DLF: Hvorfor er det så viktig?

[StormEagle]

Hadde du vært arbeidsufør, så tipper jeg pipa hadde vært en litt annen?

Det har jeg vært en stund, men jeg jobbet likevel.

Da var du ikke arbeidsufør. Du vet ikke hva du snakker om. Å være arbeidsufør betyr at man ikke er i stand til å jobbe, så om du jobbet, så var du ikke arbeidsufør. Det sier seg selv.

Du ser da ut til å være fullt kapabel til å skrive masse på dette forumet.

Bare skit som fåtallet er enig med meg i, ja...

Du formulerer deg jo veldig bra her på forumet. Så det er da ingen tvil om at du kan å skrive og å argumentere. Selv om jeg kanskje ikke er enig i deg på veldig mye.

 

Så hva er det da som hindrer deg i å utdanne deg til og jobbe med noe innen IT, eller bli forfatter, eller skrive for en avis, eller drive med grafikk og design, eller teknisk tegning, el.?

Å bli forfatter er noe jeg har drømt om i mange mange år. Det andre høres også veldig interessant ut, og jeg skulle gjerne ha gjort det.

 

For en tid tilbake, 7-8 år siden, så fikk jeg dype depresjoner som satte meg helt ut av spill. Det begynte etter at jeg hadde blitt medisinert med Ritalin, ettersom de fant ut at jeg hadde lidelsen ADHD, som da hovedsakelig består i konsentrasjonsproblemer, og en litt hyperaktiv hjerne (noen ganger litt masete hjerne, hehe.)

 

Disse voldsomme tunge depresjonene gjorde meg utmattet og gjorde meg helt inhabil på de fleste punkter, og sørget også for at jeg ble susidal. Jeg har fått behandling. Mye behandling som går på medisinering og døgnrytme etc, og er i dag blitt kvitt depresjonene, og er langt i fra å være susidal. Problemet mitt er at tidligere konsentrasjonsproblemer, samt manglende interesse for fagene sørget for at jeg har fått dårlige karakterer og dermed har dårlige utsikter til å kunne jobbe med det føstnevte, samt det at jeg, når det kommer til skole, bare har tatt feil valg... Hadde jeg valgt annerledes så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. =) Et annet hinder er jo det at på grunn av alt det rotet i fortiden, med sykdom (depresjon, og massevis av feilmedisinering, avmedisinering og så videre for å finne de rette medisinene) så har man satt meg på uføretrygd... Det er ikke noe problem for meg i og for seg, for jeg lever jo livets glade dager, og har "ferie" hver dag hele året.

 

Før jeg ble satt på trygd, hadde NAV ordnet med noe jobb, men utrolig underbetalt jobb. Da jobbet jeg med å sette sammen rullatorer, og jobbet sammen med, for det meste tilbakestående personer, som jeg ikke hadde noe til felles med, og som fikk meg til å føle at jeg selv var en inkompetent person uten en fremtid... De få andre mer eller mindre normale, var stort sett hasjrøykende junkier som jeg ikke har noe til felles med forøvrig.

 

Jeg husker ikke hva som skjedde, men jeg fikk et opphold på en psykiatrisk avdeling en tid etter dette, til jeg fikk en ny underbetalt jobb av NAV igjen men da fikk jeg velge annerledes, og jeg hadde muligheten til å jobbe i barnehage. Dette fungerte veldig fint en lang stund, og jeg var flink med barna og alt det der... Men det var et tidsbegrenset opphold, og ikke noe varlig. Jeg kan ikke huske det var så ille selv med oppmøte og sånt, men på sluttrapporten som ble skrevet om meg, stod det at dette var et stort problem, altså at jeg ikke alltid kom til jobb til klokka 9. Noe jeg husker at jeg faktisk gjorde mesteparten av tiden. Noen ytterst få ganger kom jeg en halv time for sent, men det var vel nok? Selv om det var svært lite motiverende sånn rent økonomisk, så hadde jeg sansen for å jobbe med barn. Et trivelig yrke med mye glede. Sjefen så derimot det som et problem at jeg ikke selv tok initiativet til å gjøre saker og ting automatisk, men heller spurte de som jobbet der om det var noe jeg kunne gjøre. Jeg gjorde alt det de sa, og hadde ikke noe problem med det. Men jeg er nå en person som stort sett gjør det jeg blir bedt om å gjøre, og som liker å bli bedt om å gjøre det... Jeg har derimot store problemer med å sette igang med noe selv uten at noen ber meg om det... hehe. =)

