Ville du gitt meg en ny sjanse?

[Iguil]

Så hvis hun har svidd av lommepengene sine så hun(de) ikke får dratt på ferie til Bali i sommer, så er det liksom grunn til å slå opp? Sånne problemer takler man, sammen. Slå opp for sånt får man begynne på barneskolen for.

 

Lommepenger? Hvor gammel er du?

 

Hvor gammel jeg er har ingenting med saken å gjøre. Selvfølgelig var det litt flåsete formulert. Uansett; hun har av en eller annen grunn økonomiske problemer som gjør at de ikke får gjort det de egentlig ønsker sammen. Enten det måtte være ferie eller å kjøpe leilighet eller whatever. Hvorfor skulle det være en grunn til å slå opp, gitt at forholdet i noen som helst grad er ment seriøst? Greit, hun har sikkert gjort noen skikkelig dumme valg, og de må kanskje endre fremtidsplanene littegrann, men såpass burde et ordentlig forhold takle

Det at man gjør en feil (dårlig økonomi) er noe som fort kan skje, og det i seg selv ødelegger nok ikke forhold så ofte, men det er det at man ikke gjør noen tiltak for å rette opp feilen som ødelegger. Med andre ord så er hovedproblemet at mannen har blitt lei av å stå på stedet hvil i forhold til noe såpass viktig.

 

Så det var ikke bare flåsete formulert fra din side, men det var også mangel på essensielle opplysninger. Ikkje bra.

 

Mangel på opplysninger? Det har skjedd div. ting som har ført til at hun har pådratt seg noen hundre tusen i gjeld, og pga. depresjon og personlige problemer ikke har orket å gjøre noe med det. Det er langt unna å være likegyldig og gi faen i og ignorere problemet. Jeg står ved at man i en sånn situasjon skal støtte partneren, ikke stikke av fordi man blir "lei". Ja, det kan sikkert skape problemer både ift. lån, sikkerhetsklareringer og mye annet, men det er faktisk noe man må klare å ta i et forhold.

 

Men jeg gidder ikke å diskutere når det vi diskuterer er hva hver enkelt av oss mener. Hver får ha sin personlige mening om saker og ting.

[Ernie]

Iguil: Jeg tror i grunn ikke du helt skjønner hva dette dreier seg om. For min del er jeg iallfall rimelig overbevist om at du er et godt tiår unna å faktisk skulle etablere deg. Dette er ikke nødvendigvis problemer man bare skal «leve med» i forholdet. Tar man ikke problemene på alvor så kan det utgjøre forskjellen mellom at paret får lov til å låne 1.5mill. og 3mill. Hvis du bor i en mellomstor norsk by, du vil bo i byen i stedet for utenfor og bare har 15% egenkapital, utgjør dette forskjellen mellom en <40kvm leilighet og et middels til stort hus. Hvis du fortsatt synes det er feil å «løpe unna» i en sånn situasjon, så er du en meget spesiell person som verdsetter din partner langt, langt mer enn de fleste andre.

[M98kF1]

Sett at vi har fått hele historien her, og at det "bare" er 300.000 i dårlig håndtert gjeld dette handler om:

Har selv (og er fremdeles, men må er det ingen usikkret gjeld fra gammel morro der lenger, vi er gift og har felles gjeld på ett felles hus ) vært sammen med en dame som hadde relativt mye minus på kontoen(e) når vi ble sammen, og når jeg oppdaget/ble fortalt/fikk vite om dette var det noen erfaringer jeg gjrne vil dele med trådstarter:

1) for meg var beløpets størrelse ikke så fryktelig nøye, men det var ekstremt forstyrrende at det var der. Særlig den gjelden jeg visste kom fra min kjæres ex-kjæresters bil og sydenturer.....

2) Når hun viste vilje til å rydde opp ga dette meg det jeg trengte for å satse videre på henne. (selv om forsøket ikke førte til noe særlige faktiske resultater, annet enn å demonstere vilje til å fikse dette).

3) Innvolver mannen din (for han er vel det fremdeles?) i hva du gjør for å rydde opp! Dvs. Når du har fått orden på dette (og helst innen veldig kort tid) fortell: "Nå har jeg kontroll på økonomien min, jeg skal følge denne nedbetalingsplanen, jeg skal ta denne ekstrajobben og dette lånet er avdragsfritt fram til jeg har betalt ned dette, dette og dette! Og alt vil være ute betalt om XXX måneder", Jeg kan garantere at det hadde imponert meg, men kan selvsagt ikke vite hva han vil si. Uansett vil du få ryddet opp i økonomien din, og det vil DU SELV tjene på samme hva som skjer (på alle måter)

4) Lykke til, hvis du gjør din del skal dere kunne løse dette SAMMEN og da kan det gå fortere og bedere enn noen hadde trodd

[Fastfeet]

Sånn - da har jeg reist bort i helgen og eksen er hjemme. Det har vært en lang, rar og tung uke. Vi bor fortsatt sammen, og har egentlig ikke snakket så mye sammen denne uken. Vi har sett litt film og delt noen middager. Med det har vært som å bo med en fremmed til tider.

