Feminisert nasjon

[StormEagle]

Klarer ikke å ta slike ytringer seriøst fra noen som drikker rusbrus og hører på trance.

Kommer det fra en som bruker mye tid på div Internett forum på å diskutere PC spill..... Og som har sitt bruker navn fra et black metall band... Begge ting jeg forbinder med "gamere" som er gutter på 16 til 20 år.

 

Hvor gammel er du da Abigor? I begynnelsen av 20 årene? Eller er det bare den aldersgruppen du henger mest sammen med?

Endret 24. september 2012 av flesvik

[tom waits for alice]

Før var det frivillig fra mannens side. Nå er det gjort med tvang. Det er eneste prinsipielle forskjell.

Man skulle tro at det var en viktig forskjell i så fall?

 

Geir

[herzeleid]

Abigor har jo forsovet ett poeng da, det blir rart når en, tilsynelatende, pinglete fyr som ikke våger seg ut i verden for å "være mann" klager over ett samfunn som ikke lar han være mann. Jeg kan si meg helt enig i at likestillingen mange steder har gått for langt, men samtidig blir det litt for dumt å klandre samfunnet fordi en selv ikke klarer å være mann.

[Notelitten]

Mislykka unge menn som bor hjemme hos mora si. Sutrer og klager: samfunnet er for feministisk.

 

Hvis vi slipper å høre på dette maset så kan vi kanskje finne frem øksa igjen og hogge noen trær.

 

Klarer ikke å ta slike ytringer seriøst fra noen som drikker rusbrus og hører på trance.

 

Kan fortelle at jeg også ser samfunnet som hyper-feministisk. - Dette sier jeg som ikke benytter meg av hverken rusbrus eller trance.

 

Jeg selv sagt mange ganger, at jeg tror evolusjon har en stor del i dette, evolusjonen er bygget på at de sterkeste overlever. - I dagens samfunn er kvinner den sterkeste part; det er derfor ønskelig for menn å bli så lik kvinner som mulig; for å fortsette deres eksistens.

 

Helt logisk bivirkning, av en helt baklengs politikk.

[1814_]

Abigor har jo forsovet ett poeng da, det blir rart når en, tilsynelatende, pinglete fyr som ikke våger seg ut i verden for å "være mann" klager over ett samfunn som ikke lar han være mann. Jeg kan si meg helt enig i at likestillingen mange steder har gått for langt, men samtidig blir det litt for dumt å klandre samfunnet fordi en selv ikke klarer å være mann.

 

I prinsippet kan han jo være et resultat av den påståtte feminiseringen, og derav bitterheten for egen utilstrekkelighet. Miljø påvirker oss i stor grad, om man er oppvokst av alenemor og ikke noe mannlig forbilde. Han kan mangle viktige verktøy som de med en normal oppvekst besitter. Man kan inneha et stort hat for dette savnet. Da kan man velge å rette hatet sitt mot moren sin eller samfunnet.

Nå er ikke manglende mannsfigur i seg selv utløsende faktor nødvendigvis. Dette er en ball som ruller og blir større, hvis du kombinerer det med manglende sosial evne om man har følt seg utenfor og manglet venner som videre fører til null kjæreste logisk nok og senere null evner til å delta i arbeidslivet, så har du en selvforsterkende effekt i en ond sirkel som er nesten umulig å komme seg ut av.

[herzeleid]

Abigor har jo forsovet ett poeng da, det blir rart når en, tilsynelatende, pinglete fyr som ikke våger seg ut i verden for å "være mann" klager over ett samfunn som ikke lar han være mann. Jeg kan si meg helt enig i at likestillingen mange steder har gått for langt, men samtidig blir det litt for dumt å klandre samfunnet fordi en selv ikke klarer å være mann.

 

I prinsippet kan han jo være et resultat av den påståtte feminiseringen, og derav bitterheten for egen utilstrekkelighet. Miljø påvirker oss i stor grad, om man er oppvokst av alenemor og ikke noe mannlig forbilde. Han kan mangle viktige verktøy som de med en normal oppvekst besitter. Man kan inneha et stort hat for dette savnet. Da kan man velge å rette hatet sitt mot moren sin eller samfunnet.