 

Jeg er ikke vond å be. Systemet i dag er slik lagd at det ikke finnes noe annet valg. Men jeg vet ikke om det hadde vært noe bedre om jeg ble tvunget til å jobbe heller. Borgerlønn som vi var inne på, ville i større grad bidratt til at jeg hadde funnet noe å jobbe med i stedet for å ha fri hele tiden. Jeg kunne for eksempel jobbet en eller to dager i uken, eller noe sånt. Jeg vet ikke. Jeg har noe problemer med døgnrytme, slik at står jeg opp for tidlig på morgenen, så vil jeg raskt bli utrolig psykisk sliten utpå dagen, noe som ikke er bra i det hele tatt. Så en tilpasset arbeidstid, noen dager i uken, ville ha fungert utmerket dersom det ville vært mer lønnsomt for meg økonomisk enn hva jeg får i dag i trygd.

 

Nei, nå har jeg utlevert meg for mye allerede, men kan jo hende jeg påvirker på en slik måte at det kan forandre på noe her i verden på en positiv og fornuftig måte.. Ikke vet jeg.. =P

NAV er en særdeles dårlig plass å bruke som arbeidsformidler.

 

Hvis du f.eks møter opp på Adecco også bare sier "jeg vil ha jobb" så får du jobb omtrent på dagen. Og det uten noe som helst kvalifikasjoner. Og hvis det er noe du absolutt ikke vil så er det bare å si fra om dette. F.eks om du ikke vil ha noe butikkjobb så får du allikevel lett f.eks en lagerjobb, ol.

 

Og siden det ikke er noe fysisk galt med deg ser jeg ingen grunn til at du ikke skal jobbe, men bare snylte på resten som jobber.

 

Og mens du jobber på div. vikar oppdrag kan du samtidig søke på andre fulltids fastansettelse stillinger. Og hvis sjefen er fornøyd med deg på noen av disse vikaroppdragene så er det en veldig god sjanse for at du blir tilbudt en fast stilling i firmaet også (det er jeg blitt når jeg har jobbet som vikar på sommerjobb mens jeg studerte, ol. men måtte da avslå pga studier).

 

Det finnes ekstremt få som faktisk ikke i det hele tatt er i stand til å jobbe (bare de utdanner seg til noe som de kan jobbe med med sitt eventuelle uføre). Og de aller aller fleste av de som er uføre i dag er fullt i stand til å jobbe med "noe".

Med "noe" ja... Men slik jeg har fått inntrykk av, er det egentlig ingen som trenger min arbeidskraft.

Det er fullt over alt, og de tar bare de med best vitnemål. Jeg har ikke noe vitnemål å skryte av...

Jeg tok opp igjen noen fag for et år siden, der jeg jobbet hardt med Historie spessielt, og fikk en firer i karakter. Ikke så værst kanskje, men så kom engelsken, og der var det ikke engelskkunskapen min som telte, men hvorvidt jeg kunne lærebokens historier utenat, altså alt gikk på hvor god hukommelse jeg hadde når det kom til de moraliserende historiene inni boka. Det bidro til et voldsomt tap av interesse for å gå videre. Da den skriftelige eksamenen kom, så mistet jeg lysten totalt, da temaet dreide seg hovedsakelig om hva jeg skulle bli... Noe jeg ikke hadde fantasi til å forestille meg på det tidspunktet... I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å gjøre så godt jeg kunne, og se hva slags karakterer jeg oppnådde med nye medisiner (ADHD) som forbedret konsentrasjonen og hukommelse etc. og siden velge meg inn på en linje som stod i forhold til karakterene. Men dit kom jeg altså ikke... Ikke fordi jeg ikke ville, men jeg måtte bare gi opp da det ble for slitsomt for hodet mitt å forholde seg til kjedelig og uinteressant lesestoff. Jeg har lettere for å lære det jeg interesserer meg for. Om jeg ikke interesserer meg for en sak, klarer jeg ikke konsentrere meg noe om det.

