Gå til innhold

Pressestøtte ett nødvendig onde?


Anbefalte innlegg

Norske aviser etc har mottatt pressestøtte siden 1969

 

I 1966 oppnevnte regjeringen Borten en komité som skulle foreslå tiltak for å opprettholde en «differensiert presse» med NTB-redaktør Oddvar Hellerud som leder.

 

http://no.wikipedia....essest%C3%B8tte

 

Jeg selv mener dette må bort.

 

Er lokalavis i min kommune, men ser ingen fortrinn med denne støtte.

 

Presse og politiske kommentatorer er ofte - nær alltid på kolisjonskurs med den øvrige befolkning i mange saker.

 

De tilkjennegir da ikke den oppfatning almuen har til saker og ting som skjer i samfunnet forøvrig.

 

Det som tilkjennegir almuens oppfatning er oftes blogger, forum osv.

 

Nettopp slike er blitt forslått nedlagt, overvåket, eventuellt at brukere må benytte fullt navn.

 

Altså - storebror ser deg, ved kuing eller å fronte ditt syn så skal vi stoppe din stemme eller skriverier.

 

I direkte og indirekte pressestøtte så mottar norske aviser rundt 2 milliarder kroner - følge Wikipedia - vet ikke for hvilke år dette gjaldt.

 

Her er 4 milliarder å spare......

 

 

Ser ingen hensyn å støtte aviser etc. som har så liten interesse blant almuen at de ikke er drivverdige - dermed insolvente.

 

At politikere trenger ett eller flere talerør er så sin sak...

 

Jeg synes de - politikerne altså burde komme seg ut blandt befolkningen i deres daglige virke - se og føle på hva som skjer i samfunnet.

 

Å innstille pressestøtten ville for meg vært ett stort + når det gjelder partier.

Jeg ser ingen grunn for denne støtte lengre.

 

Folk finner den informasjon de vil på nettet, og vil de ha aviser så får de betale de virkelige kostnader for produksjon av dette.

 

På denne måte har en kunnet fått fjernet "daukjøtt" - aviser som var populære ville fremdeles bli solgt, daukjøttet hadde forsvunnet og alt hadde blitt så meget mye bedre.

Endret av Vårbris
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg mener at om folk ikke er villig til å betale nok for aviser og annen presse til at disse blir økonomisk levedyktige, så er ikke avisene lengre et valid medium.

 

På motside side av spektret så har vi:

Hva om det er korrupsjon i et land, men manglende presse med ryggrad til å få saken frem i lyset?

Så spørsmålet burde ikke være "for/mot pressestøtte", men heller "Fungerer pressestøtten til sin hensikt i dag? Har VG, Dagbladet, lokalaviser og Retten ryggraden til å få frem samsunnsproblemet og begynne en løsningsprosses politikerne ikke vil ta?".

Lenke til kommentar

Pressestøtten er et rent pressmiddel fra statens side, og det er bla gjennom pressestøtten at staten kontrollerer offisiell media.

Hvis avisene virket slik de skulle for å holde politikerne og staten i ørene, og også ga folk skikkelig informasjon om hva som virkelig foregår i verden, og bak kulissene på stortinget ol, så ville nok de flest fortsette å kjøpe aviser.

Men i dag er det stort sett like nyttig å lese Donald som å lese en av de offisielle propagandaavisene.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Tanken var vel å få informasjon ut i de små avkroker i landet på 60-tallet.

 

Små avkroker med få mennesker ( enda færre i dag mange ganger ), få frem lokalnytt, nytt fra sentrale områder osv.

 

Men i dag har de fleste tv, radio og / eller internett.

 

Nyheter leveres på nett løpende - også på tv.

 

Jeg ser derfor ingen god grunn for å ha denne pressestøtte lengre.

 

Har blitt nevnt at f.eks. Se og hør mottok pressestøtte.. en sladre"avis" i følge mange.

 

Hvis dette er riktig - er det da rett bruk av skattepengene?

 

Finnes nesten ikke lokalt eide aviser lengre - de fleste er kjøpt opp som investeringsobjekter av de større selskaper som:

 

Scibsted ASA

 

A-pressen AS

 

Edda Media

 

Polaris media

 

For å nevne de fire største.

 

Ikke har de lokalt forankring lengre, faktisk lite lokalt stoff selv når det gjelder aviser i distriktene.

 

Og sist men ikke minst - det kan se ut som hovedtyngden av stoff - hentes av journalister selv via nettet.

 

Akkurat samme sted som vi andre ofte bruker, ergo er det annenhånds info de mange ganger legger ut.

Dette inkludert linker til andre aviser eid av samme selskap.

 

De fleste kommuner har også egne nettsider nå.

 

Der får en nesten all info, ikke slik som før da kunngjøringer, og info kom i lokalavis, selv om det enda hender fra tid til annen.

