Tanker: Utstyrsmani dreper fotoglede?

[TorVidle]

(se innlegg)

 

En svært interessant og velformulert betrakning med elementer nok flere kan kjenne seg godt igjen i Selv kjenner jeg meg spesielt igjen i de delene som omhandler å se verden, virkelig se - og føle. Og med ens egne sanser. Jeg er fort opp med naturen i morsmelka og har vokst opp i den og blir aldri ferdig med å vokse sammen med den. For meg er kontrastene noe av det jeg prøver mest å fange, og lyset. Og her på Jæren er vi kronet med et berømt eventyrlys og et unikt landskap. Klarer du vokse med den inspirajonsdelen inntakt går du neppe tom noen gang, ikke helt tom selv i labre perioder.

 

Utstyr kan ha noe å si for resultatet - f.eks til fuglefotografering bør man ha rekkevidde som er utover normalområdet ellers. Og helst god autofokus/følgefokus og flere bps enn man ellers normalt vi klare seg med. Nå er fuglefotografering noe av det mest krevende man kan drive med både for fotograf og utstyr. Men den generelle tanke er jeg stort sett enig i - det er fotografen som skaper bildet, inntrykket - og ikke utstyret.

 

Det er veldig mange dyktige fotografer rundt i verden, men for egen del er det sjeldent jeg blir ekstra inspirert av deres bilder. Jeg tror det er mest fordi jeg alltid har prøvd å se motiver med egne øyne, med egen kreativitet og ikke villet la meg påvirkes av andres øyne. Jeg råder alltid andre til å prøve seg frem selv og heller glemme hvordan andre ville gjort det, prøve å se selv, finne sin egen tilnærmingsmåte. Og helst ikke bry seg særlig med hva andre mener om det man skaper, det viktigste er at man selv er fornøyd og ikke hva andre mener. Dessuten er det nå slik en gang at det er umulig å tilfredstille alle uansett. Selv er jeg heller ikke så veldig opphengt i det rent teknisk perfekte og har selve inntrykket som hovedmålet.

 

 

Selvsagt, når man er i startfasen kan det jo være greit å hente basic lærdom ut av andres erfaring, men når man er over det stadiet bør en heller lete selv, utvikle seg fritt og minst mulig påvirket av andres måter å tilnærme seg.

 

Antall bilder, vel husk på antall år jeg har tatt de på. Og jeg tror du ikke bør slette for ivrig, du kan angre bittert om noen år. Det er egentlig ingen grunner i dag til å slette særlig mye fordi lagring er billig. Som jeg nevnte i et annet svar hender det at jeg går tilbake og ser på bilder jeg har tatt for år siden og plutselig ser noe i bilder jeg ikke så noe i den gangen.

 

Tor

[TGB]

Spennende diskusjon som nok har vært x antall ganger før. For egen del synes jeg fortsatt det er utrolig gøy å ta bilder; men jeg gidder nesten aldri bare ta bilder for gøy lengre... noe som er synd, får ekstremt lite privatbilder.

 

Edit:

Utstyr dreper ikke fotogleden, men ryggen!

Endret 30. juli 2012 av TGB

[TorVidle]

Etter 5D3 sitter jeg igjen følelsen med et for stort kamera.

Dette løste jeg ved å tvinge meg selv til å ha med kameraet i "alle" situasjoner. Litt inspirasjon kommer tilbake, og man er i gang igjen. Jeg har derimot begynt å plukke utstyr for turen og tar med maks kamerea + 1 objektiv. Mere blir for tungt.

Høres ut som en fornuftig måte å prøve å glemme ånden som går for tiden med at utstyret skal veie minst mulig. Og tross alt er speilrefleks fremdeles i betydelig flertall av det totale antallet systemkamera, og det veier ikke mer i dag enn for 5 år siden. Hvis jeg skal ut å fotografere og fugler ikke er i kikkerten, blir det i 9 av 10 tilfeller at jeg går ut med 5DII og 24-105 og ikke noe mer. Har ikke bruke for noe mer i de fleste tilfellene, så hvorfor drasse på dødvekt? Et kamera med en normalzoom dekker utrolig mye - og mye nok for de fleste i mange tilfeller vil jeg anta.

