Ville du gitt meg en ny sjanse?

[Fastfeet]

Samboeren gjennom de tre siste årene min dumpet meg for to dager siden. Jeg visste det kom til å skje men håpte i det lengste. Han gjorde det ikke uten grunn og jeg har meg selv og takke.

 

Bruddet kommer pga pengeproblemer jeg har hatt i lengre tid og ikke orket å ta fatt i. Redsel, skjult depresjon og motløshet tok knekken på min tiltakslyst og hans tålmodighet.

 

Samtidig så tror jeg fortsatt at han er glad i meg. Vi har det morsomt sammen, vi har samme interesser, vi deler mye av de samme meningene om alt fra politikk til medmennesker. Jeg har støttet ham gjennom noen harde tak på jobben og med familien og vi prater, leker og ler sammen.

 

Jeg vet han tenner på meg og at han liker å være sammen med meg. Vi har det fint sammen og han har sagt så mange ganger at jeg er den viktigste for ham, og at han har aldri hatt det så bra med noen andre før. Han har også vært fryktelig sint og skuffet for at jeg ikke klarer å ta hånd mine egne problemer. Han har hele tiden sagt at vi er to om å dele dette, men jeg har store problemer med å slippe folk så tett innpå mine svakheter....selv ikke min familie og mine aller beste venner kommer så tett innpå meg.

 

Ironisk nok så er jeg en ypperlig støttespiller selv og rådene jeg gir til andre funker ofte. Men jeg klarer ikke følge de selv.

 

Det siste året har vært preget av mye alvor og det er lenge siden han sa at han elsket meg. Men vi har vært kjærester alikevel. Jeg mistenker at han kanskje ikke elsker meg på samme måte som før gitt at jeg har gjort ting vanskelig for oss. Men samtidig så må han jo ha brydd seg om meg.

 

Akkurat nå føler jeg meg som verdens verste person. Jeg har mistet mannen i mitt liv. Den eneste store kjærligheten. Etter å ha satt sammen langt brev til ham så er jeg nå usikker på om jeg skal sende det. PÅ en måte tror jeg han ville satt pris på det, da jeg ikke forsnakker meg. På en annen måte så tenker jeg at det kanskje er litt tidlig?

 

Han reiste bort i går og blir borte i helgen. Jeg har mest lyst til å reise etter og be om tilgivelse og en ny sjanse. Men jeg angstrenger meg hardt for å la være. Desperasjon er vel neppe måten å gjøre dette på.

 

Jeg vet hva som er hovedårsaken til bruddet, og det kan bare jeg fikse. Men - ville dere mannfolk der ute gitt samboeren deres et ny sjanse hvis dere brydde dere om henne og hun tok fatt i problemet sitt?

 

Hva er rette måten å gjøre dette på? Målet må være å få ham tilbake. Og få ham til og forstå at en ny sjanse også innebærer at jeg har tatt et oppgjør med meg selv og mine pengeproblemer.

 

Etter å ha vært tilnærmet søvnløs i to netter så har den umiddelbare desperasjonen sluknet litt. Jeg skjønner at lovnader om bedre tider ikke funker. Her må ting faktisk gjøres. Og med to mål for øyet så skal jeg prøve å holde et fokus som gir meg mye gevinst tilbake.

 

1) En plan for å håndtere gjelden min på best og kjappest mulig måte

2) Jeg må ha mannen i mitt liv tilbake. Han er den eneste jeg noen gang har elsket og jeg vet at han elsket meg minst like høyt for ikke lenge siden.

 

Men hva er det som funker for menn som kanskje egentlig fortsatt ønsker et liv sammen med eksen sin? Jeg vet jo ikke 100% om det er det han vil, og jeg tror nok at en tid fra hverandre er smart. Men - jeg kan ikke la være å forsøke. Kan ikke bare la ham forsvinne uten å gjøre et forsøk!

 

Så hva virker? Hva er rett fremgangsmåte?

[Secretalias]

Høres jo ut som dere har hatt et "perfekt" forhold med tanke på alt utenom økonomien. Glade i hverandre, god kjemi, liker å være med hverandre etc. At økonomi setter press på mye av det andre er det ingen tvil om, og over tid kan det være ødeleggende. Samtidig så er folk forskjellige, så det er ikke godt å si hva som "funker for menn".