Nå er ikke manglende mannsfigur i seg selv utløsende faktor nødvendigvis. Dette er en ball som ruller og blir større, hvis du kombinerer det med manglende sosial evne om man har følt seg utenfor og manglet venner som videre fører til null kjæreste logisk nok og senere null evner til å delta i arbeidslivet, så har du en selvforsterkende effekt i en ond sirkel som er nesten umulig å komme seg ut av.

 

Godt poeng, jeg kjøper faktisk den. Mulig jeg har misforstått Eivind Berge, men har oppfattet det slik at han ikke klager over egen utilstrekkelighet men at "samfunnet" gjør det han uansett er utilstrekkelig?

[Baltazar94]

Mislykka unge menn som bor hjemme hos mora si. Sutrer og klager: samfunnet er for feministisk.

 

Hvis vi slipper å høre på dette maset så kan vi kanskje finne frem øksa igjen og hogge noen trær.

 

Klarer ikke å ta slike ytringer seriøst fra noen som drikker rusbrus og hører på trance.

 

Kan fortelle at jeg også ser samfunnet som hyper-feministisk. - Dette sier jeg som ikke benytter meg av hverken rusbrus eller trance.

 

Jeg selv sagt mange ganger, at jeg tror evolusjon har en stor del i dette, evolusjonen er bygget på at de sterkeste overlever. - I dagens samfunn er kvinner den sterkeste part; det er derfor ønskelig for menn å bli så lik kvinner som mulig; for å fortsette deres eksistens.

 

Helt logisk bivirkning, av en helt baklengs politikk.

 

Dette har ikke noe med "evolusjon" å gjøre, det er en bevisst politikk fra regjeringen, og feminismen ble bla for dette formålet.

[StormEagle]

Jeg selv sagt mange ganger, at jeg tror evolusjon har en stor del i dette, evolusjonen er bygget på at de sterkeste overlever. - I dagens samfunn er kvinner den sterkeste part

Det er ikke sant. Det er fortsatt menn som står for det aller meste av utvikling i dette samfunnet og også det meste av verdiskapende arbeid. De blir bare ikke satt pris på for det lengre.

 

Utrydder vi menn i dag vil samfunnet gå fullstendig i kaos og gå tilbake til jordbrukssamfunnet. Og selv det vil man slite med pga at der trengs mye fysiske krefter for jordbruksarbeid på gamlemåten.

 

Det er fortsatt ikke en kvinne som lager Facebook i dag, det er fortsatt ikke kvinner som utvikler din neste smarttelefon eller appene til den, det er fortsatt ikke kvinner som skriver softwaren til PC'er rundt omkring, det er fortsatt ikke kvinner som er ingeniørene som realiserer og holder i drift fabrikkene og automasjonen og maskinene på dem, osv. Og det er heller ikke kvinner som gjør de møkkete, tunge og farlige, men nødvendige jobbene i samfunnet.

Ofte ikke fordi de ikke kan, men fordi de rett og slett ikke er interessert i å holde på med slikt.

Endret 25. september 2012 av flesvik

[norskgoy]

Jeg selv sagt mange ganger, at jeg tror evolusjon har en stor del i dette, evolusjonen er bygget på at de sterkeste overlever. - I dagens samfunn er kvinner den sterkeste part

Det er ikke sant. Det er fortsatt menn som står for det aller meste av utvikling i dette samfunnet og også det meste av verdiskapende arbeid. De blir bare ikke satt pris på for det lengre.

 

Utrydder vi menn i dag vil samfunnet gå fullstendig i kaos og gå tilbake til jordbrukssamfunnet. Og selv det vil man slite med pga at der trengs mye fysiske krefter for jordbruksarbeid på gamlemåten.

