Tanker: Utstyrsmani dreper fotoglede?

[TorVidle]

De som er glad i utstyr og dingser har gjerne mye av alt - enten det gleder foto, datamaskiner, stereoanlegg eller noe annet.

Ja, det stemmer nok. Det er mange som elsker gadgets. Samlere finnes og av alle slag (jeg samler på mye rart, også forskjellige tresorter, og da i form av materialer. Min snekkerbu er breddefull av materialer og maskiner av alle slag fra gulv til tak - men utrolig nok bruker jeg alt og ikke noe er fyllmasse eller bare pynt)

 

Tor

den evige søkingen etter det optimale som medfører at man ikke vet hva man har liggende lengre engang (hender ofte jeg setter opp bestilling på ting jeg trenger, for å finne ut at jeg har halvparten liggende uåpnet )

Antar at flere kan skrive under på den uttalelsen. Hvordan reversere tankegangen der er det nok flere løsningen på fordi vi er invidualister hele gjengen - men at du er klar over forholdet er jo positivt vil jeg tro?

 

Tor

[TorVidle]

Det kan jo innimellom være lurt å ta en pause og reflektere over hva man vil med fotograferingen og utstyrsparken i forhold til den.

Det er jeg helt enig - og særlig hvis man sitter med en følelse av noe man ikke burde ha..

 

Tor

[TorVidle]

Se innlegg

 

Når det gjelder fuglefotografering så er jeg ingen perfeksjonist - perfeksjonist ment som at en person som søker å kun ta perfekte dokumentariske bilder. Ofte velger jeg å la fuglen bli en del av en helthet, en del av naturen f.eks, og cropper den ikke inn til man nærmest ser lusa i fjærdrakten. Fugler er en hobby/interesse jeg har hatt siden jeg kastet bleiene en varm vårdag.

 

Det er flere måter å tilnærme seg fuglefotografering på (dersom man ikke er den dokumentariske utgaven av en fotograf). F.eks kan man og personifisere fuglene, gi de menneskelige trekk. Og ofte kan man ane det vi vil kalle uttrykk i ansiktene deres. Og selv om fugler er fjernt fra oss mennesker kan man bruke ens egen fantasi og finne invidualistene i fuglene og skape inntrykket ut i fra den tanken.

 

Egentlig handler det nok en gang om noe av det jeg nevnte i forrige svar til deg: Finne sin egen tilnærming og bruke kreativiteten. Skulle jeg latt meg påvirke av andre fuglefotografer ville det lett blitt det jeg kaller A4 og jeg ville og blitt en av tusenvis av like perfeksjonister som samler på perfekte glansbilder av fugler. La heller også fuglebildet fortelle en historie og ikke bare bli nok et artsbilde. Men, og det er viktig: Er man lykkelig som perfeksjonist så fortsett med å være perfeksjonist, det viktigste er at man er lykkelig.

 

Men på samme tid er fugler en vanskelig sak å tilnærme seg i vill tilstand, normalt er de sky og lite villige til å posere. Skal man ta mye fuglebilder bør en muligens kjøpe seg et kamuflasjetelt og ta med en stor dose tolmodighet. For min blir de fleste fuglebildene tatt når jeg går rundt i naturen, og ikke så ofte ved planlagt metode. Nå er vi ganske heldige her på Jæren ved at fuglelivet er stort og at Jæren er et samlingsområde for trekkfugler fra hele landet. Så til tider er nærmest hele flaten dekket av vinger - men de er like sky og ikke uvanlig er fugler i flokk vanskeligere å tilnærme seg enn enkeltindivider.

 

Angående objektiver er det en vanskelig sak når det gjelder fuglefotografering, de virkelig skarpe koster flesk og ofte veier mye. Selv bruker jeg et sigma 150-500 som er et godt kompromiss mellom pris, vekt og rekkevidde. Rekkevidde er ofte alfa og omega innen fuglefotografering. Selv når man bruker skjul kommer man som regel ikke utenom en viss rekkevidde. Men jeg er ikke villig til å la magen lide ved å kjøpe for meg urimelig kostbare objektiver.

 

Jeg forstår veldig godt at mange finner nytte i å lære noe fra andre og hvordan de tilnærmer seg fotograferingen. Selv har jeg så mange bøker at jeg ikke gidder tenke på antallet en gang, det er hyllemetere i bredde og høyde og bøker om uttalige emner og typer. Og mange gamle bøker, jeg samler på bøker og, men leser de alle, ofte mer en en gang. Men jeg tror ikke jeg har en eneste bok om fotografering. Men med det mener jeg ikke at man ikke skal nyttegjøre seg den infoen/lærdommen man selv søker, enten den finnes i bokform eller på nettet.