 

På meg ville nok det mest effektive være å si at du ikke ville ordne opp økonomien din for å få meg tilbake, men for å få orden i økonomien din. For andre menn funker gjerne noe helt annet. Du har heller ikke nevnt hvor mye det her er snakk om, det kan jo også spille inn på hvordan han vil reagere. Og nei, for meg ville det i utgangspunktet ikke være noe i veien for meg å ta deg tilbake dersom du tok tak i problemet ditt. MEN, sakens kjerne ligger gjerne i at dette burde vært tatt tak i av deg for lenge siden. Da hjelper det sannsynligvis ikke å komme med lovnader, men heller vise han at du kan klare det.

[norskgoy]

Muligens. Men ikke før jeg hadde sett en vesentlig forandring og en oppriktig innsats fra din side om å rydde opp i dine problemer. Det nytter nok ikke å skrive at du skal forandre deg. Han må se forandringer. Og det kjapt.

 

Så i praksis vil jeg si du egentlig ikke har så mange valg. Du må gå den gangen som du har lenge fryktet. Og det pronto, ASAP.

[Iguil]

Så du ble dumpa fordi du hadde dårlig råd/gjeld, og han ikke "taklet det" ellerno? Hva er dette for noe tull? Tar ingen forhold seriøst lenger, og evner å støtte hverandre også i det vanskelige?

 

Hva faen er det liksom han skulle tilgi deg for sier jeg bare.

[V5R1X]

Virker som om trådstarter utelater noe. Tviler på at trådstarters gjeld og dårlige råd alene er problemet.

Endret 27. juli 2012 av Aporia Qualia

[norskgoy]

Hva faen er det liksom han skulle tilgi deg for sier jeg bare.

 

Har du virkelig problemer med å forstå det? Hva om drømmer de har sammen blir umuliggjort av handlinger den ene parten foretar seg? Skal man bare dure på? eller faktisk si ifra, og hvis man sier ifra og ingenting blir gjort. Hva enn TS har gjort ved å sette seg i økonomiske problemer, så er TS sine problemer såpass store at de forsaker dem som eventuelt ett par.

[Iguil]

Så hvis hun har svidd av lommepengene sine så hun(de) ikke får dratt på ferie til Bali i sommer, så er det liksom grunn til å slå opp? Sånne problemer takler man, sammen. Slå opp for sånt får man begynne på barneskolen for.

[Akinakes]

Du må vise at du faktisk kommer til å løse problemene. Sett opp en fullstendig plan som til slutt gjør deg gjeldfri. Hvis du viser at du klarer å følge denne planen burde det ikke være vanskelig å overtale han til å komme tilbake.

[norskgoy]

Så hvis hun har svidd av lommepengene sine så hun(de) ikke får dratt på ferie til Bali i sommer, så er det liksom grunn til å slå opp? Sånne problemer takler man, sammen. Slå opp for sånt får man begynne på barneskolen for.

 

Lommepenger? Hvor gammel er du?

[Psykake]

Så hvis hun har svidd av lommepengene sine så hun(de) ikke får dratt på ferie til Bali i sommer, så er det liksom grunn til å slå opp? Sånne problemer takler man, sammen. Slå opp for sånt får man begynne på barneskolen for.

 

Det er ikke bare tenåringer på diskusjon.no

 

 

 

 

Jeg ville gitt deg en ny sjanse hvis jeg hadde sett forandring og viljen til å fortsette i samme spor.

[Iguil]

Så hvis hun har svidd av lommepengene sine så hun(de) ikke får dratt på ferie til Bali i sommer, så er det liksom grunn til å slå opp? Sånne problemer takler man, sammen. Slå opp for sånt får man begynne på barneskolen for.

 

Lommepenger? Hvor gammel er du?