 

 

En annen ting å stoppe handle galskapen på er å summere opp verdien av alt utstyret og få en prislapp på det. Gikk opp et lys for meg!

Det kan kanskje være et godt tips dersom man sliter med å holde glidelåsen på kortet lukket.

 

Tor

[tomsi42]

Utstyr dreper ikke fotogleden, men ryggen!

Det kan fort gå slik - ihvertfall når du skal ha med et par hus; fire fem objektiver og blitser nok til å lyse opp Holmenkoll-bakken.

[TGB]

Utstyr dreper ikke fotogleden, men ryggen!

Det kan fort gå slik - ihvertfall når du skal ha med et par hus; fire fem objektiver og blitser nok til å lyse opp Holmenkoll-bakken.

Grunnoppsettet mitt er følgende:

- D4 + WT5 med AF-S 24-70mm f/2.8 påmontert

- D4 + WT5 med AF-S 70-200mm f/2.8 VR II påmontert

- SB-900 og SB-910 (bruker vanligvis bare 1, men greit å ha 2 om en dør)

- Quantum batteripakke av en eller annen form

- Macbook Air 13.2"

- Blitsbracket (blitsen skal være over uansett orienterlig på kamera)

- Blitssync kabel og batterikabel (helst i flere sett)

- Minnekort * n

- Mobil bredbåndsruter eller 2 (telenor + netcom)

 

Først pes blir det når man i tillegg skal ha en eller flere av følgende:

- Stor tung lyssterk tele i tillegg

- Kamerahus #3 eller #4

- Sachtler ENG2 CF stativ

- Monopod

- Diverse hoder til stativ

- WT-4 trådløs sender til D800 eller D3s (med ekstra batteri)

- Profoto studioblitser med Batpac batteripakke

- Annen eksotisk optikk.

- Lysstativ * n

- Softboxer/beautydish * n

- Pocketwizard * n

- Flere Nikonblitser

- Kabler

- Ladere

- Reflektor

Endret 30. juli 2012 av TGB

[TorVidle]

Hmm!

Jeg føler ikke at utstyret på noen måte ødelegger fotogleden.

Det er vel egentlig ikke det som er kjernen i innlegget mitt, men at inspirasjonen til å ta bilder ikke kan kjøpes. Selvsagt finnes det tilfeller av det motsatte, men der er nok heller unntak vil jeg tro.

 

200 000 raw filer hadde avsluttet interessen denne hobbyen rimelig kjapt.

Hvorfor det? Jeg vet ikke hvor lenge du har drevet med fotografering som hobby, men etter nesten 50 år vil jeg ikke si det er særlig oppsiktsvekkende. Og egentlig tar jeg mer bilder pr tur i dag enn for 30 år siden, årsaken er enkel: Den digitale fotoverden gjør at jeg ikke behøver begrense lystene eller å spare på noen film. Og er man i naturen som jeg oftest er så kan f.eks bare et ståsted alene gi nesten uendelig antall motiver, dersom man ser de - og i såfall ser jeg ingen fornuft i å bare ta med en prosent hjem.

 

Det har heller ikke noe med å "klikke vilt" å gjøre etter min definisjon av den saken. Men vi er ulike - en kompis av meg bruker en halv time på å justere alt og endel tørre å ta det ene bildet. Når vi kommer hjem så ergrer han seg hver eneste gang på at jeg fikk med meg 30 motiver fra samme ståsted og på samme tid som han tok det ene.

 

Det er perioder hvor inspirasjonen mangler. Dette kommer for min del av at det er i perioder hvor jobb og familie tar en stor del av kaka. Dette er det ikke så mye å gjøre med. Det hjelper i allefall ikke å selge unna objektiver og kamerahus. Jeg vet inspirasjonen kommer "sigende" tilbake og da er kameraet alltid klart.

Ja, det er helt naturlig at inspirasjonen går i bølgedaler, og ikke uvanlig er årsakene noe man kan peke på. Og som du sier så vet du at den kommer tilbake før eller senere - av seg selv.

