Hvor i verden vil jeg få mest igjen?

[Politrikks]

Syntes det er greit med en øvre grense for å få stipend. Klarte meg greit på stipend+lån (ca. 80k) for ett par år siden i Trondheim.

 

De kunne prøvd med ett system hvor for hver andre krone man tjener over 80K (etter skatt) så minskes stipendet med en krone. Det er nokk til att de som kun har en normal sommerjobb får beholde stipendet. Samtidig vil de som vil jobbe ekstra få litt igjen for det, men bare halvparten av hva de normalt ville helt til de runner 160k.

 

 

Men som jeg nevnte trur jeg du i første omgang muligens ville hat best nytta av en norsk jobb med norsk lønn hvor du samtidig kunne bodd i ett lavkostland. Så kunne du sett på mulighetene å flytte helt ut senere om du fant ut at det ville lønne seg. Men hvordan mulighetene for en slik jobb med en siviløkonom utdannelse er aner jeg ikke.

 

Kanskje jobbe i Røde kors eller noe, bosatt og jobbe i Afrika et sted. Med norsk lønn. Det blir nok ikke en høy norsk lønn isåfall, og det er kanskje ikke så hyggelig å bo i Sudan heller.

Hvorfor røde kors? Vet om folk som jobber turnus på Nordsjøen med lønn deretter som bor i Thailand når de har fri, sikkert andre som bor i nærmer lavkostland også. De lever nesten som konger. Om man letter litt burde det vel være mulig å finne noe lignende som sen siviløkonom.

 

Bare et forslag.

[Dux ducis]

Jeg vil først si at jeg ikke er sikker på om dette er riktig kategori. Hvis emnet er postet feil, så setter jeg pris på om en moderator flytter det til riktig sted.

 

Her i landet lønner det seg ikke å gjøre en innsats. Det lønner seg ikke å være godt utdannet, stikke seg positivt ut, jobbe hardt og mye, eller å ta ansvar for sitt eget liv. Staten skal regulere og legge restriksjoner på alt. Uansett hvor man oppholder seg, skal livene våre sentralstyres fra Oslo. Staten gir med en hånd og tar med den andre. Dette er en dårlig avtale for de fleste, enten man er en næringstopp eller en fattig student som prøver å få hjulene til å gå rundt. Hvis man gjør en innsats for seg selv og fellesskapet, vil man som regel få mindre tilbake, hvis man ikke gjør som enkelte andre, nemlig setter seg ned og lar andre dra sin del av lasset.

 

Jeg har ingen tro på at dette vil endre seg drastisk i løpet av de nærmeste årene. Jeg er absolutt for at samfunnet skal samarbeide og at alle skal gjøre en innsats og bidra til felles goder. Dessverre er ikke alle med på dette, og da går det trått og sakte. Jeg vil ikke være med på det ineffetive systemet. Bare så det er klart, mener jeg ikke at jeg har det veldig vondt i dag, eller at situasjonen behøver å være veldig mye bedre andre steder.

 

Jeg er en mann på 19 år som skal studere på NHH de neste fem årene for å bli en siviløkonom. Når jeg er ferdig, vil jeg finne meg et sted å slå meg ned der jeg kan leve et behagelig, fritt og selvstendig liv. Hvilke land her i verden kan være aktuelle for det? Nå spør jeg ikke nødvendigvis etter et sted der den gjennomsnittlige levestandarden er høy, men et sted der jeg, med en god utdannelse bak meg, kan ha en høy levestandard. Forutsetningene jeg ser etter da, er at reallønna til en siviløkonom er høy og at det ikke finnes helsekøer hvis jeg skulle behøve behandling en dag. Det vil vel ofte bety lav skatt av godt betalte yrkesgrupper. Det offentlige helsevesenet behøver ikke å være godt hvis det finnes private helsetjenester som lar seg betale med lønna mi. Det bør være gode og rimelige transportmuligheter, da enten kollektivt eller med privat bil uten høye kostnader. Den allmenne holdningen i samfunnet bør være at det skal lønne seg å jobbe hardt og at alle bør få styre sine egne liv i høy grad. Det finnes sikkert ting jeg ikke har tenkt på, men jeg vil jo ha det bra generelt, selv om ikke andre mennesker med dårlig lønn og dårlige arbeidsvilkår på det samme stedet har det bra. Jeg forventer ikke at det skal finnes noen utopi av et land der alt er perfekt, men hvis noen har forslag til steder i verden som tilfredsstiller behovene mine i noen bedre grad enn Norge, så vil jeg gjerne høre dem. Og så klart er det lov til å diskutere hvorvidt de landene er noe bedre, eller om det finnes noe bedre land for siviløkonomer og liknende enn Norge i det hele tatt.

