Hvor i verden vil jeg få mest igjen?

[Lackadaisical]

Så du er villig til å la oss betale for utdanningen din,

 

Har han noe valg? Hvis ikke "oss" hadde subsidert utdannelse så hadde han kanskje hatt råd til å betale for den selv.

Kunne jo da ha gått på en privatskole (BI). TS skriver om hvordan visse folk ikke drar sin del av lasset og nøyer seg med at det blir mer å dra for resten. Selv har TS da tenkt å la skattebetalerne betale utdanningen hans, mens han har deretter lyst til å flytte. Virker dobbelmoralsk, med mindre TS har tenkt å gi penger tilbake på en eller annen måte.

[FrihetensRegn]

Som fattig er Norge et bra land, her kan man faktisk få alt mulig rart graits siden andre blir tvunget av staten til å "dele". Som medlem av middelklassen, så er det nok ganske gjennomsnittlig for siden nordmenn tjener noen lunde mer eller det samme som en Amerikaner, men betaler mye mer for enkelte produkter som bolig og bil.

 

En politimann i USA tjener f.eks. det samme som en norsk politbetjent, men har mye bedre helsetilbude gjennom forsikring gjennom jobben. Han har også mer kjøpekraft siden prisene ofte er mye lavere der enn her.

 

I Norge er det derimot større rettigheter for arbeiderne, som f.eks. hvis du kommer utfor en ulykke så har du rett på det ene og det andre. Dette tar forsikringsselskap seg av i USA.

[Politrikks]

http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_average_wage

 

http://www.forbes.com/2009/08/24/best-paid-cities-lifestyle-real-estate-worlds-income-salary_slide_2.html?thisspeed=25000

 

http://www.kiplinger.com/slideshow/12-best-cities-for-high-paying-jobs/2.html

[Politrikks]

Kunne jo da ha gått på en privatskole (BI).

 

BI blir også subsidiert.

[thomit]

Du vil altså til et land der kårene for den arbeidende klassen er dårlige - lave lønninger, ikke så farlig med helsevesenet, fatigdom og sånt, - så lenge du, som høyt betalt, har det godt?

Jeg håper du finner et. Helt oppriktig. Deretter håper jeg at de fattige i det landet en dag slutter med å finne seg i det, og kommer og tar fra deg alt

 

 

Eg syns veldig, veldig lite synd på den komande generasjonen av arbeidarar i Noreg. Dei tener like godt som eller betre enn akademikarar, og dei oppførte seg stort sett som rasshøl mot akademikarspirane medan dei gjekk på skule. Eg har sett få som tar eit bevisst, ideologisk val når dei styrar seg inn på yrkesfag på VGS. Den suverent mest sannsynlege orsaka er at dei manglar disiplin og vilje, og at dei heller vil kruse gjennom livet medan akademikarane betaler brorparten av skattepengane til fellesskapet. Fordi akademikarar tener livslønna si på ei kortare tid enn det arbeidarar gjer, vil dei også betale meir skatt enn arbeidarar. Eg blir ganske pissed av din romantiserte framstilling av arbeidarklassen, og korleis dei skal vere berettiga til å tvinge frå akademikarar pengar.

 

Ingensteder!

 

Gjennomsnittslønna i Norge er så utrulg høy at det skal godt gjøres å flytte til utlandet og tjene noe særlig mer, hvis du tenker på å være en lønnsmottaker og ikke en næringsdrivende. Nesten uansett hvor du flytter vil levekostnadene være lavere og nivået på lønningene mer variert i forhold til utdanning, ja, men selv om du kommer ut på toppen av den kurven vil du fortsatt ikke sitte igjen med mer penger, fordi lønningene her er rett og slett absurd høye. Det er riktig at det ikke "lønner seg" å ta høyere utdanning i Norge på den måten at du sannsynligvis ikke tjener veldig mye mer enn en håndverker eller industriarbeider, og at avstanden mellom deg og disse vil være større i andre land, men du vil fortsatt sitte igjen med mindre penger! I tillegg har de fleste steder mindre gunstige arbeidstider og forventer mer av deg som ansatt, så det er tap-tap.