 

Det jeg mener er galt med dagens skole, er at man må lære så ufattelig mye unyttig og uinteressant, i forhold til hva man ønsker å jobbe med. Det er i alle fall slik jeg føler det. =P Mer praktisk om man kunne tatt et kurs i en bestemt ting, og så, basert på karakterer i den bestemte tingen, jobbe med et yrke som kun baserer seg på den ene tingen... Noe i den retningen der. =)

 

Jo det er masser av firmaer som trenger din arbeidskraft. Det er masser av arbeidsplasser i Norge som ikke trenger noe fagbrev eller utdanning. Som sagt bare møt opp på Adecco eller et annet vikarbyrå og du vil garantert få en jobb rimelig fort.

 

Og når du først er innenfor så er det vel gode muligheter flere plasser ihvertfall i industrien å ta et fagbrev når du jobber på en fabrikk, el. Men dette er altså når du er fast ansatt og ikke når du er vikar, men som sagt kan en vikarjobb fort føre til fast ansettelse og man burde også søke på faste jobber samtidig som man jobber som vikar.

 

 

Ja skolesystemet i har masser av unødvendige fag som er ganske irriterende, men det er nok ikke noe å gjøre noe med som en enkeltperson så man må bare finne seg i det eller ta til takke med noe arbeid som ikke krever utdannelse.

 

 

Og NAV systemet fører nok til at mange gjør akkurat som deg og heller velger å leve på trygd da dette ofte er nesten mer lønnsomt enn å faktisk jobbe. Og dette er en stor feil med det sosialistsystemet vi har i Norge. Og noe som kun kan endres ved å få inn andre politikere. I mellomtiden så kan du ta den morale høyvegen og faktisk velge å jobbe istedenfor å snylte på oss andre selv om vårt sosiale system faktisk gir deg incentiv til å ikke jobbe selv om du kan det gjennom de generøse og naive trygdeordningene vi har..

[тurbonєℓℓo]

Hadde du vært arbeidsufør, så tipper jeg pipa hadde vært en litt annen?

Det har jeg vært en stund, men jeg jobbet likevel.

Da var du ikke arbeidsufør. Du vet ikke hva du snakker om. Å være arbeidsufør betyr at man ikke er i stand til å jobbe, så om du jobbet, så var du ikke arbeidsufør. Det sier seg selv.

Du ser da ut til å være fullt kapabel til å skrive masse på dette forumet.

Bare skit som fåtallet er enig med meg i, ja...

Du formulerer deg jo veldig bra her på forumet. Så det er da ingen tvil om at du kan å skrive og å argumentere. Selv om jeg kanskje ikke er enig i deg på veldig mye.

Godt å høre det da!

Hadde jeg fått en skrivejobb ett eller annet sted så ville jeg takket ja jeg. =)

 

 

Så hva er det da som hindrer deg i å utdanne deg til og jobbe med noe innen IT, eller bli forfatter, eller skrive for en avis, eller drive med grafikk og design, eller teknisk tegning, el.?

Å bli forfatter er noe jeg har drømt om i mange mange år. Det andre høres også veldig interessant ut, og jeg skulle gjerne ha gjort det.

 

For en tid tilbake, 7-8 år siden, så fikk jeg dype depresjoner som satte meg helt ut av spill. Det begynte etter at jeg hadde blitt medisinert med Ritalin, ettersom de fant ut at jeg hadde lidelsen ADHD, som da hovedsakelig består i konsentrasjonsproblemer, og en litt hyperaktiv hjerne (noen ganger litt masete hjerne, hehe.)