 

Ettersom jeg nettopp har fullført en slik utdannelse vil jeg oppfordre deg til å følge med i fagene om samfunnsøkonomi. Så kan du komme tilbake hit med svart-hvitt-oppfattelsen din om 5 år.

 

Du fremmer flere påstander, men gidder ikke å underbygge dem. For det første hevder du at utdanning ikke lønner seg, men paradoksalt nok skal du selv studere. Vel, du skal jo flykte landet da, men jeg skulle likt å se hvordan du kan bevise at alle høyt utdannede nordmenn har gjort en dårlig beslutning med å skaffe seg utdanning og å bli i Norge. Hva er det du ser som de ikke ser? Interesseorganisasjonen for siviløkonomer, Econa, kan friste med lovende tall når det gjelder lønnsstatistikk. Gjennomsnittlig startlønn for en nyutdannet siv-øk uten bonuser eller overtid er rundt 400 000 per dags dato. Hvor lang tid hadde jeg brukt på å nå opp til dette nivået dersom jeg gikk en annen vei? For eksempel bensinstasjon rett etter videregående?

 

Du sier også at det ikke lønner seg å gjøre en innsats. Det er feil. Alternativkostnad er et begrep du garantert vil få kjennskap til på NHH, og jeg kan fortelle deg at både den monetære og ikke-monetære alternativkostnaden ved å være sosialklient er rimelig høy. Hvis du mener en slik livsstil er så utrolig lønnsom så oppfordrer jeg deg til å sette i gang med den.

 

I tillegg klarer du å lire av deg at studenter har det så fryktelig dårlig. Ja, huff, for de får jo bare et av verdens mest gunstige lån/stipend slik at de kan studere ved offentlige høyskoler av god kvalitet. For en grusomt dårlig "avtale"..

 

Hvordan du mener staten styrer oss sier du lite om.. Hadde vært greit å vite hva du forventer. Anarki kanskje?

Endret 2. august 2012 av Dux ducis

[Politrikks]

Gjennomsnittlig startlønn for en nyutdannet siv-øk uten bonuser eller overtid er rundt 400 000 per dags dato. Hvor lang tid hadde jeg brukt på å nå opp til dette nivået dersom jeg gikk en annen vei? For eksempel bensinstasjon rett etter videregående?

 

Jeg jobbet sammen med en elektriker en gang. Ikke gamle fyren. Mener han hadde jobbet i to år etter fullført læreperiode. Tjente over 40 000 kr. i mnd, Legger man sammen lærlingsperioden og årene han hadde jobbet, trekker ifra et år(påbygning) så har man 3,5 år. i denne "utdanningsperioden" hadde han betalt utdannelse i 2,5 år.

[Dux ducis]

Gjennomsnittlig startlønn for en nyutdannet siv-øk uten bonuser eller overtid er rundt 400 000 per dags dato. Hvor lang tid hadde jeg brukt på å nå opp til dette nivået dersom jeg gikk en annen vei? For eksempel bensinstasjon rett etter videregående?

 

Jeg jobbet sammen med en elektriker en gang. Ikke gamle fyren. Mener han hadde jobbet i to år etter fullført læreperiode. Tjente over 40 000 kr. i mnd, Legger man sammen lærlingsperioden og årene han hadde jobbet, trekker ifra et år(påbygning) så har man 3,5 år. i denne "utdanningsperioden" hadde han betalt utdannelse i 2,5 år.

 

Hadde vært kjekt å vite litt mer enn akkurat disse tallene. Regner med at det er snakk om 40 000 brutto?