 

 

Enkelte grupper av akademikarar er unnatekne frå dette. Du vil finne at høvesvis legar og økonomar tener betre i markedsliberale land. Spesielt dersom dei er flinke legar og økonomar.

 

Det var nå temmelig åpenbart trådstarters vemmelige selvhevdelse og egoisme jeg kommenterte, Ambisjon.

Hans innlegg kan kort oppsummeres som: "Jeg driter i andre, så lenge jeg har det godt. Jeg driter i forholdene i samfunnet rundt meg, så lenge det ikke berører meg. Jeg vil gjerne til et land der jeg slipper å forholde meg til noe annet enn min egen pengebok og velvære. Hvilket land?"

I tillegg hevder han at hans "innsats" til samfunnet er helt topp, i mortsetning til mange andre, og at dette åpenbart er proporsjonalt med størrelsen på lønningsposen.

 

Du må gjerne fortsette å forsvare trådstarters synspunkter hvis du deler dem, Ambisjon - men hvis du egentlig er opptatt av å få fram et poeng angående akademikernes kår her i landet, da er kanskje ikke trådstarter rette mann å henge seg på. Jeg bruker ordet "mann" temmelig liberalt her.

Jeg kan ikke gjøre annet enn å håpe på at trådstarter en gang blir voksen.

Endret 1. august 2012 av Zeph

[€uropa]

Her kom det fort mange svar. Jeg ser at det ikke er helt enighet om det finnes bedre land eller om Norge er det aller beste, noe jeg synes at er bra. Målet var jo å få igang en diskusjon.

 

Du vil altså til et land der kårene for den arbeidende klassen er dårlige - lave lønninger, ikke så farlig med helsevesenet, fatigdom og sånt, - så lenge du, som høyt betalt, har det godt?

Jeg håper du finner et. Helt oppriktig. Deretter håper jeg at de fattige i det landet en dag slutter med å finne seg i det, og kommer og tar fra deg alt

 

Det er riktig. Som sagt, er jeg for at samfunnet skal samarbeide, men jeg vil ikke dra mer enn min del av byrden. Jeg ønsker ikke å overlate andre mennesker til fattigdom, men prioriterer meg selv over andre mennesker. Jeg vet ikke hvordan du mener at de fattige skal ta alt fra meg, men hvis jeg flytter til et land der befolkningen på demokratisk vis vil innføre en mer sosialistisk modell, vil jeg godta det. Det er fullt mulig at det vil skje. Hvis den modellen er rettferdig, vil jeg ikke ha noe imot det. Eventuelt flytter jeg hjem igjen.

 

*snip*

 

Beklager å si det, men du vet ikke hvor godt du har det. Nok en bortskjemt guttunge som tror han vet alt om alt, som etter all sannsynlighet aldri har jobbet en full arbeidsdag i hele sitt liv. Jaja, lykke til.

 

Jeg vet at jeg har det godt og at jeg alltid vil ha det godt i Norge. Det presiserte jeg også et par ganger, og jeg ville presentere en annen synsvinkel. Selv om jeg har det godt, vil jeg gjerne ha det bedre. Hvorvidt jeg har jobbet eller ei er irrelevant for emnet. Jeg har en jobb som jeg har fått uten noen utdannelse, men det er jo lett å ta feil når man er så fornøyd selv at man tror at alle som er misfornøyde med samfunnsmodellen er arbeidsløse.

 

Vil gjerne se hvordan tråden utvikler seg - og ut fra åpningsinnlegget, leser jeg at trådstarter presenterer seg som en ren og uforfalsket egoist, og det er forsåvidt helt greit.

