Hvorfor tror du på en gud?

[Abigor]

En gud som skapte verden? Hva faen er det for noe tull?

 

Finnes en million guder og gudinner som skapte verden. Dersom du velger en monoteistisk gud så er sjansen 99.9999999999999999999999999% for at du valgte feil.

[RWS]

Om en tror på Gud som skapte verden da?

Da tror man på en ønske tenkning, man tror på noe man overhodet ikke har annet enn sin egen fantasi som bevis for.... For noen er det mer enn nok, men de ser faktisk ikke ærlig på sin egen tro... Men hvem sier at religiøse er ærlige egentlig?

 

Finnes bare en av han.

Hvordan vet du det? Fra din egen fantasi? Vel, lykke til med uærligheten i det resonementet...

 

Spørsmålet er bare hvordan han egentlig er...

En hver av disse gudene er som de menneskene som skapte dem ville de skulle være. Det som slår meg er hvor håpløst grusomme, hevngjerrige og tilbedningskåte de er fremstilt, som om en skaper av 10 000 000 000 000 000 000 000 000 planeter skulle være så ufattelig smålig at han ville brydd seg om hva noen bitte små og ubetydelige skapninger på denne lille planeten trodde eller ikke trodde på grunnlag av de fraværende bevisene for samtelige av disse gudene, for ikke å snakke om å hvordan de fleste av disse gudene lover evig tortur om du ikke har på deg de riktige plaggene, kapper av deg deler av kjønnsprgan eller bryr seg med hvem du ender til sengs med og om du har en liten lapp som forteller at du er gift med vedkommende.... Tragisk egentlig at folk får seg til å tro på slike fantasi fostre og innbille seg hvordan denne guden / disse gudene er...

 

For ikke å snakke om hvor ufattelig tragisk og uhyggelig stupid det er at de religiøse som tror på disse påstandene, (for det er det samtlige religioner og guder er, løse påstander som selv etter en utrolig lang tid aldri har blitt bevist. Regner ikke med at religiøse har ærlighet nok til å innse dette faktum, men et faktum er det likevel), er villige til å ta livet av andre mennesker over disse påstandene. Bare tenkt på hvor mange disse påstandene har tatt livet av siden en eller annen uopplyst dust fant på å lage seg en gud ut av sin egen utilstrekkelige fantasi, det må jo være milliarder av mennesker som har mistet livene sine over disse stupide påstandene... Er så jeg blir reint kvalm av å tenke på at folk fremdeles, mot enhver bedre viten, fremdeles klynger seg til de samme idiotiske påstandene og er like jævla villige til å ta livet av andre over disse påstandene... i den tro at de kan rettferdiggjøre drap og annen urettferdighet (forfølgelse av homofile for starters...) over noe de kun har sin egen fantasi som bevis for... Er det mulig å bli dummere? Ikke i min bok ihvertfall, for de samme som tror på dette og ville, etter påtrykk, gladelig ha drept andre er de første som roper forskekket opp over alle drap begått av andre årsaker uten tanke på at de selv har en tro som har tatt livet av milliarder i årenes løp...

[Hakiru]

Safere å tro på Gud enn å ikke tro på det

 

Hva om du tror på feil gud? Pascal's wager faller så lett.

 

Om en tror på Gud som skapte verden da? Finnes bare en av han. Spørsmålet er bare hvordan han egentlig er...

 

Da vil jeg isåfall vite hvorfor du tror Gud skapte verden.

 

Vil du være enig i denne påstanden? Hvis Gud finnes, så er det enten en Gud som manifisterer seg i virkeligheten, eller en som ikke manifisterer seg i virkeligheten.

 

Dersom du tror på en Gud som ikke manifisiterer seg i virkeligheten, hvordan skiller du mellom denne guden og en gud som ikke eksisterer?

 

Hvis guden din manifisterer seg i virkeligheten, kan du gi meg noen demonstrasjon på eksistensen til dette vesenet uten å bruke et såkalt "argument fra uvitenhet"., mao, "Jeg/vi har ikke et svar på X spørsmål, derfor gjorde Gud det"?

Endret 15. august 2012 av Hakiru

[nicho_meg]

Om en tror på Gud som skapte verden da?

Da tror man på en ønsketenkning, man tror på noe man overhodet ikke har annet enn sin egen fantasi som bevis for.... For noen er det mer enn nok, men de ser faktisk ikke ærlig på sin egen tro... Men hvem sier at religiøse er ærlige egentlig?

Er ikke det en del av tro da? Du kan uansett ikke redegjøre for universets tilblivelse med den kunnskapen du besitter. Så hvordan vet du at universet er skapt uavhengig av gud? Du gir inntrykk av at du vet gud ikke eksisterer, men det er ikke annet enn blind tro det heller. At du tror det ikke eksisterer er en annen ting, men da kan det med fordel komme bedre fram i innlegget ditt...