 

Disse voldsomme tunge depresjonene gjorde meg utmattet og gjorde meg helt inhabil på de fleste punkter, og sørget også for at jeg ble susidal. Jeg har fått behandling. Mye behandling som går på medisinering og døgnrytme etc, og er i dag blitt kvitt depresjonene, og er langt i fra å være susidal. Problemet mitt er at tidligere konsentrasjonsproblemer, samt manglende interesse for fagene sørget for at jeg har fått dårlige karakterer og dermed har dårlige utsikter til å kunne jobbe med det føstnevte, samt det at jeg, når det kommer til skole, bare har tatt feil valg... Hadde jeg valgt annerledes så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag. =) Et annet hinder er jo det at på grunn av alt det rotet i fortiden, med sykdom (depresjon, og massevis av feilmedisinering, avmedisinering og så videre for å finne de rette medisinene) så har man satt meg på uføretrygd... Det er ikke noe problem for meg i og for seg, for jeg lever jo livets glade dager, og har "ferie" hver dag hele året.

 

Før jeg ble satt på trygd, hadde NAV ordnet med noe jobb, men utrolig underbetalt jobb. Da jobbet jeg med å sette sammen rullatorer, og jobbet sammen med, for det meste tilbakestående personer, som jeg ikke hadde noe til felles med, og som fikk meg til å føle at jeg selv var en inkompetent person uten en fremtid... De få andre mer eller mindre normale, var stort sett hasjrøykende junkier som jeg ikke har noe til felles med forøvrig.

 

Jeg husker ikke hva som skjedde, men jeg fikk et opphold på en psykiatrisk avdeling en tid etter dette, til jeg fikk en ny underbetalt jobb av NAV igjen men da fikk jeg velge annerledes, og jeg hadde muligheten til å jobbe i barnehage. Dette fungerte veldig fint en lang stund, og jeg var flink med barna og alt det der... Men det var et tidsbegrenset opphold, og ikke noe varlig. Jeg kan ikke huske det var så ille selv med oppmøte og sånt, men på sluttrapporten som ble skrevet om meg, stod det at dette var et stort problem, altså at jeg ikke alltid kom til jobb til klokka 9. Noe jeg husker at jeg faktisk gjorde mesteparten av tiden. Noen ytterst få ganger kom jeg en halv time for sent, men det var vel nok? Selv om det var svært lite motiverende sånn rent økonomisk, så hadde jeg sansen for å jobbe med barn. Et trivelig yrke med mye glede. Sjefen så derimot det som et problem at jeg ikke selv tok initiativet til å gjøre saker og ting automatisk, men heller spurte de som jobbet der om det var noe jeg kunne gjøre. Jeg gjorde alt det de sa, og hadde ikke noe problem med det. Men jeg er nå en person som stort sett gjør det jeg blir bedt om å gjøre, og som liker å bli bedt om å gjøre det... Jeg har derimot store problemer med å sette igang med noe selv uten at noen ber meg om det... hehe. =)

 

Jeg er ikke vond å be. Systemet i dag er slik lagd at det ikke finnes noe annet valg. Men jeg vet ikke om det hadde vært noe bedre om jeg ble tvunget til å jobbe heller. Borgerlønn som vi var inne på, ville i større grad bidratt til at jeg hadde funnet noe å jobbe med i stedet for å ha fri hele tiden. Jeg kunne for eksempel jobbet en eller to dager i uken, eller noe sånt. Jeg vet ikke. Jeg har noe problemer med døgnrytme, slik at står jeg opp for tidlig på morgenen, så vil jeg raskt bli utrolig psykisk sliten utpå dagen, noe som ikke er bra i det hele tatt. Så en tilpasset arbeidstid, noen dager i uken, ville ha fungert utmerket dersom det ville vært mer lønnsomt for meg økonomisk enn hva jeg får i dag i trygd.