 

 

Ja, det skal jeg innrømme. Jeg er en egoist. Jeg er mer opptatt av min egen lykke enn andres lykke. Alle anklager og beskyldninger brukere har i denne tråden er bortkastet, for jeg innrømmer alt. Så langt det er mulig uten å gjøre livet vondt for andre mennesker, vil jeg gjøre alt for å ta vare på meg selv og sørge for at jeg har det så bra som mulig, selv om det finnes mange andre som ikke er istand til det samme. Hvis jeg får det bedre, flytter jeg gjerne fra landet og lar de gjenværende innbyggerne som er glad i den nåværende modellen klare seg selv.

 

Jeg er en egoist, men jeg skammer meg ikke det minste. Alle deltakerne i tråden skal vite det, for det er ikke det tråden skal handle om uansett. Folk kan støtte eller forkaste holdningen min totalt. Det er for meg helt likegyldig. Antakelig vil disse meningene uansett være basert på andre egoistiske motiver.

 

Jeg kommer ikke til å svare innlegg som postes kun for å poengtere dette. Jeg var fullt klar over at mange ville bli provosert og at mange ville mene at moralen min er dårlig da jeg startet tråden. Jeg vil helst ha svar og diskusjon rundt spørsmålet mitt i tråden.

 

Så du er villig til å la oss betale for utdanningen din, men du er ikke villig til å betale oss tilbake med å jobbe i Norge i 10-15 år med "lav" lønn og høy skatt for å betale oss tilbake for de 17(?) åra med utdanning vi har betalt for deg....

 

Totalt vil jeg ha 18 år med skolegang bak meg når jeg er ferdig utdannet. Du har rett i at jeg da vil ha fått betydelig mer enn det jeg har gitt tilbake i form av skatter, avgifter, verdiskapning, osv. Det er en dårlig avtale for dere andre, men jeg føler ingen stor skyld av den grunnen. Jeg var ikke med på å vedta samfunnsmodellen i Norge. Det ble heller ikke stilt noe krav om at jeg skulle bli her og arbeide for resten av innbyggerne i landet da jeg ble tilbudt skolegang, tannlege, studielån og andre goder. Jeg har uansett ikke tenkt å flytte umiddelbart etter utdannelsen min. Jeg blir nødt til å ta en jobb jeg kan få her hjemme en stund først slik at jeg kan få erfaring og har et grunnlag for å søke jobb i utlandet.

 

Jeg håper at trenden i Norge skal snu en dag, og at utviklingen skal peke i retning av mer selvstendighet, frihet og ansvar, samt at en større del av samfunnet vil arbeide i en mer rettferdig modell. Hvem vet, kanskje flere gjør som meg, og de gjenværende menneskene i landet ser at noe må endres? Det ville vært positivt. Norge er tross alt hjemmet mitt, så jeg håper at jeg etter et langt opphold i utlandet kan komme tilbake med rikdom og innflytelse og ha en hånd i hvordan samfunnet skal formes.

 

De landene som jeg kommer på er Sveits, Australia og USA. I de landene vil du tjene mer justert for kjøpekraft. I de fleste andre land vil du tjene mindre eller det samme om du er høyutdannet.

 

Men det er ikke lønnen det handler om. Det viktigste er at du bosetter deg et sted du trives.

 

Det er riktig. Hvor mye penger jeg kan tjene er en del, men absolutt ikke alt som bestemmer om jeg trives. Følelsen av trygghet er viktig. Da må landet ha et fungerende og rettferdig rettssystem, slik at jeg kan få hjelp fra politivesenet når jeg trenger det og at jeg kan anmelde et straffbart forhold uten at saken henlegges det neste øyeblikket. Landet må ha et helsevesen (offentlig eller privat) som har kapasitet til å behandle meg, slik at jeg ikke må være redd for å stå fast i kø hvis jeg kommer ut for et uhell. Jeg må også ha en følelse av frihet og selvstendighet. Da vil jeg ikke at styresmakten tyner penger ut av meg i form av meningsløse avgifter og restriksjoner som skal legge til rette for at livet mitt følger en bestemt bane som passer dem best.

