følelsesmessig. De har rett og slett tilknyttningsproblemer og du kan ikke nå dem i dybden og skape en varig relasjon. Klart, når du har investert masse energi i å ha et godt forhold så føles det bittert og sjokkerende når noe slikt som du beskriver skjer, men du er en erfaring rikere selv om den svei. Livet er en eneste lang erfaringsprosess, og det vil alltid ha både opp og nedturer, og det er veldig viktig at man håndterer dette på en bra måte og kommer seg videre, ellers går det bare ut over deg selv.