 

Nei, nå har jeg utlevert meg for mye allerede, men kan jo hende jeg påvirker på en slik måte at det kan forandre på noe her i verden på en positiv og fornuftig måte.. Ikke vet jeg.. =P

 

NAV er en særdeles dårlig plass å bruke som arbeidsformidler.

Ja, utrolig dårlig også. Det jeg fikk når jeg arbeidet, er kanskje 5% av det jeg tjener i dag på trygd.

Det het arbeidsavklaringspenger. Det er mange som er i verre situasjon enn meg som jobber hver dag og kun får arbeidsavklaringspenger. Jævlig urettferdig egentlig.

 

 

Hvis du f.eks møter opp på Adecco også bare sier "jeg vil ha jobb" så får du jobb omtrent på dagen.

På et søk på Adecco fant jeg ingen jobber i nærheten av der jeg bor...

 

Og det uten noe som helst kvalifikasjoner. Og hvis det er noe du absolutt ikke vil så er det bare å si fra om dette. F.eks om du ikke vil ha noe butikkjobb så får du allikevel lett f.eks en lagerjobb, ol.

 

Og siden det ikke er noe fysisk galt med deg ser jeg ingen grunn til at du ikke skal jobbe, men bare snylte på resten som jobber.

Jeg snylter ikke bare nei. Jeg yter også tilbake på flere måter.

Så lenge jeg selv egentlig ikke er ansvarlig for hvordan systemet er skrudd i sammen, så ser jeg ikke på meg selv som noen snylter. Samfunnet fungerer utmerket godt uten min hjelp. Jeg har jo aldri sagt noe som helst til noen om at jeg ikke kan jobbe.

 

Og mens du jobber på div. vikar oppdrag kan du samtidig søke på andre fulltids fastansettelse stillinger. Og hvis sjefen er fornøyd med deg på noen av disse vikaroppdragene så er det en veldig god sjanse for at du blir tilbudt en fast stilling i firmaet også (det er jeg blitt når jeg har jobbet som vikar på sommerjobb mens jeg studerte, ol. men måtte da avslå pga studier).

Hadde det vært slik at jeg hadde fått etterspørsler, og kunne jobbe sammen med andre, så hadde jeg ikke takket nei. Problemet mitt er at jeg har mistet helt lysten totalt ettersom alt jeg har jobbet med tidligere bare har gitt meg en ufattelig dårlig lønn... Hadde jeg fått bedre lønn av å jobbe enn hva jeg får av å trygdesnylte, samt blitt bedt om å jobbe, så hadde jeg nok gjort det, ja.. Det skal være snikkers og twist.

 

Det finnes ekstremt få som faktisk ikke i det hele tatt er i stand til å jobbe (bare de utdanner seg til noe som de kan jobbe med med sitt eventuelle uføre). Og de aller aller fleste av de som er uføre i dag er fullt i stand til å jobbe med "noe".

Med "noe" ja... Men slik jeg har fått inntrykk av, er det egentlig ingen som trenger min arbeidskraft.

Det er fullt over alt, og de tar bare de med best vitnemål. Jeg har ikke noe vitnemål å skryte av...

Jeg tok opp igjen noen fag for et år siden, der jeg jobbet hardt med Historie spessielt, og fikk en firer i karakter. Ikke så værst kanskje, men så kom engelsken, og der var det ikke engelskkunskapen min som telte, men hvorvidt jeg kunne lærebokens historier utenat, altså alt gikk på hvor god hukommelse jeg hadde når det kom til de moraliserende historiene inni boka. Det bidro til et voldsomt tap av interesse for å gå videre. Da den skriftelige eksamenen kom, så mistet jeg lysten totalt, da temaet dreide seg hovedsakelig om hva jeg skulle bli... Noe jeg ikke hadde fantasi til å forestille meg på det tidspunktet... I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å gjøre så godt jeg kunne, og se hva slags karakterer jeg oppnådde med nye medisiner (ADHD) som forbedret konsentrasjonen og hukommelse etc. og siden velge meg inn på en linje som stod i forhold til karakterene. Men dit kom jeg altså ikke... Ikke fordi jeg ikke ville, men jeg måtte bare gi opp da det ble for slitsomt for hodet mitt å forholde seg til kjedelig og uinteressant lesestoff. Jeg har lettere for å lære det jeg interesserer meg for. Om jeg ikke interesserer meg for en sak, klarer jeg ikke konsentrere meg noe om det.