 

Min mening er at når man føler at man er trygg på den lærdommen man søkte bør man gå ut og finne sin egen stil, utnytte og utvikle sin egen kreativitet - og glemme andres. Og prøv å ikke dømme seg selv for hardt, og våg å gå egne veier, ikke la andre bestemme kartet.

 

Tor

[TorVidle]

Så da ender jeg opp med at jeg syns at det å kunne kjøpe utstyr øker fotogleden min. Det er selvfølgelig lov å mene noe annet. Men man må huske på at folk er forskjellige, og man neppe kjenner til hele historien til den man kritiserer.

Men - det er vel ingen som direkte kritiserer noen her? Innlegget mitt er ikke ment som direkte kritikk, og ser du etter på overskriften står det et spørsmålstegn til slutt.

 

Tankene mine går i en generell retning, f.eks ser man at folk skylder på at utstyret deres er blitt for tungt eller for stort - og at det er skyld i manglende inspirasjon, og for å få den tilbake bør de liksom kjøpe seg nytt utstyr som er noe mindre. Men er det så enkelt egentlig? Alles inspirasjon går i bølgedaler, det er helt naturlig. Og for å få den tilbake må man rett og slett som regel bare la tiden gjøre sitt og la inspirasjonen komme tilbake på en naturlig måte. Å prøve å trigge den tilbake med f.eks kjøp vil ofte kun ha en kortvarig effekt.

 

Selvsagt finnes det forskjeller blant oss, for noen gir kjøp mer lanvarige effekter. Men jeg tror at for mange av den/de som bytter utstyr pga f.eks vekt og størrelse vil igjen etterpå kunne finne ut at inspirasjonen vil variere da og, selv med aldri så lett eller "perfekt" utstyr.

 

Tor

[Keyzer28]

Når det gjelder fuglebilder er det en genre jeg har sansen for å fotografere selv (det kan jeg for øvrig si om alle genre akkurat nå ), men det er en genre jeg ser lite på. Det meste er veldig likt, og relativt kjedelig. Men det er også det som gjør det vanskelig, for det skal litt til å bli skikkelig fornøyd. Her er et par fuglebilder jeg har sansen for.

 

http://500px.com/photo/10045095

 

http://500px.com/photo/9242729

 

Altså fuglebilder med en historie.

 

Men ingen av disse bildene hadde, etter mitt syn, vært velykka dersom de ikke også hadde vært teknisk gode.

 

Og ingen av disse bildene krever det dyreste av utstyr. Begge er tatt blendet ned med objektiver på 300 og 400 mm.

 

Uttrykket "teknisk godt" er for øvrig noe jeg synes brukes merkelig. Sånn jeg ser det er et teknisk godt bilde et bilde som er sånn jeg ville at det skulle bli da jeg gjorde eksponeringa. Det har ingenting med skarphet eller komposisjon perfeksjonert iht reglene å gjøre. Hvis jeg vil ha et uskarpt uttrykk og derfor gjør de nødvendige innstillingene for å få dette uttrykket, og får det til, er bildet i mine øyne teknisk godt. Fordi det er som jeg ville at det skulle bli (eller rettere sagt: Eksponeringa gir meg det utgangspunktet jeg var ute etter for å kunne klargjøre bildet i lightroom/cs).

 

Men en kritikk av et sånt bilde vil fort bli " ... og dette beviser at et bilde ikke trenger å være teknisk godt for å blabla". I mine øyne en merkelig frase med mindre den som skriver det vet hva fotografen var ute etter, men en gjenganger når bilder skal anmeldes.

 

Et bilde som ikke er teknisk godt er sånn jeg ser det et bilde jeg bommer på. Eksempel: Skal jeg ta et av disse typiske fuglebildene med perfekt skarphet, perfekt bakgrunn, osv, men bommer på f.eks. skarpheten eller har en uryddig bakgrunn, er bildet teknisk dårlig.

 

Men det betyr ikke at fuglebilder trenger å være fulle av detaljer for å være teknisk gode, for er jeg ute etter bevegelse i bildet men ender opp med et sylskarpt motiv, er heller ikke dette teknisk godt. Likevel vil mange si at det er nettopp teknisk godt, og det kun fordi bildet er skarpt.

 

Sånt henger dårlig på greip i mine ører.

 

Når det gjelder kreativitet er jeg enig. Det er det fotografering dreier seg om - kreativitet, men for egen del vil jeg nødig befinne meg i en situasjon der jeg ikke får utløp for min kreativitet fordi jeg ikke forstår hvilke innstillinger jeg bør gjøre. Altså er det viktig å få det tekniske på plass - hvis ikke ender man opp med å komme hjem med mislykka bilder fordi man ikke visste hva man skulle gjøre for å få uttrykket man så for seg da man gjorde opptaket.

