Tanker: Utstyrsmani dreper fotoglede?

[TorVidle]

Jeg ser stadig oftere og oftere her på forumene folk som mener den forsvunne fotogleden/inspirasjonen vil komme tilbake hvis de bare kjøper ditt eller datt, eller bytter system eller til et mindre kamera, kamerasystem osv.

 

Men er det så "enkelt" egentlig? Og skal man måtte hver gang inspirasjonen er noe laber bytte utstyr, vil jeg mene noe er feil i tankegangen, og at man lurer seg selv - eller vil ikke innse realitetene.

 

Inspirasjon er noe som av helt naturlige årsaker er et moment som kommer og går i perioder for de aller fleste av oss, også meg. Jovisst kan man booste en økt interesse ved å skaffe seg noe nytt utstyr - men oftest blir den positive effekten kortvarig dersom man allerede er/var nede i en periode med laber inspirasjon.

 

Men kommer man dit at man må ha en trigger i form av nytt utstyr hele tiden for å holde på en inspirasjon, er man i grunnen på ville veier og har mistet litt av fotfestet og er farlig nær en form for utstyrsmani som til slutt kan kverke fotogleden totalt.

 

Å beholde en varig fotoglede handler om det enkle - dvs å innse at inspirasjonen kommer og går i bølgedaler og at dette er helt naturlig. Altså med andre ord at man ikke prøver å presse seg selv til å kreve at inspirasjonen skal være en sak som er tilstede hver dag året rundt - hvis ikke er det noe feil med en selv eller at noe med utstyret er årsaken.

 

Et av våre "problem" i dag er at utvalget av kamera og utstyr er uendelig, og nye saker dukker opp hver dag året rundt, men egentlig er det kun i enkle trekk nye påkledninger og farger av det man allerede har hjemme i hylla. Ikke noe av det nye har en eller annen hokus-pokuseffekt som kan overkjøre ens egen psyke, dvs den eventuelt naturlig manglende inspirasjonen på en varig måte. Man kan rett og slett ikke kjøpe seg ekte og varig fotoglede.

 

I det siste er det særlig fenomenet med at "stort" utstyr dreper fotogleden, eller at man mener man kan ikke ta det med lenger pga størrelsen. Selv skiller jeg kun mellom åpne kamera, de man må bære - og de man kan stappe i lomma selv på en dress. Må man bære kameraet åpent fordi det ikke går i lomma er det uvesentlig om det er med eller uten speil, eller heter Jens eller Olga.

 

Selvsagt er det forståelig at f.eks mennesker med sykdom, alder eller annet som ønsker å bære lettest mulig søker dette, men her på forumene er det et overtall av unge mennesker som er i sin normalt sprekeste livsperiode.

 

Et annet moment er at man er rimelig lost dersom man tror at når man går i gata og tar bilder av folk så blir man mindre synlig med et mindre kamera. Jeg tviler på at noen ikke legger merke til en som tar bilder bare fordi kameraet er 25% mindre enn kameratens. Rent psykologisk tror jeg og man oppnår mer "mistenksomhet" jo mer man søker å være et snikende ulteppe enn om man er helt åpenbar i sine hensikter. "Snikefaktoren" skal man ikke skue på hårene, den kan gi en særdeles negativ virkning ovenfor mange mennesker - og hvem vil bli oppfattet som en creepy type som sniker rundt og tar bilder av andre?

 

Nå er ikke disse tankene tenkt som at alt utstyrskjøp er nærmest unødvendig eller bortkastet, men man bør ikke prøve å lure seg selv ved å skape unaturlige og kunstige årsaker for kjøp. Og helst ikke kjøpe utstyr når inspirasjonen er på ukjent feriested.

 

Det enkle er det eneste rette dersom man tenker etter. Har man komplett nok fotoutstyr hjemme og inspirasjonen daler ned, er det bare å la den biten være i fred og vente til den på en naturlig måte dukker opp igjen av seg selv.

 

Tor

[fo2re]

Man burde heller sette seg ned og se seg rundt og prøve å finne på nye ideer eller finne inspirasjon i hva andre faktisk tar bilde av.