 

Men joda, lærlinger får betalt underveis i utdanningen sin, og det er veldig kjekt. Men så hadde trådstarter tenkt å utdanne seg som siviløkonom - noe som gir ekstremt mange muligheter og et større potensial mtp. lønn.

[Politrikks]

Ja, ca. 44 000 brutto mener jeg det var.

[€uropa]

Syntes det er greit med en øvre grense for å få stipend. Klarte meg greit på stipend+lån (ca. 80k) for ett par år siden i Trondheim.

 

De kunne prøvd med ett system hvor for hver andre krone man tjener over 80K (etter skatt) så minskes stipendet med en krone. Det er nokk til att de som kun har en normal sommerjobb får beholde stipendet. Samtidig vil de som vil jobbe ekstra få litt igjen for det, men bare halvparten av hva de normalt ville helt til de runner 160k.

 

Med andre ord er det akkurat det samme som i dag, bare at grensa legges på 80k kroner istedenfor 150k kroner. Jeg ser ikke at det er noe bedre.

 

Jeg vil først si at jeg ikke er sikker på om dette er riktig kategori. Hvis emnet er postet feil, så setter jeg pris på om en moderator flytter det til riktig sted.

 

Her i landet lønner det seg ikke å gjøre en innsats. Det lønner seg ikke å være godt utdannet, stikke seg positivt ut, jobbe hardt og mye, eller å ta ansvar for sitt eget liv. Staten skal regulere og legge restriksjoner på alt. Uansett hvor man oppholder seg, skal livene våre sentralstyres fra Oslo. Staten gir med en hånd og tar med den andre. Dette er en dårlig avtale for de fleste, enten man er en næringstopp eller en fattig student som prøver å få hjulene til å gå rundt. Hvis man gjør en innsats for seg selv og fellesskapet, vil man som regel få mindre tilbake, hvis man ikke gjør som enkelte andre, nemlig setter seg ned og lar andre dra sin del av lasset.

 

Jeg har ingen tro på at dette vil endre seg drastisk i løpet av de nærmeste årene. Jeg er absolutt for at samfunnet skal samarbeide og at alle skal gjøre en innsats og bidra til felles goder. Dessverre er ikke alle med på dette, og da går det trått og sakte. Jeg vil ikke være med på det ineffetive systemet. Bare så det er klart, mener jeg ikke at jeg har det veldig vondt i dag, eller at situasjonen behøver å være veldig mye bedre andre steder.

 

Jeg er en mann på 19 år som skal studere på NHH de neste fem årene for å bli en siviløkonom. Når jeg er ferdig, vil jeg finne meg et sted å slå meg ned der jeg kan leve et behagelig, fritt og selvstendig liv. Hvilke land her i verden kan være aktuelle for det? Nå spør jeg ikke nødvendigvis etter et sted der den gjennomsnittlige levestandarden er høy, men et sted der jeg, med en god utdannelse bak meg, kan ha en høy levestandard. Forutsetningene jeg ser etter da, er at reallønna til en siviløkonom er høy og at det ikke finnes helsekøer hvis jeg skulle behøve behandling en dag. Det vil vel ofte bety lav skatt av godt betalte yrkesgrupper. Det offentlige helsevesenet behøver ikke å være godt hvis det finnes private helsetjenester som lar seg betale med lønna mi. Det bør være gode og rimelige transportmuligheter, da enten kollektivt eller med privat bil uten høye kostnader. Den allmenne holdningen i samfunnet bør være at det skal lønne seg å jobbe hardt og at alle bør få styre sine egne liv i høy grad. Det finnes sikkert ting jeg ikke har tenkt på, men jeg vil jo ha det bra generelt, selv om ikke andre mennesker med dårlig lønn og dårlige arbeidsvilkår på det samme stedet har det bra. Jeg forventer ikke at det skal finnes noen utopi av et land der alt er perfekt, men hvis noen har forslag til steder i verden som tilfredsstiller behovene mine i noen bedre grad enn Norge, så vil jeg gjerne høre dem. Og så klart er det lov til å diskutere hvorvidt de landene er noe bedre, eller om det finnes noe bedre land for siviløkonomer og liknende enn Norge i det hele tatt.

