husdyr - «dersom gode grunner taler for det»

[AnonymDiskusjon]

Eg og sambuaren min har leika med tanken på å flytta ut til ein større stad, men som katteeigarar gjer det oss veldig motlause at dei fleste annonsane vi finn presiserer «ikkje husdyr». Eg trudde dette var ei «og dermed basta»-sak som huseigaren kan fastsetja, men så kom eg over denne oppløftande paragrafen i husleigelova:

 

§ 5-2. Ro og orden

Selv om utleieren har fastsatt forbud mot dyrehold i eiendommen, kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.

 

Det er snakk om ei roleg innekatte, så ho er aldri til ulempe for andre, men kva legg lova i omgrepet «gode grunner»? I vårt tilfelle er årsakene sterke kjenslemessige band til dyret, og at det å kvitta oss med henne ville ha ført til sterke konsekvensar for kjærasten min si psykiske helse (her er det snakk om fleire alvorlege diagnosar).

 

Har vi eit godt nok grunnlag til å stå på vårt dersom spørsmålet om husdyr vert relevant i ei eventuell flytting? Anonym poster: 58c56ac4538df1e35d7e0cf180ac80dc Anonym poster: 81a50f11afe715692836a3fec742e417

[CAT0]

USBL skrev om dette i sitt mai-nummer

http://www.usbl.no/LinkClick.aspx?fileticket=vIuxNHd7-pY%3d&tabid=4227

 

Gode grunner skal veies opp mot ulemper

 

Gode grunner:

Beboer skal ha en god grunn for å holde dyr. Før denne regelen ble vedtatt nevnte lovgiver som førerhund helt klart måtte anses som en god grunn. Det ble også sagt at sosiale og velferdsmessige grunner til å ønske seg dyr måtte anses som god grunn. Normalt vil det neppe være tilstrekkelig god grunn at beboer bare ønsker seg et dyr. Det må nok anses å ligge mer i dette kriteriet enn opplagte grunner som enhver som ønsker dyr automatisk oppfyller.

 

Ulemper:

Når det gjelder hva som kan være til ulempe, så vil ulempene kunne være knyttet til lett konstaterbare forhold som allergi plager hos en av beboerne. Ulemper kan også være knyttet til subjektive forhold, slik som at en av beboerne er redd for hunder og katter. Det vil også kunne anses som tilstrekkelig ulempe.

Det må imidlertid kunne konstateres en konkret ulempe. At boligselskapet ikke ønsker dyrehold, er ikke i seg selv tilstrekkelig. Det vil også vanligvis være slik at dersom det er særlig tungtveiende grunner som taler for dyreholdet, stilles det desto strengere krav til hvilke ulemper som tilsier at boligselskapet skal kunne nekte dyreholdet. For eksempel skal det ikke ubetydelige ulemper til for å nekte en blind beboer å ha førerhund. Det stilles neppe samme krav til ulemper for å nekte en familie å ha katt begrunnet i sosiale

hensyn.

[krikkert]

Den sentrale veiledende dommen på området er Emmelinedommen fra 1993, der Høyesterett uttaler:

 

Når loven gir borettslaget hjemmel til å fastsette ordensregler « til sikring av god husorden », mener jeg at denne bestemmelsen må tolkes med den begrensning som er en naturlig forståelse av hva lovens formål tilsier. Jeg finner ikke at en slik ordensregel kan gi grunnlag for å gripe inn i den enkeltes private livsførsel innenfor hjemmets vegger, når et slikt inngrep vesentlig vil forringe beboers livskvalitet, uten at hensynet til andre mennesker gjør inngrepet påkrevd.

 

En forutsetning vil være at de øvrige beboere ikke blir påført ulempe ved en « innekatt » i nabolaget. Dersom så er tilfelle, må husordenen kunne stenge for katteholdet.

 

Dette ble fulgt opp da ny husleielov kom i 1999 (fra Ot.prp.nr.82 (1997-1998):

 

Bestemmelsen i (...) annet punktum innebærer at leieren i visse tilfelle kan sette seg ut over forbud mot dyrehold som utleieren har fastsatt. Utgangspunktet er at utleieren kan fastsette et generelt forbud mot dyrehold i eiendommen, og et slikt forbud plikter leieren å respektere. Leieren kan etter bestemmelsen likevel holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukere av eiendommen. Trenger en blind eller svaksynt leier førerhund, foreligger utvilsomt gode grunner for å holde dyr. Bestemmelsen rekker imidlertid lenger enn som så; også sosiale og velferdsmessige hensyn kan være en god grunn for å holde dyr. I tillegg kreves det at dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukere av eiendommen. Medfører dyreholdet støy, ubehagelig lukt e.l., vil dyreholdet ofte kunne være til ulempe, og det samme gjelder dersom noen av brukerne får fysisk ubehag som følge av dyreholdet, for eksempel allergireaksjoner. »

 

 

Det ligger en viss problematikk i det at husleieloven kapittel 5 kun regulerer partenes rettigheter og plikter i et bestående leieforhold - altså når det er inngått en leieavtale. Bestemmelsen i pgf 5-2 gir ingen et krav på at utleier skal se bort fra leietakers dyrehold når han/hun vurderer om det skal inngås leieavtale. Når leieavtale er inngått er man imidlertid vernet.

