Hvor i verden vil jeg få mest igjen?

[Politrikks]

Ja. Han kan jo flytte til det liberalistiske paradiset han etterlyser og utdanne seg der, mens han lever av penger han tjener på kveldsjobbing og uten å motta støtte fra Lånekassen hjemme i Norge.

 

Og da får han tilbake all skatt han har betalt hittill?

[Reg2000]

Som 19-åring har han trolig ikke betalt stort i skatt om noe.

Kanskje han heller bør betale tilbake for skole, skoletannlege, andre helsetjenester ++.

[Spartapus]

Du får ikke noe igjen uansett. Skattepengene dine befinner seg allerede i lønningsposen til tusenvis av byråkrater, inkludert meg selv, og snart vil de befinne seg i trusa til stripperne på Blaze Go Go Bar.

[Politrikks]

Som 19-åring har han trolig ikke betalt stort i skatt om noe.

Kanskje han heller bør betale tilbake for skole, skoletannlege, andre helsetjenester ++.

 

MVA, sommerjobb, avgifter?

 

Å be han betale tilbake noe han aldri ba om blir latterlig. Spesielt siden prisen på tjenestene han har benyttet er kunstig høye, og foreldrene hans sikkert også betaler skatt.

[del_diablo]

Som 19-åring har han trolig ikke betalt stort i skatt om noe.

Kanskje han heller bør betale tilbake for skole, skoletannlege, andre helsetjenester ++.

 

Man burde ikke være spesielt stolt av gisseltagelse.

[Reg2000]

Som 19-åring har han trolig ikke betalt stort i skatt om noe.

Kanskje han heller bør betale tilbake for skole, skoletannlege, andre helsetjenester ++.

 

Man burde ikke være spesielt stolt av gisseltagelse.

 

Det var da voldsomt til drama.

[asicman]

Jeg har bodd mange år i California (har studert ved universitet der og bodd der, også med famile/barn) og vil påstå at dersom du har høy utdannelse og en bra jobb så har du vesentlig bedre levestandard i California enn i Norge.

 

Lønningene er høye, prisene er lave, skattene er lave, og de fleste seriøse arbeidsgivere har bra forsikringsordninger.

 

Men man får ikke arbeids og oppholdstilatelse i USA uten videre.

[nahojp]

Som 19-åring har han trolig ikke betalt stort i skatt om noe.

Kanskje han heller bør betale tilbake for skole, skoletannlege, andre helsetjenester ++.

 

MVA, sommerjobb, avgifter?

 

Å be han betale tilbake noe han aldri ba om blir latterlig.

 

Men å be om å få tilbakebetalt skatten han hadde sluppet å betale om han hadde flyttet tidligere er ikke latterlig?

 

Jeg er forøvrig relativt sikker på at han må ha søkt om opptak på videregående skole. Sannsynligvis har han også selv oppsøkt helsevesenet noen ganger i løpet av oppveksten - aka "bedt om" helsetjenester. Han har også antagelig reist med offentlig subsidiert kollektivtrafikk, på offentlig finansierte veier.

[PeterB]

Hvis man skulle rangert etter livskvalitet (inkludert dine levestandardskriterier, risiko for kriminalitet, muligheter, beliggenhet osv osv) ville jeg sagt:

 

Sveits

Frankrike

UK

Canada

New England

Washington/Oregon

Vietnam

India

California

 

 

 

"......studere på NHH de neste fem årene......"

Med mindre du faktisk har tenkt å jobbe i Norge etterpå virker det som et rart valg

[Shruggie]

Jepp, jeg ville søkt til London. Kjenner ei som gikk på LSE, og hun har aldri trengt å søke jobb.

[Politrikks]

 

Jeg er forøvrig relativt sikker på at han må ha søkt om opptak på videregående skole. Sannsynligvis har han også selv oppsøkt helsevesenet noen ganger i løpet av oppveksten - aka "bedt om" helsetjenester. Han har også antagelig reist med offentlig subsidiert kollektivtrafikk, på offentlig finansierte veier.

 

Å be han betale tilbake noe han aldri ba om blir latterlig. Spesielt siden prisen på tjenestene han har benyttet er kunstig høye, og foreldrene hans sikkert også betaler skatt.

 

Alle evt. andre tjenester han kunne benyttet er kunstig høye grunnet statens involvering. Om han da skulle betalt alt selv ville han fått dårlige og dyre valgmuligheter grunnet regulering av disse sektorene.