 

Ettersom jeg nettopp har fullført en slik utdannelse vil jeg oppfordre deg til å følge med i fagene om samfunnsøkonomi. Så kan du komme tilbake hit med svart-hvitt-oppfattelsen din om 5 år.

 

Du fremmer flere påstander, men gidder ikke å underbygge dem. For det første hevder du at utdanning ikke lønner seg, men paradoksalt nok skal du selv studere. Vel, du skal jo flykte landet da, men jeg skulle likt å se hvordan du kan bevise at alle høyt utdannede nordmenn har gjort en dårlig beslutning med å skaffe seg utdanning og å bli i Norge. Hva er det du ser som de ikke ser? Interesseorganisasjonen for siviløkonomer, Econa, kan friste med lovende tall når det gjelder lønnsstatistikk. Gjennomsnittlig startlønn for en nyutdannet siv-øk uten bonuser eller overtid er rundt 400 000 per dags dato. Hvor lang tid hadde jeg brukt på å nå opp til dette nivået dersom jeg gikk en annen vei? For eksempel bensinstasjon rett etter videregående?

 

Du sier også at det ikke lønner seg å gjøre en innsats. Det er feil. Alternativkostnad er et begrep du garantert vil få kjennskap til på NHH, og jeg kan fortelle deg at både den monetære og ikke-monetære alternativkostnaden ved å være sosialklient er rimelig høy. Hvis du mener en slik livsstil er så utrolig lønnsom så oppfordrer jeg deg til å sette i gang med den.

 

I tillegg klarer du å lire av deg at studenter har det så fryktelig dårlig. Ja, huff, for de får jo bare et av verdens mest gunstige lån/stipend slik at de kan studere ved offentlige høyskoler av god kvalitet. For en grusomt dårlig "avtale"..

 

Hvordan du mener staten styrer oss sier du lite om.. Hadde vært greit å vite hva du forventer. Anarki kanskje?

 

Du gikk glipp av noe i løpet av tråden. Jeg har presistert dette til sammen tre ganger. Jeg vet at en sak har flere sider. Jeg har det ikke vondt. Likevel var det denne sida av saken jeg ville presentere. Det blir absolutt spennende å se om jeg har endret oppfatning om 5 år.

 

Utdannelse lønner seg, men det lønner seg ikke så mye som jeg skulle ønske det gjorde. Man har det ikke vondt her i landet med en god utdannelse, men hvis man kan få det bedre et annet sted, er det å foretrekke for min del. Hvis ikke utdannelse hadde lønnet seg på noen måte, ville jeg ikke gjennomført det.

 

På en bensinstasjon ville du nok tjent dårlig, men det finnes en del godt lønnede yrker man kan få med en kort og billig utdannelse. Som brukeren over meg sa, er elektriker en av dem. Å bli sosialklient har jeg aldri ønsket. Er det noe du har lest i tråden eller dikter du bare opp påstander jeg har?

 

Studenter har det ikke fryktelig dårlig, men studenter i jobb som gjør en stor innsats for samfunnet, får for lite igjen for det i forhold til dem som ikke gjør en innsats i det hele tatt. Studenter risikerer å få en dårlig start på livet etter utdannelsen sin. Når de er ferdige, er de tynget av gjeld, har vansker med å komme ut på et stadig trangere boligmarked og har som regel veldig lite oppsparte penger. For hvis man sparer under studiene og opparbeider seg en liten formue, blir man straffet økonomisk ved at man får mindre penger i stipend.

 

Jeg føler ikke for å utdype disse tingene noe mer, da de bare er gjentakelser av ting jeg allerede har sagt i tråden. Bla bakover.

 

At du mener at å fjerne inntekts- og formuegrensene er det samme som anarki kan jeg ikke si noe annet om enn at det er feil.

[kim009]

Syntes det er greit med en øvre grense for å få stipend. Klarte meg greit på stipend+lån (ca. 80k) for ett par år siden i Trondheim.