Finnes bare en av han.

Hvordan vet du det? Fra din egen fantasi? Vel, lykke til med uærligheten i det resonementet...

Siden vi lever i dette ene universet kan det bare være en gud som har skapt det. Definisjonen av gud innebærer at han er i stand til å skape det alene og det er bare dette universet vi har å forholde oss til selv om det i teorien kan eksistere flere.

Spørsmålet er bare hvordan han egentlig er...

En hver av disse gudene er som de menneskene som skapte dem ville de skulle være. Det som slår meg er hvor håpløst grusomme, hevngjerrige og tilbedningskåte de er fremstilt, som om en skaper av 10 000 000 000 000 000 000 000 000 planeter skulle være så ufattelig smålig at han ville brydd seg om hva noen bitte små og ubetydelige skapninger på denne lille planeten trodde eller ikke trodde på grunnlag av de fraværende bevisene for samtelige av disse gudene, for ikke å snakke om å hvordan de fleste av disse gudene lover evig tortur om du ikke har på deg de riktige plaggene, kapper av deg deler av kjønnsprgan eller bryr seg med hvem du ender til sengs med og om du har en liten lapp som forteller at du er gift med vedkommende.... Tragisk egentlig at folk får seg til å tro på slike fantasi fostre og innbille seg hvordan denne guden / disse gudene er...

 

For ikke å snakke om hvor ufattelig tragisk og uhyggelig stupid det er at de religiøse som tror på disse påstandene, (for det er det samtlige religioner og guder er, løse påstander som selv etter en utrolig lang tid aldri har blitt bevist. Regner ikke med at religiøse har ærlighet nok til å innse dette faktum, men et faktum er det likevel), er villige til å ta livet av andre mennesker over disse påstandene. Bare tenkt på hvor mange disse påstandene har tatt livet av siden en eller annen uopplyst dust fant på å lage seg en gud ut av sin egen utilstrekkelige fantasi, det må jo være milliarder av mennesker som har mistet livene sine over disse stupide påstandene... Er så jeg blir reint kvalm av å tenke på at folk fremdeles, mot enhver bedre viten, fremdeles klynger seg til de samme idiotiske påstandene og er like jævla villige til å ta livet av andre over disse påstandene... i den tro at de kan rettferdiggjøre drap og annen urettferdighet (forfølgelse av homofile for starters...) over noe de kun har sin egen fantasi som bevis for... Er det mulig å bli dummere? Ikke i min bok ihvertfall, for de samme som tror på dette og ville, etter påtrykk, gladelig ha drept andre er de første som roper forskekket opp over alle drap begått av andre årsaker uten tanke på at de selv har en tro som har tatt livet av milliarder i årenes løp...

Igjen tar du ikke høyde for hvilket vesen gud er. Et allmektig vesen er fullstendig i stand til å kontrollere enhver ting i universet og ha fullstendig oversikt.

Du lager et stråmannargument og angriper det. Lavmål...

Men siden du antyder at det trenger et svar: Kristendommen forbyr drap deriblant selvmord. Det gjør forøvrig Islam og Jødedommen også, men å forstå dette krever evnen til å forstå det du leser. Noe mange religiøse ledere misbruker på det groveste.

Du ignorer blant annet at Kristendommens nest viktigste bud er at du skal elske din neste som deg selv.

 

 

Om en tror på Gud som skapte verden da? Finnes bare en av han. Spørsmålet er bare hvordan han egentlig er...

 

Da vil jeg isåfall vite hvorfor du tror Gud skapte verden.

 

Vil du være enig i denne påstanden? Hvis Gud finnes, så er det enten en Gud som manifisterer seg i virkeligheten, eller en som ikke manifisterer seg i virkeligheten.

 

Dersom du tror på en Gud som ikke manifisiterer seg i virkeligheten, hvordan skiller du mellom denne guden og en gud som ikke eksisterer?

 

Hvis guden din manifisterer seg i virkeligheten, kan du gi meg noen demonstrasjon på eksistensen til dette vesenet uten å bruke et såkalt "argument fra uvitenhet"., mao, "Jeg/vi har ikke et svar på X spørsmål, derfor gjorde Gud det"?

Hvis vi tar utgangspunkt i Kristendommen så vil det være umulig å bevise guds eksistens. Gud krever blind tro noe som er umulig dersom det lar seg bevise at gud eksisterer.

Jødedommen og Islam blir kanskje noe annet.

 

Hvorfor jeg tror gud skapte verden?

Vel, ingenting av det vi vet tyder på at det ene er mer sannsynlig enn det andre (les litt sannsynlighet hvis du er uenig) og dermed gjenstår det bare å velge hva man ønsker å tro på.

