Separert, ekskona vil ha halve erstatningen min :-(

[Mortenzzz]

Mens vi fremdeles var gift, ble jeg hørselsskadet på jobben og arbeidsgiver satte igang en skitten prosess for å tvinge meg ut av stillingen, noe som også ble resultatet.

Fagforeningen min saksøkte på min vegne arbeidsgiveren for økonomisk tap og vi fikk en mindre sum for å unngå rettsak. (mindre enn 50 000 kr)

Arbeidsgiveren spesifiserer at de ikke påtar seg skyld/ansvar ved å gi meg denne summen.

 

Gift i 11 år, to barn i skolealder og jeg varig ufør pga nevnte skade.

 

Jeg føler ekskona tar munnen litt for full når hun sier "Jeg vil bare gjøre det som er riktig og rettferdig", når hun krever halva denne summen i det økonomiske oppgjøret i forbindelse med separasjonen.

 

Pengene ble utbetalt noen uker før vi formelt ble separert (men ca 2 mnd uker etter hun dro sin kos)

Langvarig ekteskap er oftest definert som 15 eller 20 år+

Pengene er i behold (fremdeles på konto)

§61 d er relevant for saken (se bilde fra "SKilsmisseboka")

 

Hva synes dere?

- hva sier loven?

- hva synes dere er mest rettferdig?

Endret 18. juli 2012 av krikkert

[AllFather]

Du får det sikkert fint forklart av folk som bor på dette forumet, mange som studerer juss her, men utifra det jeg kan lese der er det ingenting som jeg kan lese som skal tilsi at hun skal ha en eneste krone.

 

Seperasjon er vel heller ikke noe full skillsmisse, så hun skal i alle fall ikke ha noe penger før det.

[norskgoy]

Arbeidsskadeerstatning er vel satt for å fremme et liv for den som er skadet slik at denne kan leve et tilnærmet normalt liv. Altså personbestemt.

 

Rent "folkelig" forstått. Om jussen sier noe annet, kan sikkert være. Og ikke en umulighet i radikalfeministenes andre paradis.

[CruellaDeVil]

Jeg har så langt kun studert juss i ett år, men dette er hva jeg tror: Du fikk utbetalt pengene etter at hun hadde dratt sin vei. Det er kun formue som man har i behold ved skjæringstidspunktet (ekteskapsloven §60) som skal deles. Altså, hvis hun har flyttet ut når du mottar penger, så er det ikke noe hun skal få ta del i.

 

(Men nå tar jeg forbehold, føler meg ikke 100% stødig på temaet).

Endret 18. juli 2012 av CruellaDeVil

[The Avatar]

Eit problem her er vell at denne summen ikkje øyremerka til eit formål. Pengesummen er ikkje ei erstattning då tidligare arbeidsgiver ikkje har påtatt seg ansvar for skaden. Dette er eit forlik der trådstarter/fagforening fikk utbetalt eit beløp for å ikkje kjøyre saka.

 

Det hadde vært lettare å beholde dette beløpet dersom det hadde vært ei erstatning som du fikk for å vinne saken.

[Herr Brun]

Jeg har så langt kun studert juss i ett år, men dette er hva jeg tror: Du fikk utbetalt pengene etter at hun hadde dratt sin vei. Det er kun formue som man har i behold ved skjæringstidspunktet (ekteskapsloven §60) som skal deles. Altså, hvis hun har flyttet ut når du mottar penger, så er det ikke noe hun skal få ta del i.

 

(Men nå tar jeg forbehold, føler meg ikke 100% stødig på temaet).

Det som skal deles er formue man hadde på skjæringstidspunktet.

Skjæringspunktet er definert i el. § 60. I denne saken er skjæringstidspunktet det tidspunktet faktisk separasjon skjedde, jf. bokstav a: "eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først". Dersom kona "dro sin kos" og samlivet aldri ble gjenopptatt før separasjon ble tatt opp, så er det tidspunktet altså skjæringstidspunktet. Pengene har blitt utbetalt etter dette tidspunktet.