 

Det er fortsatt ikke en kvinne som lager Facebook i dag, det er fortsatt ikke kvinner som utvikler din neste smarttelefon eller appene til den, det er fortsatt ikke kvinner som skriver softwaren til PC'er rundt omkring, det er fortsatt ikke kvinner som er ingeniørene som realiserer og holder i drift fabrikkene og automasjonen og maskinene på dem, osv. Og det er heller ikke kvinner som gjør de møkkete, tunge og farlige, men nødvendige jobbene i samfunnet.

Ofte ikke fordi de ikke kan, men fordi de rett og slett ikke er interessert i å holde på med slikt.

 

Nja. Kvinner gjør også tunge oppgaver. Spesielt i helsesektoren (helsefagarbeider, vaskeri osv), og da spesielt fagarbeidene. Radikalfeministene går selvsagt utenom disse da disse kvinnene ikke er av interresse. På lik linje som menn som også er i disse yrker.

 

Radikalfeministene går etter posisjonsjobber, der makt enten finnes, eller man tillegger dem disse. Og for å få disse bruker de bevisst problemene til arbeiderklassekvinner. Som store deler finner radikalfeminstene kvalmende.

 

For, om du ser radikalfeministenes historie, fra tidlig 70-tall ser du ikke mange arbeiderkvinner blant dem. Og skulle de eksistere så heves de frem som maskoter, og som et alibi. For sannheten (i stor grad), hver og en av dem er universitetsutdannet i de humanistiske fagene.

[Notelitten]

Jeg selv sagt mange ganger, at jeg tror evolusjon har en stor del i dette, evolusjonen er bygget på at de sterkeste overlever. - I dagens samfunn er kvinner den sterkeste part

Det er ikke sant. Det er fortsatt menn som står for det aller meste av utvikling i dette samfunnet og også det meste av verdiskapende arbeid. De blir bare ikke satt pris på for det lengre.

Nettopp. Dette betyr at kvinnen er det sterkeste part fremdeles, kvinnen nyter fruktene av mannens arbeide, uten selv å måtte løfte en finger. Kvinner blir per i dag kvotert inn overalt, og det kreves at de får like lønnings-betingelser.

 

Utrydder vi menn i dag vil samfunnet gå fullstendig i kaos og gå tilbake til jordbrukssamfunnet. Og selv det vil man slite med pga at der trengs mye fysiske krefter for jordbruksarbeid på gamlemåten.

Tja, hvem sier det? - bare fordi menn står for mesteparten av verdiskapningen i dag, får vi vel vente å se hvordan det går med den sterke likestilte kvinnen om noen år. - Sæd-bankene er jo fulle, så menn er i grunnen ikke lenger nødvendige.

 

Det er fortsatt ikke en kvinne som lager Facebook i dag, det er fortsatt ikke kvinner som utvikler din neste smarttelefon eller appene til den, det er fortsatt ikke kvinner som skriver softwaren til PC'er rundt omkring, det er fortsatt ikke kvinner som er ingeniørene som realiserer og holder i drift fabrikkene og automasjonen og maskinene på dem, osv. Og det er heller ikke kvinner som gjør de møkkete, tunge og farlige, men nødvendige jobbene i samfunnet.

Ofte ikke fordi de ikke kan, men fordi de rett og slett ikke er interessert i å holde på med slikt.

I dagens sosialistiske samfunn, faller alt på hvem som kan gjøre minst, og likevel få mest penger for det. - Her har kvinnene i dag en massiv ledelse.

[1814_]

Abigor har jo forsovet ett poeng da, det blir rart når en, tilsynelatende, pinglete fyr som ikke våger seg ut i verden for å "være mann" klager over ett samfunn som ikke lar han være mann. Jeg kan si meg helt enig i at likestillingen mange steder har gått for langt, men samtidig blir det litt for dumt å klandre samfunnet fordi en selv ikke klarer å være mann.

 

I prinsippet kan han jo være et resultat av den påståtte feminiseringen, og derav bitterheten for egen utilstrekkelighet. Miljø påvirker oss i stor grad, om man er oppvokst av alenemor og ikke noe mannlig forbilde. Han kan mangle viktige verktøy som de med en normal oppvekst besitter. Man kan inneha et stort hat for dette savnet. Da kan man velge å rette hatet sitt mot moren sin eller samfunnet.