Jeg er forøvrig dualist og tror ikke gud griper inn i denne verden. vi lever kun et kort øyeblikk av evigheten og alt vi går gjennom blir fort glemt i evigheten. Men det betyr ikke at vi ikke skal leve dette livet til det fulle.

 

Forøvrig utforder jeg dere til å besvare spørsmålet på side 3 siden dere er så bombesikre på den vitenskapelige metode:

 

Du sitter i et tomt rom. I første "runde" kaster noen 2 baller inn til deg 1 og 2. Du kaster ut nr. 1. I andre runde kaster noen inn 3 og 4 du kaster ut nummer 2.

3. runde kaster noen inn ball 5 og 6 og du kaster ut nr 3. Slik fortsetter dette. Hvor mange baller befinner seg i rommet ditt etter uendelig mange runder?

 

Og hvis dere lurer på poenget: Ubegripelighet av uendelighet og menneskets manglende evne til å logisk resonnere seg fram til begreper som er utenfor vår fatteevne.

[Hakiru]

Om en tror på Gud som skapte verden da?

Da tror man på en ønsketenkning, man tror på noe man overhodet ikke har annet enn sin egen fantasi som bevis for.... For noen er det mer enn nok, men de ser faktisk ikke ærlig på sin egen tro... Men hvem sier at religiøse er ærlige egentlig?

Er ikke det en del av tro da? Du kan uansett ikke redegjøre for universets tilblivelse med den kunnskapen du besitter. Så hvordan vet du at universet er skapt uavhengig av gud? Du gir inntrykk av at du vet gud ikke eksisterer, men det er ikke annet enn blind tro det heller. At du tror det ikke eksisterer er en annen ting, men da kan det med fordel komme bedre fram i innlegget ditt...

Finnes bare en av han.

Hvordan vet du det? Fra din egen fantasi? Vel, lykke til med uærligheten i det resonementet...

Siden vi lever i dette ene universet kan det bare være en gud som har skapt det. Definisjonen av gud innebærer at han er i stand til å skape det alene og det er bare dette universet vi har å forholde oss til selv om det i teorien kan eksistere flere.

Spørsmålet er bare hvordan han egentlig er...

En hver av disse gudene er som de menneskene som skapte dem ville de skulle være. Det som slår meg er hvor håpløst grusomme, hevngjerrige og tilbedningskåte de er fremstilt, som om en skaper av 10 000 000 000 000 000 000 000 000 planeter skulle være så ufattelig smålig at han ville brydd seg om hva noen bitte små og ubetydelige skapninger på denne lille planeten trodde eller ikke trodde på grunnlag av de fraværende bevisene for samtelige av disse gudene, for ikke å snakke om å hvordan de fleste av disse gudene lover evig tortur om du ikke har på deg de riktige plaggene, kapper av deg deler av kjønnsprgan eller bryr seg med hvem du ender til sengs med og om du har en liten lapp som forteller at du er gift med vedkommende.... Tragisk egentlig at folk får seg til å tro på slike fantasi fostre og innbille seg hvordan denne guden / disse gudene er...

 

For ikke å snakke om hvor ufattelig tragisk og uhyggelig stupid det er at de religiøse som tror på disse påstandene, (for det er det samtlige religioner og guder er, løse påstander som selv etter en utrolig lang tid aldri har blitt bevist. Regner ikke med at religiøse har ærlighet nok til å innse dette faktum, men et faktum er det likevel), er villige til å ta livet av andre mennesker over disse påstandene. Bare tenkt på hvor mange disse påstandene har tatt livet av siden en eller annen uopplyst dust fant på å lage seg en gud ut av sin egen utilstrekkelige fantasi, det må jo være milliarder av mennesker som har mistet livene sine over disse stupide påstandene... Er så jeg blir reint kvalm av å tenke på at folk fremdeles, mot enhver bedre viten, fremdeles klynger seg til de samme idiotiske påstandene og er like jævla villige til å ta livet av andre over disse påstandene... i den tro at de kan rettferdiggjøre drap og annen urettferdighet (forfølgelse av homofile for starters...) over noe de kun har sin egen fantasi som bevis for... Er det mulig å bli dummere? Ikke i min bok ihvertfall, for de samme som tror på dette og ville, etter påtrykk, gladelig ha drept andre er de første som roper forskekket opp over alle drap begått av andre årsaker uten tanke på at de selv har en tro som har tatt livet av milliarder i årenes løp...

Igjen tar du ikke høyde for hvilket vesen gud er. Et allmektig vesen er fullstendig i stand til å kontrollere enhver ting i universet og ha fullstendig oversikt.

Du lager et stråmannargument og angriper det. Lavmål...

