Gå til innhold

Erstatningsgjenstand etter fkjl. - hvordan håndheves dette?


Anbefalte innlegg

Alternativet i de sakene hvor man ikke ender opp med et utbedret produkt, er at Forbrukerrådet gir råd om noe annet enn å akseptere løsningen slik den er, hvilket selger, i følge Forbrukerrådet, oftest følger. Jeg vet ikke i hvilken grad FTU tar hensyn til Forbrukerrådets avgjørelse, men om de i det hele tatt gjør det, er det vanskeligere å få medhold i slike saker som denne tråden handler om.

 

Kanskje norsk forbrukerkjøpsrett fungerer dårlig i praksis, da alle saker må gjennom Forbrukerrådet, som bruker meget lang tid (ofte måneder til år) pr. sak, før det kan klages inn for et organ med myndighet? Innen den saksbehandlingstiden, kan det altså tenkes at det mange ganger er slik at forbrukeren har fått tilbake ferdig utbedret vare. Slik er det ikke på andre rettsområder.

 

Ellers, og dette er utelukkende basert på egen erfaring, strekker seriøse amerikanske produsenter/selger (og hvem som er seriøse, kan man lett finne ut av på nettet) mye lengre for å tilfredsstille forbruker. Jeg vet ikke hvordan det er i andre land, men dette er altså tilfellet i USA, et land nesten uten forbrukerkjøpslovgivning. Er selgere i Norge "slappere" i forhold til forbrukerens rettigheter grunnet fkjl., med tilhørende feiltolkninger av loven?

Endret av Pixma
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Kanskje norsk forbrukerkjøpsrett fungerer dårlig i praksis, da alle saker må gjennom Forbrukerrådet, som bruker meget lang tid (ofte måneder til år) pr. sak, før det kan klages inn for et organ med myndighet?

 

Kilde?

Nå tar jeg bare FTUs siste sak som "stikkprøve", i og med at jeg ikke husker hvor lang tid de ulike sakene har tatt:

Saken ble
ved klage av 9.1.2012
brakt inn for Forbrukerrådet, som den 13.1.2012 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble
henlagt som uforlikt
ved kontorets brev av
10.4.2012
.[1]

Jeg har funnet flere saker som har vart over 12 måneder i arkivet.

 

Ellers gjøres forbrukeren oppmerksom på dette, selv om det er litt uspesifikt skrevet:

Behandlingen av saken foregår vanligvis skriftlig. Klagen blir først lagt frem for motparten. Forbrukerrådet informerer begge parter om deres rettigheter og plikter, og prøver å hjelpe dem til å finne frem til en minnelig løsning.
Det er ofte flere omganger i en klagesak, slik at den kan ta litt tid.
[2]

 

Edit: For å presisere, er dette ikke noe jeg kritiserer. Jeg forstår at det må være slik grunnet antall saker som må gjennom.

Edit #2: Her er en sak som har tatt over 4 år - dette ble funnet bare to saker tilbake:

Saken ble ved klage av
1.11.2007
brakt inn for Forbrukerrådet, som den 9.11.2010 første gang henvendte seg skriftlig til innklagde. Saken ble
henlagt som uforlikt ved kontorets brev av 23.3.2012
, og klagerens begjæring om innbringelse for Forbrukertvistutvalget er datert 11.4. s.å. og er rettidig. Oversendelse fra Forbrukerrådet til Forbrukertvistutvalget skjedde ved ekspedisjon av 19.4.2012.[3]

 

[1]http://innsyn.e-komm...on=1&variant=P

[2]http://www.xn--forbr...rukerr%C3%A5det

[3]http://innsyn.e-kommune.no/innsyn_ftu/wfdocument.aspx?journalpostid=2012008080&dokid=96478&versjon=1&variant=P&

Endret av Pixma
Lenke til kommentar

Siste redigeringen din er kjekk, for det syntes absolutt som om du kritiserte. Da skal jeg ikke flisespikke mer.