 

Personlig er jeg usikker på om størrelsen på kameraet hjelper noe. Jeg kjøpte et brukt Olympus E-PL2 for å ha liggende i bilen. Ellers holder jeg fast ved FX hus. Når jeg fotograferer liker jeg størrelsen på Olyen, men blir bestandig litt skuffet når jeg sitter og fremkaller raw-filene og ser hvor mye bedre kvallitet filene fra FX holder.

Hva man har er egentlig uvesentlig, men da med det fortegnet at man har funnet seg til rette med det man har og kan gå videre, dvs heller konse om fotograferingen og slutte å bruke for mye hjernetid på det man ikke har.

 

Tor

[Cax]

Spennende diskusjon som nok har vært x antall ganger før. For egen del synes jeg fortsatt det er utrolig gøy å ta bilder; men jeg gidder nesten aldri bare ta bilder for gøy lengre... noe som er synd, får ekstremt lite privatbilder.

 

Edit:

Utstyr dreper ikke fotogleden, men ryggen!

 

Kanskje løsningen for deg er å skille mellom jobb- og privatutstyr. Kjøp et E-M5 med 20/1.7 og 45/1.8, og ha bare det for hånden når du ikke jobber. Kanskje det blir litt som folk som har eget rom som er hjemmekontor, som de bare setter sin fot i når de faktisk skal jobbe. Bare omvendt, på en måte. Ryggen din vil takke deg, og du vil få ned på minnekort mer av livet ditt. Og det hele får plass i vanlige jakkelommer, hvis du ikke er veldig metrofil i stilen. Du kan holde det hemmelig så du ikke blir mobbet i Nikon-klubben.

[TGB]

200 000 raw filer hadde avsluttet interessen denne hobbyen rimelig kjapt.

2 år for min del det Kontinuerig hodebry med lagring er vel eneste bivirkning; samt mange bilder man aldri får sett siden man ofte pusher rett fra kamera og dumper bilder på NAS før man løper til neste ting.

 

Edit:

Jeg håper noen snart får ut et fornuftig speilløst kamera med fullformat, men trives ikke med alternativene som finnes i dag. Det må da gå å lage et kompakt kamera med ok ISO og fornuftige kontroller; jeg venter i spenning. Styring via skjerm og menyer er ikke noe for meg.

 

Samt jeg er litt kritisk til å ha enda en system å bruke penger på

Endret 30. juli 2012 av TGB

[TorVidle]

De som er glad i utstyr og dingser har gjerne mye av alt - enten det gleder foto, datamaskiner, stereoanlegg eller noe annet.

Ja, det stemmer nok. Det er mange som elsker gadgets. Samlere finnes og av alle slag (jeg samler på mye rart, også forskjellige tresorter, og da i form av materialer. Min snekkerbu er breddefull av materialer og maskiner av alle slag fra gulv til tak - men utrolig nok bruker jeg alt og ikke noe er fyllmasse eller bare pynt)

 

Tor

[TGB]

De som er glad i utstyr og dingser har gjerne mye av alt - enten det gleder foto, datamaskiner, stereoanlegg eller noe annet.

Ja, det stemmer nok. Det er mange som elsker gadgets. Samlere finnes og av alle slag (jeg samler på mye rart, også forskjellige tresorter, og da i form av materialer. Min snekkerbu er breddefull av materialer og maskiner av alle slag fra gulv til tak - men utrolig nok bruker jeg alt og ikke noe er fyllmasse eller bare pynt)

 

Tor

Jeg trives egentlig med minst mulig; bare den evige søkingen etter det optimale som medfører at man ikke vet hva man har liggende lengre engang (hender ofte jeg setter opp bestilling på ting jeg trenger, for å finne ut at jeg har halvparten liggende uåpnet )

 

Edit:

Et eksempel på dette er blitsbracket. Fikk tak i en fra RRS som fungerte ekstremt bra, men siden den krever L-bracket og jeg da ikke kan bruke trådløs sender (ikke plass til å koble til) så måtte jeg prøve en fra CustomBrackets, den var ikke like bra men gir mulighet for å ha koblet trådløs sender til kamera. Før jeg kom innom disse 2 måtte jeg selvsagt gjennom 3 andre modeller. Så jeg har et hav av blitsbrackets liggende. Ingen er perfekte, men 2 av dem er nærmest perfeksjon. Hvorfor det er så vanskelig å lage slike ting skikkelig aner jeg ikke.