 

Hele denne uken har jeg tenkt på en trillion ting, gjort opp status med meg selv, gjelden min, vært i kontakt med kreditorer og til og med fått rentereduksjon på et par av gjeldspostene mine. Jeg jobber med å få i havn betalingsordninger som skal være gjennomførbare og effektive.

 

I tillegg har jeg denne uken gjort opp status både med meg selv, årsaker til hvordan ting ble som de ble. Ja, "instant therapy" om du vil...Resultatet ble et brev på 15 sider. Ikke med unnskyldninger, men med det jeg håper kan være forklaringer og årsaker. En "ærlighetserklæring" er en bra beskrivelse. Jeg har gjort opp status - og litt til. Det har faktisk vært forløsende og befriende uansett hva utfallet på "oss" kommer til å bli.

 

Her forteller jeg alt - alle mine følelser for oss, gjelden min, hva jeg kjemper videre for, alle mine "halvsannheter". Brevet er godt gjennomtenkt og bærer ikke preg av desperasjon (utover det at det er kriminelt langt), men det er ærlig. På godt og vondt.

 

Så nå går jeg her da og tripper med en klump av nervøsitet i magen. Jeg har enda ikke hørt noe fra ham ang. brevet. Han sjekket om jeg var kommet trygt frem i går kveld. That's it. Brevet var langt og det er mulig han fortsatt fordøyer det. Kanskje han leser det flere ganger? Jeg håper han leser det nøye.

 

Men er det et godt tegn at han ikke har gitt lyd fra seg? Eller er det et dårlig tegn? Jeg har sagt til ham at jeg kommer ikke til å ringe eller tekste ham. Selv om jeg har vannvittig lyst til det akkurat nå. Det verste av alt er at jeg må gå i familieselskap i kveld (som han skulle vært med på) og der er det ingen som vet. Ingen vet enda - bare alle her inne....

 

Jeg har selv lest brevet mitt cirka 100 ganger...og jeg blir forsiktig optimist av innholdet når jeg har det foran meg. Men så fort jeg legger det til side kommer alle tankene om samlivsbruddets realiteter som kastet på meg igjen. Jeg er fornøyd med innholdet selv, iallefall. Angrer ikke på noe av det som står der.

 

Jaja, jeg vet ikke helt hva jeg skal spørre dere om - mitt råd i en slik situasjon ville vært å gi ham litt tid. Han fikk brevet i går kveld, og han kommer sikkert ikke til å svare deg pr tlf eller sms uansett.

 

Det er bare så himla vondt å ikke vite...og enda vondere blir det hvis han svarer feil...

[norskgoy]

Lykke til.

[Akinakes]

Men er det et godt tegn at han ikke har gitt lyd fra seg? Eller er det et dårlig tegn?

Det er utrolig vanskelig å bedømme. Ikke bare har vi lite informasjon, men den informasjonen er allerede tolket av deg.

 

Allikevel vil jeg våge å påstå at det er positivt. Jeg tror du hadde fått høre det raskt hvis han hadde fått nok. At du ikke har hørt noe tyder på at han tviler. Du har holdt mye skjult for han. Da er det helt naturlig at han sliter med å stole på deg. Kanskje ønsker han å diskutere innholdet i brevet med en god venn? Det virker som han fortsatt er glad i deg og at han ønsker å stole på deg igjen. Jeg regner med at dette løser seg over tid så sant du ikke har enda flere overraskelser på lager.

 

Forhåpentligvis skyldes ikke tausheten at han ikke vet hvordan han skal gjøre det slutt uten å såre deg unødvendig. Som nevnt har jeg spekulert på veldig lite grunnlag så mulighetene er mange. Vi får håpe på det beste!

[vidor]

Selvransakelse er en modig ting hvis man tør å gjøre det ordentlig. Det er svært få som virkelig gjør dette. Som Ibsen var inne på; tar du livsløgnen fra en gjennomsnittlig person er det ikke mye igjen.

Man merker hvor sårbar man egenlig er når alle halvsannhetene som du sier skrelles vekk og man står der med en naken sjel. Først da lærer man betydningen av kjærlighet. All kudos for at du har gjort dette. Det var modig av deg!

 

Du har lært en viktig lekse, uansett hvordan utfallet blir, og det er at man er ansvarlig for eget liv.

Vi har jo alle vår baggasje i forhold til hva vi har opplevd i livet og hvordan dette har påvirket oss på godt og vondt, og hvilke forestillinger man har om sin egen rolle i hovrdan man oppfatter samfunnet og seg selv som individ. Dette styrer mye av hvilke holdningen vi har til forskjellige ting. Tæring etter næring er ikke alltid like enkelt når man har lagt seg til vaner, og når da inntekten synker og man ønsker å leve i samme materielle sti som før så blir det nødvendigvis gjeld av det, og da er det lett å lukke fornuften inne fordi man ikke vil tape status, men det har som du har funnet ut sin pris.

 

Ønsker deg lykke til videre. Selv om du frykter deler av det du bærer på så kan det være riktig å ta dette opp med profesjonelle. De kjenner deg stort sett bedre enn deg selv og kan være svært nyttige for å øke din innsikt og hvordan du kan forholde deg bedre til livet og de utfordringene du møter.