Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Hvordan jobbe for å få bra karakterer? (Matte)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ender ofte opp med skippertak.

 

Hvordan jobber dere?

 

Er det noe galt i skippertak? Jeg har hatt stor suksess med skippertak..

 

Min personlige erfaring både fra videregående og (lavt) universitetsnivå er at noen ytterst få kan lese matte og skjønne det. For oss andre gjelder det å gjøre oppgaver til det sitter. Hvor mange oppgaver du må gjøre kommer an på, men det er greit å fortsette litt til etter at det sitter, dette kalles overlæring og gjør at du glemmer mindre.

Lenke til kommentar

Ender ofte opp med skippertak.

 

Hvordan jobber dere?

 

Er det noe galt i skippertak? Jeg har hatt stor suksess med skippertak..

 

Min personlige erfaring både fra videregående og (lavt) universitetsnivå er at noen ytterst få kan lese matte og skjønne det. For oss andre gjelder det å gjøre oppgaver til det sitter. Hvor mange oppgaver du må gjøre kommer an på, men det er greit å fortsette litt til etter at det sitter, dette kalles overlæring og gjør at du glemmer mindre.

 

Skippertak er i bunn og grunn greit hvis du har planer om å bare dra deg gjennom faget. Men skippertak er aldri spesielt lønnsomt i det lange løp, fordi man glemmer det fortere enn man lærte det.

 

For en person som skal gå videre utdanning etter R-matten, så er det mye mer lønnsomt å få i seg den kvalitative forståelsen for faget, for det vil gi deg en enorm (og jeg mener DIGER) fordel på høyskole/universitet.

 

Men joda, alt har sine fordeler. Man må veie det opp mot hva man ønsker å gjøre med det i det lange løp, og ikke gjør feilen der man sikter høyt i starten, men midt på treet lengre bort.

Lenke til kommentar

For en person som skal gå videre utdanning etter R-matten, så er det mye mer lønnsomt å få i seg den kvalitative forståelsen for faget, for det vil gi deg en enorm (og jeg mener DIGER) fordel på høyskole/universitet.

 

Min erfaring både som student og som hjelpelærer i matematikk for økonomer var at det kvalitative kom gjennom det kvantitative. For de av oss som ikke faktisk studerte matte, men heller studerte noe der matte skulle anvendes var det ikke så fryktelig viktig å forstå hvorfor den eller den metoden ga riktig svar eller å kunne bevise det, det holdt lenge å vite at den ga riktig svar. Det er teknikker jeg har undervist i mange år som jeg ennå ikke helt vet hvorfor virker, jeg vet bare at de gjør det.

 

La meg illustrere med et eksempel: Pappa er matematiker. I løpet av videregående og på en del matematikk- og statistikkurs på universitetet spurte jeg ham om ting jeg lurte på. Han rotet seg bort i det teoretiske grunnlaget og klarte aldri å forklare meg det jeg lurte på fordi han mente det var så viktig å forstå det som lå til grunn. Mattelærerne på videregående og professorene på universitetet illustrerte det med enkle eksempeloppgaver slik at jeg skjønte hvordan det skulle benyttes.

 

Poenget mitt var vel først og fremst at måten du lærer på er å gjøre mange oppgaver.

Endret av the_last_nick_left
Lenke til kommentar

For en person som skal gå videre utdanning etter R-matten, så er det mye mer lønnsomt å få i seg den kvalitative forståelsen for faget, for det vil gi deg en enorm (og jeg mener DIGER) fordel på høyskole/universitet.

 

Min erfaring både som student og som hjelpelærer i matematikk for økonomer var at det kvalitative kom gjennom det kvantitative. For de av oss som ikke faktisk studerte matte, men heller studerte noe der matte skulle anvendes var det ikke så fryktelig viktig å forstå hvorfor den eller den metoden ga riktig svar eller å kunne bevise det, det holdt lenge å vite at den ga riktig svar. Det er teknikker jeg har undervist i mange år som jeg ennå ikke helt vet hvorfor virker, jeg vet bare at de gjør det.