 

Merket selv at å pakke opp D700 var ett stort gjesp sammenlignet med D300 som var mitt første DSLR etter å lagt foto død på slutten av 80 tallet.

 

Størrelsen på kameraet teller, når man kommer drassende på en D700 med grep og 24-70 eller 70-200 noen ganger toppet med en SB-900 så vekker man ekstremt mye mer oppmerksomhet enn Oly E-P3 med kitzoom som alene ikke er ulik SB-900 biltsen i størrelse. Har aldri opplevd at folk kommer bort til meg og spør om jeg er sånn "fotograf" med Oly diskret i hånda. Jeg bruker forøvrig aldri å ha kamera hengende rundt halsen men har det alltid håndholdt, både fordi vil ha det raskere tilgjenglig og syns det ser ut som en desperat turist når henger rundt halsen, kan selvsagt bare være meg.

Endret 29. juli 2012 av fo2re

[TorVidle]

Man burde heller sette seg ned og se seg rundt og prøve å finne på nye ideer eller finne inspirasjon i hva andre faktisk tar bilde av.

Enkelt sagt er det svært ofte i den retningen jeg og anbefaler å lete etter inspirasjon dersom noen spør om råd. Samtidig bør man være klar over at ny inspirasjon ikke bygges på et øyeblikk, det tar tid og man må være tolmodig og ikke presse seg selv.

 

Død inspirasjon kan ta dager, uker eller år å finne igjen. Første inspirasjonsnedtur kommer for mange svært ofte når de med sitt første "skikkelige" utstyr har knipset friskt det meste på en kort tid - plutselig kommer det: Hva nå? og så dabber det av. Men akkurat der er det svært viktig å ikke falle i fellen med at nytt utstyr vil hente frem ny inspirasjon - den inspirasjonen vil dessverre bli kortvarig.

 

 

Størrelsen på kameraet teller, når man kommer drassende på en D700 med grep og 24-70 eller 70-200 noen ganger toppet med en SB-900 så vekker man ekstremt mye mer oppmerksomhet enn Oly E-P3 med kitzoom som alene ikke er ulik SB-900 biltsen i størrelse. Har aldri opplevd at folk kommer bort til meg og spør om jeg er sånn "fotograf" med Oly diskret i hånda. Jeg bruker forøvrig aldri å ha kamera hengende rundt halsen men har det alltid håndholdt, både fordi vil ha det raskere tilgjenglig og syns det ser ut som en desperat turist når henger rundt halsen, kan selvsagt bare være meg.

Størrelse er selvsagt et relativt og subjektivt begrep, men jeg tror og man lurer seg selv litt og regner med at man er litt mer usynlig enn man egentlig er - de fleste mennesker man tar bilder av ser det/merker det, uavhengig av kamerastørrelsen. Og i dag hvor det er såpass mange som har speilrefleks er ikke et speilrefleks i seg selv noe som hever øyenbryn. Tar man bilder så tar man bilder, et vanlig syn i dag - men man kan ikke gjøre seg nærmest usynlig, selv ikke med et mobilkamera.

 

Å ha kamera rundt halsen er noe jeg aldri gjør, kanskje over skulderen når hånda trenger en feriestund.

 

Tor

Endret 29. juli 2012 av TorVidle

[Bjerknez]

Har vel vært mange slike diskusjoner før, men det jeg ikke helt skjønner er hvorfor dette er et diskusjonstema?

 

De fleste har vel egne grunner og metoder for å øke fotogleden, og hvis MIN måte er å handle flott fotoutstyr så trenger man vel ikke å måtte forsvare dette til enhver tid?

 

Eller er det mer moralsk riktig og finne en mer "fornuftig" vei til fotolykke?

 

Det kommer jo også ann på økonomien til hver enkelt. Noen bruker mesteparten av inntekten sin på fotoutstyr, mens andre tjener kanskje såpass at man fint kan bruke noen titalls tusen i året.

 

Men for å snakke for meg selv, så kommer fotoglede og inspirasjon av flere ting:

 

1. Å kjenne noen som man kan dra på "fototurer" sammens med. Enten gjennom klubber etc.