 

De kunne prøvd med ett system hvor for hver andre krone man tjener over 80K (etter skatt) så minskes stipendet med en krone. Det er nokk til att de som kun har en normal sommerjobb får beholde stipendet. Samtidig vil de som vil jobbe ekstra få litt igjen for det, men bare halvparten av hva de normalt ville helt til de runner 160k.

 

Med andre ord er det akkurat det samme som i dag, bare at grensa legges på 80k kroner istedenfor 150k kroner. Jeg ser ikke at det er noe bedre.

 

 

Når grensa er høy så er det nokk lettere å stoppe når man når den siden man føler att man kan leve ganske bra med det man nå har, om derimot grensa er lavere så vil sikkert flere av dem som jobber velge å fortsette siden de fortsatt føler de må leve ganske forsiktige for å få ting til å gå rundt.

 

Stipend burde kun være til de som ikke har råd til å studere på egenhånd, og det stipend + lån burde kun være akkurat nokk til hybel, billig mat og skole utgifter i den dyreste delen av landet. Om man vil leve bedre som student får man jobbe, og stipendet burde begynne å synke så fort som mulig siden man da ikke trenger det lenger for å få ting til å gå rundt. Grensa burde ligge rett over en god sommerjobblønn slik at folk som ikke jobber ellers i året velger bort en sommer jobb hvor de kan få relevant arbeidserfaring grunnet frykt for å miste stipendet.

[halnes1]

Qatar eller Bahamas må vel være rette plassen for deg.

[€uropa]

Takk for forslag.

 

Syntes det er greit med en øvre grense for å få stipend. Klarte meg greit på stipend+lån (ca. 80k) for ett par år siden i Trondheim.

 

De kunne prøvd med ett system hvor for hver andre krone man tjener over 80K (etter skatt) så minskes stipendet med en krone. Det er nokk til att de som kun har en normal sommerjobb får beholde stipendet. Samtidig vil de som vil jobbe ekstra få litt igjen for det, men bare halvparten av hva de normalt ville helt til de runner 160k.

 

Med andre ord er det akkurat det samme som i dag, bare at grensa legges på 80k kroner istedenfor 150k kroner. Jeg ser ikke at det er noe bedre.

 

 

Når grensa er høy så er det nokk lettere å stoppe når man når den siden man føler att man kan leve ganske bra med det man nå har, om derimot grensa er lavere så vil sikkert flere av dem som jobber velge å fortsette siden de fortsatt føler de må leve ganske forsiktige for å få ting til å gå rundt.

 

Stipend burde kun være til de som ikke har råd til å studere på egenhånd, og det stipend + lån burde kun være akkurat nokk til hybel, billig mat og skole utgifter i den dyreste delen av landet. Om man vil leve bedre som student får man jobbe, og stipendet burde begynne å synke så fort som mulig siden man da ikke trenger det lenger for å få ting til å gå rundt. Grensa burde ligge rett over en god sommerjobblønn slik at folk som ikke jobber ellers i året velger bort en sommer jobb hvor de kan få relevant arbeidserfaring grunnet frykt for å miste stipendet.

 

Eventuelt så stopper folk når de har tjent 80k i stedet, og samfunnet taper enda mer verdiskapning og skatteinntekter fra studenter. Det burde være nok at de studentene som jobber mer betaler eksponensielt mer skatt.

 

Det er greit at du og andre mener at det er urettferdig at studenter som tjener greit skal få gratis penger, men er denne rettferdigheten verd at staten taper potensielle inntekter, at samfunnet taper verdiskapning og at studentene har et unødvendig dårlig økonomisk utgangspunkt når de begynner på livet etterpå?

[kim009]

 

Syntes det er greit med en øvre grense for å få stipend. Klarte meg greit på stipend+lån (ca. 80k) for ett par år siden i Trondheim.

 

De kunne prøvd med ett system hvor for hver andre krone man tjener over 80K (etter skatt) så minskes stipendet med en krone. Det er nokk til att de som kun har en normal sommerjobb får beholde stipendet. Samtidig vil de som vil jobbe ekstra få litt igjen for det, men bare halvparten av hva de normalt ville helt til de runner 160k.