 

Hvor gammel jeg er har ingenting med saken å gjøre. Selvfølgelig var det litt flåsete formulert. Uansett; hun har av en eller annen grunn økonomiske problemer som gjør at de ikke får gjort det de egentlig ønsker sammen. Enten det måtte være ferie eller å kjøpe leilighet eller whatever. Hvorfor skulle det være en grunn til å slå opp, gitt at forholdet i noen som helst grad er ment seriøst? Greit, hun har sikkert gjort noen skikkelig dumme valg, og de må kanskje endre fremtidsplanene littegrann, men såpass burde et ordentlig forhold takle

[bjelleklang]

Du må vise at du faktisk kommer til å løse problemene. Sett opp en fullstendig plan som til slutt gjør deg gjeldfri. Hvis du viser at du klarer å følge denne planen burde det ikke være vanskelig å overtale han til å komme tilbake.

 

Helt enig, men jeg tror man må faktisk vise at man klarer å løse prøblemene sine. Det kommer til et punkt hvor gode intensjoner ikke lengre holder.

[Psykake]

Så hvis hun har svidd av lommepengene sine så hun(de) ikke får dratt på ferie til Bali i sommer, så er det liksom grunn til å slå opp? Sånne problemer takler man, sammen. Slå opp for sånt får man begynne på barneskolen for.

 

Lommepenger? Hvor gammel er du?

 

Hvor gammel jeg er har ingenting med saken å gjøre. Selvfølgelig var det litt flåsete formulert. Uansett; hun har av en eller annen grunn økonomiske problemer som gjør at de ikke får gjort det de egentlig ønsker sammen. Enten det måtte være ferie eller å kjøpe leilighet eller whatever. Hvorfor skulle det være en grunn til å slå opp, gitt at forholdet i noen som helst grad er ment seriøst? Greit, hun har sikkert gjort noen skikkelig dumme valg, og de må kanskje endre fremtidsplanene littegrann, men såpass burde et ordentlig forhold takle

 

Se det store bildet. Økonomiske problemer kan bety så mangt. Som f.eks kaste regninger og ende opp med inkasso og whatnot.

Det kan vise lite handlingsvilje og ikke viljen til å ta tak i problemer.

[Fastfeet]

Takk for svar. Økonomiske problemer stammer i en personlig konkurs - litt pga dårlige tider i privat foretak, litt pga oppsigelse fra tidligere arbeidsgiver pga konkurs, mye pga konvoluttskrekk og dårlig personlig økonomi og redsel for å hente hjelp i tide...

 

Det er snakk om ca 300000 kr. Jeg har betalt ned ca 25000 på gjelden nå i år og har faktisk så sent som i forrige uke sendt brev til kreditorer hvor jeg ber om nedsatt rente/rentefritak. Dette har jeg heller ikke latt samboeren min være med på.

 

Han har sagt opp leiligheten vi leier som står i hans navn og kommer mest sannsynlig til å kjøpe huset/leiligheten vi skulle hatt sammen iløpet av høsten. Som jeg ser det har jeg tre mnd på meg og hvor jeg må være så mye som mulig hjemmefra og jobbe som faen for å få dette i havn.

 

Jeg elsker ham så uvirkelig høyt og jeg gir meg selv juling for at jeg har latt 300000 kr - som egentlig ikke er verdens undergang - være det som ødelegger oss.

 

Jeg har tre mnd på meg. Til å få ting på plass, se etter et nytt sted og bo, og samtidig gi ham så mye rom som mulig. Og samtidig ikke miste ham...Kommer til å satse på å være mye borte i helger og på ettermiddager.

 

Hvor mye av min "slagplan" skal jeg dele med ham nå?

[Akinakes]

Hvor mye av min "slagplan" skal jeg dele med ham nå?

Alt? Ihvertfall så mye som han ønsker å vite.

 

Informer han om hva som er ditt realistiske økonomiske mål om en måned. Og så om en måned kan du vise at du har nådd dette målet. Gjelden i seg selv burde ikke være et problem så lenge du viser at du har kontroll.

[Fastfeet]

Ja - godt å høre!

 

Han kom faktisk akkurat hjem da jeg tastet forrige innlegg. Han dro igjen og blir borte til søndag, MEN - det var tydelig at det var vanskelig for ham. Enten fordi han er så forbannet på meg og lei av meg, eller fordi han har tenkt MYE på oss de to siste dagene.