 

Uten at jeg har lest pengekravsrett, så kan trådstarter ha hatt en fordring (altså et formuesgode) på denne summen hos arbeidsgiver før pengene faktisk ble utbetalt. Det vil framkomme av det forliket som er gjort. Hvorvidt beløpet inngår i delingsgrunnlaget er altså noe uklart slik jeg leser førsteinnlegget.

 

Dersom vi antar at pengene inngår i delingen jf. § 60, så må man fortsatt se på § 61 om særskilte unntak fra delingen. Bokstav d sier (enkelt forklart) at personskadeerstatning skal holdes utenfor. Slik jeg ser det er ikke disse pengene personskadeerstatning, men erstatning for uriktig oppsigelse. Annet punktum i bokstav d lyder "Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår."

 

Det er ingen rimelighetsvilkår eller lignende i bestemmelsen, så dersom den kommer til anvendelse holdes det altså utenfor delingsgrunnlaget, "ingen bønn".

 

Jeg vil tro at en erstatning som er utbetalt i forbindelse med uriktig oppsigelse vil være "utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse". Spørsmålet er dermed om dette er penger som er ment å dekke utgifter man ville fått i forbindelse med oppsigelsen, eller framtidig inntektstap som følge av denne. Evt. om det er å se på som "ménerstatning, yrkesskadeerstatning [eller] oppreisning". Dette er en ganske interessant problemstilling som jeg ikke har hørt om eller tenkt på før.

 

Sist men ikke minst har vi jo problemet med at dette kanskje ikke formelt sett er en erstatning, men en "godtgjørelse for ikke å kjøre sak". I realiteten har man jo da forsøkt å avtale en sum som skal dekke potensielt erstatningsbeløp ganger risikoen for å måtte betale. Det finnes sikkert noe rettspraksis på det, men jeg vil tro at det vesentlige er hva slags erstatning man har krevd, selv om det er inngått forlik. At det er inngått forlik bør ikke være utslagsgivende i seg selv, så jeg tror The Avatar er på feil spor. Men her er jeg på noenlunde dypt vann. Jeg regner med krikkert kommer oss til unnsetning i løpet av dagen.

 

Seperasjon er vel heller ikke noe full skillsmisse, så hun skal i alle fall ikke ha noe penger før det.

Må kommentere dennee. Dette er en stygg misforståelse. Den eneste praktiske forskjellen på separasjon og skilsmisse er at man kan inngå nytt ekteskap etter en skilsmisse, men ikke etter separasjon. Deling kan man kreve ved separasjon. Noe annet ville jo vært helt ekstremt upraktisk.

[krikkert]

Moderatormelding

Avstemning er redigert ut. Rettslige vurderinger er ikke gjenstand for demokratisk avstemning, en avstemning vil derfor gi et skjevt bilde av hva rettstilstanden på området faktisk er.

Jeg er i det vesentligste enig med Herr Brun, med noen forbehold:

Utbetalingstidspunktet er ikke relevant. Det som er relevant er når fordelen "tilflyter deg" (altså når du får krav på den). Det vil typisk være når dom er avsagt eller rettsforlik/avtale er inngått (eventuelt er det nærmere regulert i dommen/rettsforliket/avtalen). Fra tidspunktet du får krav på fordelen og til tidspunktet du får fordelen har du et pengekrav. Formuesrettslig er pengekrav likestilt med faktiske penger. Eksempelvis er bankkontoen din et pengekrav du har på banken. Slik situasjonen er beskrevet synes det for meg som om erstatningsbeløpet inngår i delingsgrunnlaget (altså at det ikke kan holdes utenfor med begrunnelsen at det er ervervet etter skjæringstidspunktet).

Spørsmålet er så om det kan holdes utenfor på annet grunnlag.