 

Du vil altså til et land der kårene for den arbeidende klassen er dårlige

 

Det hørtes da ut som han har tenkt til å arbeide som siviløkonom.

 

Det er riktig. Jeg hadde ikke tenkt å ta en lang utdannelse for en tittel uten arbeid. En siviløkonom er vel like mye en arbeider som andre yrkesgrupper.

 

Hvilke andre land får studenter så mye lån og stipend som i Norge? På hvilken måte lønner deg seg ikke med utdanning?

 

Jeg har hatt flere jobber som ikke krever utdanning, det var dårlige forhold i samtlige av dem. Med utdanning håper jeg å få langt bedre vilkår.

 

For å snu på det, hvilket land blir man rikere i dersom man ikke har utdanning? Hvilket land får man mer penger i enn Norge? Hvilke land får man mer penger til å reise andre steder i verden?

 

Så lenge man studerer og ikke jobber for hardt, har man det forholdsvis bra. Men hvis du våger å ha for mye i formue eller å tjene for mye (mer enn ca 150000 kroner/året i dag, som sammen med stipend og lån er langt under en gjennomsnittlig årslønn), vil du bli straffet økonomisk ved at lånekassa trekker penger fra stipendet ditt. Oppfordringen er vel at man helst ikke skal bidra, men ta imot det man får av skattepengene som arbeidende mennesker har betalt inn, slik at man kan starte arbeidslivet med gjeld opp til halsen.

 

Hvilket land man blir rikere i uten utdannelse er for meg uinteressant. Jeg skal jo ikke flytte uten en mastergrad. Men du må gjerne spørre om det.

Endret 1. august 2012 av Zarac

[Politrikks]

"Jeg driter i andre, så lenge jeg har det godt. Jeg driter i forholdene i samfunnet rundt meg, så lenge det ikke berører meg.

 

Høres ut som samtlige mennesker jeg noengang har møtt, snakket med, eller sett, inkludert meg selv.

[thomit]

"Jeg driter i andre, så lenge jeg har det godt. Jeg driter i forholdene i samfunnet rundt meg, så lenge det ikke berører meg.

 

Høres ut som samtlige mennesker jeg noengang har møtt, snakket med, eller sett, inkludert meg selv.

 

Vi vanker åpenbart i meget forskjellige kretser

 

For øvrig er videre kommentarer overfor trådstarter helt overflødig, i hvert fall fra min side. God tur.

[Politrikks]

Vi vanker åpenbart i meget forskjellige kretser

 

Kjenner du folk som ikke bryr seg om ting de bryr seg om?

[kim009]

 

Så du er villig til å la oss betale for utdanningen din, men du er ikke villig til å betale oss tilbake med å jobbe i Norge i 10-15 år med "lav" lønn og høy skatt for å betale oss tilbake for de 17(?) åra med utdanning vi har betalt for deg....

 

Totalt vil jeg ha 18 år med skolegang bak meg når jeg er ferdig utdannet. Du har rett i at jeg da vil ha fått betydelig mer enn det jeg har gitt tilbake i form av skatter, avgifter, verdiskapning, osv. Det er en dårlig avtale for dere andre, men jeg føler ingen stor skyld av den grunnen. Jeg var ikke med på å vedta samfunnsmodellen i Norge. Det ble heller ikke stilt noe krav om at jeg skulle bli her og arbeide for resten av innbyggerne i landet da jeg ble tilbudt skolegang, tannlege, studielån og andre goder. Jeg har uansett ikke tenkt å flytte umiddelbart etter utdannelsen min. Jeg blir nødt til å ta en jobb jeg kan få her hjemme en stund først slik at jeg kan få erfaring og har et grunnlag for å søke jobb i utlandet.

Glemte at et er 10 år grunnskole nå. Så forresten den biten litt på kødd. Ett fett om noen flytter rett etter utdanning, de fleste vil uansett bli i Norge grunnet familie, venner og andre ting, så om en og annen flytter gjør ikke stort.