Nå er ikke manglende mannsfigur i seg selv utløsende faktor nødvendigvis. Dette er en ball som ruller og blir større, hvis du kombinerer det med manglende sosial evne om man har følt seg utenfor og manglet venner som videre fører til null kjæreste logisk nok og senere null evner til å delta i arbeidslivet, så har du en selvforsterkende effekt i en ond sirkel som er nesten umulig å komme seg ut av.

 

Godt poeng, jeg kjøper faktisk den. Mulig jeg har misforstått Eivind Berge, men har oppfattet det slik at han ikke klager over egen utilstrekkelighet men at "samfunnet" gjør det han uansett er utilstrekkelig?

 

Handlinger sier mer enn ord, han ble sammen med ei russisk jente som syntes synd på ham.

[norskgoy]

Ny rapport lagt frem av radikalfeministene. Er å finne her; NOU 2012:15 Politikk for likestilling

[Mr.M]

Ny rapport lagt frem av radikalfeministene.

 

Og igjen blåser de liv i den evindelige tvangsmessige agendaen om at jenter skal velge utradisjonelle yrker. Noe som har vært propagandert siden midten av 1970-åra, uten at det har medført at jenter i særlig grad vil bli bilmekaniker, rørlegger, snekker, etc.

 

Dessuten vil det å gi likestillings-tilskudd for å ta inn jenter i slike yrker, bare gjøre det enda vanskligere for gutter på jakt etter lærlingplass, enn det allerede er. For mange bedrifter velger idag "erfaren 35 år gammel polakk" som kan settes rett i jobb, fremfor å bruke tid & penger på lærling-plasser. Men, slenger staten penger på bordet øremerket jenter, vil trolig endel bedrifter la seg lokke. Og gutta havner bakerst igjen.

[norskgoy]

Nå sier rapporten at gutter også skal få penger (selv om det sikkert ikke blir lagt vekt på hos radikalfeministene). Dog, det er ganske spesielt å si til en 15/16-åring; du får 20000 hvis du velger denne retningen.

 

Det kaller jeg å lure unge mennesker.

Endret 25. september 2012 av norskgoy

[Mr.M]

Nå sier rapporten at gutter også skal få penger

 

Ja stemmer det (likestilligsstipend, Lånekassen)

 

Men på radio var det også snakk om opplærings-tilskudd til bedrifter som tok inn jenter i utradisjonelle fag.

 

Jeg for min del bryr meg katta om det er en kvinnelig eller mannlig bilmekaniker, rørlegger, etc. -det som bekymrer meg at jenter som møter opp "med feit sjekk i baklomma" vil fortrenge unge gutter, og at de dessuten aldri vil praktisere i yrket når de engang er ferdige (evt. bare liten periode)

[Abigor]

I prinsippet kan han jo være et resultat av den påståtte feminiseringen, og derav bitterheten for egen utilstrekkelighet. Miljø påvirker oss i stor grad, om man er oppvokst av alenemor og ikke noe mannlig forbilde. Han kan mangle viktige verktøy som de med en normal oppvekst besitter. Man kan inneha et stort hat for dette savnet. Da kan man velge å rette hatet sitt mot moren sin eller samfunnet.

Nå er ikke manglende mannsfigur i seg selv utløsende faktor nødvendigvis. Dette er en ball som ruller og blir større, hvis du kombinerer det med manglende sosial evne om man har følt seg utenfor og manglet venner som videre fører til null kjæreste logisk nok og senere null evner til å delta i arbeidslivet, så har du en selvforsterkende effekt i en ond sirkel som er nesten umulig å komme seg ut av.

Hvis det var tilfelle så får man vel være såpass mann og løse sine egne problemer!

[herzeleid]

Jeg reagerer på at de konkluderer med at likestillingen har kommet for kort på alle ommråder men egentlig ikke peker på noe spesifikt som de mener er feil. Man nevner utdanning, arbeidsliv og seksuel trakasering og ser ut til å foreslå mer tvang. Kanskje menn og kvinner foretrekker forskjellige yrker? Skal vi kaste penger på ungdommer slik at de velger noe annet enn det de egentlig ønsker før.