Ekteskapsloven pgf 59 første ledd gir rett til å skjevdele, blant annet, gaver fra andre enn ektefellen. Dette kan klart nok ikke karakteriseres som en gave (oppgjør for å forhindre nærstående rettssak har ikke tilstrekkelig gavehensikt).

Ekteskapsloven pgf 59 tredje ledd gir rett til å holde utenfor deler av felleseiet selv om man ikke har krav på skjevdeling hvis "sterke grunner" taler for det. Denne bestemmelsen er imidlertid innrettet på situasjoner der det blir et sterkt urimelig resultat, f.eks. fordi den ene parten kan skjevdele nær sagt all sin formue, og den andre parten ikke kan skjevdele noe. I rettspraksis blir krav etter tredje ledd nær sagt alltid forkastet (Rt. 2001 s 572, Rt. 202 s 1596). Ett eksempel på at det har ført frem er dom fra Borgarting lagmannsrett (RG 2004 s 920) der hustruen fikk holde verdi av bolig (nedbetalt i ekteskapet) utenfor deling, men det var utelukkende fordi mannen fikk skjevdele hele sin næringsvirksomhet. Det skal altså en viss økonomisk betydning til før denne får anvendelse, og jeg mener 50k rett og slett er for lite penger til å påberope seg denne unntaksregelen.

Ekteskapsloven pgf 61 bokstav d gir rett til å holde utenfor "utbetaling i forbindelse med oppsigelse [...] på samme vilkår". Uttrykket "på samme vilkår" henviser til bestemmelsen i første ledd der det er et generelt vilkår for å unnta erstatning fra deling at den skal dekke "tap i fremtidig erverv eller utgifter". Hvis beløpet skal dekke lidt tap så er beløpet gjenstand for deling (lidt tap er jo regninger som ble betalt under ekteskapet). Det sentrale spørsmålet her er derfor hvilket formål utbetalingen har. Er den ment å dekke økonomisk eller ikke-økonomisk tap? Hvis ja, er den ment å dekke fremtidige utgifter eller fremtidige tapte inntekter? Hvis ja - kan unntas etter pgf 61 bokstav d. Hvis nei på ett av spørsmålene - må sannsynlig deles.

At arbeidsgiver ikke erkjenner skyld (noe som er svært vanlig å uttrykke i forlik) er ikke avgjørende, så lenge arbeidsgiver erkjenner, direkte eller indirekte, at utbetalingen skjer i forbindelse med oppsigelse (jfr. bestemmelsens ordlyd). Hvordan erstatningen kommer i stand - avtale, utenrettslig eller rettslig forlik, eller ved dom - er heller ikke av særlig betydning.

Oppreisning (erstatning for ikke-økonomisk tap) kan vanligvis ikke unntas etter pgf 61 bokstav d. Se ellers mer om dette i Lødrup og Sverdrup, Familieretten, s. 247 flg.


Jeg antar at det man gikk til sak for var erstatning for usaklig oppsigelse, ikke erstatning for hørselsskaden, og sier derfor ikke noe om pgf 61 bokstav d første punktum. Vurderingstemaet blir dog det samme: Erstatning ja/nei, dekker fremtidige utgifter/tap ja/nei.



Deling kan kreves når ett av de alternative vilkårene i ekteskapsloven pgf 57 er oppfylt:

a. Når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse.
b. Når ektefellene har avtalt ved ektepakt at deling skal skje.
c. Dersom den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det har ført til alvorlig fare for at familien vil miste det felles hjemmet. Dersom ektefellen er umyndig, må vergen samtykke. Kravet avgjøres ved dom av den tingretten som delingen hører under. Reglene om behandling av skiftetvister gjelder så langt de passer. En dom om deling skal tinglyses etter reglene for ektepakter.
d. Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet er ugyldig.
e. Når det foreligger endelig dom for at ekteskapet skal oppløses i medhold av § 24 første eller andre ledd.

Bestemmelsens alternativ a skulle tilsi at AllFather tar feil.