 

Edit2:

Naturligvis ville et kamera med kvadratisk sensor løst alle disse problemene, men neida; vi skal kjøre 3:2 til evig tid!

Endret 30. juli 2012 av TGB

[fo2re]

Det siste du skriver er veldig interessant, jeg har en Lastolite sak som holder 3 blitser og en paraply for enten grep eller til å sette på lysstativ. Vinkelen blir "feil" i forhold til trigging fra kameraet, Joe McNally har en egen Lastolite serie og vips så dukker det opp en modifisert utgave som er vinklet så IR øyet på blitsen er mest mulig rettet mot samme punkt - ergo kameraet.

[TGB]

Det siste du skriver er veldig interessant, jeg har en Lastolite sak som holder 3 blitser og en paraply for enten grep eller til å sette på lysstativ. Vinkelen blir "feil" i forhold til trigging fra kameraet, Joe McNally har en egen Lastolite serie og vips så dukker det opp en modifisert utgave som er vinklet så IR øyet på blitsen er mest mulig rettet mot samme punkt - ergo kameraet.

IR har jeg gitt opp for lenge siden, radiotrigging eller kabel er det eneste som duger etter min erfaring.

[Cax]

 

Jeg håper noen snart får ut et fornuftig speilløst kamera med fullformat, men trives ikke med alternativene som finnes i dag. Det må da gå å lage et kompakt kamera med ok ISO og fornuftige kontroller; jeg venter i spenning. Styring via skjerm og menyer er ikke noe for meg.

 

Samt jeg er litt kritisk til å ha enda en system å bruke penger på

 

Hvis 24-70/2.8 gir nok bildekvalitet for deg i lite lys, så husk at et E-M5 med 25/1.4 gir den samme bildekvaliteten fordi du kan holde deg på to trinn lavere følsomhet. Du betaler 45000,- ekstra og må bære 1,5 kilo mer for å få den zoomen, og da mister du til og med stabiliseringen Hvis du kan leve med en 50mm-ekvivalent på privaten er det ihvertfall ikke bildekvaliteten i lite lys du må gå ned på.

[TGB]

25mm er og blir vidvinkel uansett cropfaktor. Jeg var 14 dager i Venzia med _kun_ 35mm f/2 på D300. Så joda, det går fint med fast brennvidde (forøvrig er det meste av optikk jeg har fast). De få gangene jeg tar private bilder bruker jeg ofte kun AF-S 50mm f/1.4, selv på D4 er jo det kompakt. Følger med på diverse alternativer; så _kanskje_ jeg en vakker dag kjøper noe annet for å leke med. Pr nå er jeg ikke happy med det som finnes (skal ikke påstå jeg har full oversikt over alt), det går rett retning; men jeg har muligens en del sære krav. Nikon CX er _helt_ uaktuelt i det minste!

[olavsm]

25mm er og blir vidvinkel uansett cropfaktor.

 

Dumme meg som trodde begrepet "vidvinkel"hadde noe med bildevinkel å gjøre

 

Seriøst, det finnest andre bildeformat (sensorstørrelser) enn det gamle småbildeformatet 24x36 som kan levere aldeles utmerkete resultat. Jeg leser mellom linjene en FX-fantast som ikke anerkjenner andre format enn det såkalte fullformatet, men er det den evig tilbakevendende dybdeskarphets-fanatismen som ligger bakom utsagnet? Burde du ikke gå for 8" x 10" dersom det er det som er argumentet? Husk at mange i sin tid rynket på nesen av begrensningene som småbildeformatet i sin tid hadde, satt opp mot 6x6 og 6x4,5.

[tomsi42]

Det kan jo innimellom være lurt å ta en pause og reflektere over hva man vil med fotograferingen og utstyrsparken i forhold til den.