 

Slik jeg ser det har vi for det meste kommet langt nok, flere steder gått alt for langt, men for disse menneskene er det ideologisk betinget og de finner dermed det de vil. De har funnet at det er svært alvorlig, uten at jeg kan se noe som helst spessielt alvorlig med det som legges frem i artikkelen eller på departementets side.

[Delvis]

Noen som så Dagsrevyen i går? Hovedoppslaget var noe om for lite likestilling. Klarte ikke høre på det, men så de viste bilder av masse menn som går rundt og triller barnevogner og sånt.

 

Har sett et opptak av noen amerikanske kvinner, som snakker om at kvinnene kommer til å overta verden, og mannen vil bli en kuet slave. Det var framtidsutvikling de trodde fullt og fast seriøst på.

 

En annen ting som kanskje ikke har direkte med feminisme å gjøre, men som jeg har merket meg den senere tid.

Nå har ikke jeg jobbet på en god stund fordi jeg er syk, og er derfor mer ute på dagtid for adspredelse.

Og det jeg har merket meg når jeg har god tid og kan feste meg bedre med ting, er en slags "kvinnelig grådighets-kultur" ute i hverdagen.

Det myldrer med kvinner på buttikker, på veiene og alle steder midt på dagen. Og de albuer seg fram og grafser til seg som gråmåker. "Jeg var først, jeg vil ha alt før deg" liksom. Går i veien, stiller seg i veien, snur og vender på alt, kladder på alt, skjekker omtrent hvert bidige brød i hyllene med å ta dem ut av posen og studerer dem ( sic) før de bestemmer seg osv.

Trodde kvinner jobbet i dag jeg, men det ser ikke sånn ut. Det av menn som er innimellom, er jo så få og gjør så lite av seg at de merkes knapt i forhold.

[Notelitten]

Har selv forlatt kampen, det er ingen vits i å argumentere med feminister lenger, det handler mer om likestilling enn logikk.

 

Selv om jeg aldri kommer til å stemme for noe feministparti, eller anerkjenne kvoterte arbeidsplasser. - Velger jeg heller å vente å se hvordan samfunnet deres skal bli. Selv tror jeg vi venter oss en spennende fremtid, feminine menn vil bli norm; og dem som ikke følger normen flytter ut.

 

Så kan jo kvinnene se hvor produktive de er, med alle disse rettighetene.

[norskgoy]

Novarapporten "likestilling hjemme" som sleppes i dag, er å finne her.

 

Kapittel 1: Innledning

Kapittel 1 presenterer problemstillinger og tidligere studier på feltet, først og fremst norske. Rapporten presenterer data om variasjoner i arbeidsdeling hjemme, og belyser en rekke spørsmål knyttet til det, blant annet: Hvordan deler par husarbeid og omsorgsoppgaver i ulike livsfaser? Varierer arbeidsdeling hjemme med sosial klasse og bomiljø? Hvordan er holdninger til kjønnslikestilling i ulike grupper, og hvor sterk er sammenhengen mellom likestillingsholdninger og arbeidsdeling hjemme? Hvor tilfreds er kvinner og menn med likedeling og skjevdeling av husarbeid? Bidrar likedeling hjemme til lavere risiko for samlivsbrudd?

 

Kapittel 2: Data og metode

Alle analyser bygger på data fra surveystudiene LOGG og NorLAG. I kapittel 2 gjør vi rede for studiene og utvalgene. Data til LOGG (Studien av Livsløp, generasjon og kjønn) ble samlet i 2007/2008 (n=15.140, alder 18–79 år). LOGG bygger på studien NorLAG (Den «norske studien av livsløp, aldring og generasjon»). NorLAG er en longitudinell studie, med to datainnsamlinger med fem års mellomrom, og andre runde av NorLAG inngår i LOGG. Panelutvalget fra NorLAG (n=3.794, alder 40–79 år) brukes i kapittel 4. Informasjon om deling av husarbeid og deling av omsorgsoppgaver for barn bygger på spørsmål til kvinner og menn om hvem i paret som gjør mest av de mest vanlige og tidkrevende oppgavene. Informasjon om holdninger bygger på fem spørsmål i LOGG som er hentet fra en stor internasjonal undersøkelse. Kapittel 2 beskriver også operasjonaliseringen av blant annet livsfase, sosial klasse og lokalmiljø.