 

Jeg synes for øvrig kreativtitet også defineres rart blant mange fotografer. F.eks. kan jeg finne en del gatebilder interessante, men jeg synes 99 % er pretensiøst ræl - nøyaktig likt alt annet man finner på nettet. Selv bildebehandlingen er identisk i så godt som samtlige bilder av denne typen (gjør det sort-/hvitt, klin til med kontrastene og legg gjerne til litt støy, klarer du i tillegg å få et kald-krig-preg over bildet eller et forvirret utrykk fra personen som fotograferes uten å være klar over det, eller - det helt store for mange - en stakkars uteligger i et fattig land - har du en vinner).

 

Likevel omtales av en eller annen grunn dette som kreativt. Gjør det samme som alle andre = kreativt.

 

Spør du meg er det omtrent like kreativt som brorparten av de norske krimforfatterne som selger mest. Alt er likt. Det er med andre ord ikke kreativt i det hele tatt, men det selger. Det blir omtrent som om all verdens kunstnere av nåtiden skulle sitte og kopiere Munch og Picasso, og kalde det kreativt.

 

Sånn sett er jeg helt enig i det du skriver med å finne sin egen stil. Men jeg tror ikke man skal lete for mye etter den, da dette vil komme av seg selv. Kanskje ikke neste år eller året etter, men den kommer, sakte men sikkert.

 

Men nå er jeg muligens veldig på siden av det som diskuteres. Uansett var det artig for engangs skyld å diskutere noe som ikke omhandler det ene kameraet vs. det andre. Denne typen diskusjoner er det etter min oppfatning alt for lite av på fotoforum i både inn- og utland, der 99 % dreier seg om utstyr.

[Pseudopod]

Kanskje, men det gjør også det motsatte . Jeg kjenner at jeg ikke får spesielt stor fotoglede med et lite kompaktkamera med 3x zoom, treig autofokus + ingen mulighet til manuell fokus og dårlig lyssensitivitet.

Endret 31. juli 2012 av Pseudopod

[JadedGamer]

Selv seg jeg på å ha "nok" utstyr som økt fotografisk frihet, på en måte. Hvert objektiv har sine unike egenskaper, man tar helt andre bilder med Lensbaby enn med 24-70 enn med 100mm Macro etc... Resultatet er et produkt av utstyret og fotografen, så det er i alle fall ikke uviktig...

[olavsm]

Når det gjelder fuglebilder er det en genre jeg har sansen for å fotografere selv (det kan jeg for øvrig si om alle genre akkurat nå ), men det er en genre jeg ser lite på. Det meste er veldig likt, og relativt kjedelig. Men det er også det som gjør det vanskelig, for det skal litt til å bli skikkelig fornøyd. Her er et par fuglebilder jeg har sansen for.

 

http://500px.com/photo/10045095

 

http://500px.com/photo/9242729

 

Altså fuglebilder med en historie.

 

Men ingen av disse bildene hadde, etter mitt syn, vært velykka dersom de ikke også hadde vært teknisk gode.

 

Og ingen av disse bildene krever det dyreste av utstyr. Begge er tatt blendet ned med objektiver på 300 og 400 mm.

 

Uttrykket "teknisk godt" er for øvrig noe jeg synes brukes merkelig.

 

Jeg slutter meg til at begge disse bildene er teknisk sett gode, aller mest det første bildet. Det første bildet, på tross av det er nær perfekt i skarphet, lyssetting, komposisjon osv, frykter jeg allikevel forsvinner raskt i glemmeboken.

Det andre bildet er ikke like teknisk godt (virker litt uskarpt, kjedelig komposisjon), men er på mange måter et langt mer interessant bilde fordi det forteller en god historie, og ikke minst kan vi dra uendelig mange assosiasjoner fra det. Egentlig kan man lure på om det er regissert for det minner jo om de tre apene som det er solgt figurer av i bøtter og spann.

 

For meg kan et bilde være så teknisk godt det bare vil, men mangler historien eller dybden i det (og da tenker jeg verken på visuell dybde eller dybdeskarphet ), så drukner det bare i mengden.

 

Et bilde som derimot har et visuelt innhold og forteller en historie, trenger overhodet ikke være teknisk godt for at det gå over i historien som noe som blir husket og tatt fram.

 

I all vår streben etter det perfekte verktøy som skal gi oss de teknisk så gode bildene, glemmer vi nok lett innholdet i bildene.

 

Uansett, når jeg opplever at det utstyret jeg har benyttet i det daglige, er i ferd med å hindre meg i gå videre, skal jeg ha lov til å oppgradere utstyrsparken. For noen innebærer det å gå fra P&S til 5D3, andre gjør som meg og kjøper en OM-D E-M5 eller tilsvarende

[Keyzer28]

Enig hva det andre bildet angår, dessuten er lyset hardt. Men det vinner på at stakkaren i midten ser ut til å frustreres veldig av de to kranglefantene. Dvs - det var min tolkning av bildet.