 

Med andre ord er det akkurat det samme som i dag, bare at grensa legges på 80k kroner istedenfor 150k kroner. Jeg ser ikke at det er noe bedre.

 

 

Når grensa er høy så er det nokk lettere å stoppe når man når den siden man føler att man kan leve ganske bra med det man nå har, om derimot grensa er lavere så vil sikkert flere av dem som jobber velge å fortsette siden de fortsatt føler de må leve ganske forsiktige for å få ting til å gå rundt.

 

Stipend burde kun være til de som ikke har råd til å studere på egenhånd, og det stipend + lån burde kun være akkurat nokk til hybel, billig mat og skole utgifter i den dyreste delen av landet. Om man vil leve bedre som student får man jobbe, og stipendet burde begynne å synke så fort som mulig siden man da ikke trenger det lenger for å få ting til å gå rundt. Grensa burde ligge rett over en god sommerjobblønn slik at folk som ikke jobber ellers i året velger bort en sommer jobb hvor de kan få relevant arbeidserfaring grunnet frykt for å miste stipendet.

 

Eventuelt så stopper folk når de har tjent 80k i stedet, og samfunnet taper enda mer verdiskapning og skatteinntekter fra studenter. Det burde være nok at de studentene som jobber mer betaler eksponensielt mer skatt.

 

Det er greit at du og andre mener at det er urettferdig at studenter som tjener greit skal få gratis penger, men er denne rettferdigheten verd at staten taper potensielle inntekter, at samfunnet taper verdiskapning og at studentene har et unødvendig dårlig økonomisk utgangspunkt når de begynner på livet etterpå?

Mulig det, men de kunne testa det ut ett parr år får å se hvordan det fungerte. Jeg trur at om grensa er lav nokk så vil en del folk velge å jobbe isteden for å få stipend siden de vil få mye mer penger å rutte med om de jobber en om de kun lever på stipend+lån. Når grensa er høy så trur jeg flere velger å stoppe siden de nå føler at de har tjen såpass med penger at de kan leve bra likevel. Mulig jeg tar feil, men det burde ikke vært så mye styr å testa det ut i noen år.

 

Å betale ekstra skatt blir vel nesten det samme som å miste en krone i stipend per andre krone man tjener i netto. I begge tilfeller får staten pengene fra stipendet tilbake, i en form eller annen.

[Shruggie]

For å svare på spørsmålet vil jeg anbefale TS å få seg jobb hos et internasjonalt firma som opererer i Norge. F.eks. KPMG vet jeg ansetter tonnevis av økonomer.

Når du så har jobbet noen år kan du søke på en stilling i et annet land his samme firma, og vil antageligvis få den jobben med referanser her fra Norge. No fuss, no muss, og du får norsk arbeidserfaring som du antageligvis får bruk for når du oppdager at det er en grunn til at Norge er kåret igjen og igjen til det beste landet i verden å bo i.

 

Og bare for sikkerhets skyld: økonomer er ikke akkurat en overklasse noen steder i verden

[€uropa]

At Norge er kåret til verdens beste land er fordi den gjennomsnittlige levestandarden er høy. Det er bra, men det betyr ikke nødvendigvis at den gjennomsnittlige levestandarden for siviløkonomer er bedre her enn alle andre steder. Det er nok riktig at økonomer ikke behøver å tilhøre overklassen, men det er heller ikke et krav for meg. Jeg håper å kunne oppnå velstand med fokus og hardt arbeid der forutsetningene er best for meg. Det må ikke være i utlandet. Det var derfor jeg opprettet tråden, for å diskutere det.

 

Eventuelt så stopper folk når de har tjent 80k i stedet, og samfunnet taper enda mer verdiskapning og skatteinntekter fra studenter. Det burde være nok at de studentene som jobber mer betaler eksponensielt mer skatt.

 

Det er greit at du og andre mener at det er urettferdig at studenter som tjener greit skal få gratis penger, men er denne rettferdigheten verd at staten taper potensielle inntekter, at samfunnet taper verdiskapning og at studentene har et unødvendig dårlig økonomisk utgangspunkt når de begynner på livet etterpå?