 

Kapittel 3: Arbeidsdeling hjemme: hvilken betydning har livsfase, sosial klasse og bosted?

I kapittel 3 ser vi på deling av husarbeid og barneomsorg. Varierer deling med livsfase, sosioøkonomisk status og bomiljø? Vi finner at tilnærmet likedeling av barneomsorg er blitt utbredt i Norge i dag. De fleste par (65 prosent) deler likt eller nesten likt. Husarbeid er imidlertid mer tradisjonelt delt: i 11 prosent av parene gjør kvinnen nesten alt, i 60 prosent av parene gjør hun noe mer og i 25 prosent deles husarbeidet likt. Husarbeidet er mer likedelt blant yngre enn eldre, hvilket kan tyde på at det skjer en endring mot større likedeling av husarbeid blant nye generasjoner. Husarbeidet er også langt mindre likedelt blant par med hjemmeboende barn, spesielt blant de som får barn i ung alder. Hus- og omsorgsarbeid deles oftere likt dersom kvinnen jobber fulltid, sammenlignet med når hun jobber deltid eller ikke er yrkesaktiv. Men selv når kvinnen jobber fulltid, gjør som regel hun mest: i 65 prosent av parene i alderen 30–49 hvor begge jobber fulltid, så gjør hun mest husarbeid.

Deling av husarbeid varierer med sosioøkonomisk status, men det er hennes mer enn hans sosioøkonomiske status som har betydning: jo høyere utdanning, inntekt og yrkesklasse hun har, jo vanligere er det å dele likt. Mannens yrkesklasse har ingen sammenheng med deling av husarbeid, og hans utdanning har bare en svak betydning. Når det gjelder deling av barneomsorg, er sammenhengen med sosial klasse svakere, og hans og hennes sosioøkonomiske status har omtrent samme effekt.

Det er klare forskjeller mellom landsdeler og mellom tettbygde og spredtbygde strøk i deling av husarbeid. Par deler mest likt i Oslo og Akershus og minst på Østlandet og i Agder, og mer likt i tettbygde enn i spredtbygde strøk. Når det gjelder deling av barneomsorg, er det imidlertid små forskjeller mellom landsdeler og mellom by og land, selv om tendensene er de samme som for husarbeid. Par der kvinnene er i alderen 20–54 år, deler også hus- og omsorgsarbeid mer likt i kommuner som skårer høyt på SSBs likestillingsindeks.

 

Kapittel 4: Endres arbeidsdeling i hjemmet som følge av livsløpsoverganger?

I kapittel 4 benytter vi panelutvalget for å se på om deling av husarbeid påvirkes av store endringer i livet. Vi ser på to livsløpsoverganger: at siste barn flytter hjemmefra, og pensjonering. At siste barn flytter ut endrer ikke delingen av husarbeidet. De fleste synes å ha etablert en praksis for deling av husarbeidet som ikke rokkes ved når barna flytter ut.

 

Arbeidsdelingen endres imidlertid noe som følge av overgangen til pensjonering, selv om kvinner og menn gir et noe ulikt bilde av denne endringen. Ifølge menn fører pensjonering til at han gjør noe mer hjemme, dvs. til en mer utradisjonell arbeidsdeling, dersom hun fremdeles er yrkesaktiv. Yrkesaktive kvinner med pensjonerte menn angir imidlertid at arbeidsdelingen er omtrent den samme etter hans pensjonering. Når kvinner pensjoneres, gjør de (enda) mer hjemme, uavhengig av om partneren også pensjoneres. Først og fremst er imidlertid tendensen at arbeidsdeling mellom partene endres lite i senere perioder av livet.