 

Det jeg mener er galt med dagens skole, er at man må lære så ufattelig mye unyttig og uinteressant, i forhold til hva man ønsker å jobbe med. Det er i alle fall slik jeg føler det. =P Mer praktisk om man kunne tatt et kurs i en bestemt ting, og så, basert på karakterer i den bestemte tingen, jobbe med et yrke som kun baserer seg på den ene tingen... Noe i den retningen der. =)

 

Jo det er masser av firmaer som trenger din arbeidskraft. Det er masser av arbeidsplasser i Norge som ikke trenger noe fagbrev eller utdanning.

Som sagt er det ingen som har kontaktet meg. Det er intet initiativ fra noen. Jeg har stort sett bare gjort det folk sier. Ikke noe mer enn det. Jeg har aldri heller slått meg vrang på noen måte, men gjort det jeg er blitt anbefalt. Jeg har imidlertid spurt om hjelp selv til diverse ting.

 

Det som hadde vært bra, det var dersom NAV var lagt opp på en slik måte at man der hadde utlyst ekte jobber med ordentlig betaling. Her ligger det et meget stort potensiale som man ikke tar i bruk.

 

Som sagt bare møt opp på Adecco eller et annet vikarbyrå og du vil garantert få en jobb rimelig fort.

Jeg skal tenke på det. Skal finne ut mer av det. Men som sagt: På søk, så kan jeg ikke se at det er noe som helst. Jeg er ekstremt sjenert også, så jeg har store vansker med å oppsøke samt spørre selv om jobb. Problemet mitt er vel stort sett at jeg heller skulle ønske at systemet var omvendt, altså at noen av de firmaene som trengte meg, spurte meg.. Kan godt være igjennom NAV for min del.

 

Og når du først er innenfor så er det vel gode muligheter flere plasser ihvertfall i industrien å ta et fagbrev når du jobber på en fabrikk, el. Men dette er altså når du er fast ansatt og ikke når du er vikar, men som sagt kan en vikarjobb fort føre til fast ansettelse og man burde også søke på faste jobber samtidig som man jobber som vikar.

 

Ja skolesystemet i har masser av unødvendige fag som er ganske irriterende, men det er nok ikke noe å gjøre noe med som en enkeltperson så man må bare finne seg i det eller ta til takke med noe arbeid som ikke krever utdannelse.

 

Og NAV systemet fører nok til at mange gjør akkurat som deg og heller velger å leve på trygd da dette ofte er nesten mer lønnsomt enn å faktisk jobbe.

Det er mer lønnsomt enn å jobbe. I alle fall så lenge man har en så idiotisk ordning som heter arbeidsavklaringspenger og denne ordningen er ekstremt dårligere betalt enn uføretrygd.

Men nå er det jo ikke jeg som har gjort meg selv ufør heller. Det er legen som, med nok bevismateriale har sørget for at jeg skal kunne få disse ytelsene fra staten... Jeg har bare gjort det jeg er blitt anbefalt.

 

Hadde jeg fått MER penger den gangen jeg jobbet, og gått ned i lønn, da ville det vært mye mer psykisk motiverende og fortsette med arbeid. Når de plasserer meg på en plass med bare tilbakestående personer, samt gir meg en lusen lønn, så er det jo ikke så rart at ting går som det går heller.

 

Og dette er en stor feil med det sosialistsystemet vi har i Norge.

