"Samordna opptak"

[PeterB]

Takk for tipset! Mitt poeng er å få "Samordna" til å gjøre det for alle "Samordna"-studier. Idealisme. Engasjement? Javisst! Ellers er det jo ikke så mye poeng å delta.

 

 

Til sist vil jeg foreslå at du bryr deg mindre om "prestisjen" til studier, eller i hvert fall tenker over om Samordna Opptaks statistikk over karakterene til sist opptatte faktisk har noe å si for "prestisjen" til studiet (slik du later til å mene). Ingen i Norge går rundt og husker på hva dette tallet er for alle norske studier, og de færreste går inn og sjekker hva karaktersnittet til sist opptatte ved et studie var før de bestemmer seg for hvor "prestisjefylt" et studie er.

 

Du sier det slik det kanskje burde være, men den sist opptattes karakter er litt absurd faktisk hovedprestisjekriteriet i Norge.

Endret 22. juli 2012 av PeterB

[Ingeniør_student]

Hvilket studie fikk du avslag på, trådstarter?

 

Forøvrig syntes jeg systemet i Norge i helt greit. I UK er det endesløst styr med 50000 dokumenter og skriving av personal statement som man bare kan tørke seg med uansett.

 

Så er vi igang igjen, i kjent og trist norsk stil. Så snart noen vil endre, forbedre eller kritisere noe som helst i Norge så er de liksom "bitre" og "sinte" eller har altså fått avslag i de trangsyntes sure øyne. Det utrolige er at du kanskje ikke kan forestille deg andre grunner til å fremme et idealistisk forslag. Noen av oss har faktisk overskudd til å foreslå ting!

 

Enig i at personal statements osv er mye rør. Men f eks eliteuniversitetene i USA ville bare le det vekk som overfladisk og tilfeldig om noen hadde foreslått utelukkende skolekarakterer som inntakskriterium. Både generelle og studiespesifikke standardiserte og egnethetstester brukes f eks både der og i noen europeiske land. Det norske systemet er ikke elendig men kanskje litt for standardisert over hele "fjelen"(hahaha!).

 

Du bruker overskuddet ditt feil, ikke rart det blir karakterisert som "syting" når du langer ut mot det du kaller for "kommunistiske" på diskusjon.no. Hva med å gjennom de riktig kanalene for å fremme ditt syn. Jeg syns dette systemet i Norge er bedre fordi man da har 3 år på seg til å opparbeide seg et snitt, istedenfor at alt skal klaffe på en 4 timers prøve.

[operg]

Du sier det slik det kanskje burde være, men den sist opptattes karakter er litt absurd faktisk hovedprestisjekriteriet i Norge.

 

Hvordan vet du det?

Endret 22. juli 2012 av operg

[PeterB]

Hvilket studie fikk du avslag på, trådstarter?

 

Forøvrig syntes jeg systemet i Norge i helt greit. I UK er det endesløst styr med 50000 dokumenter og skriving av personal statement som man bare kan tørke seg med uansett.

 

Så er vi igang igjen, i kjent og trist norsk stil. Så snart noen vil endre, forbedre eller kritisere noe som helst i Norge så er de liksom "bitre" og "sinte" eller har altså fått avslag i de trangsyntes sure øyne. Det utrolige er at du kanskje ikke kan forestille deg andre grunner til å fremme et idealistisk forslag. Noen av oss har faktisk overskudd til å foreslå ting!

 

Enig i at personal statements osv er mye rør. Men f eks eliteuniversitetene i USA ville bare le det vekk som overfladisk og tilfeldig om noen hadde foreslått utelukkende skolekarakterer som inntakskriterium. Både generelle og studiespesifikke standardiserte og egnethetstester brukes f eks både der og i noen europeiske land. Det norske systemet er ikke elendig men kanskje litt for standardisert over hele "fjelen"(hahaha!).

 

Du bruker overskuddet ditt feil, ikke rart det blir karakterisert som "syting" når du langer ut mot det du kaller for "kommunistiske" på diskusjon.no. Hva med å gjennom de riktig kanalene for å fremme ditt syn. Jeg syns dette systemet i Norge er bedre fordi man da har 3 år på seg til å opparbeide seg et snitt, istedenfor at alt skal klaffe på en 4 timers prøve.