2. Å ha "riktig" utstyr til de typer bilder man ønsker å ta.

3. Glede seg selv (hvis man føler det kan forsvares økonomisk) med noe nytt inni mellom som øker bredden på utstyret, slik at fler typer motiver kan tas.

4. Gi seg selv noen utfordringer. Kanskje teste ut fast optikk i stede for superzoomer/Normalzoomer og se hvilke muligheter det gir?

 

Men alt til sin tid så klart. Man vil uansett bli "utbrent" til tider, og da kan man jo bare legge fotoutstyret på hylla frem til interessen melder seg igjen. Hvis ikke interessen melder seg igjen, så kan man jo vurdere å selge utstyret og heller dra på en lenger ferie for pengene, eller rett og slett bruke pengene på andre ting.

[birk88]

Størrelsen på utstyret har ihvertfall hatt stor innvirkning på min interesse.

Jeg drar sjeldent på rene fototurer. Som regel er det kombinasjonsturer, og da har vekt og størrelse mye å si for meg. Gleden over en fjelltur blir bedre med en lett sekk, og det samme blir en sykkeltur eller fisketur i marka.

Når det gjelder gatefoto sitter nok problemet mest i hodet, men synes nå engang det er lettere med lite kamera.

Interessen for utstyr går mer på en generell interesse for elektriske dingser, kamuflert som fotointeresse, kanskje :-).

[TorVidle]

men det jeg ikke helt skjønner er hvorfor dette er et diskusjonstema?

Som du ser står det "Tanker" i tittelen - årsaken min for å skrive disse tankene er pga forholdene som er beskrevet - og som med alle saker her på forumene er man ikke nødt til å svare eller mene noe.

 

De fleste har vel egne grunner og metoder for å øke fotogleden, og hvis MIN måte er å handle flott fotoutstyr så trenger man vel ikke å måtte forsvare dette til enhver tid?

Hvis du leser innlegget en gang til vil du antagelig forstå at adressene er det kun mottagere som selv kjenner. Og jeg ber ingen om å forsvare noe som helst for hverken meg eller andre - skal man forsvare noe her må det bli ovenfor seg selv i såfall.

 

Eller er det mer moralsk riktig og finne en mer "fornuftig" vei til fotolykke?

Står det noe om moral i innlegget? Det er ikke tema og du må ha misforstått meg der(?)

 

Man vil uansett bli "utbrent" til tider, og da kan man jo bare legge fotoutstyret på hylla frem til interessen melder seg igjen.

Nå er du spot on kjernen i innlegget..

 

Tor

[Bjerknez]

Jeg fikk nå vertfall sagt mitt, og jeg trives med det

 

Lykke til videre med diskusjonen rundt dette.

[ramses]

Jeg ser stadig oftere og oftere her på forumene folk som mener den forsvunne fotogleden/inspirasjonen vil komme tilbake hvis de bare kjøper ditt eller datt, eller bytter system eller til et mindre kamera, kamerasystem osv.

 

Men er det så "enkelt" egentlig? Og skal man måtte hver gang inspirasjonen er noe laber bytte utstyr, vil jeg mene noe er feil i tankegangen, og at man lurer seg selv - eller vil ikke innse realitetene............

 

 

Tor

 

Mine tanker.

Fint innlegg det du har her. Og mange vil nok kjenne seg igjen. Meg selv inkludert.

For min del er det likevel litt todelt. I tillegg til å være generelt fotointeressert, trangen til å knipse bilder, så er jeg også generelt interesserti dingser og utstyr.

 

Sånn sett blir det litt mere komplisert.

Men jeg har tenkt på dette i forbindelse med "hadde jeg bare hatt den og den tingen, så hadde jeg fått fine bilder da" tanker, og funnet at jeg trenger å skille litt på det. Så når jeg kjøper nytt utstyr så er ikke forventningene at bildene mine skal bli bedre. Men heller nyssgjerrigheten på nye ting. Dette har ingenting med fotografering å gjøre. Helt klart at det er forskjellige opplagte egenskaper på kameraene men dette er ikke grunnen til at jeg bytter utstyr. Det er seff likevel inspirerende med nytt ustyr, men den gleden er kortvarig. Når man først har utstyr som har de egenskapene man trenger så er det jo bare tøys å bytte, selv om leverandørene lover gull og grønne skoger. I mange tilfeller så ser man ikke forskjell på det ferdige bilderesultatet, så da spiller det ingen rolle om du brukte 40D eller 5D3. Man lurer seg selv.