Mulig det, men de kunne testa det ut ett parr år får å se hvordan det fungerte. Jeg trur at om grensa er lav nokk så vil en del folk velge å jobbe isteden for å få stipend siden de vil få mye mer penger å rutte med om de jobber en om de kun lever på stipend+lån. Når grensa er høy så trur jeg flere velger å stoppe siden de nå føler at de har tjen såpass med penger at de kan leve bra likevel. Mulig jeg tar feil, men det burde ikke vært så mye styr å testa det ut i noen år.

 

Å betale ekstra skatt blir vel nesten det samme som å miste en krone i stipend per andre krone man tjener i netto. I begge tilfeller får staten pengene fra stipendet tilbake, i en form eller annen.

 

Det er sikkert mulig å teste, men mange vil nok protestere på å være forsøkskaniner i et par år. Det kan ramme de som tjener et sted mellom 80k og 150k relativt hardt.

 

At å betale mer skatt er det samme som å miste mer er nettopp poenget mitt. Det er smør på flesk å både miste stipend og å betale mer skatt. En som tjener 150k kroner i året betaler allerede mer skatt enn en som tjener 50k, for eksempel. Eventuelt kan stipend avskaffes helt. Da vil alle tjene på å jobbe mest mulig, men de fleste vil også ende opp med mer gjeld.

 

Jeg ser tankegangen bak at det skal være rettferdig og at en student som tjener mye ikke trenger like mye penger som en arbeidsløs student. Men å trekke så mye som 50% av lønna over inntektsgrensa er urimelig mye. Hadde trekket for eksempel vært 1% i måneden, altså 10% i året, ville det vært overkommelig. Da ville studenten som jobber i dagligvarebutikken med en timelønn på 132 kroner og skatt på 20% sittet igjen med 92 kroner etter skatt og stipendtrekk, istedenfor 40 kroner, som i dag. Da hadde kanskje flere våget seg over inntektsgrensa.

[Reg2000]

Det er nok riktig at økonomer ikke behøver å tilhøre overklassen, men det er heller ikke et krav for meg. Jeg håper å kunne oppnå velstand med fokus og hardt arbeid der forutsetningene er best for meg.

 

Når du blir litt eldre og får litt arbeidserfaring vil du nok oppdage at det er mye som betyr mer enn mest mulig penger i en jobb. Man skal tross alt tilbringe en stor del av livet i jobben.

[Politrikks]

Når du blir litt eldre og får litt arbeidserfaring vil du nok oppdage at det er mye som betyr mer enn mest mulig penger i en jobb. Man skal tross alt tilbringe en stor del av livet i jobben.

 

Nja... Jo mer man tjener jo kortere tid trenger man å tilbringe på jobben.

[€uropa]

Det er nok riktig at økonomer ikke behøver å tilhøre overklassen, men det er heller ikke et krav for meg. Jeg håper å kunne oppnå velstand med fokus og hardt arbeid der forutsetningene er best for meg.

 

Når du blir litt eldre og får litt arbeidserfaring vil du nok oppdage at det er mye som betyr mer enn mest mulig penger i en jobb. Man skal tross alt tilbringe en stor del av livet i jobben.

 

Selvfølgelig er det viktig. Jeg tar ikke økonomiutdannelsen utelukkende for å tjene mest mulig penger.

[nahojp]

Så du er villig til å la oss betale for utdanningen din,

 

Har han noe valg?

 

Ja. Han kan jo flytte til det liberalistiske paradiset han etterlyser og utdanne seg der, mens han lever av penger han tjener på kveldsjobbing og uten å motta støtte fra Lånekassen hjemme i Norge.

[nahojp]

Jeg ser tankegangen bak at det skal være rettferdig og at en student som tjener mye ikke trenger like mye penger som en arbeidsløs student. Men å trekke så mye som 50% av lønna over inntektsgrensa er urimelig mye. Hadde trekket for eksempel vært 1% i måneden, altså 10% i året, ville det vært overkommelig. Da ville studenten som jobber i dagligvarebutikken med en timelønn på 132 kroner og skatt på 20% sittet igjen med 92 kroner etter skatt og stipendtrekk, istedenfor 40 kroner, som i dag. Da hadde kanskje flere våget seg over inntektsgrensa.