[Spartapus]

Jeg har bodd mange år i California (har studert ved universitet der og bodd der, også med famile/barn) og vil påstå at dersom du har høy utdannelse og en bra jobb så har du vesentlig bedre levestandard i California enn i Norge.

 

Da tar man riktignok ikke høyde for de underprivilegerte og uvaskede massene som er så desperate at de overfaller bilen din om du kjører inn i feil nabolag.

[LostOblivion]

Jeg reagerte litt på at du frivillig velger å ta en utdanning innen markedsføring i Norge, for så å flytte ut av landet. For meg virker det litt omvendt enn hva som er fornuftig. Norske høyskoler for markedsføring og økonomi er ikke akkurat kjent for å ha et høyt nivå sammenlignet med skoler i mange andre land -- tvert i mot!

 

Dette er godt kjent av bedrifter som ansetter folk med en slik type utdanning fra Norge, og derfor går oftest de mest interessante stillingene til folk som har vist sin kompetanse og viljestyrke gjennom skole i land som f.eks. USA og Storbritannia hvor akseptprosessen på mange av skolene ofte kan virke mer som en ansettelsesprosess enn en søknad om studie, der studentene allerede fra første stund er vant med å gi en skikkelig innsats før de engang rører pensum.

 

Det er nok sant at vi her i Norge blir gitt rimelig store puter under armene når det gjelder utdanning, og at dessverre mange ungdommer som senere ønsker å ta en slik utdanning gjør det så dårlig på VGS at de blir nødt til å ty til skoler som f.eks. BI for å få en gjennomsnittlig dårlig utdanning, og senere få en "OK" lønn i en eller annen økonomistilling.

 

Poenget mitt er at dersom du mener du virkelig har så mye innabords som det virker ut ifra det du skriver, ser jeg ingen grunn til at du burde bekymre deg for selve samfunnet du skal leve i, men å heller bruke disse svært gode personlige egenskapene dine til å ta en skikkelig utdanning, og ikke kaste de bort på en markedsføringutdanning i Norge.

 

Lykke til.

[€uropa]

Takk for svaret. Jeg skal tenke på det du sier.

 

Jeg ser tankegangen bak at det skal være rettferdig og at en student som tjener mye ikke trenger like mye penger som en arbeidsløs student. Men å trekke så mye som 50% av lønna over inntektsgrensa er urimelig mye. Hadde trekket for eksempel vært 1% i måneden, altså 10% i året, ville det vært overkommelig. Da ville studenten som jobber i dagligvarebutikken med en timelønn på 132 kroner og skatt på 20% sittet igjen med 92 kroner etter skatt og stipendtrekk, istedenfor 40 kroner, som i dag. Da hadde kanskje flere våget seg over inntektsgrensa.

Litt av poenget med inntektsgrensen er å belønne heltidsstudenter. Det er lite lønnsomt for samfunnet at folk jobber så mye at det går ut over progresjonen i studiet. Det er derfor ikke noe mål at studenter skal jobbe mest mulig som ufaglærte ved siden av studiene. Tvert i mot er det et mål at studenter prioriterer studiene og blir ferdig slik at de kan jobbe som det de er utdannet som.

Det er også et mål at folk som ikke er reelle studenter ikke skal kunne motta støtte fra Lånekassen. (Det er egentlig litt ironisk at du klager over folk som går på NAV og snylter på fellesskapet, og samtidig klager over at det er vanskelig å snylte på Lånekassen.)

 

Et krav for å få stipend er jo at man må få ståkarakterer i studiet sitt. Hvis målet er å belønne gode, reelle studenter, ville jeg heller krevd at studentene skulle få en viss, passe høy snittkarakter og at de skal delta på et minimum av forelesningene på skolen. Hvor mye tid man bruker på skolearbeid er heller ikke alt som betyr hvor godt man presterer. En student som har råd til å kjøpe god og næringsrik mat, har råd til å drive med trening eller en annen hobby og har råd til å ta en fest eller et annet avbrekk med jevne mellomrom, vil generelt føle seg bedre og som regel prestere bedre enn en som har akkurat nok penger til å overleve.

 

Jeg er ikke ute etter å gjøre det lett å snylte på verken Lånelassen eller andre goder. Jeg er ute etter den løsningen som fungerer best mulig for alle parter.

