Hvor i verden vil jeg få mest igjen?

[€uropa]

Jeg vil først si at jeg ikke er sikker på om dette er riktig kategori. Hvis emnet er postet feil, så setter jeg pris på om en moderator flytter det til riktig sted.

 

Her i landet lønner det seg ikke å gjøre en innsats. Det lønner seg ikke å være godt utdannet, stikke seg positivt ut, jobbe hardt og mye, eller å ta ansvar for sitt eget liv. Staten skal regulere og legge restriksjoner på alt. Uansett hvor man oppholder seg, skal livene våre sentralstyres fra Oslo. Staten gir med en hånd og tar med den andre. Dette er en dårlig avtale for de fleste, enten man er en næringstopp eller en fattig student som prøver å få hjulene til å gå rundt. Hvis man gjør en innsats for seg selv og fellesskapet, vil man som regel få mindre tilbake, hvis man ikke gjør som enkelte andre, nemlig setter seg ned og lar andre dra sin del av lasset.

 

Jeg har ingen tro på at dette vil endre seg drastisk i løpet av de nærmeste årene. Jeg er absolutt for at samfunnet skal samarbeide og at alle skal gjøre en innsats og bidra til felles goder. Dessverre er ikke alle med på dette, og da går det trått og sakte. Jeg vil ikke være med på det ineffetive systemet. Bare så det er klart, mener jeg ikke at jeg har det veldig vondt i dag, eller at situasjonen behøver å være veldig mye bedre andre steder.

 

Jeg er en mann på 19 år som skal studere på NHH de neste fem årene for å bli en siviløkonom. Når jeg er ferdig, vil jeg finne meg et sted å slå meg ned der jeg kan leve et behagelig, fritt og selvstendig liv. Hvilke land her i verden kan være aktuelle for det? Nå spør jeg ikke nødvendigvis etter et sted der den gjennomsnittlige levestandarden er høy, men et sted der jeg, med en god utdannelse bak meg, kan ha en høy levestandard. Forutsetningene jeg ser etter da, er at reallønna til en siviløkonom er høy og at det ikke finnes helsekøer hvis jeg skulle behøve behandling en dag. Det vil vel ofte bety lav skatt av godt betalte yrkesgrupper. Det offentlige helsevesenet behøver ikke å være godt hvis det finnes private helsetjenester som lar seg betale med lønna mi. Det bør være gode og rimelige transportmuligheter, da enten kollektivt eller med privat bil uten høye kostnader. Den allmenne holdningen i samfunnet bør være at det skal lønne seg å jobbe hardt og at alle bør få styre sine egne liv i høy grad. Det finnes sikkert ting jeg ikke har tenkt på, men jeg vil jo ha det bra generelt, selv om ikke andre mennesker med dårlig lønn og dårlige arbeidsvilkår på det samme stedet har det bra. Jeg forventer ikke at det skal finnes noen utopi av et land der alt er perfekt, men hvis noen har forslag til steder i verden som tilfredsstiller behovene mine i noen bedre grad enn Norge, så vil jeg gjerne høre dem. Og så klart er det lov til å diskutere hvorvidt de landene er noe bedre, eller om det finnes noe bedre land for siviløkonomer og liknende enn Norge i det hele tatt.

[blinc]

Vel, first of all, kan du stryke sosialdemokratier og selvsagt kommunistiske land av listen din.

Det landet jeg umiddelbart tenker på er USA. I Europa er Sveits muligens beste alternativ.

[thomit]

Du vil altså til et land der kårene for den arbeidende klassen er dårlige - lave lønninger, ikke så farlig med helsevesenet, fatigdom og sånt, - så lenge du, som høyt betalt, har det godt?

Jeg håper du finner et. Helt oppriktig. Deretter håper jeg at de fattige i det landet en dag slutter med å finne seg i det, og kommer og tar fra deg alt

Endret 1. august 2012 av thomit

[Stereotypisk bergenser]

*snip*

 

Beklager å si det, men du vet ikke hvor godt du har det. Nok en bortskjemt guttunge som tror han vet alt om alt, som etter all sannsynlighet aldri har jobbet en full arbeidsdag i hele sitt liv. Jaja, lykke til.