 

La meg illustrere med et eksempel: Pappa er matematiker. I løpet av videregående og på en del matematikk- og statistikkurs på universitetet spurte jeg ham om ting jeg lurte på. Han rotet seg bort i det teoretiske grunnlaget og klarte aldri å forklare meg det jeg lurte på fordi han mente det var så viktig å forstå det som lå til grunn. Mattelærerne på videregående og professorene på universitetet illustrerte det med enkle eksempeloppgaver slik at jeg skjønte hvordan det skulle benyttes.

 

Poenget mitt var vel først og fremst at måten du lærer på er å gjøre mange oppgaver.

 

Er enig i mye av det du sier, men som jeg leser teksten din, så virker det som om din far er en god matematiker, men en dårlig pedagog. Og det er jo der de fleste matematikere lamslår studenter; matematikere sitter på en gullgruve av kunnskap, men de vet ikke hvordan de skal formidle den på en god måte.

 

Problemet i skolen nå til dags, er at elever kun lærer "bruk denne formelen og ikke tenk på hvorfor du skal gjøre det. Bare gjør det", og elevene blir motivasjonsløse fordi de terper, terper og terper på noe de ikke forstår.

 

Hvorfor fikk jeg rett svar?

Hvorfor fikk jeg feil svar?

Hvordan skal jeg rette opp feilen når jeg ikke forstår hvor feilen min ligger?

 

Dette er kilder til demotivasjon, og det KNUSER elever på alle utdanningsnivåer. Elever som ville vært flinke dersom de fikk godt tilrettelagt undervisning, sitter med FEIL undervisningsmetode, og må beklage for det de ikke vet, fordi læreren kun underviser på EN enkelt måte. Og "one size fits all" gjelder ikke for utdanning, dessverre...

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Når du skal gå gjennom nytt stoff, så ikke bare hopp over utledningene og bevisene og let etter formelen. Det er dette veldig mange gjør når de lærer seg matematikk - de memoriserer formlene, uten å være klar over hvorfor formlene fungerer. Å huske formlene holder til å anvende de i enkle oppgaver, men med en gang nivået på oppgavene øker blir forståelsen utfordret. Når du går gjennom nytt stoff, så les derfor grundig gjennom utledningene og forklaringene, og prøv å forstå det. Før du går videre med nytt stoff, vær sikker på at du forstår det du nettopp gikk gjennom.

 

Hvis du har god forståelse behøver du også å huske mindre. For eksempel, en god forståelse av kvadratsetningene gjør at du ikke nødvendigvis trenger å huske abc-formelen, men kan løse andregradslikninger i hodet.

 

I lærebøkene blir du ofte presentert med formler av spesialtilfeller. Ofte synes jeg at det er lettere å utlede disse hver gang (det sørger også for at jeg har en god forståelse) enn å huske alle sammen. Et eksempel på dette som jeg kommer på (fra fysikk), er sirklingsfarten til en satellitt i sirkulær bane. Men etter å ha brukt denne formelen mye, husker jeg den også.

 

Ser også at du spør om hvor mye man bør jobbe. Svaret er enkelt: til du forstår stoffet. Hvis du har god kontroll etter å ha gjort noen innlæringsoppgaver, så gå videre. Det er ikke noen vits i å bruke mer tid enn nødvendig, da er den tiden bedre brukt på noe mer utfordrende. Hvis du føler at du enda ikke forstår det, så finn flere oppgaver å jobbe med.

Endret av Honey Badger
Lenke til kommentar
Lesing funker ikke.

 

Det er veldig forskjellig fra person til person. Jeg har hatt stor nytte av å lese før jeg setter i gang med oppgaver, siden jeg da får teorien bak hvorfor man må bruke den og den formelen, og hvor formelen kommer fra.