 

Kapittel 5: Kjønnstradisjonelt og -utradisjonelt selvbilde – har det betydning for likestilling hjemme?

I kapittel 5 spør vi om kjønnsroller kan bidra til å forklare arbeidsdeling utover det som forklares av velkjente faktorer som utdanning og yrkesaktivitet. Kjønnsroller er målt ved selvoppfatninger om instrumentell («maskulin») og sosioemosjonell orientering («feminin»). Både menn og kvinner kan skåre høyt eller lavt på begge. Vi finner for begge kjønn at de med sterkere trekk av utradisjonell kjønnsrolleorientering («feminine» menn og «maskuline» kvinner) i større grad deler husarbeid med partneren enn de med mer kjønnstradisjonelle selvbilder. Når det gjelder omsorg for barn, har grad av instrumentell orientering ingen betydning. Sosioemosjonell orientering, derimot, er knyttet til å ta større del av omsorgen for barn. Det betyr at mer sosioemosjonelt orienterte menn i større grad deler barneomsorg med partneren. For kvinner, som fra før av gjør mer av denne oppgaven, betyr det at de tar enda mer av omsorgen for barn. Vi undersøker også hva som karakteriserer de med ulike kjønnsrolleorienteringer. Høy utdanning og høy yrkesklasse har sammenheng med instrumentell orientering. Mors utdanning er også knyttet til mer instrumentell orientering både hos menn og kvinner. Avslutningsvis spør vi om sosialisering av gutter og jenter i retning av sterkere vekt på kjønnsutradisjonelle væremåter kan bidra til mer likestilling mellom kjønnene.

 

Kapittel 6: Holdninger til likestilling.

I kapittel 6 ser vi på variasjoner i holdninger til likestilling. I løpet av de siste 25 årene har nordmenn gradvis blitt mer positive til likestilling mellom kjønnene. I Norge i dag har de aller fleste en likestillingsvennlig holdning, spesielt kvinner. De med et tradisjonelt syn på likestilling er først og fremst menn. Blant de relativt få kvinnene med tradisjonelle holdninger til likestilling, dominerer eldre og personer med lav utdanning. Denne tendensen er mindre klar for menn. Vi finner at alder har en kurvilineær sammenheng med holdning, der de yngste, særlig unge menn, er mindre likestillingsvennlige enn personer i tretti- og førtiårene. Vi ser at oppslutningen om likestilling øker med stigende utdanningsnivå. Det er beskjedne geografiske variasjoner i holdninger til likestilling. Oslo og Akershus har de høyeste andelene personer med positive holdninger, Agderfylkene de laveste. Disse geografiske forskjellene kan forklares av forskjeller mellom fylkene i tettbygdhet, og av forskjeller i kommunenes næringsstruktur, utdanning og andre forhold som fanges opp av SSBs likestillingsindeks. Både for husarbeid og barneomsorg øker tendensen til likestilt praksis med mer positive holdninger til likestilling. Omtrent halvparten av denne sammenhengen er imidlertid et resultat av at andre forhold påvirker både holdning og praksis. Men holdninger har en selvstendig effekt på fordelingen av oppgaver i hjemmet. Dette innebærer at holdningspåvirkning kan være en mulig strategi for å fremme likestillingen mellom kjønnene i familielivet. Det er få tegn til at holdninger betyr mer for praksis i bestemte grupper eller typer lokalmiljø.

 

Kapittel 7: Deling av husarbeid og tilfredshet med arbeidsdelingen og med parforholdet: Hvilken betydning har likedeling i ulike livsfaser, sosiale klasser og lokalmiljø?