Har lagt til ny kilde som viser at saksbehandlingstiden kan ta over 4 år. Jeg kritiserer altså systemet, men som du skjønner, ikke Forbrukerrådet for lang saksbehandlingstid. Når det er bestemt at det skal være slik som det er, ser ikke jeg at de kan noe for antallet saker de må behandle, eller budsjettet de har.
Lenke til kommentar

Så det vi egentlig håper på, er en bemidlet, kverulerende forbruker som har råd og tid til å foreta et dekningskjøp og kjøre saken helt til FTU--og videre, om ikke butikken utleverer en god nok lånegjenstand?

 

Hmm..nesten så en kunne føle kallet..

Lenke til kommentar

Man trenger da ikke å ha en sak innom Forbrukerrådet før den går til FTU?

 

Angående lånegjenstand, hadde det vært interessant å få en avklaring på dette. Bransjen har en praksis som etter min mening utvilsomt er i strid med loven, men spørsmålet er jo alltid hvor mye (mer) man kan kreve.

 

Min tanke er at det er greit å fremme rkav lånetelefronen må oppfylle på forhånd, og begrunne dette. Min planlagte liste er at jeg trenger en enhet med IMAP-push mail, muligheter for å søke i mailboksen på IMAP-server, facebook med push-varsling, Disqus admin-verktøy og kryptering av enheten. Dette fordi jeg er aktiv politisk og i studentorgansiasjoner, og dette både er funksjon jeg trenger daglig og som var sentralt da jeg kjøpte mobilen. Hvis jeg i tillegg nevner at kravet kan oppfylles av alle mobiler med Android Gingerbread og minst 3.7" skjerm (jeg har store tomler og må kunne skrive på den) skulle det vært artig å se om de ikke kunne hoste opp en gammel HTC Desire eller noe liknende. Spesielt hvis man gjorde det klart at man var villig til å krangle seg til å få rett, og ikke bare ha rett.

 

Sånn utenfor tema er forøvrig Moobi det mest useriøse og udugelige selskapet du finner i Norge, med ansatte som har som sin største oppgave å være frekke, løganktige, udugelige, sløve, trege og generelt jævlige. De er grunnen til at jeg aldri vil kjøpe mobil med abonnement igjen, med mindre det skjer i fysisk butikk.

Lenke til kommentar

Hvis det skulle være noen tvil, så stemmer det Alastor sier. Det heter i forbrtvl. § 4 første ledd at

Tvist i forbrukerkjøp og tvist om håndverkertjeneste som ønskes behandlet av Forbrukertvistutvalget etter reglene i loven her, må først bringes inn for Forbrukerrådet ved skriftlig begjæring av forbruker som er part i tvisten.

 

Om hva man kan kreve av en erstatningsmobil, har FTU uttalt i flere saker, eksempelvis om en Nokia 1110 som en erstatningsgjenstand for en Nokia N95 i 08/1257:

Det er etter utvalgets syn ikke tvilsomt at klageren hadde krav på en erstatningsgjenstand etter fkl § 30(3). Spørsmålet er om han i medhold av bestemmelsen kunne kreve å få en erstatningsgjenstand med kamera og GPS. Utvalget bemerker at lånetelefonen skal fylle tilnærmet det samme formål som kjøpsgjenstanden, selv om man ikke kan kreve at den på alle måter er identisk. I den forelagte sak fikk klageren tilbud om en lånetelefon uten GPS og kamera, og har etter utvalgets syn således ikke fått stilt en erstatningsgjenstand til sin disposisjon som oppfyller kravet i fkl § 30(3).

 

Ellers er det å fremme krav til erstatningsgjenstandens egenskaper på forhånd selvsagt en god idé, men spørsmålet mitt omhandler de tilfeller der selger nekter å oppfylle dette, og telefonen ender opp med å bli reparert.

Endret av Pixma
Lenke til kommentar

Da er det jo plutselig litt mer kritisk at det tar så lang tid. Nå mener jeg å huske forbrukerrådet opererer med to ukers svarfirster, så det er jo lit rart at ting kal vare i evigheter da. Rart at jeg ikke husker noe så vesentlig. :p

 

Der selger ikke har ytt avhjelp i tråd med loven, kan du heve. At de reparerer telefonen mens saken ligger hos forbrukerrådet eller FTU har ingenting å si.