 

Jeg tror veldig mange som har låst seg til en bestemt sensor størrelse (og format), har det fordi det er det de har skutt mest med. Jeg har vært innom veldig mye rart siden jeg begynte med en Agfa Spotmatic i 1977; og har funnet ut at, for meg, så passer det bedre med et bildeformat på 4:3 bildeformat og stor dybdeskarphet. Så da er det 4/3 og µ-4/3 det formatet som passer best. Før Olympus E-M5, så var ytelsen på høy ISO mangelfull; en utfordring ettersom jeg tar en del bilder i situasjoner som trenger høy ISO (da primært konsert; men også inne i kirker og museumer når vi er på tur - blits er som oftest no-no der). Action, sport og fugler er uinteressant for min del.

 

Så for min del vil utstyrsoppkjøp fremover handle om å få dekket de manglene jeg har i dagens utstyrspark. Resten av pengene vil gå til aktiviteter som som vil gjøre meg til en bedre fotograf. Enten det er workshops for å lære noe, eller reise til steder for å ta bilder.

Endret 31. juli 2012 av tomsi42

[Keyzer28]

Utstyr kan ha noe å si for resultatet - f.eks til fuglefotografering bør man ha rekkevidde som er utover normalområdet ellers. Og helst god autofokus/følgefokus og flere bps enn man ellers normalt vi klare seg med. Nå er fuglefotografering noe av det mest krevende man kan drive med både for fotograf og utstyr. Men den generelle tanke er jeg stort sett enig i - det er fotografen som skaper bildet, inntrykket - og ikke utstyret.

 

 

Ja, det har nok en del å si her, men også her synes jeg det ser ut som om man kan komme et stykke med rimeligere utstyr. Ser man f.eks. på bilder av fuglefotografer er det mange som bruker lyssterke teler av typen 400 f/2.8 eller lengre, og sammenligner man bilder tatt med 400 f/2.8 og det langt rimeligere 400 f/5.6, vil man se betydelig bedre bilder tatt med det dyrere objektivet. Men kikker man nærmere på bildene ser man at de med det dyrere objektivet ofte har blendet ned til 5.6-8 for å få mest mulig av fuglen skarp, så det er ikke objektivet som gjør bildene så gode, men at fotografen med det dyrere objektivet sannsynligvis er mer erfaren enn mange med 5,6-utgaven, og han vet å plassere seg nære fuglen, han sitter ofte i skjul, han bruker stativ, han venter på at fuglen skal slå seg ned på den greinen han har sett seg ut med passe avstand til den behagelige bakgrunnen, og tidspunktet er nøye planlagt mht hvor (den lave) sola står.

 

Vi mer uerfarne løper etter fuglen og får ikke en dritt ut av det (har funnet ut at fugl i skogen er jævla sky, de varsler hverandre og gjør det nærmest umulig å komme nære nok, og her tviler jeg på at 1000 mm ville hjulpet meg til annet enn ryggproblemer), eller vi fyrer løs mot fuglen som sitter inne i et grantre eller en rotete busk, og bakgrunnen blir uryddig og lite pen (noe den også hadde blitt om vi hadde fyrt løs med f/2.8-modellen på f/2.8).

 

Likevel ser man ofte. Jaja, du hadde jo et objektiv til 100000 kroner, så det skulle nærmest bare mangle at bildet blir så godt. Vel, jeg er ikke helt enig i denne påstanden, men man ser den veldig ofte. Det er utstyrets skyld at bildet ble godt (eller dårlig), ikke fotografen. Saken er nok heller den at han som har kjøpt et objektiv til sekssifra sum vet hva han gjør.

 

Fuglefotografering er nok hakket mer teknisk enn mye annet, men det samme gjelder for en del annen type fotografering. F.eks. ser jeg enorm forskjell på makrobilder tatt morgen/kveld enn midt på dagen (i fjor var det kun sterk sol som gjaldt for meg), for ikke å snakke om landskap. Det gjelder vel det meste av naturbilder. Funker ikke lyset blir det ikke som det kunne blitt.