[smort1]

En interessant betenking dette!

 

Hvis man får en mani, ja da "kan" det nok drepe gleden og mye annet!

 

Sunn interesse for utstyr som man jo "trenger" for i det hele tatt å få noen glede av foto, se det, ser jeg ingen som helst problemer med. Alt med måte heter det vel, og dette gjelder nok innenfor dette som ellers i livet.... Går nok i bølgedaler for de aller fleste, men om en har den grunnleggende interessen for foto og alt rundt dette, så er det nok ingen fare med perioder også helt uten praktisering....

 

Opplevde selv at gløden forsvant etter å ha holdt på med analog fotografering i årtier, men så plutselig kom den tilbake gjennom inngangen til digitale muligheter. Gikk vel tom pga. tidspress og annet relatert til familie-/livssituasjon/økonomi o.a.! Ingenting er statisk her i livet så jeg gikk vel også ut ifra at en "opptur" ville komme før eller siden! Og "siden" kom altså digital fotografering!

 

Sakte men sikkert kom mer og mer av gleden tilbake etterhvert som det ble investert i bedre utstyr osv.... Fant også etterhvert tilbake til det analoge og kjører nå periodevis parallelt ...... Har også fått en "ny glede" ved å få prøve mange nye kameraer osv. etterhvert som de dukket opp.....

Dette har iallefall trigget interessen/gleden for foto her i gården....

Planen er etterhvert å falle ned på "et" enkelt fullformat kamerakonsept med de "riktige" glass, og så la det bli med det, sammen med "et" speilløst konsept!

 

Ser jo faren med å bli altomsluttende opptatt av kun det tekniske utstyret og spissfindigheter i så måte. Så hvis en ikke greier å vise moderasjon, "kan" det jo gå ut over fotogleden! Men så langt har det heldigvis ikke kommet! Økonomi kan jo også spille inn for mange!

[ulfgre]

Ett bra innlegg. Har selv mistet inspirasjonen til tider og hadde en stund mange zoom objektiver og kamerahus. Noen ganger lurte jeg på hva jeg skulle dra med på hver tur og hadde to fulle fotobager. Nå er det meste solgt. Har ett kamerahus og ett 35mm som står på fast. Synes hvertfall selv alt er enklere med kun ett kamera og en liten fotobag som alltid er med. Hender jeg savner feks 200mm om motivet er der men det er begrensninger kan jeg leve med. Man blir hvertfall meget godt kjent med kameraet sitt på den måten og vet alle begrensninger og fordeler. Men skal innrømme at jeg leser 'alt' om nye kameraer og objektiver og at lysten på noe nytt ofte er der.

[TorVidle]

Flott at andre og deler sine erfaringer og tanker omkring dette emnet. Skal prøve å få svart litt mer senere, er i litt tidsklemme akkurat nå.

 

Men kanskje et annet tips til noen med inspirasjonen nede i bølgedalen: Jeg har sikkert nærmere 200.000 bilder på harddisker og av og til når inspirasjonen er lav har jeg funnet nytte i å gå igjennom gamle mapper med bilder for å se på de på nytt, med nye øyne.

 

Alle bilder har en eller annen egenverdi, kanskje ikke for andre men for den som har tatt de. Samtidig er det slik at våre kreative evner er stadig i en utviklingsfase og bilder man ikke fant noe av interesse ved den gangen de ble tatt kan få ny verdi senere. Jeg sletter kun bilder med åpenbare feil som f.eks total fokusbom, ellers tas de vare på alle sammen. Lagring er dessuten billig i dag.