 

Litt av poenget med inntektsgrensen er å belønne heltidsstudenter. Det er lite lønnsomt for samfunnet at folk jobber så mye at det går ut over progresjonen i studiet. Det er derfor ikke noe mål at studenter skal jobbe mest mulig som ufaglærte ved siden av studiene. Tvert i mot er det et mål at studenter prioriterer studiene og blir ferdig slik at de kan jobbe som det de er utdannet som.

 

Det er også et mål at folk som ikke er reelle studenter ikke skal kunne motta støtte fra Lånekassen. (Det er egentlig litt ironisk at du klager over folk som går på NAV og snylter på fellesskapet, og samtidig klager over at det er vanskelig å snylte på Lånekassen.)

[Shruggie]

Hele studielån/inntektsgrense/heltidsstudent-greia er moden for en kraftig virkelighetsjustering imo. Men det er vel litt off topic i denne tråden.

[Spartapus]

Det er jo helt latterlig å ha en inntektsgrense samtidig som studielånet og stipendet er falt så langt bak lønnsutviklingen. Det skader både studentenes livskvalitet og læringseffekt, i tillegg til skolen, staten og næringslivet; det er ingen vinnere på ordningen.

 

Jeg er usikker på om ordningen med skolepenger har så mye for seg; det forutsetter at foreldre sparer opp et utdanningsfond til barna på flere hundre tusen og for en gjennomsnittlig familie i Norge tror jeg den totale summen de betaler inn i skatt som går til å vedlikeholde gratis høyere utdanning er mindre enn hva de måtte puttet i et slikt fond. Man måtte puttet hvertfall en tusenlapp eller to der i måneden for å finansiere 3-5 års høyere utdannelse på en skole med 20k i skolepenger eller mer per semester (som er normalt), og det betyr at for de aller fleste ville det slett ikke vært noen frihet i det, tvert imot. Samtidig er det ikke noen tvil om at lærestedene blir bedre jo mer penger de har (hvem vil ikke gå på Harvard i stedet for UiO?) så et kompromiss hadde kanskje vært greit; f.eks. kunne man hatt en behovsprøvd ordning der staten tok halvparten av skolepengene eller mer/mindre basert på studentens formue.

[Herr Brun]

Jeg ser tankegangen bak at det skal være rettferdig og at en student som tjener mye ikke trenger like mye penger som en arbeidsløs student. Men å trekke så mye som 50% av lønna over inntektsgrensa er urimelig mye. Hadde trekket for eksempel vært 1% i måneden, altså 10% i året, ville det vært overkommelig. Da ville studenten som jobber i dagligvarebutikken med en timelønn på 132 kroner og skatt på 20% sittet igjen med 92 kroner etter skatt og stipendtrekk, istedenfor 40 kroner, som i dag. Da hadde kanskje flere våget seg over inntektsgrensa.

 

Litt av poenget med inntektsgrensen er å belønne heltidsstudenter. Det er lite lønnsomt for samfunnet at folk jobber så mye at det går ut over progresjonen i studiet. Det er derfor ikke noe mål at studenter skal jobbe mest mulig som ufaglærte ved siden av studiene. Tvert i mot er det et mål at studenter prioriterer studiene og blir ferdig slik at de kan jobbe som det de er utdannet som.

 

Det er også et mål at folk som ikke er reelle studenter ikke skal kunne motta støtte fra Lånekassen. (Det er egentlig litt ironisk at du klager over folk som går på NAV og snylter på fellesskapet, og samtidig klager over at det er vanskelig å snylte på Lånekassen.)

Vel, dersom man bruker mye energi på å stresse over hvordan man skal få endene til å møtes, eller må bruke halve dagen på å pendle fordi man ikke har råd til annet enn en hybel utfor Lillestrøm, så får det en viss innvirkning på studieresultatene det også.

 

Men for all del, jeg er helt enig i at man må ha inntektsgrenser et sted, blant annet fordi det som du sier kun er studenter som skal få studiestøtte.