 

Jeg tror ikke utstyr motiverer meg, men jeg bytta jo til 7D for autofokusen- og størrelsens skyld (og det er ingen tvil om at dette er et betydelig "morsommere" kamera å bruke enn 550D, som jeg startet med), og jeg bytta ut mitt makroobjektiv uten IS med 100mm f/2.8 IS (nå slipper jeg å være redd for litt regn også, dog får jeg krysse fingra hva 7D angår ) - noe som helt klart har gjort det enklere. Klarer jeg å støtte objektivet på armen i liggende stilling, eller på en stein, klarer jeg med IS-utgaven en lukketid opp mot 1/50 når jeg nærmer meg 1:1, tror jeg, noe som var helt utenkelig for meg i fjor med utgaven uten IS, så selv om IS ikke funker spesielt godt til makrofotografering (her er det så mye annet å passe på uansett), får jeg nok rundt ett trinns stabilisering, og noen ganger er det nok hvis motivet holder seg i ro.

 

Så dette objektivet har motivert meg sammenlignet med utgaven uten IS.

 

 

Det er veldig mange dyktige fotografer rundt i verden, men for egen del er det sjeldent jeg blir ekstra inspirert av deres bilder. Jeg tror det er mest fordi jeg alltid har prøvd å se motiver med egne øyne, med egen kreativitet og ikke villet la meg påvirkes av andres øyne. Jeg råder alltid andre til å prøve seg frem selv og heller glemme hvordan andre ville gjort det, prøve å se selv, finne sin egen tilnærmingsmåte. Og helst ikke bry seg særlig med hva andre mener om det man skaper, det viktigste er at man selv er fornøyd og ikke hva andre mener. Dessuten er det nå slik en gang at det er umulig å tilfredstille alle uansett. Selv er jeg heller ikke så veldig opphengt i det rent teknisk perfekte og har selve inntrykket som hovedmålet.

 

Helt enig, men for egen del har det i startfasen vært viktig å virkelig forstå det tekniske (sånn at det nærmest blir naturlig å gjøre innstillingene mtp hvordan jeg vil at sluttresultatet skal bli), og her har det vært greit å kikke på exif-data, leste tutorials, osv, så jeg er veldig glad for alle de fotografene som skriver lengre avhandlinger om hvordan bildene har blitt til (jeg er glad for den digitale tidsalder, for dere som startet med film må ha hatt det betydelig vanskeligere enn oss som starter i dag, nå er all informasjon et klikk unna, man slenger ut bilder for kritikk rett etter at de er tatt, osv). Sånt har jeg lært en del av, selv om jeg ikke vil kopiere dem. Og det tekniske trenger jo heller ikke å bety maks skarphet eller komposisjon beregnet ned til millimeteren etter reglene, det kan like gjerne være at man vil oppnå noe annet, f.eks. uskarphet, bevegelsesuskarphet, osv, men også da er det greit å vite hvilke knapper man skal skru på for å få det uttrykket man er ute etter (samtidig som man kjenner utstyret sitt godt, og vet hvilken lukketid man trenger for å få den ønskede bevegelsen ved 30mm, ved 200mm, osv).

 

Jeg har litt for mange objektiver som jeg alle kjenner halvgodt, men det går framover med samtlige, så om noen år kjenner jeg nok alle helgodt.

 

Dette, spesielt det med å få et bedre blikk, se motiver, se hvilket uttrykk som passer motivet, osv, tar tid uansett. Du blir ikke en god fotograf på 3 år, men det at man sannsynligvis kan lære hele livet, er vel noe av det som gjør det morsomt. Jeg tror jeg fort ville begynt å kjede meg hvis jeg var utlært etter 2 år, og jeg tror de fotografene som tror de er utlært har misforstått et og annet, og de er nok kanskje ikke så dyktige som de tror de er. Selv Joe McNally leker og lærer ennå, og han er en av verdens dyktigste fotografer.

 

Sitter forresten og leser en bok av ham (The Moment it Clicks), og den slags inspirerer meg. Jeg kommer aldri til å klare å ta bilder som ham, men det gjør ikke noe, det er uansett stor trivsel å lese en bok som dette, skrevet med den entusiasmen han utviser i forhold til det han synes er morsomst i verden. Den enorme gleden ved fotografering er muligens noe av det som gjør ham så god.