 

Jeg var forbausende "kul". Ikke eplekjekk eller ufin, men den umiddelbare lysten til å kaste meg rundt halsen hans var raskt forbigående. Han deriomot var bare innom for å ta en dusj og hente div. Men det virket som om han ville prate. Ikke om oss, men om alt annet som opptar oss (felles interesser) og ville høre min mening. Jeg ville bare prate masse med ham, men i frykt for å virke desperat (herreminhatt, jeg desperat!? ) så var jeg vennlig og imøtekommende.

 

Han måtte innom å hente noe to ganger før han dro...men hadde ikke med seg noe ut noen av gangene.

 

Jeg ba ham hilse til våre felles kjente som han skal besøke i helgen og sa "sees på søndag" med et ektefølt smil.

 

Hater at det blir så mye "taktikkeri" men jeg orker ikke skremme ham bort med å være desperat. I stedet klarer han kanskje snart å se en bedre versjon av meg enn den som han en gang falt hodestups for.

 

Jeg håper det var noen gode følelser for meg jeg så i øynene hans. Jeg håper så inderlig...

[Espyy]

Så hvis hun har svidd av lommepengene sine så hun(de) ikke får dratt på ferie til Bali i sommer, så er det liksom grunn til å slå opp? Sånne problemer takler man, sammen. Slå opp for sånt får man begynne på barneskolen for.

 

Lommepenger? Hvor gammel er du?

 

Hvor gammel jeg er har ingenting med saken å gjøre. Selvfølgelig var det litt flåsete formulert. Uansett; hun har av en eller annen grunn økonomiske problemer som gjør at de ikke får gjort det de egentlig ønsker sammen. Enten det måtte være ferie eller å kjøpe leilighet eller whatever. Hvorfor skulle det være en grunn til å slå opp, gitt at forholdet i noen som helst grad er ment seriøst? Greit, hun har sikkert gjort noen skikkelig dumme valg, og de må kanskje endre fremtidsplanene littegrann, men såpass burde et ordentlig forhold takle

Det at man gjør en feil (dårlig økonomi) er noe som fort kan skje, og det i seg selv ødelegger nok ikke forhold så ofte, men det er det at man ikke gjør noen tiltak for å rette opp feilen som ødelegger. Med andre ord så er hovedproblemet at mannen har blitt lei av å stå på stedet hvil i forhold til noe såpass viktig.

 

Så det var ikke bare flåsete formulert fra din side, men det var også mangel på essensielle opplysninger. Ikkje bra.

[Ernie]

Så du ble dumpa fordi du hadde dårlig råd/gjeld, og han ikke "taklet det" ellerno? Hva er dette for noe tull? Tar ingen forhold seriøst lenger, og evner å støtte hverandre også i det vanskelige?

 

Hva faen er det liksom han skulle tilgi deg for sier jeg bare.

Alle som har vært borti NSM og sikkerhetsklarering veit at dette ikke er noe å fnyse av. For noen vil gjeldsproblemer hos en partner i verstefall bety at man må velge mellom jobben eller partneren. I tillegg er ikke manglende økonomisk kontroll akkurat noe turn-on, heller tvert i mot. Hvis man ikke ser at partner faktisk tar tak i problemene på tross at man uttrykt sier at man ikke liker det, så vil de fleste menn og kvinner gå lei før eller siden. Det handler ikke om at man ikke tar forholdet seriøst, men heller at personen med gjeldsproblemene tilsynelatende ikke gjør det. Tenk hvis man ønsker å kjøpe seg en leilighet eller et hus et sted, eller i det heltatt ta opp et lån? På grunn av gjeldsproblemene må da fort den ene parten stå som eneste lånetaker. Effektivt halverer man i verstefall lånekapasiteten til paret. Vil du ikke si det er ganske alvorlig? Det setter jo i verstefall en stor begrensing på hva man kan gjøre med penger og hvor mye man kan låne.

 

Fastfeet:

Jeg aner ikke om jeg hadde reagert sånn i en slik situasjon, men om jeg hadde det så ville jeg definitivt revurdert ting om jeg endelig ser en troverdig plan for å faktisk få betalt ned all gjelda, spesielt hvis jeg ser bevis på at planen faktisk holder. For din del håper jeg indelig anstrengelsene gir den avkastningen du håper på, og om ikke annet så blir du stadig kvitt et alvorlig problem. I verstefall litt mindre «bagasje» å dra med videre

[Fastfeet]

Ernie: Du har helt rett og det er her problemet ligger. Privat økonomi er som regel fullstendig avgjørende for et parforhold og dets fremtid. Noe som er merkelig er at jeg egentlig er en smart og kvikk dame som egentlig er ganske praktisk anlagt. Men penger, sparing og økonomi noe jeg alltid har hatt et anstrengt forhold til. Så legger man til periodiske overveldende økonomiske utfordringer + konvoluttangst har man et dårlig utgangspunkt.