 

For egen del er min interesse for foto vid i omfang, fra nøyaktighet av virkeligheten til den villeste fantasi. I dag kan man gjøre nesten hva man ønsker med bildene, omskape og lage nye inntrykk - det er bare ens egen kreativitet som setter grensene. Og når jeg så går igjennom gamle bilder på nytt finner jeg ofte at det og det bildet virker som et interessant utgangspunkt for å skape noe annet, dermed trigger jeg kreativiteten som så etter en stund med fri utfolding rundt gamle bilder kan trigge selve inspirasjonen til å gå ut og ta nye bilder - å leke med kreativiteten via gamle bilder får en til å også se nye muligheter ved motiver man kanskje gikk forbi tidligere.

 

Tor

[Keyzer28]

Nå er jeg fersk med dette, men mitt inntrykk på nettet er at utstyrsmaniet er hinsides all sunn fornuft. Har man ikke det siste- og "beste" kan man nærmest glemme å ta bilder. Satt litt på spissen, I know, men langt unna sannheten synes jeg ikke det er. Og mest irriterende er det at jeg blir preget av det selv. Hvorfor i himmelens navn sitter jeg f.eks. og leser anmeldelser av hvert eneste nye DSLR som kommer? Jeg vet jo at det ikke på noen som helst måte er utstyret som begrenser meg, selv om jeg verken har 36mp eller noen objektiver med f/1.2.

 

For min del tror jeg den voldsomme fascinasjonen for foto dreier seg om at jeg har begynt å se verden med helt andre øyne. Nå legger jeg merke til nyanser i naturen, i lyset, hvordan årstidene ser ut, og jeg ser motiver i nærmest alt selv når jeg ikke har med kamera (oftere når jeg ikke har med kamera, dessverre ). Sånne ting som tidligere var rundt meg men som jeg ikke så, legger jeg nå merke til. Iløpet av det siste året har jeg til og med frivillig stått opp tidlig for å få en morgen i skogen opptil flere ganger, og jeg leker med tanken på å stikke ut i mindre godt vær for å få bedre lys enn den jævla sola som står opp alt for tidlig om dagen. Før dette tror jeg ikke jeg har vært i skogen siden lærerne tvang oss med på barneskolen. Har til og med lært meg noen fuglenavn, og jeg kan ta meg i å fascineres av å se fugl eller bier eller hva det måtte være, gjøre det de gjør. Samme med mennesker. Jeg går på gata og ser en situasjon jeg mener kunne gjort seg i sort-/hvitt.

 

Og når jeg ser bilder jeg liker spesielt godt, noe jeg gjør hver eneste dag da jeg bruker litt tid på bildesider, blir jeg fryktelig inspirert. Jeg elsker å se gode bilder. Hva slags utstyr bildene er tatt med er av mindre relevans, jeg vil heller forstå hvordan det er tatt-, hvordan lyset var da eksponeringa ble gjort, osv. Det er langt viktigere for resultatet enn objektiv og kamerahus.

 

Man blir som skrevet litt preget av dette ustyrsmaniet, men jeg skal aldri bli et på nivå der jeg mister fotogleden fordi jeg ikke har råd til et 1DX og et 600mm f/4.

 

Jeg får forresten lettere noia når det over snakkes om å ha et sekssifra antall bilder. Jeg sletter nok heller for mye enn for lite. Først sletter jeg det som åpenbart er feil, så sletter jeg det jeg ikke ser noen verdi i (ganske mye), så sletter jeg bilder som er nesten like (sitter jeg igjen med 20 eksponeringer av en fugl som alle er kurante men relativt like, velger jeg ut det jeg synes ser best ut, og så sletter jeg de resterende 18 (jeg pleier å beholde de 2 (enkelte ganger kun 1) jeg der og da liker best), og så sletter jeg fortløpende når jeg blar igjennom bildesamlinga i Lightroom med jevne mellomrom, og ser bilder jeg lurer på hvorfor jeg har beholdt. Dette kan også være bilder jeg likte etter at jeg tok dem. Jeg merker at jeg blir stadig mer kravstor i forhold til hva jeg beholder, og bilder jeg tok denne uka og som jeg akkurat nå er veldig fornøyd med, finner jeg nok feil med om et par uker, og neste år kan det godt være at jeg sletter noe jeg akkurat nå liker. Jeg har ingen bilder jeg er helt fornøyd med, og er nok min egen verste kritiker. Men det tror jeg er sunt.