 

Dette er et diskusjonsforum for folk som liker å diskutere ting både før og etter at ting har gått gjennom "de riktige kanalene" (hehe). Forøvrig enig i at det er riktig at man skal kunne få en ekstra sjanse, noe man imidlertid også har med standardiserte prøver. Meange prøver flere ganger. Men skolekarakterer teller selvsagt de også, bare ikke 100% men f eks 50%. Tester er ofte en bedre indikasjon på intelligens og gir en sjanse til dem som ikke likte seg på skolen eller hadde vanskelige kår hjemme osv.

 

Du sier det slik det kanskje burde være, men den sist opptattes karakter er litt absurd faktisk hovedprestisjekriteriet i Norge.

 

Hvordan vet du det?

 

Det vet faktisk så og si alle.

[operg]

Beklager, det holder ikke som argument.

[PeterB]

Beklager, det holder ikke som argument.

 

Det hjelper ikke å kverulere om det helt åpenbare. Bruk hodet ditt isteden, og kom med et alternativt forslag til hva som faktisk bestemmer studienes prestisje i Norge.

[ahpadt]

Enig i at personal statements osv er mye rør. Men f eks eliteuniversitetene i USA ville bare le det vekk som overfladisk og tilfeldig om noen hadde foreslått utelukkende skolekarakterer som inntakskriterium. Både generelle og studiespesifikke standardiserte tester og egnethetstester brukes f eks både der og i noen europeiske land. Det norske systemet er ikke elendig men kanskje litt for standardisert over hele "fjelen"(hahaha!).

 

Vet at det er en håndfull universiteteter i UK som holder på med disse testene også. Problemet mitt med disse er at de kun (igjen, på samme måte som karakterer) verifiserer at personen er 'akademisk kapabel'. Det disse testene ikke vil hjelpe med, er å finne ut om kandidaten faktisk er motivert for å studere eller ikke, og vi vet jo at universiteter alltid er livredde for at folk skal slutte, i og med at det går ut over deres rykte. Dog, jeg har inntrykket av at ryktet til universiteter betyr mer i f.eks UK (ranking, omtaler i aviser etc) enn her hjemme i Norge.

 

Litt OT, men folk bør gi faen i hvilket studie eller universitet som har mest prestisje, og heller gå for det de har interesse for. Det er alt for mange tullinger som prøver å søke seg inn på studier hvor de ikke hører hjemme.

Endret 22. juli 2012 av ahpadt

[PeterB]

Enig i at personal statements osv er mye rør. Men f eks eliteuniversitetene i USA ville bare le det vekk som overfladisk og tilfeldig om noen hadde foreslått utelukkende skolekarakterer som inntakskriterium. Både generelle og studiespesifikke standardiserte tester og egnethetstester brukes f eks både der og i noen europeiske land. Det norske systemet er ikke elendig men kanskje litt for standardisert over hele "fjelen"(hahaha!).

 

Vet at det er en håndfull universiteteter i UK som holder på med disse testene også. Problemet mitt med disse er at de kun (igjen, på samme måte som karakterer) verifiserer at personen er 'akademisk kapabel'. Det disse testene ikke vil hjelpe med, er å finne ut om kandidaten faktisk er motivert for å studere eller ikke, og vi vet jo at universiteter alltid er livredde for at folk skal slutte, i og med at det går ut over deres rykte. Dog, jeg har inntrykket av at ryktet til universiteter betyr mer i f.eks UK (ranking, omtaler i aviser etc) enn her hjemme i Norge.

 

Litt OT, men folk bør gi faen i hvilket studie eller universitet som har mest prestisje, og heller gå for det de har interesse for. Det er alt for mange tullinger som prøver å søke seg inn på studier hvor de ikke hører hjemme.

 

Godt poeng! Det er mye "gaming" i entrance req's ved US og UK colleges. Men i Norge søker også mange med gode karakterer seg inn der de kan komme inn istedenfor der de har lyst. Grunnen er at firmaer og det offentlige ofte rekrutterer etter nettopp prestisje.

[operg]

Beklager, det holder ikke som argument.

 

Det hjelper ikke å kverulere om det helt åpenbare. Bruk hodet ditt isteden, og kom med et alternativt forslag til hva som faktisk bestemmer studienes prestisje i Norge.