 

Når det er sagt så har jeg vært ovenpå, tjent ganske gode penger, eid leilighet og vært selvstendig. Men med dårlige perioder inntektsmessig så har det ballet på seg for mye. Personlig konkurs, eller andre utfordringer, kan ramme alle. Ting skjer og vi er bare mennesker. Det skjønner samboeren min...nei, vent eksen min også. Det han ikke skjønner er hvordan jeg ikke ville dele dette med ham og la ham hjelpe meg. DET skjønner ikke jeg heller.

 

Men nå skal jeg prøve å tegne et lite fremtidsrettet kart i hodet mitt og forsøke å stable sammen viljestyken til å klare dette. Jeg har i teorien 3 mnd på meg - da er oppsigelsesperioden på leiligheten over og da må jeg ha funnet meg et sted og bo, samt være godt i gang med en reell og fungerende nedbetaling. Forfall er ikke et alternativ!

 

Og skulle det ikke funke så har jeg i verstefall litt mindre bagasje å med videre....Lottokupongen er uansett levert

[Ernie]

Det er nok veldig lett å havne i den fella der ganske uavhengig av hvor oppegående og smart man måtte føle seg. Det gjelder spesielt hvis man plutselig tjener litt penger og dermed blir vant til at det alltid er penger på kontoen nesten samme hva jeg finner på. Sleng på et par kredittkort på toppen, og det blir uoversiktlig med mindre man faktisk setter seg ned og fører et budsjett. Får man andre forpliktelser også så skal man faktisk ha litt tunga rett i munnen og litt økonomisk fornuft for å faktisk overleve over tid. Skulle f.eks. boligbobla sprekke de nærmeste årene så kan jeg helhjertet garantere at mange over natta vil slite hvis de skulle ønske å bytte bolig. Skulle i tillegg renta gå opp så kan de samme personene fort risikere å bli tvunget til å leve et særdeles sparsommelig liv. Jeg har flere venner som har boliglån jeg rett og slett ikke begriper hvordan de kan ha. En enkel regneregel for tilgjengelig lånekapasitet er 3x brutto årslønn minus nåværende gjeld, og disse personene får lån som er ca det dobbelte av tilgjengelig lånekapasitet. Slenger man på studielånet så skal summen være at de har lån sånn cirka 5x brutto årslønn. De fleste med økonomisk fornuft ville vært vettskremt av sånt hvis det gjaldt deres egen økonomi.

 

Som sagt, situasjonen du er i er nok alt for enkel å havne i bare man er litt uheldig på de «rette» tidspunktene. Forhåpentligvis har du vel lært litt av det her

 

Jeg veit ikke hva slags forpliktelser du har hatt som har medført gjeld på 300.000 uten sikkerhet(?), men for fremtiden:

Det skader aldri å føre et budsjett, både over hva man bruker og hvilke verdier man sitter på. Vit hva du har i eiendeler, dvs. både rene kontanter og iallfall større, viktige ting og ting man stiller sikkerhet i (bil, hus, leilighet, båt osv. [1]) og vit hva du har i gjeld og annet ansvar. Så lenge studielånet ikke er med i bildet så skal dette alltid gå i pluss, dvs. summen av eiendeler skal alltid være større en gjelden du til enhver tid har. Går dette i minus så kan du fort ha et alvorlig problem avhengig av størrelsen på minuset. Jeg har ingen utdannelse innen økonomi, men det er iallfall hva jeg raskt har funnet ut må være mine kjøreregler innen min private økonomi. Det gir iallfall meg den oversikten jeg trenger for å føle at jeg ikke tar munnen full økonomisk.

 

1 Husk at ting må avskrives over tid slik at det representerer hva du faktisk kan få når du selger den.