 

Men som jeg nevnte trur jeg du i første omgang muligens ville hat best nytta av en norsk jobb med norsk lønn hvor du samtidig kunne bodd i ett lavkostland. Så kunne du sett på mulighetene å flytte helt ut senere om du fant ut at det ville lønne seg. Men hvordan mulighetene for en slik jobb med en siviløkonom utdannelse er aner jeg ikke.

[Politrikks]

Men som jeg nevnte trur jeg du i første omgang muligens ville hat best nytta av en norsk jobb med norsk lønn hvor du samtidig kunne bodd i ett lavkostland. Så kunne du sett på mulighetene å flytte helt ut senere om du fant ut at det ville lønne seg. Men hvordan mulighetene for en slik jobb med en siviløkonom utdannelse er aner jeg ikke.

 

Kanskje jobbe i Røde kors eller noe, bosatt og jobbe i Afrika et sted. Med norsk lønn. Det blir nok ikke en høy norsk lønn isåfall, og det er kanskje ikke så hyggelig å bo i Sudan heller.

[Abigor]

Så lenge man studerer og ikke jobber for hardt, har man det forholdsvis bra. Men hvis du våger å ha for mye i formue eller å tjene for mye (mer enn ca 150000 kroner/året i dag, som sammen med stipend og lån er langt under en gjennomsnittlig årslønn), vil du bli straffet økonomisk ved at lånekassa trekker penger fra stipendet ditt. Oppfordringen er vel at man helst ikke skal bidra, men ta imot det man får av skattepengene som arbeidende mennesker har betalt inn, slik at man kan starte arbeidslivet med gjeld opp til halsen.

 

Hvilket land man blir rikere i uten utdannelse er for meg uinteressant. Jeg skal jo ikke flytte uten en mastergrad. Men du må gjerne spørre om det.

Som student får du omtrent 90'000kr i året å rutte med. Dersom du jobber opp til grensen før det trekkes i stipend kan du tjene 150'000kr. Til sammen blir det 240'000kr. Nå har politikerne bestemt at om du tjener mer enn dette så trenger du gradvis mindre og mindre stipend.

 

Trenger du stipend dersom du får mer enn 240'000kr i året?

 

Er stipend noe alle studenter skal få uansett inntekt, eller er det en ressurs som er forbeholdt de som tjener minst?

Endret 1. august 2012 av Abigor

[del_diablo]

Sudan er da hyggelig vis du bor urbant, og mesteparten av Afrika er omtrent i samme tone så lenge du ikke bor i borgerkrigenes områder.

[€uropa]

Så lenge man studerer og ikke jobber for hardt, har man det forholdsvis bra. Men hvis du våger å ha for mye i formue eller å tjene for mye (mer enn ca 150000 kroner/året i dag, som sammen med stipend og lån er langt under en gjennomsnittlig årslønn), vil du bli straffet økonomisk ved at lånekassa trekker penger fra stipendet ditt. Oppfordringen er vel at man helst ikke skal bidra, men ta imot det man får av skattepengene som arbeidende mennesker har betalt inn, slik at man kan starte arbeidslivet med gjeld opp til halsen.

 

Hvilket land man blir rikere i uten utdannelse er for meg uinteressant. Jeg skal jo ikke flytte uten en mastergrad. Men du må gjerne spørre om det.

Som student får du omtrent 90'000kr i året å rutte med. Dersom du jobber opp til grensen før det trekkes i stipend kan du tjene 150'000kr. Til sammen blir det 240'000kr. Nå har politikerne bestemt at om du tjener mer enn dette så trenger du gradvis mindre og mindre stipend.

 

Trenger du stipend dersom du får mer enn 240'000kr i året?

 

Er stipend noe alle studenter skal få uansett inntekt, eller er det en ressurs som er forbeholdt de som tjener minst?