 

Ironisk nok oppfordrer derfor lovens system til at man bør holde sitt dyrehold skjult for utleier frem til leieavtale er inngått.

[BuffyAnneSummers]

''God grunn nok'' kan rett og slett være at husdyr er fordelaktig for deres psykiske eller fysiske helse.

[Whist1er]

Nå kan jo huseier velge å leie ut til hvem han vil og overlate velferd og helsevern til dertil egnede etater. Som Krikkert sier er det i eksisterende leieforhold dette med "god grunn" vil være aktuelt. Å komme trekkende med diagnoser tror jeg vil gjøre etablering av et leieforhold enda verre.

[BuffyAnneSummers]

Trenger ingen diagnose. Kjæledyr er generelt helsebringende for folk.

[Herr Brun]

Ja, men en "normalsituasjon" er altså ikke nok. Det må spesielle holdepunkter til. Hvis ikke kunne loven like gjerne sagt at huseier ikke nekte husdyr, punktum.

[Isbilen]

Du kan jo prøve å komme til en utleier (særlig i en by) som har spesifisert husdyrforbud og si at du blir lei deg uten pusen din. Det første som slår ham er sikkert den gode grunnen, slik at han velger deg fremfor alle de som ikke har katt.

sterke kjenslemessige band til dyret

Skjønner ikke hva som skulle være så spesielt med dette. Det er vanlig å være veldig glad i kjæledyret sitt.

Jeg tror det lureste i slike tilfeller (som i mange andre) er å sette inn en ønskes leid-annonse hvor katten er med.

[BuffyAnneSummers]

Ja, men en "normalsituasjon" er altså ikke nok. Det må spesielle holdepunkter til. Hvis ikke kunne loven like gjerne sagt at huseier ikke nekte husdyr, punktum.

 

Det er det som er poenget. Så lenge dyret ikke er til sjenanse så har de ingen rett til å si at du ikke får lov til å ha dyr. Saken er at mange ikke vet dette, og derfor retter seg ifølge det utleier sier.

 

Skjønner ikke hva som skulle være så spesielt med dette. Det er vanlig å være veldig glad i kjæledyret sitt.

Jeg tror det lureste i slike tilfeller (som i mange andre) er å sette inn en ønskes leid-annonse hvor katten er med.

 

Trenger ikke si at du har dyr engang. Selvsagt kan utleier kaste deg ut ved ett senere tidspunkt pga en eller annen tullete grunn som ''hevn'', men da skal du ha jævla mye imot at leieren har en innekatt som ikke er til sjenanse til andre.

Endret 19. juli 2012 av BuffyAnneSummers

[Isbilen]

Hvis en leietaker hos meg hadde ført meg bak lyset, hadde jeg ikke tatt fem flate øre for å ta en liten oppussing for å få kastet vedkommende ut. Selv for en slik "filleting". Heldigvis er jeg en blakk dyrevenn, så det er dobbelt usannsynlig at noe slikt vil bli aktuelt.

[Herr Brun]

Det er også et vilkår at "gode grunner taler for det". Dersom "folk liker å ha dyr" er "gode grunner", så vil jo alle ha gode grunner. Da kunne man like gjerne fjernet vilkåret.

[BuffyAnneSummers]

De fleste vet ikke det, så da er det fremdeles verdt å ha i annonsen.

[krikkert]

Bestemmelsen gir anvisning på en konkret vurdering, akkurat hvor gode grunner som kreves er avhengig av situasjonen. Dersom utleier bor i samme bolig og er allergiker, eller naboer i blokka er allergikere, skal det mye mer til enn hvis det er helutleie av en enebolig.

 

Det er derfor godt mulig at en normalsituasjon gir anvisning på en lav terskel, men loven opprettholdes fordi ikke alle situasjoner er normalsituasjonen.

[Dragen]

Dyreassistert terapi er en godkjent form for terapi innen psykiatrien. Normalt sett er det hund som blir brukt, men det er ingen grunn til at en katt ikke kan brukes til emosjonell terapi, gjerne da for de med manisk depressivitet.

Men skal dere bruke kjeledyr som servicedyr for å få en leilighet, så må dere regne med å måtte fremvise dokumentasjon på at det er et servicedyr.