 

Jeg er forøvrig relativt sikker på at han må ha søkt om opptak på videregående skole. Sannsynligvis har han også selv oppsøkt helsevesenet noen ganger i løpet av oppveksten - aka "bedt om" helsetjenester. Han har også antagelig reist med offentlig subsidiert kollektivtrafikk, på offentlig finansierte veier.

 

Å be han betale tilbake noe han aldri ba om blir latterlig. Spesielt siden prisen på tjenestene han har benyttet er kunstig høye, og foreldrene hans sikkert også betaler skatt.

 

Alle evt. andre tjenester han kunne benyttet er kunstig høye grunnet statens involvering. Om han da skulle betalt alt selv ville han fått dårlige og dyre valgmuligheter grunnet regulering av disse sektorene.

 

Jeg skal innrømme at jeg ikke har betalt voldsomt mye skatt i løpet av livet. Foreldrene mine har en gjennomsnittlig inntekt. Jeg har gått gratis på videregående skole. Jeg har vært hos tannlegen og hos fastlegen et par ganger. Jeg benytter meg ofte av kollektivtrafikk, som jeg tar gratis gjennom jobben min. Jeg benytter meg også av offentlige veier, men i forhold til hvor mye avgifter man betaler i forbindelse med bilen og hvor stygge veiene er, i alle fall i Indre Østfold og omegn, er det ikke det minste uberettiget. Jeg kommer uansett ikke til å betale noe tilbake eller slutte å bidra så lenge jeg bor i Norge.

 

Jeg har absolutt ingenting imot en sosialistisk modell i seg selv. Jeg er for både en sterk stat og et sterkt individ i samfunnet. Det er balansen det handler om.

[Dux ducis]

 

 

Du gikk glipp av noe i løpet av tråden. Jeg har presistert dette til sammen tre ganger. Jeg vet at en sak har flere sider. Jeg har det ikke vondt. Likevel var det denne sida av saken jeg ville presentere. Det blir absolutt spennende å se om jeg har endret oppfatning om 5 år.

 

Utdannelse lønner seg, men det lønner seg ikke så mye som jeg skulle ønske det gjorde. Man har det ikke vondt her i landet med en god utdannelse, men hvis man kan få det bedre et annet sted, er det å foretrekke for min del. Hvis ikke utdannelse hadde lønnet seg på noen måte, ville jeg ikke gjennomført det.

 

På en bensinstasjon ville du nok tjent dårlig, men det finnes en del godt lønnede yrker man kan få med en kort og billig utdannelse. Som brukeren over meg sa, er elektriker en av dem. Å bli sosialklient har jeg aldri ønsket. Er det noe du har lest i tråden eller dikter du bare opp påstander jeg har?

 

Studenter har det ikke fryktelig dårlig, men studenter i jobb som gjør en stor innsats for samfunnet, får for lite igjen for det i forhold til dem som ikke gjør en innsats i det hele tatt. Studenter risikerer å få en dårlig start på livet etter utdannelsen sin. Når de er ferdige, er de tynget av gjeld, har vansker med å komme ut på et stadig trangere boligmarked og har som regel veldig lite oppsparte penger. For hvis man sparer under studiene og opparbeider seg en liten formue, blir man straffet økonomisk ved at man får mindre penger i stipend.

 

Jeg føler ikke for å utdype disse tingene noe mer, da de bare er gjentakelser av ting jeg allerede har sagt i tråden. Bla bakover.

 

At du mener at å fjerne inntekts- og formuegrensene er det samme som anarki kan jeg ikke si noe annet om enn at det er feil.

 

Så, du har det egentlig veldig bra, men allikevel maler du et fryktelig svart bilde av grusomme Norge? Merkelig. Det blir forresten litt merkelig når du forklarer hvordan du har tenkt å utnytte et fantastisk tilbud om utdannelse i Norge, og så dra utenlands for å få et bedre liv. Du har ikke tenkt at mye av det som du misliker er ting som muliggjør de gode tingene her i landet?

 

Du skriver ”her i landet lønner det seg ikke å gjøre en innsats”. Å jobbe som elektriker krever faktisk en innsats. Å være sosialklient krever minimalt med innsats. Jeg diktet med andre ord ikke opp noe som helst, men gjorde en naturlig kobling. Hva tenker du forresten om fremtidig lønnsutvikling for en nyutdannet siv.øk. fra NHH kontra en nyopplært elektriker?