 

Etter 2 år med relativt mye fotografering sitter jeg igjen med ganske nøyaktig 1100 raw-filer, og jeg tenkte å gjøre en opprydning nå snart. Etter den ligger jeg nok langt under 1000.

Endret 29. juli 2012 av Keyzer28

[hendelsesløysa]

Enig i mye det Tor sier.

 

Jeg bruker svært lite tid på å slette bilder, lagring er billig.

Bruker man derimot Aperture etc kan man lett sortere bilder for å hente frem de beste, hvor man også hat mulighet til å hente fram det som er mindre bra senere, om det også kan inspirere da.

 

Etter 5D3 sitter jeg igjen følelsen med et for stort kamera.

Dette løste jeg ved å tvinge meg selv til å ha med kameraet i "alle" situasjoner. Litt inspirasjon kommer tilbake, og man er i gang igjen. Jeg har derimot begynt å plukke utstyr for turen og tar med maks kamerea + 1 objektiv. Mere blir for tungt.

 

En annen ting å stoppe handle galskapen på er å summere opp verdien av alt utstyret og få en prislapp på det. Gikk opp et lys for meg!

[TOH65]

Hmm!

Jeg føler ikke at utstyret på noen måte ødelegger fotogleden. Har nok etterhvert en del av det liggende ja... Men jeg har aldri med mye utstyr når jeg er ute. Den store kamerabaggen kan bli med i bilen, men der går grensen.

Jeg tar ikke mye bilder, jeg prøver å ta færre og gode bilder i stedet for å skyte vilt. 200 000 raw filer hadde avsluttet interessen denne hobbyen rimelig kjapt.

 

Det er perioder hvor inspirasjonen mangler. Dette kommer for min del av at det er i perioder hvor jobb og familie tar en stor del av kaka. Dette er det ikke så mye å gjøre med. Det hjelper i allefall ikke å selge unna objektiver og kamerahus. Jeg vet inspirasjonen kommer "sigende" tilbake og da er kameraet alltid klart.

 

Personlig er jeg usikker på om størrelsen på kameraet hjelper noe. Jeg kjøpte et brukt Olympus E-PL2 for å ha liggende i bilen. Ellers holder jeg fast ved FX hus. Når jeg fotograferer liker jeg størrelsen på Olyen, men blir bestandig litt skuffet når jeg sitter og fremkaller raw-filene og ser hvor mye bedre kvallitet filene fra FX holder.

[TorVidle]

Interessen for utstyr går mer på en generell interesse for elektriske dingser, kamuflert som fotointeresse, kanskje :-).

Jo, det er helt klart at enkelte har stor interesse og glede av selve dingsene som du sier, utstyret og at den interessen kanskje i noen tilfeller kan overgå interessen for å ta bilder. Det er mye rent teknisk som er interessant så det er helt forståelig.

 

Tor

[tomsi42]

De som er glad i utstyr og dingser har gjerne mye av alt - enten det gleder foto, datamaskiner, stereoanlegg eller noe annet.

[Huxy]

Bildene til en kar her i byen som nettopp kjøpte seg 5d Mk3 (oppgraderte fra noe eldre, billigere.. Eos 400 elns). Grunnen hans var som han selv sa "for å ta bedre bilder". Bildene ble ikke bedre. Jeg kan'ke se forskjell....

 

Kjenner en annen også, han er ekstremt teknisk opphengt. Så opphengt at han aldri tar noen brukbare bilder. Eller jo, han lagde en tøff (dog dårlig komponert) timelapse med slike skinner som kameraet går på automatisk....

 

Gawd damn, hadde alle hatt en billig Canon Ixus så skulle vi få sett hvem som var "gode" fotografer.

[TorVidle]

Mine tanker.

Fint innlegg det du har her. Og mange vil nok kjenne seg igjen. Meg selv inkludert.

For min del er det likevel litt todelt. I tillegg til å være generelt fotointeressert, trangen til å knipse bilder, så er jeg også generelt interesserti dingser og utstyr.