[Bruker-33331]

Arbeidsavklaring = 9k.

 

Uføretryft = 12-16 K.

 

Er vel ikke så rart at folk ikke gidder å jobbe?

[Gjest Bruker-95147]

Vil gjerne se hvordan tråden utvikler seg - og ut fra åpningsinnlegget, leser jeg at trådstarter presenterer seg som en ren og uforfalsket egoist, og det er forsåvidt helt greit.

 

[norskgoy]

Israel.

 

Men vi får heller snakke når du har jobbet fem år.

[kim009]

Så du er villig til å la oss betale for utdanningen din, men du er ikke villig til å betale oss tilbake med å jobbe i Norge i 10-15 år med "lav" lønn og høy skatt for å betale oss tilbake for de 17(?) åra med utdanning vi har betalt for deg....

 

I Japan og en del andre asiatiske land har de så vidt jeg vet en stor arbeids moral. Men om det kun er lange harde og mange arbeidsdager de har, eller om de også betaler siviløkonomer så mye att de har en høyere levestandard aner jeg ikke.

 

Er nokk få land du vill tjene mer en du gjør i Norge, til og med etter skatt. Så får å få best mulig kjøpe kraft burde du kanskje se om det er mulig å starte opp for deg selv på en slik måte at du har Norske klienter så du får Norsk lønn mens du samtidig bor mesteparten av tiden din i ett billig land. Feks Litauen, billig, og samtidig nærme nokk til at du lett og billig kommer deg til Norge om noen av klientene dine krever å møte deg face to face. Eller du kan se om det er mulig å få en jobb med hjemmekontor hvor du nesten aldri trenger å møte fysisk opp på jobben.

Endret 1. august 2012 av georg85

[mofomofo]

USA er vel blant de bedre landene å bo i hvis man er rik. Sånn materielt sett.

[Spartapus]

Ingensteder!

 

Gjennomsnittslønna i Norge er så utrolig høy at det skal godt gjøres å flytte til utlandet og tjene noe særlig mer, hvis du tenker på å være en lønnsmottaker og ikke en næringsdrivende. Nesten uansett hvor du flytter vil levekostnadene være lavere og nivået på lønningene mer variert i forhold til utdanning, ja, men selv om du kommer ut på toppen av den kurven vil du fortsatt ikke sitte igjen med mer penger, fordi lønningene her er rett og slett absurd høye. Det er riktig at det ikke "lønner seg" å ta høyere utdanning i Norge på den måten at du sannsynligvis ikke tjener veldig mye mer enn en håndverker eller industriarbeider, og at avstanden mellom deg og disse vil være større i andre land, men du vil fortsatt sitte igjen med mindre penger! I tillegg har de fleste steder mindre gunstige arbeidstider og forventer mer av deg som ansatt, så det er tap-tap.

 

Nei, det eneste som lønner seg er å motta en norsk lønn mens du bor i utlandet; da har du skutt gullfuglen. Jeg har f.eks. en kamerat som jobber for den norske ambassaden i Tokyo og henter inn en lønn på 450k i året. Jeg var selv på intervju for en jobb på den japanske ambassaden i Oslo for en tilsvarende stilling der, men etter japansk tariff, og lønna var under 300k i året.

 

Men de som virkelig har gjort det bra er disse som klarer å få en uførepensjon på en 15-20 lapper i måneden i relativt ung alder uten å være alvorlig syke og flytter til et lavkostland. Da snakker vi NAV-aristokrati.

[Camlon]

De landene som jeg kommer på er Sveits, Australia og USA. I de landene vil du tjene mer justert for kjøpekraft. I de fleste andre land vil du tjene mindre eller det samme om du er høyutdannet.

 

Men det er ikke lønnen det handler om. Det viktigste er at du bosetter deg et sted du trives.

[Trusselvurdering]

Singapore, Sveits, og Australia burde være aktuelle land å sjekke ut. Du kan alltids sjekke denne listen.

[тurbonєℓℓo]

Arbeidsavklaring = 9k.

 

Uføretryft = 12-16 K.

 

Er vel ikke så rart at folk ikke gidder å jobbe?