 

Og sånt inspirerer meg mye, mye mer enn utstyr, selv om utstyr selvsagt kan være viktig det også.

 

... og likevel stikker jeg innom Canonrumors.com med jevne mellomrom for å se hva som er i gjære, så litt preget blir man enten man vil eller ikke.

 

Men for egen del stikker jeg heller innom Amazon- eller biblioteket og finner meg en bok hvis jeg skulle trenge inspirasjon. Bøker er en rimeligere inspirasjonskilde enn et 85mm f/1.2, som sikkert kunne vært artig, men som ikke ville kamuflert mine mangler.

[Bruker-88036]

Jeg har fulgt med i tråden og prøvd å finne en mening om dette. Altså om utstyr dreper fotogleden.

 

Hadde jeg tenkt fornuftig og gjort som "jeg har råd til" hadde jeg aldri kjøpt meg noe utstyr. Det er fordi hvert eneste kjøp jeg har gjort har ført til at jeg har måttet velge bort andre ting.

Det som er litt rart er at omgivelsene ikke ser den bortvelgingen. De ser bare at utstyrsparken vokser, og lurer på hvordan "han har råd til det". Ryktene går, og jeg er blitt fortalt at "Du er ferdig diskutert".

Men bryr jeg meg om det? Nei. Det bryr meg like lite hva fjerne bekjente mener som det bryr meg hva dere fremmede på forumet mener, altså om meg og mitt fotoutstyr.

 

Jeg henger på forumet fordi jeg liker å følge med på ting dere diskuterer. I begynnelsen var det litt stas å finne ut hva folk mente om bildene, men i dag er det ikke så nøye det heller. Jeg liker å fotografere, liker å se bilder og liker å følge med på debatten. Jeg liker også å kunne kjøpe ting innimellom. Det har vært nok av år der jeg ikke kunne kjøpe noe. Det har vært tider der jeg ikke hadde råd til både melk og brød. Jeg har vært så heldig at jeg har fått oppleve å gå sulten, og har i perioder levd på penger som ble gitt meg av andre. Det var år jeg gjerne kunne vært foruten, men de årene har også vært med på å forme meg som person.

 

Så da ender jeg opp med at jeg syns at det å kunne kjøpe utstyr øker fotogleden min. Det er selvfølgelig lov å mene noe annet. Men man må huske på at folk er forskjellige, og man neppe kjenner til hele historien til den man kritiserer.

[Keyzer28]

Hmm, er det egentlig noen som kritiserer utstyrskjøp her? For egen del synes jeg det er særere å svi av hundrevis av tusen kroner på en fancy bil enn å svi av sekssifret på objektiver, men mange som prioriterer å bruke mye penger på en svindyr bil eller siste mote i kjøkken, vil sannsynligvis synes fotografen som betaler nesten 30000 for et kamera er gal. Selv får de jo helt kurante bilder med sitt kompaktkamera til 1000 kroner, så hva er poenget? Vel, selv sitter jeg godt i en rimelig IKEA-sofa, så jeg forstår ikke behovet for den saken til 30000 kroner. Sistnevnte ville jeg aldri i verden kjøpt selv om jeg ikke hadde trengt å tenke penger, ei heller ville jeg kjøpt bilen til en million om jeg så kunne kjøpt den slags som andre kjøper en ny cd. Men jeg kunne nok fint spart til en lysterk supertele.

 

 

Dette er vel kun snakk om prioriteringer, og disse er det ingen som har noe med.

Endret 31. juli 2012 av Keyzer28

[TorVidle]

Spennende diskusjon som nok har vært x antall ganger før. For egen del synes jeg fortsatt det er utrolig gøy å ta bilder; men jeg gidder nesten aldri bare ta bilder for gøy lengre... noe som er synd, får ekstremt lite privatbilder.

Jeg tror at slike diskusjoner kan ha sin misjon og mister aldri aktualiteten. Når man har foto som jobb blir det nok annerledes på mange måter. Det gamle med at bilmekanikere har de bilene med flest feil er jo og en påminnelse om at jobb og hobby kan vær vanskelig å pare i lengden.

 

Tor