Det er nok ganske vanlig at man er interessert i begge deler, jeg er og forsåvidt interessert i utstyr og utvikling, men samtidig har jeg stadig mer realistisk forhold til hvor mye utstyret egentlig betyr for min fotografering og da ment med utstyr ut over det jeg allerede har. Av og til må jeg fornye pga alder og slitasje - eller at f.eks en ekte ny generasjon kamerahus vil beviselig for alle gi meg en bedre bildekvalitet ved f.eks fuglefotografering, men jeg bytter ikke ut/kjøper nytt for å prøve å vekke opp en inspirasjon i dvale.

 

Nå har jeg holdt på med fotografering i et antall tiår som kan nesten regnes med en hånds fingerantall, selvsagt med varierende hyppighet og hvor inspirasjonen kunne bli fraværende både i ett og to år på det meste.

 

Og helt klart fikk interessen en betydelig jump oppover den dagen digitale kamera ble tilgjengelige for oss vanlige mennesker. Å slippe å vente på fremkalling, å slippe å spare på filmen, å kunne fritt knipse og se resultatene med en gang - jeg tror at de som ikke har vokst opp med film og så brukt film i lang tid i voksen alder for så å våkne opp en morgen til den digitale fotoverdens fødsel aner ikke hvor enorm den opplevelsen ble.

 

Min far var og ivrig fotograf med film, og vi hadde mørkerom i kjelleren. Hans største andel av interessen lå i mørkeromsdelen, jeg hatet egentlig den delen av det å fotografere og var for rastløs og utolmodig til å bruke lange kvelder for å eksperimentere i mørkerommet - jeg ville ha bildene synlige kjappest mulig. Men jeg liker svært godt nå å holde på med redigeringsarbeidet og ikke minst skape noe i tillegg som får min kreativitet til å juble. Mulighetene vi har i dag er endeløse og helt utenkelige for ikke så lang tid tilbake rent historisk.

 

Men det er klart at det har foregått en utvikling av digitale kamera som faktisk er godt synlige for øyet, jeg ser det enkelt når jeg sammenligner bilder fra mitt første digitale kamera og oppover med de forskjellige typene jeg har ettersom årene har gått. Men, utviklingen går ikke på langt nær så kjapt som enkelte vil ha det til, eller kanskje tror selv. Snakker man om direkte enkelt synlige forskjeller, kvalitetsforbedringer, er det flere år mellom skrittene - og skrittene er egentlig ikke store i mellom hver gang de beveges fremover.

 

Nå ble dette litt på siden av temaet, muligens, men ikke helt fordi ofte er utviklingen såpass sakte at selv om man skulle prøve å guffe opp inspirasjonen med et nytt kjøp er det ofte heller ikke den store gevinsten å hente ut av nykjøpet i forhold til det man allerede har. Selvfølgelig kan dette også være motsatt i flere tilfeller, men i den tanken jeg hadde med innlegget er det oftest ikke annet enn småtteriet, om noe i det hele tatt.

 

Når man først har utstyr som har de egenskapene man trenger så er det jo bare tøys å bytte, selv om leverandørene lover gull og grønne skoger. I mange tilfeller så ser man ikke forskjell på det ferdige bilderesultatet, så da spiller det ingen rolle om du brukte 40D eller 5D3. Man lurer seg selv.

Leverandørene lever av å selge og serverer alltid krem på kaka, uansett fyllmasse i midten. Et annet moment er nok at det er lett å bli revet med av andres ord og entusiasme. Helt forståelig det, men å pare dette med en tanke om at det vil skape en nærmest evig inspirasjon bare man fornyer utstyret ofte nok, blir å lure seg selv (dette sagt uten at jeg mener at du har konkret formulert deg dit hen).

 

Edit: Jeg rekker dessverre ikke å svare flere nå i kveld (eller natt er det vel nå), men skal svare mer i morgen.