 

Man får ikke 240k kroner. Man får ca 40k kroner i stipend. Ca 50k kroner er lån og må betales tilbake med renter. 150k kroner er lønn som man har jobbet til seg og skattet like mye av som alle andre med samme lønn. Til sammen er altså 190k kroner dine under disse forutsetningene. Det er absolutt nok til å leve på, men ikke et særlig luksuriøst liv. Det er betydelig mindre enn en gjennomsnittlig norsk lønn.

 

Alt du tjener over inntektsgrensa, trekker lånekassen 5% av hver måned i stipend. I løpet av et skoleår på 10 måneder blir det til sammen 50%. En student kan for eksempel jobbe i en dagligvarebutikk for 132 kroner i timen. Hvis han tjener 150k i året, betaler han kanskje 20% skatt. Først skal staten ha tilbake halvparten fra stipendet studenten får. Da har han igjen 66 kroner før skatt. Etter skatt har han da igjen 40 kroner i timen. De aller fleste, enten man er student eller ei, ser at det i praksis er veldig ulønnsomt å jobbe etter at man har nådd den grensa. De aller fleste studentene vil antakelig la være å jobbe, eller helst legge seg så nært opp mot grensa som mulig.

 

Stipend er egentlig en hjelp for dem som ikke har råd til studier uten og noen vil mene at det ikke er rettferdig at de som tjener mye får like mye gratis som de som tjener lite. Men jeg synes at politikerne har for mye fokus på hva som er rettferdig og for lite på hva som totalt sett er lønnsomt. De som har en godt betalt jobb og tjener mer enn ca 230k i året merker ikke noe til inntektsgrensa i dag, for de får ikke noe stipend som er mulig å trekke tilbake. Den rammer altså bare de som tjener greit, men fortsatt lite i forhold til gjennomsnittet i Norge. Hvis inntektsgrensa ble fjernet, slik at studentene hadde lov til å jobbe mer uten å bli straffet for det, ville de bidratt til mer verdiskapning, kjøpekraft og skatteinntekter til staten. Formuegrensa bør også fjernes. Det er hardt å komme seg ut på boligmarkedet, og det er bare vanskeligere når studentene skal straffes økonomisk nettopp fordi de har spart nok penger til å få boliglån til en liten leilighet.

[Abigor]

Hvis du har mer enn 240'000kr å rutte med i året trenger du ikke fullt stipend. De det går ut over har allerede nok av penger. Noe luksusliv har det aldri vært meningen at studenter skal ha. Å studere er en fulltidsjobb i seg selv.

 

De aller fleste legger seg ikke opp rett under grensa, de når ikke opp! Noen jobber ikke, andre jobber med frikort. Det er bare noen få som tjener så mye at stipendet blir mindre, og de sliter IKKE økonomisk.

[€uropa]

Det er ikke meningen at studenter skal leve luksuriøst. Det var en spissformulering. Det er meningen at staten bør velge den løsningen som lønner seg mest for samfunnet totalt sett. Samfunnet er ikke tjent med at friske arbeidsdyktige mennesker lar være jobbe når de både kan og vil gjøre det. At studier er en fulltidsjobb er irrelevant. Hvor mye tid hver enkelt trenger på studier er individuelt, dessuten bør det være opp til dem selv å velge hva de vil bruke tida si på. Studenter er ikke 7 år gamle førsteklassinger som foreldrene (eller staten) må sørge for at sitter ved kjøkkenbordet med lekser den samme faste timen hver kveld. Hvor mye penger en person trenger er heller ikke opp til staten å definere. Noen trenger bil med faste kostnader på et par tusen kroner i måneden for å komme seg rundt, mens andre ønsker seg kanskje ut av den trange hybelen på 10 m² og andre igjen har snublet i en trapp og må betale noen lapper hos tannlegen. Dessuten bør det være opptil en selv hva en bruker pengene sine på.