Lenke til kommentar

Det er riktig at de opererer med to ukers svarfrister. Og ja, det kan tyde på at (forbruker)kjøpsretten i Norge ikke fungerer optimalt.

 

Der selger ikke har ytt avhjelp i tråd med loven, kan du heve. At de reparerer telefonen mens saken ligger hos forbrukerrådet eller FTU har ingenting å si.

Spørsmålet i første post er ikke hva en etter loven har krav på. Hvis du leser hele posten, ser du at spørsmålet omhandler hvordan erstatningsgjenstand etter fkjl. håndheves i praksis. Fra dette ble utledet spørsmålet om det er noe forbrukeren kan gjøre i ovennevnte tilfelle.
Lenke til kommentar

Og svaret er at han kan heve. Er ikke det ris nok bak speilet hvis flere benytter seg av det? Kjøpssummen du si sin tid gav er sannsynligvis nok til å kjøpe en bedre mobil i dag, om det skjedde for et halvt års tid siden, så da får du jo på sett og vis litt oppreisning, selv om det ikke blir noen erstatning formelt sett. Forhandler taper jo også greit med penger på det. De sitter der med en B-vare de ikke får solgt (eller må selge til solid underpris). Dette gjelder spesielt der telefonen er over et eller to år og produsentens garanti ofte ikke gjelder lenger - da har forhandler også ofte måtte betale for reparasjonen.

 

Men nei, med mindre du lider noe økonomisk tap har du ikke krav på noen erstatning, og noen andre konsekvenser er vel heller ikke aktuelt for forhandler.

Lenke til kommentar

Hva er det som skjer når du sier "Jeg vil heve" og selgeren sier "Nei, det kan du ikke" NgZ? Jo, da må du ta turen igjennom meklemølla.

 

Det er slik det i praksis er i Norge i dag ang heving pga for dårlig utlånsgjenstand - og det er dette som er trådstarters poeng, ikke at man til slutt får heve, men at TTT, og praksis burde vært annerledes.

Lenke til kommentar

Vi er enige i alt, bortsett fra at "han kan heve" er svaret. Spørsmålet legger jo det at selger nekter å låne ut en annen gjenstand som premiss, og det følger at selger da også nekter å heve. Hvis du leser resten av tråden, ser du også hva jeg har skrevet skjer om forbruker tar dette opp med Forbrukerrådet. FTU er, som Alastor er inne på, et litt usikkert ledd i denne sammenhengen. Det er ikke alltid lett å forutsi hva de kommer til å vedta; spesielt ikke hvis de skulle ta Forbrukerrådets standpunkt i betraktning - hvilket ikke går klart frem av loven.

 

Edit: Sorry, Alastor, litt sent ute. ;)

Endret av Pixma
Lenke til kommentar

Joda, jeg er enig i at dette ikke er en ideell der-og-da-løsning - men i mine øyne er det ikke så merkelig. Ting tar i høyeste grad tid om man skal kaste ut en leieboer, få kjent oppsigelse av leiekontrakt ugyldig, få hevet kjøp når forhandler mener skaden er selvpåført, få skadeerstatning og det meste annet som krever en rettskraftig avgjørelse.

 

Forbrukertvistloven § 16 åpner for å ilegge "helt eller delvis skal [...] de utgifter saken har medført for den annen part." hvis parten har "nedlagt påstand eller på annen måte framsatt krav som utvalget finner åpenbart ikke kan føre fram". Det skjer veldig sjelden, men dersom man får et visst antall liknende saker med samme resultat vil selvfølgelig terskelen bli lavere for å ilegge en butikk saksomkostninger i sak nummer ørten.

 

At mange butikker i dag ikke oppfyller sine plikter er selvfølgelig trist, men ikke spesielt for forbrukerkjøp.

 

Det eneste jeg kunne tenke meg som kunne hjelpe her, var om forbrukerrådet eller en annen instans fikk en fullmakt til å ilegge bøter, slik forbrukerombudet kan i dag i forhold til ulovlig markedsføring.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...