 

Som jeg argumenterte for i innlegget mitt går ikke den jevne person rundt og husker poenggrensene til alle studiene i Norge. Spør du en tilfeldig innbygger om hvilket av to studier (eller ett studium på to universiteter) som har høyest poenggrense, vil han neppe vite det, så hvordan skal det påvirke hvilket av dem han anser som mest prestisjefylt? Det som faktisk bestemmer (det du oppfatter som) "prestisjen" er (om jeg skal spekulere) mer kulturelle forventninger om at en person med en medisin/sivilingeniør/siviløkonom/(...)-grad er flink og smart, enn poenggrenser.

 

Godt poeng! Det er mye "gaming" i entrance req's ved US og UK colleges. Men i Norge søker også mange med gode karakterer seg inn der de kan komme inn istedenfor der de har lyst. Grunnen er at firmaer og det offentlige ofte rekrutterer etter nettopp prestisje.

 

Har du et konkret eksempel på liknende studier i Norge der personen fra det mest "prestisjetunge" studiet lettere får jobb enn en fra et mindre "prestisjetungt" studium? Jeg tror du overdriver stort, og trenger å bry deg mindre om det du oppfatter som prestisje.

Endret 22. juli 2012 av operg

[ahpadt]

Godt poeng! Det er mye "gaming" i entrance req's ved US og UK colleges. Men i Norge søker også mange med gode karakterer seg inn der de kan komme inn istedenfor der de har lyst. Grunnen er at firmaer og det offentlige ofte rekrutterer etter nettopp prestisje.

 

Problemet med å si akkurat det der, er at ingen har fakta å basere det på. Hver gang så er det bare noe man har hørt fra en kamerat eller lest på forum.

 

Alle firmaer har ulike kriterier som de ser på i sine kandidater.

[Ingeniør_student]

ikke mye vits i prestisje her til lands. Alt blir liksom så lite. Lage en ranking hvor bare 5 universiteter stiller på startstreken. Det er uansett ikke no vits å være best i Norge hvor ofte de smarteste og best må vente på de dårligere i form av utfordringer.

[Valkyrex]

Det er litt morsomt når noen må ty til å si at skolen de går på er en prestisje skole. Når man møter opp på et jobb intervju driter de langt i hvilken skole jeg har gått på. De ser kjapt på snittet, så over på å finne ut hva du kan og hvem du er. Om du har gått en siv.ing linje på NTNU, så fint for deg, det er jo en bra skole, med mange muligheter over verktøy til rådighet for å bli flink innen ditt fagfelt. Men jeg har aldri noensinne hørt at noen har fått en jobb, over en annen likestilt kandidat fordi den ene har gått på en viss skole. I såfall så hadde jeg revurdert hvor mye jeg hadde likt å jobbe på en arbeidsplass som vurderte sine kandidater på et slikt grunnlag.

 

Prestisjen får du ikke fra en skole du gikk på, eller nødvendigvis fra hvilken karrakter du fikk akkurat den dagen du hadde eksamen. Men hva du faktisk kan.

 

P.s. for å slenge inn noe mer subjektivt. Det beste jeg veit er de som føler at med engang man betaler for en utdannelse så blir den mye bedre enn hva man får alle andre steder i landet (BI, Noroff, NITH, etc).

[jellybelly92]

Muligens litt utenfor hovedtemaet som diskuteres her, men jeg lurer på hvor stor sjansen er for å komme inn på et studie fra ventelisten ved UiO når man er 0,4 poeng unna poenggrensen?

 

Er mer nyttig å vite hvilken plass du er på ventelisten og hvor mange studenter som er tatt inn. Snakker vi om et studium med kanskje 100 studenter vil jeg tro sjansen er ganske god.

 

 

UiO opererer ikke med ventelister, men det er 60 plasser og 75 som har søkt, så krysser det som krysses kan!

[PeterB]

ikke mye vits i prestisje her til lands. Alt blir liksom så lite. Lage en ranking hvor bare 5 universiteter stiller på startstreken. Det er uansett ikke no vits å være best i Norge hvor ofte de smarteste og best må vente på de dårligere i form av utfordringer.