I kapittel 7 ser vi på hvor fornøyd man er med arbeidsfordelingen hjemme. Begge kjønn er mest tilfredse med arbeidsdelingen når husarbeidet er likedelt, og minst tilfredse dersom de selv gjør mest. Dette mønsteret er klarere blant kvinner enn blant menn. Allikevel er de fleste tilfreds med arbeidsdelingen: mens 95 prosent av kvinner og menn som deler arbeidet likt er tilfreds, gjelder det også 60 prosent av kvinnene som gjør klart mer husarbeid og 84 prosent av de menn som gjør noe mer. Kvinner er også noe mindre tilfredse med parforholdet alt-i-alt når de gjør klart mest hjemme: 76 prosent er tilfredse når de gjør nesten alt hjemme, mot 89 prosent av de som deler likt. For menn har arbeidsdeling hjemme ingen sammenheng med tilfredshet med parforholdet. Sammenhengen mellom arbeidsdeling og tilfredshet med delingen er omtrent den samme i ulike aldersgrupper og livsfaser. Men det å ha barn utgjør en forskjell. Begge kjønn er mindre tilfredse når de gjør mest hjemme dersom de har hjemmeboende barn. Det å jobbe fulltid har også betydning. Både menn og kvinner er mer misfornøyde med å gjøre mest husarbeid dersom de selv jobber fulltid og partneren har lavere yrkesdeltakelse. Sammenhenger mellom arbeidsdeling og tilfredshet varierer i liten grad med sosioøkonomisk status (utdanning, inntekt og yrkesklasse) eller bosted (urbaniseringsgrad, landsdel og kommunens skåre på SSBs likestillingsindeks).

 

Kapittel 8: Deling av omsorgsoppgaver for barn og tilfredshet med arbeidsdelingen og med parforholdet.

I kapittel 8 spør vi om deling av omsorgsoppgaver for barn har betydning for hvor fornøyd man er med parforholdet og med arbeidsdelingen. De fleste er fornøyd med parforholdet, men arbeidsdeling har også en viss betydning. Samlivskvaliteten er høyest dersom omsorg for barn deles likt, og lavest dersom kvinnen gjør klart mest. Denne tendensen er sterkest blant kvinner. Ser vi mer spesifikt på tilfredsheten med delingen av omsorgsoppgaver for barn, er 95 prosent av menn og kvinner tilfredse dersom oppgavene er likedelt. I par hvor kvinnen gjør klart mest, er 84 prosent av menn og 56 prosent av kvinner tilfredse. I par hvor mannen gjør mest, er nesten 90 prosent av menn og kvinner tilfredse. Delingen av barneomsorgen har liten (kvinner) eller ingen (menn) betydning for tilfredshet med parforholdet alt-i-alt. Hvor tilfreds man er med ulike former for arbeidsdeling varierer ikke med egen eller partners yrkesdeltakelse, arbeidstid eller sosioøkonomisk status. Det er heller ikke slik at man er mer eller mindre fornøyd med ulike former for arbeidsdeling avhengig av bosted.

 

Kapittel 9: Reduserer likedeling hjemme risikoen for samlivsbrudd?

I kapittel 9 spør vi om likedeling hjemme kan føre til mer stabile parforhold. Med data fra LOGG koplet til registerdata om senere skilsmisser finner vi ingen tendens til at utradisjonell arbeidsdeling, dvs. likedeling, eller at mannen bidrar mer enn kvinnen i husarbeidet, reduserer sjansen for skilsmisse. Tvert om. Dersom mannen gjør like mye eller mer husarbeid enn kvinnen, er sjansen for skilsmisse i løpet av de neste fire år høyere enn når kvinnen gjør mest. Tendensen er statistisk signifikant, også når vi tar hensyn til andre relevante forhold. Vi diskuterer grunner til at par der mannen gjør like mye eller mer har større risiko for skilsmisse. Det er mest nærliggende å anta at tendensene kan forklares med verdier og holdninger – både når det gjelder skilsmisser og når det gjelder arbeidsdeling. Blant par hvor kvinnen gjør nesten alt husarbeid, har kanskje både menn og kvinner en mer tradisjonell holdning til ekteskap og viktigheten av å bevare det. Par der mannen gjør mest, og som praktiserer en svært utradisjonell arbeidsdeling, kan ha et mer utradisjonelt eller moderne syn på ekteskapet, hvor misfornøydhet lettere fører til at forholdet oppløses. I så fall er arbeidsdeling ingen «årsak» til senere skilsmisse.