 

Selvfølgelig er aviser og lokalaviser det rene Mekka for politikere - de siste 3 uker før ett valg.

 

Da boltrer de seg der med lovnader og angrep på andre politikere.

Senere er det helt dødt, ikke info om de lovnader de kom med, eller fremgang angående slike lovnader.

 

Jeg ser ingen grunn til at skattebetalere skal finansiere dette.

 

Her må vel markedet styre slik som markedet styrer vedrørende andre bedriftsmessige selskaper.

Endret av Vårbris
Lenke til kommentar

Se & Hør mottar da ikke pressestøtte, hverken direkte eller indirekte. De forsøkte å søke det da de la om til biukentlig publikasjon i 2003, men fikk ikke gehør. Det ble visstnok anlagt sak for EFTA-domstolen om hvorvidt det utgjør ulovlig statsstøtte at dagsaviser får støtte men ikke den kulørte ukepresse, resultatet av denne er jeg ikke kjent med.

Lenke til kommentar

Se & Hør mottar da ikke pressestøtte, hverken direkte eller indirekte. De forsøkte å søke det da de la om til biukentlig publikasjon i 2003, men fikk ikke gehør. Det ble visstnok anlagt sak for EFTA-domstolen om hvorvidt det utgjør ulovlig statsstøtte at dagsaviser får støtte men ikke den kulørte ukepresse, resultatet av denne er jeg ikke kjent med.

 

Når se og hør ikke fikk pressetøtette så er dette ganske sikkert fordi se og hør er ikke en avis som regjeringen kan bruke for å spre sin propaganda.

Lenke til kommentar

Jeg har selv jobbet i en lokalavis som var avhengig av pressestøtten for å overleve. Ikke fordi salget var dårlig i seg selv (prosentandelen av abonnenter i kommunen avisen kom ut i, var mer en høy nok), men fordi annonseinntektene var for lave. Det lønner seg ikke for en lokalavis å bare gå for annonsekronene, spesielt ettersom avisen jeg skrev for hadde konkurrenter som dekte nyheter fra hele fylket.

 

Prinsipielt sett er jeg ikke for pressestøtte, men det er mange områder man heller kan kutte ned offentlige utgifter på, fremfor dette. De fleste lokalavisene får ikke så mye i pressestøtte at det er noe spesielt å snakke om. De virkelige blodsugerne i media-Norge er særinteressemedier, som for eksempel kristne og samiske aviser, som mottar mange millioner årlig for å drive avis.

Lenke til kommentar

De virkelige blodsugerne i media-Norge er særinteressemedier, som for eksempel kristne og samiske aviser, som mottar mange millioner årlig for å drive avis.

 

Det er fordi disse avisene leses av mange kristne, samer eller andre grupper.

Og disse avisene er da spesielt viktig for regjeringen i dens arbeid for å skape splittelse i folket, og for å spre regjeringens egen propaganda.

Lenke til kommentar

Vi trenger ikke å fjerne pressestøtten.

 

Hva vi trenger å fjerne er den direkte pressestøtten. Det gir staten muligheten til å gi penger til aviser som deler deres budskap. F.eks. Dagsavisen ville miste 2/3 av støtten deres om den direkte pengestøtten ble borte.

Lenke til kommentar

Åh, ja, selvsagt, fordi i produksjonsstøtteforskriften står det opplistet vilkår om at avisen må dele statens budskap. Og aviser opplistet i listen over aviser som har fått støtte i 2011 har slike eksempler på regjeringsstøtter som Dagen Magazinet (klassisk kristenavis), Klassekampen (som kritiserer Ap for å være for likt Høyre), og Vårt Land (mer liberal kristenavis)...

Lenke til kommentar

Åh, ja, selvsagt, fordi i produksjonsstøtteforskriften står det opplistet vilkår om at avisen må dele statens budskap.

Ikke spill dum. Du vet hva jeg snakker om.

 

Dette

Tilskudd etter denne forskriften gis bare til aviser som

1. inneholder nyhets- og aktualitetsstoff av dagspressekarakter som gjør at avisen klart skiller seg fra andre typer publikasjoner,

2. har en ansvarlig redaktør med status som svarer til bestemmelsene i Redaktørplakaten,

 

Jeg kan ikke si at Klassekampen eller Dagsavisen skiller seg noe særlig ut. Brudd i Redaktørpargrafen kan brukes til å fjerne aviser man ikke ønsker skal få støtte. Direkte pengestøtte er favorisering og bør derfor fjernes.

 

 

Og aviser opplistet i listen over aviser som har fått støtte i 2011 har slike eksempler på regjeringsstøtter som Dagen Magazinet (klassisk kristenavis), Klassekampen (som kritiserer Ap for å være for likt Høyre), og Vårt Land (mer liberal kristenavis)...