 

Du må nesten forklare på hvilken måte studenter i jobb får lite igjen for jobbingen og studiene sine. Det er ikke meningen at du skal jobbe massevis og spare deg opp en stor formue – du skal jobbe litt og studere masse. Fokus på studiene er viktigst. En student som har problemer med for stor formue pga. jobbing under studietiden følger ikke godt nok med på skolen. Gjelden man har etter studiene er forresten et av verdens mest gunstige lån, og det er ingen nødvendighet å komme inn på boligmarkedet som nyutdannet. Akkurat som at det ikke er en nødvendighet å bo helt sentralt heller.

 

At du prøver å fremstille meg som en som mener at anarki og endringer i skattepolitikken er det samme viser hvilken dårlig debattant du er.

[ambisjon]

Du skriver ”her i landet lønner det seg ikke å gjøre en innsats”. Å jobbe som elektriker krever faktisk en innsats. Å være sosialklient krever minimalt med innsats.

 

Å utdanne seg til elektrikar krevjar faktisk ikkje ein innsats. Elektroelevane bruker all si tid på å skryte av kor fantastisk lite innsats dei gjer og kor utruleg "slappe" og "daffe" dagar dei har på skulen. Dei er oppriktig stolte av det.

[€uropa]

Du gikk glipp av noe i løpet av tråden. Jeg har presistert dette til sammen tre ganger. Jeg vet at en sak har flere sider. Jeg har det ikke vondt. Likevel var det denne sida av saken jeg ville presentere. Det blir absolutt spennende å se om jeg har endret oppfatning om 5 år.

 

Utdannelse lønner seg, men det lønner seg ikke så mye som jeg skulle ønske det gjorde. Man har det ikke vondt her i landet med en god utdannelse, men hvis man kan få det bedre et annet sted, er det å foretrekke for min del. Hvis ikke utdannelse hadde lønnet seg på noen måte, ville jeg ikke gjennomført det.

 

På en bensinstasjon ville du nok tjent dårlig, men det finnes en del godt lønnede yrker man kan få med en kort og billig utdannelse. Som brukeren over meg sa, er elektriker en av dem. Å bli sosialklient har jeg aldri ønsket. Er det noe du har lest i tråden eller dikter du bare opp påstander jeg har?

 

Studenter har det ikke fryktelig dårlig, men studenter i jobb som gjør en stor innsats for samfunnet, får for lite igjen for det i forhold til dem som ikke gjør en innsats i det hele tatt. Studenter risikerer å få en dårlig start på livet etter utdannelsen sin. Når de er ferdige, er de tynget av gjeld, har vansker med å komme ut på et stadig trangere boligmarked og har som regel veldig lite oppsparte penger. For hvis man sparer under studiene og opparbeider seg en liten formue, blir man straffet økonomisk ved at man får mindre penger i stipend.

 

Jeg føler ikke for å utdype disse tingene noe mer, da de bare er gjentakelser av ting jeg allerede har sagt i tråden. Bla bakover.

 

At du mener at å fjerne inntekts- og formuegrensene er det samme som anarki kan jeg ikke si noe annet om enn at det er feil.

 

Så, du har det egentlig veldig bra, men allikevel maler du et fryktelig svart bilde av grusomme Norge? Merkelig. Det blir forresten litt merkelig når du forklarer hvordan du har tenkt å utnytte et fantastisk tilbud om utdannelse i Norge, og så dra utenlands for å få et bedre liv. Du har ikke tenkt at mye av det som du misliker er ting som muliggjør de gode tingene her i landet?

 

Du skriver ”her i landet lønner det seg ikke å gjøre en innsats”. Å jobbe som elektriker krever faktisk en innsats. Å være sosialklient krever minimalt med innsats. Jeg diktet med andre ord ikke opp noe som helst, men gjorde en naturlig kobling. Hva tenker du forresten om fremtidig lønnsutvikling for en nyutdannet siv.øk. fra NHH kontra en nyopplært elektriker?

 

Du må nesten forklare på hvilken måte studenter i jobb får lite igjen for jobbingen og studiene sine. Det er ikke meningen at du skal jobbe massevis og spare deg opp en stor formue – du skal jobbe litt og studere masse. Fokus på studiene er viktigst. En student som har problemer med for stor formue pga. jobbing under studietiden følger ikke godt nok med på skolen. Gjelden man har etter studiene er forresten et av verdens mest gunstige lån, og det er ingen nødvendighet å komme inn på boligmarkedet som nyutdannet. Akkurat som at det ikke er en nødvendighet å bo helt sentralt heller.