Ja, faen, det stusset jeg på også!!! Man får mindre av å jobbe på en attføringsbedrift enn å gå på trygd...

[тurbonєℓℓo]

http://www.heritage.org/index/country/norway

 

Interessant lesning

[ambisjon]

Du vil altså til et land der kårene for den arbeidende klassen er dårlige - lave lønninger, ikke så farlig med helsevesenet, fatigdom og sånt, - så lenge du, som høyt betalt, har det godt?

Jeg håper du finner et. Helt oppriktig. Deretter håper jeg at de fattige i det landet en dag slutter med å finne seg i det, og kommer og tar fra deg alt

 

 

Eg syns veldig, veldig lite synd på den komande generasjonen av arbeidarar i Noreg. Dei tener like godt som eller betre enn akademikarar, og dei oppførte seg stort sett som rasshøl mot akademikarspirane medan dei gjekk på skule. Eg har sett få som tar eit bevisst, ideologisk val når dei styrar seg inn på yrkesfag på VGS. Den suverent mest sannsynlege orsaka er at dei manglar disiplin og vilje, og at dei heller vil kruse gjennom livet medan akademikarane betaler brorparten av skattepengane til fellesskapet. Fordi akademikarar tener livslønna si på ei kortare tid enn det arbeidarar gjer, vil dei også betale meir skatt enn arbeidarar. Eg blir ganske pissed av din romantiserte framstilling av arbeidarklassen, og korleis dei skal vere berettiga til å tvinge frå akademikarar pengar.

 

Ingensteder!

 

Gjennomsnittslønna i Norge er så utrulg høy at det skal godt gjøres å flytte til utlandet og tjene noe særlig mer, hvis du tenker på å være en lønnsmottaker og ikke en næringsdrivende. Nesten uansett hvor du flytter vil levekostnadene være lavere og nivået på lønningene mer variert i forhold til utdanning, ja, men selv om du kommer ut på toppen av den kurven vil du fortsatt ikke sitte igjen med mer penger, fordi lønningene her er rett og slett absurd høye. Det er riktig at det ikke "lønner seg" å ta høyere utdanning i Norge på den måten at du sannsynligvis ikke tjener veldig mye mer enn en håndverker eller industriarbeider, og at avstanden mellom deg og disse vil være større i andre land, men du vil fortsatt sitte igjen med mindre penger! I tillegg har de fleste steder mindre gunstige arbeidstider og forventer mer av deg som ansatt, så det er tap-tap.

 

 

Enkelte grupper av akademikarar er unnatekne frå dette. Du vil finne at høvesvis legar og økonomar tener betre i markedsliberale land. Spesielt dersom dei er flinke legar og økonomar.

Endret 1. august 2012 av ambisjon

[ambisjon]

Nobelprisvinnar Andre Geim har eit godt poeng i det siste avsnittet av denne artikkelen. Eg syns han har rett.

Endret 1. august 2012 av ambisjon

[Politrikks]

Du vil altså til et land der kårene for den arbeidende klassen er dårlige

 

Det hørtes da ut som han har tenkt til å arbeide som siviløkonom.

[Corey]

Gidder ikke skumre igjennom det som allerede har blitt sagt, så jeg sier bare det jeg kom inn i denne tråden for å si:

 

Noe jeg elsker med å bo i dette landet, er at jeg kan reise hvor jeg vil i hele verden, og være rik.

 

Og jeg jobber i butikkbransjen.

[Politrikks]

Så du er villig til å la oss betale for utdanningen din,

 

Har han noe valg? Hvis ikke "oss" hadde subsidert utdannelse så hadde han kanskje hatt råd til å betale for den selv.

[Abigor]

Hvilke andre land får studenter så mye lån og stipend som i Norge? På hvilken måte lønner deg seg ikke med utdanning?

 

Jeg har hatt flere jobber som ikke krever utdanning, det var dårlige forhold i samtlige av dem. Med utdanning håper jeg å få langt bedre vilkår.

 

For å snu på det, hvilket land blir man rikere i dersom man ikke har utdanning? Hvilket land får man mer penger i enn Norge? Hvilke land får man mer penger til å reise andre steder i verden?

Endret 1. august 2012 av Abigor