 

Jeg er ikke av de flinkeste i matte (noe trådstarter også gir inntrykk for), så ting tar gjerne tid å synke inn. Ergo hjelper det bare å gjøre en haug med oppgaver. Jeg lærer aldri av å bare gjør én oppgave i et tema.

Endret av ahpadt
Lenke til kommentar

Konsentrasjon er viktig. Jeg jobber en økt, vanligvis 45-60min så gjør jeg noe annet. Tusler en tur eller husarbeid og bearbeider det jeg nettopp har gjort. Det er viktig å være strategisk. Ikke gjør oppgaver du ser en løsning på øyeblikkelig. Bruk tid på oppgaver som får deg til å føle deg som en dum taper. Det er da du lærer. Ikke se i fasiten med engang heller. Det er også veldig viktig å lese pensum. Bruk mye tid på eksemplene. Hele tiden spør deg selv, hvorfor er det slik. Hva er poenget. Hva er verdien her. Bruk å oppsummer med egne ord hva et eksempel prøver å formidle. Står det rett ut i boka dette er den fordel å kunne uten att så pugger du det. Jo mer du husker av det enkle jo enklere er det å konsentrere seg om vanskeligere tema eller ting uten å måtte slå opp det simple.

 

Jobb målrettet mot eksamen. Verden bryr seg ikke om hva du kan så sant du ikke får formidlet det på eksamen. Løs alle tidligere eksamener. Finn fasit, men den ser du på etterpå. Løs gjerne et sett som om det var en faktisk eksamen. Føl på tidsbruken, løsningsstrategi. Jeg kjører en deloppgave per ark. Så gjør jeg først alt jeg ser en løsning på øyeblikkelig. Jeg har også med "worksheet" som jeg forfatter under løsingen av eksamensettene. Ting som jeg konsekvent glemmer å tenke på. Stort sett så er svaret alltid veldig enkelt. Geometri/trig delen er det greit å oppsummere all infoen på et ark sånn at du slipper å bla i boken på eksamen. Jeg bruker en del tid på å forbedrede meg på eksamensituasjonen. Jeg har og med egenforfattet fasit på alle tidligere eksamensett med egne kommentarer og tanker. Organisert så jeg raskt finner frem.

 

Finn ut hva som fungerer for deg. Sekseren henger høyt som privatist. Sånn er det bare. Det å være privatist er en tilvenningsaks.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Poenget er at på eksamen så har du ingen fasit. Dermed må du lære deg det å kunne vurdere om svaret er fornuftig. En logisk vurdering. Dette er spesielt viktig med sannsynlighet, fordi den delen av temaet kan du ikke bekrefte på en kalkulator. Du bør uansett aldri se i fasiten før du prøver å løse oppgaven. Da blir alt du gjør papirarbeid. Ikke tenkning. Du kan sjekke fasiten, men det er etter du har gjort en virkelig god innsats med å forstå oppgaven.

Lenke til kommentar

Jeg har tatt forkurs til ingeniørfag (R1 og R2, tror jeg) og fikk en A i matematikk. Noen av tingene jeg gjorde var å:

  • Dele opp den årlige arbeidsmengden. F.eks 40 kap / 10 mnd = 4 kapitteler per måned, eller et kapittel per uke. Ved å dele opp en stor oppgave (her et fag) i mindre deler, får du lettere oversikt og vet hvordan du ligger ann.
  • Lese alt i boka, les flere ganger om du ikke forstår. Forstår du ikke forklaringen av et konsept? Lån en annen bok på biblioteket, som forklarer det bedre. Eller ta et Google søk, finn en tutorial på Youtube, osv.
  • Gjøre masse oppgaver. Og hvis du ikke forstår en oppgave, prøv å reverse-engineer svaret - finn ut hvilken metode som gjør at du får samme svar som fasiten.
  • Bruke kalkulatoren som en superhelt under eksamen. Hvis du kan bruke kalkulator på eksamen, kan du dobbelsjekke omtrent alle svar - det er nesten umulig å gjøre slurvefeil.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...