 

At du prøver å fremstille meg som en som mener at anarki og endringer i skattepolitikken er det samme viser hvilken dårlig debattant du er.

 

Det du kaller å "male et fryktelig svart bilde" er å legge rammen for nettopp hva jeg vil diskutere. Dette kan sammenlignes med å kommentere at "Æsj, været er så surt i dag, det hadde gjort seg med en tur til Syden" uten å samtidig si "men jevnt over er været bedre, det regnet ikke så mange millimeter i forrige måned, og været er stort sett akseptabelt i forhold til normalen vestenfor fjellet." Jeg kommenterer altså de forholdene jeg vil diskutere. Er det uvanlig?

 

Ja, jeg vet at bidrag er nødvendig for å få goder i samfunnet. Jeg sier, igjen, at det er balansen mellom bidraget og godene som ikke er optimalt.

 

En siviløkonom kan potensielt tjene mer enn en elektriker. Men en lærer eller en sykepleier, for eksempel, må også ta høyere utdannelse, og får ikke nødvendigvis så god lønn. Uten at jeg vet akkurat hvor mye en elektriker og andre industriarbeidere tjener, har de også gode muligheter, spesielt offshore. Jeg tviler også på at de fleste av dem ville sagt nei takk til en stilling i utlandet der de får bedre betalt. Derimot er det en hel rekke ulemper med å ta en lang utdannelse i forhold til å ta en kort, yrkesrettet utdannelse på videregående.

* Man kommer ut i arbeidslivet mange år senere.

* En yrkesarbeider får betalt gjennom hele læretida, mens en student ender opp med gjeld.

* Tjener man mer, betaler man også mer skatt. (Dette er ikke en ulempe for samfunnet, så er det sagt.)

* Man sliter med å komme seg ut på boligmarkedet.

* Det kan være vanskelig å få jobb med en gang på grunn av mangel på erfaring, noe yrkesarbeidere får gratis under læretida.

 

Er det din eller statens oppgave å avgjøre hvor mye tid en student skal bruke på studiene? Vet du hvor mye hvert individ følger med på skolen? Man må som nevnt bestå studiene sine for å få stipend. Hvis man vil at studenter skal gjøre det bedre enn akseptabelt, kan man innføre en nedre høyere krav til karakterene. Formue kan også komme av jobb før studiene og under ferier.

 

Du har rett i at det ikke er nødvendig å komme ut på boligmarkedet med en gang eller å bo sentralt, men det er absolutt å foretrekke framfor å kaste bort tid og penger på å leie i mange år mens man sparer penger. Leiemarkedet er heller ikke billig i dag. Hvis man ikke bor sentralt nok, er man avhengig av transport, og det er ikke alle steder som har gode buss- eller togforbindelser. Da er man avhengig av egen bil, og det er heller ikke billig.

 

Utfra konteksten så det ut som om det var det du mente med anarki. Jeg gjorde en naturlig kopling, som du kaller det. Hvis det ikke var en stråmann, så må du gjerne fortelle hvor jeg har antydet at jeg vil ha anarki.

[asicman]

Jeg har bodd mange år i California (har studert ved universitet der og bodd der, også med famile/barn) og vil påstå at dersom du har høy utdannelse og en bra jobb så har du vesentlig bedre levestandard i California enn i Norge.

 

Da tar man riktignok ikke høyde for de underprivilegerte og uvaskede massene som er så desperate at de overfaller bilen din om du kjører inn i feil nabolag.

 

Spørsmålet gjaldt ikke de «underprivilegerte» som du snakker om. Det gjaldt de som har solid utdannelse og er villige til å jobbe.

 

Det er enkelte steder i California hvor det er en del kriminalitet. De som har god utdannelse og bra jobber bosetter seg f.eks. ikke i Watts. De stedene hvor jeg har bodd har vært preget av lite kriminaltiet og får f.eks. Oslo til å fortone seg som et volds og kriminaltetshelvete.

[Abigor]

Fasitsvaret er som følger:

 

Du i din situasjon vil få mer igjen der mennesker i andre situasjoner får mindre igjen.

[asicman]

Fasitsvaret er som følger:

 

Du i din situasjon vil få mer igjen der mennesker i andre situasjoner får mindre igjen.

 

Det er ikke alltid fasitsvaret.

 

The Pie Fallacy

A surprising number of people retain from childhood the idea that there is a fixed amount of wealth in the world.

 

http://paulgraham.com/wealth.html