Ja. Det mener jeg også. Alt for dårlige arbeiderparti-løsninger.

 

Og noe som kun kan endres ved å få inn andre politikere.

Tja.. Det er jo den letteste sak i verden?

 

Nå gjør heller ikke politikerne så mye mer enn hva jeg gjør heller. Bare så det er sagt.

De går rundt å snakker med folk. Det gjør jeg også det. De går rundt å mener ting. Det gjør jeg også det.

Jeg sitter ikke ved kongens bord å prupper, garper og vedtar lover etc. men sitter ved mitt eget bord. =)

 

I mellomtiden så kan du ta den morale høyvegen og faktisk velge å jobbe istedenfor å snylte på oss andre

Nå vil jo skattene og avgiftene være like høye uansett om jeg jobber eller ikke, så at jeg ikke jobber er knapt merkbart dersom jeg ikke ytrer meg på nettet om det, slik som jeg gjør nå. Moral og moral. Jeg bruker pengene deres veldig bra faktisk. Jeg bruker dem på ferieturer til Kreta, Gran Canaria, Egypt, og på diverse utesteder. På den måten sørger jeg for at pengene går rundt i systemet.

 

selv om vårt sosiale system faktisk gir deg incentiv til å ikke jobbe selv om du kan det gjennom de generøse og naive trygdeordningene vi har..

Jeg har rett og slett aldri fått noen følelse av at jeg trengs til noe som helst når det gjelder fast arbeid.

Hadde folk virkelig hatt behov for meg, så hadde jeg allerede vært i full sysselsetning.

Jeg elsker som sagt å skrive, derfor er det helt naturlig for meg å sitte på et forum... Kunne også vært forfatter som sagt, og det er også noe jeg håper jeg kan begynne med seinere. Jeg trenger bare å komme på noen skikkelig gode ideer. ..Problemet med å skrive bok er imidlertid at man blir sittende i sine egne tanker uten å lufte dem, uten å få respons på dem på samme måte som forum. Men dersom jeg hadde fått et tilfredsstillende tema å skrive om, som jeg kunne tjent penger på samtidig, så ville jeg selvsagt ha gjort det. =)

[StormEagle]

Selvsagt kommer ikke arbeidsgiverne til deg... De vet jo ikke om deg en gang... Du må komme til dem.

 

Og på vikarbyråer er det ikke noe vits i å sitte å søke på om det er noen stillinger til deg. Du bare fysisk møter opp på kontoret og snakker med en konsulent (ring og avtal time først). For denne konsulenten forklarer du hva du foretrekker, hva du absolutt ikke vil jobbe med og hvor du bor og hvor langt du rimelig kan reise til jobb. Denne konsulenten vil så kontakte deg når det er noe oppdrag eller lengre engasjement. Hverdagen som vikar er ikke så sikker, men så er det jo bare en midlertidig fase for de fleste også da.

 

Og arbeidsavklaringspenger er noe helt annet. du må bare gå av trygden helt og begynne å jobbe i en vanlig jobb. Og jo du snylter på oss som jobber. Pga at det er så mange som deg og et system som legger opp til at dere tar trygd så blir det større skattebelastning på oss, eller eventuellt mindre penger til andre offentlige tjenester som helse, skole, ol.

 

Og vi vil ikke finansiere dine utenlandsferier og bar besøk! Og hvis du går til naboen din og spør om han kan betale for en tur til Egypt for deg så tror jeg nok ikke han gjør det heller.

 

På en lavlønns vikarjobb så kan du vel tjene kanskje 250 000 kr pluss i året (forutsatt at du har oppdrag det meste av året). Og dette er nok til å leve greit. Også når du får en fast jobb og litt ansinitet og kanskje et fagbrev så tjener du mye mer. Jeg vet ikke hvor mye du får i trygd, men hvis du får mer enn dette så er systemet enda mer absurd enn jeg hadde forestilt meg.