 

Tor

Endret 29. juli 2012 av TorVidle

[TorVidle]

Ser jo faren med å bli altomsluttende opptatt av kun det tekniske utstyret og spissfindigheter i så måte. Så hvis en ikke greier å vise moderasjon, "kan" det jo gå ut over fotogleden! Men så langt har det heldigvis ikke kommet! Økonomi kan jo også spille inn for mange!

Nå er det jo mange som er svært interessert i den tekniske delen/utstyret, og noen sikkert mer interessert i den delen enn selve fotograferingen uten at det er noe "feil eller galt" med det. Vi er forskjellige og hva hobbyen består kan være ulikt og det må jo være opptil den enkelte selv å føle hva som drar mest, er mest interessant.

 

Jeg tror og at de aller fleste hobbyfotografer er mer eller mindre interessert i utstyrsdelen - den er tross alt en bit av det å fotografere, verktøyet. Interessen for den rent tekniske delen kan nok og ha et periodepreg over seg for flere.

 

Tor

[TorVidle]

Ett bra innlegg. Har selv mistet inspirasjonen til tider og hadde en stund mange zoom objektiver og kamerahus. Noen ganger lurte jeg på hva jeg skulle dra med på hver tur og hadde to fulle fotobager. Nå er det meste solgt. Har ett kamerahus og ett 35mm som står på fast. Synes hvertfall selv alt er enklere med kun ett kamera og en liten fotobag som alltid er med. Hender jeg savner feks 200mm om motivet er der men det er begrensninger kan jeg leve med. Man blir hvertfall meget godt kjent med kameraet sitt på den måten og vet alle begrensninger og fordeler. Men skal innrømme at jeg leser 'alt' om nye kameraer og objektiver og at lysten på noe nytt ofte er der.

 

Jeg har mer eller mindre alltid holdt meg rimelig i tøylene for å ikke handle noe jeg vet jeg ikke kommer til å bruke særlig mye, eller nesten aldri (det er nok saker og ting som samler støv her fra før av). Nå har jeg mye liggende etter nesten 50 år, men det meste er svært velbrukt og nærmest utslitt og bor på loftet i en kasse.

 

Hadde det ikke vært for fuglefotograferingen antar jeg at jeg i dag kun hadde hatt 5DII'n og 24-105 med 70-300 i tillegg. Minst 95% av bildene jeg tar med 5D'n er tatt med 24-105 og resten med 70-300.

 

7D'n har jeg kun pga fuglefotograferingen som blir stort sett gjort med sigma 150-500. Ellers har jeg en vidvinkelzoom til 5D'n (12-24), men den blir mindre og mindre brukt - dog mulig at den kan bli mer brukt igjen senere, ellers hadde jeg kvittet meg med den. Foruten har jeg et kompaktkamera (S95) som jeg stapper i en lomme når jeg ikke kan ta med speilrefleksen. Ja, og en blits til speilrefleksene - det er det hele. Jeg har egentlig ikke bruk for noe mer. Og slik har jeg mer eller mindre tenkt alltid, og kjøper jeg noe nytt er det som regel for å direkte erstatte noe jeg allerede har men som er kanskje utslitt eller defekt etc.

 

Men som nevnt: Hadde jeg ikke hatt fuglefotograferingen (som krever noe utstyr utover "normalen") hadde jeg fint klart meg med et hus og 2-3 objektiver - og i 95% av tiden kun med 1 objektiv. En normalzoom er et fantastisk og utrolig allsidig objektiv.

 

Selvfølgelig kan det tenkes at jeg en eller annen gang handler meg et speilløst kamera eller noe lignende, men pr nå kan jeg ikke se når det vil skje. Dog vil jeg nok aldri kvitte meg med det ustyret jeg har til fordel for et speilløst kamera, dvs så lenge helsa lar meg bruke det jeg har.

 

Men poenget mitt var som nevnt at jeg ikke handler noe uansett for å prøve å kjøpe meg en inspirasjon.

 

Jeg følger med på utstyrsfronten jeg og, i noen perioder mer enn i andre. Men entusiasmen er ikke alltid særlig stor, det er et hav av forskjellige produkter i dag og nye greier kommer hver dag, så det blir ofte vel mye. Og lite som skiller det ene fra det andre.

 

Tor