 

Jeg har som nevnt ikke begynt å studere ennå, men jeg har tjent 130k kroner de siste 12 månedene i en jobb som enhver ufaglært myndig person kan få. Da har jeg ikke regnet med kapitalinntekter, som jeg og de fleste også har noe av. Jeg vet ikke hva studenter flest tjener på et år, men mange kan nok lett nå grensa på 150k kroner hvis de er ivrige. At få personer blir berørt av en dum regel, er ikke et argument for å beholde den regelen. Den er like ubehagelig for dem som blir berørt uansett.

[Abigor]

Enig at argumentet om at få blir rammet er dårlig.

 

Hvis du slutter å jobbe fordi du har nådd grensen får være opp til deg. Men om det er penger du trenger så er det bare å stå på. Du vil ikke akkurat tape på å jobbe. Du vil bare få progressivt mindre stipend.

 

Selvfølgelig er det ikke opp til staten å definere hvor mye penger du trenger. Men det er opp til staten å bestemme hvor mye de skal gi, og det blir bestemt utifra inntekt og formue.

Endret 1. august 2012 av Abigor

[€uropa]

Ja, men å gi til noen og gi mindre til andre som har bidratt mer, vil for mange føles som en økonomisk straff. Det stimulerer ikke til mer arbeid og innsats. Uansett hvor urettferdig noen mener at det ville bli uten inntekts- og formuegrensene, er det enda verre at staten går glipp av potensielle inntekter og at studenter har dårligere forutsetninger til å komme ut på boligmarkedet.

 

Du har rett i at man ikke taper penger på å jobbe mer, men 40 effektive kroner per times arbeid er veldig lite. Det er nok rimelig å anta at de fleste heller ville brukt den timen på noe annet. Jeg ville i hvert fall ikke jobbet for så lite. Dette er bare en av mange småting, dumme regler og lover som gjør at jeg er så lei av holdningen i samfunnet vårt.

[Spartapus]

Velferdsstaten befinner seg alltid i et vanskelig paradoks der den må undergrave sitt eget økonomiske grunnlag for å oppfylle sin misjon. Skal man sikre en viss likhet i levestandard er man avhengig av å ta penger ut av forbrukernes og næringslivets lommer og spre dem på diverse formål, men denne prosessen er i seg selv avhengig av en rekke byråkrater som forvalter den, slik at mye av pengene er borte i det de kommer ut på andre siden. Samtidig er det nettopp forbrukernes kjøpelyst og næringslivets investeringer som utgjør skattegrunnlaget, og jo mer penger de omsetter jo større blir grunnlaget. Det er en modell der man aksepterer en tap-tap-situasjon for å beskytte seg mot sosial ulikhet, som tross alt kan være eksplosivt.

[kim009]

Syntes det er greit med en øvre grense for å få stipend. Klarte meg greit på stipend+lån (ca. 80k) for ett par år siden i Trondheim.

 

De kunne prøvd med ett system hvor for hver andre krone man tjener over 80K (etter skatt) så minskes stipendet med en krone. Det er nokk til att de som kun har en normal sommerjobb får beholde stipendet. Samtidig vil de som vil jobbe ekstra få litt igjen for det, men bare halvparten av hva de normalt ville helt til de runner 160k.

 

 

Men som jeg nevnte trur jeg du i første omgang muligens ville hat best nytta av en norsk jobb med norsk lønn hvor du samtidig kunne bodd i ett lavkostland. Så kunne du sett på mulighetene å flytte helt ut senere om du fant ut at det ville lønne seg. Men hvordan mulighetene for en slik jobb med en siviløkonom utdannelse er aner jeg ikke.

 

Kanskje jobbe i Røde kors eller noe, bosatt og jobbe i Afrika et sted. Med norsk lønn. Det blir nok ikke en høy norsk lønn isåfall, og det er kanskje ikke så hyggelig å bo i Sudan heller.

Hvorfor røde kors? Vet om folk som jobber turnus på Nordsjøen med lønn deretter som bor i Thailand når de har fri, sikkert andre som bor i nærmer lavkostland også. De lever nesten som konger. Om man letter litt burde det vel være mulig å finne noe lignende som sen siviløkonom.