Endret 17. august 2012 av flesvik

[тurbonєℓℓo]

Selvsagt kommer ikke arbeidsgiverne til deg... De vet jo ikke om deg en gang... Du må komme til dem.

 

Og på vikarbyråer er det ikke noe vits i å sitte å søke på om det er noen stillinger til deg. Du bare fysisk møter opp på kontoret og snakker med en konsulent (ring og avtal time først). For denne konsulenten forklarer du hva du foretrekker, hva du absolutt ikke vil jobbe med og hvor du bor og hvor langt du rimelig kan reise til jobb. Denne konsulenten vil så kontakte deg når det er noe oppdrag eller lengre engasjement. Hverdagen som vikar er ikke så sikker, men så er det jo bare en midlertidig fase for de fleste også da.

 

Og arbeidsavklaringspenger er noe helt annet. du må bare gå av trygden helt og begynne å jobbe i en vanlig jobb. Og jo du snylter på oss som jobber. Pga at det er så mange som deg og et system som legger opp til at dere tar trygd så blir det større skattebelastning på oss, eller eventuellt mindre penger til andre offentlige tjenester som helse, skole, ol.

 

Og vi vil ikke finansiere dine utenlandsferier og bar besøk! Og hvis du går til naboen din og spør om han kan betale for en tur til Egypt for deg så tror jeg nok ikke han gjør det heller.

 

På en lavlønns vikarjobb så kan du vel tjene kanskje 250 000 kr pluss i året (forutsatt at du har oppdrag det meste av året). Og dette er nok til å leve greit. Også når du får en fast jobb og litt ansinitet og kanskje et fagbrev så tjener du mye mer. Jeg vet ikke hvor mye du får i trygd, men hvis du får mer enn dette så er systemet enda mer absurd enn jeg hadde forestilt meg.

 

Det er mulig at jeg en gang prøver å finne en jobb. Tenker på innen eldreomsorg eller barnehage eller noe sånt. Det finner jeg ut.

[Kazuo]

Jeg tar heller totall frihet i et land der jeg tjener 5000kr mnd en 30000kr i Norge med så innskjerpet frihet som jeg opplever her, selv om noen av de innskjerpingene ikke går utover meg direkte gjør de meg fortsatt frustrert..

Men dessverre er det lettere si en å gjøre, man har jo alle sine venner,familie osv her

[Skatteflyktning]

Jeg tar heller totall frihet i et land der jeg tjener 5000kr mnd en 30000kr i Norge med så innskjerpet frihet som jeg opplever her, />

Det ser ut til ha fallt bort en 0 i alternativet med å forlate Norge.

 

 

Om du har bra utdanning er det gode muligheter for å tjene (mye) mer enn i Norge, spesiellt om du ser på nettoen.

 

Det er igrunnen KUN det lavtlønnte og sosialkundene som har det bra i Norge (hvilket også er den store attraksjonen for de som blir tiltrukket til dette landet)

[Kazuo]

Jeg tar heller totall frihet i et land der jeg tjener 5000kr mnd en 30000kr i Norge med så innskjerpet frihet som jeg opplever her, />

Det ser ut til ha fallt bort en 0 i alternativet med å forlate Norge.

 

 

Om du har bra utdanning er det gode muligheter for å tjene (mye) mer enn i Norge, spesiellt om du ser på nettoen.

 

Det er igrunnen KUN det lavtlønnte og sosialkundene som har det bra i Norge (hvilket også er den store attraksjonen for de som blir tiltrukket til dette landet)

brukte det bare som et eks som gjelder den generelle befolkningen sin inntekt, selvsagt kan man tjener mer i utlandet men det handler ikke alltid om det når det kommer til lykke og var ikke poenget med posten..

Har sittet med mye penger å følte fortsatt den "innesperret" følelsen her i Norge, og det skremte jeg meg litt..Ikke minst det oppskrytte helsevesenet er enda mer skummelt når man først møter vegen der, mange land som sliter har langt bedre helsevesen en Norge det burde være en vekker når vi blir ranet såpass som vi bli her..