Klassekampen kritiserer AP for å være for likt Høyre fordi de er venstreekstremister. Kristenaviser får støtte fordi det er tradisjon for det. Hvordan skal det bevise at den direkte pengestøtten ikke åpner opp for korrupsjon?

 

Men du har hevnvist til to blodrøde aviser som får masse direkte pengestøtte. Kan du finne noen to ordentlige blå aviser som får direkte pengestøtte.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Loven har en svakhet. Den likestiller ikke publikasjoner ovenfor statlige ordninger. En publikasjon som ikke vil, eller kan vedkjenne seg hva en gruppe har bestemt privat blir dermed diskriminert gjennom lov av staten.

 

Men at den har f.eks begrensninger på hvor mye annonse vs redaksjonelt stoff er ikke en vridning på det redaksjonelle stoffet.

 

Et annet moment i dagens samfunn er den diskriminering som finnes med papir vs nett. Men det er det store diskusjoner internt i medieverdenen. Problemet der igjen, er at det er de toneangivende på papir som vil sette standarden på nettreglene som sikker kommmer med tiden.

Lenke til kommentar

Klassekampen kritiserer AP for å være for likt Høyre fordi de er venstreekstremister. Kristenaviser får støtte fordi det er tradisjon for det.

 

Flytt målstengene tilbake dit du fant dem. Ditt opprinnelige argument var at 'staten har muligheten til å gi penger til aviser som deler deres budskap'. Klassekampen deler åpenbart ikke statens budskap. Kristenaviser deler åpenbart ikke statens budskap.

 

Hvordan skal det bevise at den direkte pengestøtten ikke åpner opp for korrupsjon?

 

Ved en slik fancy ting som kalles "analyse".

 

Staten har gitt regler for hvordan støtten fordeles i forskrift om produksjonsstøtte. Denne kan du lese selv. Forskriften er i seg selv politisk nøytral, den har intet politisk formål. Organet som forvalter støtten - Medietilsynet - er ikke et politisk sammensatt organ (med mindre man anser ethvert organ for stat og kommune som blodrødt - noe enkelte på dette forumet gjør).

 

Produksjonstilskuddet er rettslig karakterisert som en rett for mottaker. Med mindre departementet endrer forskriften (noe som er en offentlig prosess) eller Stortinget endrer premissene (også en offentlig prosess) har dermed den aktuelle avis krav på støtte dersom den fyller vilkårene i forskriften. Staten kan ikke stille noen vilkår ut over det forskriften åpner for, og kan heller ikke sanksjonere for "ikke-statsvennlighet".

 

Det må tas et forbehold, nemlig at Kulturdepartementet per dags dato er klageinstans. Dette er imidlertid foreslått endret i dette høringsnotatet fordi Kulturdepartementet mener at selv om reglene er objektive og overlater lite til skjønn (og følgelig lite rom for korrupsjon) er det uheldig at et politisk styrt organ som departementet skal være klageinstans. Departementet foreslår derfor at Klagenemnda for mediesaker, et uavhengig organ, skal overta denne rollen.

 

Så nei, jeg vil ikke karakterisere muligheten for korrupsjon som videre høy.

 

Men du har hevnvist til to blodrøde aviser som får masse direkte pengestøtte. Kan du finne noen to ordentlige blå aviser som får direkte pengestøtte.

Tja. Jeg kan påvise at nevnte blodrøde avis, Klassekampen, fikk praktisk talt like mye pengestøtte under regjeringen Bondevik -- så at regjeringen støtter "sine egne" må du lenger ut på landet med. Med mindre du kaller Valgerd Svarstad Haugland blodrød, da... Se Wikipediaartikkelen og sammenstill med opplysninger fra Medietilsynet, begge deler linket til tidligere.

 

Hva du mener med "ordentlige blå aviser" skal ikke jeg begi meg inn på å tolke. Ordningen med direkte pressestøtte er ment å støtte mindre aviser og nummer-2-aviser, og jeg har rett og slett ikke tid til å gå gjennom hele presselisten for å finne aviser som kan kvalifisere til standarden "ordentlig blå avis". Siden de færreste aviser toner politisk flagg så direkte vil dette innebære en analyse av samtlige.

 

 

Jeg vil imidlertid påpeke at flere journalister synes å ha tilknytning til den politiske venstreside. At pressestøtten da naturlig for det meste tilkommer aktivitet bedrevet av personer med et grunnleggende personlig venstreorientert grunnsyn bør ikke overraske noen. Slike forslag må være å anse som omtrent like seriøse som at regjeringen åpner for korrupsjon gjennom å gi skipsrederier - som i det store og det hele må anses å være solide høyreorienterte bedrifter - gunstige skatteordninger.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...