Stahet vs. Følelser

[smøllj]

Hvor sta kan man egentlig være uten at man får det som man vil når det kommer til følelser?

 

Det kan jo være direkte fysisk skadelig på sikt.

 

Noe som sliter med å gi slipp på følelser, eller har mestret dem, som vil prate om det?

 

Jeg trenger i alle fall råd til hvordan man får lukket følelsesmessige saker uten nødvendigvis å ha fått svarene man faktisk føler at man fortjener å få. Men jeg vil faktisk fraråde den som svarer å komme med svar som hinter til at det bare er å gå videre i livet, da har du ikke skjønt hva jeg mener med å være sta.

 

Det handler rett og slett om å være så følelsesmessig sta og samtidig ha så lite svar å jobbe med at man kun kværner og nører de samme tingene over flere år og etterhvert blir ganske deprimert av det.

 

Det jeg tenker på nå er ikke nødvendigvis traumer av noe slag, eller at det har hendt noe traumatisk man selv ikke har skyld i. Men at man rett og slett har fått sterke følelser som ikke blir besvart på noen måte, og at man føler derfor at man rett og slett kan frike ut og begynne å oppføre seg uten hemninger for noe - som om man fikk velge mellom betingelsesløs frihet eller gjengjeldte følelser.

 

Er det flere enn meg som kjenner på det at man rett og slett mister gløden i livet, fordi man har brent så hardt for èn følelse over flere år?

 

Man blir jo litt rabblete når man kjører over seg selv og innfører nesten ett terrorvelde over seg selv og sine handlinger fordi man frykter å miste en følelse som kanskje gir noe tilbake, bare man holder ut en stund til?

[smøllj]

 

Litt laban må man ha da, siden det ble stille.

Endret 26. juli 2012 av 501

[Eddie1234]

Vel, det beste rådet jeg kan komme med er å få en avslutting. Si det er fra et forhold, at du snakker med den det gikk galt med og prøver å forstå hva som gikk galt.

Grunnen til at du går og kværner er jo fordi du ikke vet. Så finn ut så mye som du kan og analyser det om du vil. For å passe på at du ikke overanalyserer eller gjør det riktig kan det være greit å ta det med en psykolog.

 

håper det hjalp

[Cogan]

501; Enig med Eddie1234 her, få en avslutning, men samtidig ikke overanalysere. Å få svar på ting vi lurer på er jo grunnen til at vi fortsatt lærer, enten vi aksepterer eller ikke?

[smøllj]

Vel, det beste rådet jeg kan komme med er å få en avslutting. Si det er fra et forhold, at du snakker med den det gikk galt med og prøver å forstå hva som gikk galt.

Grunnen til at du går og kværner er jo fordi du ikke vet. Så finn ut så mye som du kan og analyser det om du vil. For å passe på at du ikke overanalyserer eller gjør det riktig kan det være greit å ta det med en psykolog.

 

håper det hjalp

 

Vel, jevnlig kontakt med den psykologiske hjelpen jeg har fått gjennom 8 år nå har ikke hjulpet på denne delen av livet. Jeg sier ikke at andre instanser av livet ikke har modnet, men dette er på en måte en av de mer "vanlige" men uansett tyngre delene jeg så langt har støtt på.

 

Det er skikkelig pyton når man sitter dag ut og dag inn, og kanskje har to-tre ting som virkelig holder en fast og man attpåtil vet at det er snakk om nåløyet.

 

Men det er litt godt å ha denne lille tingen også, for det er jo tross alt snakk om noe som grunner ut i gode følelser, kontra det å sitte å tenke på vonde ting.

[smøllj]

Jeg mener og tror det skal være ganske "renholdt" i hodet mitt. Denne følelsen jeg da går og bærer på kan vel sammenlignes med en daglig sigarett, hvorpå man kakker aska på gulvet.

 

Eneste man da gjør, egentlig, fra dag til dag er å koste opp sotet fra gulvet.

 

Det er det som gjør vondt, om du/dere er med på den, følelsen man sitter med er på en måte slik at man kan si til seg selv - "Se der, ja"

Det er veldig gi og ta, veldig lite å få.

 

Fysisk vondt gjør det på den måten at man blir veldig sliten o.l av det.

Nå vet ikke jeg om dere som leser dette fatter noe av konseptet når man sier at man må virkelig prøve å tenke "aldri", men det blir så det knyter seg fysisk i brystet når det synker inn.

Endret 26. juli 2012 av 501

[Eddie1234]

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å få tak i hva du mener helt. Det bli veldig generelt og høytsvevende for meg :/ Tror du kanskje kunne fått bedre og mer hjelpelig (er det et ord?) respons, hvis du klarer å utdype deg konkret.

 

uansett, best of luck