Skatt som redistribusjonsinstrument?

[Politrikks]

Jeg har gjort meg noen tanker rundt dette med skatt som verktøy for redistribusjon av penger i et samfunn.

 

La oss si man setter opp skatten med 10 % for alle samfunnsklasser i Norge, fra de fattigste til de rikeste. Dette er hva jeg kan tenke meg vil skje:

 

-Eliten, altså de aller rikeste, evt. politikere etc. vil som vanlig kunne flytte litt på pengene sine mellom et par holdingselskaper og unnlate å betale den ekstra skatten.

 

-De ressurssterke vil be om lønnspålegg for å motvirke økt skattetrykk.

 

-De ressurssterke vil få lønnspålegg fordi de er ressurssterke.

 

-De ressurssvake vil ikke be om lønnspålegg, eller ikke få det fordi de er ressurssvake.

 

-Skatteøkningen kan nå enten bli absorbert av arbeidsgivere, eller av konsumenter. I og med at kunden alltid betaler alt, kan arbeidsgiver ikke "ta tapet" da pengene kommer fra konsument og det da i praksis er konsument som betaler. Som noen kanskje har hørt: "Kunden betaler alt, alltid".

 

-Konsumentene består som kjent av de aller fleste som lever i et samfunn. Siden de ressurssterke allerede har blitt kompensert for det høyere skattetrykket vil det kun være de ressurssvake som mister reell kjøpekraft. Både gjennom høyere skatter og gjennom høyere priser(merk at kjøpekraften går ned selv om scenarioet ikke hadde innebært at de fattigste måtte betale mer skatt også).

 

-Noe av de økte skattene vil forhåpentligvis bli brukt til å hjelpe de fattigste, men noe vil utvilsomt også bli brukt på administrasjonskostnader og ytelser tilbake til middelklassen.

 

-Kapitalen som ble tatt ut av produktiv sektor er for alltid fortapt.

 

-Merk at man her også kan bytte ut skatt med inflasjon og få tilnærmet likt utfall.

 

-Dette var bare noen tanker rundt skatt som velferdsinstrument og jeg har ingen anelse om de støttes av empiri, eller om det går an å finne relevant empiri angående dette.