 

Du har selvsagt noe rett, men det er nå slik at visse ting har prestisje blant folk flest i Norge, og det er særlig studiene med høyeste poengsummer+evt fagkrav for den sist inntatte(ref mitt trådinnledende forslag). Det betyr medisin, NTNU(sivilingeniør(minst 4 i R2)+medisin+psykologi prof og INTET annet på NTNU), samt en del ymse som tannlege, veterinær, jus Oslo osv. Dermed er det ikke sagt at det er de eneste eksamenspapirene med prestisje. Åpne studier som matematikk og fysikk på UiO og UiB har f eks svært høy prestisje HVIS man gjør det skarpt på studiene.

Endret 23. juli 2012 av PeterB

[krikkert]

Offentleglova er din venn.

[Benjamin]

Begynner på siv. ing NTNU til høsten. Karakterkravene hadde INGENTING med det valget å gjøre. Det var et interessant studium og jeg hadde hørt mye bra om NTNU som universitet og Trondheim som studentby. Jeg tror det har mer å si for folk som søker enn hvilket snitt som skal til for å komme inn.

[PeterB]

Begynner på siv. ing NTNU til høsten. Karakterkravene hadde INGENTING med det valget å gjøre. Det var et interessant studium og jeg hadde hørt mye bra om NTNU som universitet og Trondheim som studentby. Jeg tror det har mer å si for folk som søker enn hvilket snitt som skal til for å komme inn.

 

Ja, flott. Det er best slik. Manges snitt påvirkes vel også en del av hvilket studie de har satt seg som mål å begynne på, og de gir da gass deretter. Noen med toppkarakterer begynner også på åpne studier. Men veldig mange "bruker" også karakterene sine for alt de er verdt og noen av disse ender opp på studier de nok ikke burde ha vært på. Det mest suverene ville vel være noen med 6 i snitt og alle realfag som så valgte filosofi.

Endret 25. juli 2012 av PeterB

[twb]

Det mest suverene ville vel være noen med 6 i snitt og alle realfag som så valgte filosofi.

 

Det har skjedd. For 25 år siden, på den tiden en sekser betydde noe, ble det produsert et vitnemål med nesten bare seksere. Det var så sjelden den gangen at en slik begivenhet ble hederlig omtalt på første side i riksdekkende aviser som VG og Dagbladet. Han kunne studert medisin ved de beste lærestedene i verden, men valgte biokjemi ved Universitetet i Bergen. Samtidig leste han filosofi, og er i dag professor i filosofi ved UiB.

[Benjamin]

Begynner på siv. ing NTNU til høsten. Karakterkravene hadde INGENTING med det valget å gjøre. Det var et interessant studium og jeg hadde hørt mye bra om NTNU som universitet og Trondheim som studentby. Jeg tror det har mer å si for folk som søker enn hvilket snitt som skal til for å komme inn.

 

Ja, flott. Det er best slik. Manges snitt påvirkes vel også en del av hvilket studie de har satt seg som mål å begynne på, og de gir da gass deretter. Noen med toppkarakterer begynner også på åpne studier. Men veldig mange "bruker" også karakterene sine for alt de er verdt og noen av disse ender opp på studier de nok ikke burde ha vært på. Det mest suverene ville vel være noen med 6 i snitt og alle realfag som så valgte filosofi.

Nå er jeg et godt stykke unna 6 i snitt, men jeg føler jeg har et godt snitt og har tatt realfag. Nå valgte jeg riktignok siv.ing, men et årsstudium i filosofi hadde vært veldig spennende og ble vurdert. Selv om realfag og filosofi er ganske fjernt fra hverandre rent faglig, så er ikke det nødvendigvis en begrensning.

[Yumekui]

Takk for tilliten! Men jeg må si meg uenig med gapestokklister. Det stemmer at det skjer i flere land og at en del mennesker ikke ville hatt noe imot det. Men det er faktisk et overgrep mot dem som ikke vil.

Jeg vil ikke ha min poengsum offentligjort sammen med plassen min, selv om det er uten navn, da dette for mindre studier egentlig ikke blir helt anonymt i noen tilfeller (for eksempel inntak fra venteliser, etc). Jeg kan likevel se hvordan tilpassningskurver gjennom målepunkter (uten punktene med i resultatet) etc kunne gitt noe fin informasjon.