Men siden du antyder at det trenger et svar: Kristendommen forbyr drap deriblant selvmord. Det gjør forøvrig Islam og Jødedommen også, men å forstå dette krever evnen til å forstå det du leser. Noe mange religiøse ledere misbruker på det groveste.

Du ignorer blant annet at Kristendommens nest viktigste bud er at du skal elske din neste som deg selv.

 

 

Om en tror på Gud som skapte verden da? Finnes bare en av han. Spørsmålet er bare hvordan han egentlig er...

 

Da vil jeg isåfall vite hvorfor du tror Gud skapte verden.

 

Vil du være enig i denne påstanden? Hvis Gud finnes, så er det enten en Gud som manifisterer seg i virkeligheten, eller en som ikke manifisterer seg i virkeligheten.

 

Dersom du tror på en Gud som ikke manifisiterer seg i virkeligheten, hvordan skiller du mellom denne guden og en gud som ikke eksisterer?

 

Hvis guden din manifisterer seg i virkeligheten, kan du gi meg noen demonstrasjon på eksistensen til dette vesenet uten å bruke et såkalt "argument fra uvitenhet"., mao, "Jeg/vi har ikke et svar på X spørsmål, derfor gjorde Gud det"?

Hvis vi tar utgangspunkt i Kristendommen så vil det være umulig å bevise guds eksistens. Gud krever blind tro noe som er umulig dersom det lar seg bevise at gud eksisterer.

Jødedommen og Islam blir kanskje noe annet.

 

Hvorfor jeg tror gud skapte verden?

Vel, ingenting av det vi vet tyder på at det ene er mer sannsynlig enn det andre (les litt sannsynlighet hvis du er uenig) og dermed gjenstår det bare å velge hva man ønsker å tro på.

Jeg er forøvrig dualist og tror ikke gud griper inn i denne verden. vi lever kun et kort øyeblikk av evigheten og alt vi går gjennom blir fort glemt i evigheten. Men det betyr ikke at vi ikke skal leve dette livet til det fulle.

 

Forøvrig utforder jeg dere til å besvare spørsmålet på side 3 siden dere er så bombesikre på den vitenskapelige metode:

 

Du sitter i et tomt rom. I første "runde" kaster noen 2 baller inn til deg 1 og 2. Du kaster ut nr. 1. I andre runde kaster noen inn 3 og 4 du kaster ut nummer 2.

3. runde kaster noen inn ball 5 og 6 og du kaster ut nr 3. Slik fortsetter dette. Hvor mange baller befinner seg i rommet ditt etter uendelig mange runder?

 

Og hvis dere lurer på poenget: Ubegripelighet av uendelighet og menneskets manglende evne til å logisk resonnere seg fram til begreper som er utenfor vår fatteevne.

 

Så du tror da på en Gud som ikke manifisterer seg i virkeligheten, og da er umulig å skille fra en som ikke eksisterer. Greit nok at folk skal få tro på det, så lenge de holder det for seg selv. og ikke forsøker presse sine synspunkter inn på resten av samfunnet.

 

Jeg er uenig i at du mener en påstand har like stor sannsynlighet som en annen. Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære beviser. Det er ikke like sannsynlig at jeg red over atlanteren på ryggen til en blåhval i går kveld, som at jeg satt hjemme, så på en film og spiste grandis. Hvis du mener det, bedriver du en form for mental masturbasjon som ikke har noen basis i virkeligheten, og da forstår jeg også forsåvidt hvordan du kan tro på noe uten beviser.

 

Jeg vil også påstå at du er uærlig mot din egne intellektuelle integritet dersom du sier "alle forklaringene er like sannsynlige, derfor velger jeg bare en", istedet for "alle forklaringene er like sannsynlige, derfor kan jeg umulig vite hvilken som er rett".

 

Blind tro på en hypotese som aldri vil forandres, og som ikke ser etter sannheten, er en av få problemer med religion.

 

Mot slutten, dersom jeg forstår deg rett, så vil du fram til poenget at det finnes konsepter som mennesker ikke kan forstå: Derfor Gud. Argument fra uvitenhet.

 

Med ditt utgangspunkt, en Gud som ikke griper inn, hvordan vil vi merke forskjellen på et univers som ble skapt av denne guden og varer (Som du sier) evig, og et univers som bare varer evig.

 

Du må gjerne forklare hvordan du kommer fram til at de er like sannsynlige. Det vil jeg være veldig spent på å høre.

Endret 15. august 2012 av Hakiru

[nicho_meg]

Den påstanden. Ikke alle påstander. Semantikk er ikke så vanskelig. Bortsett fra ekstreme religiøse og (tdeligvis) teite ateister...

Schrødingers katt regner jeg med du har hørt om. Sannsynligheten for levende eller død er lik, men det er ikke 50/50 sannsynlighet..

At "alle forklaringene er like sannsynlige, derfor kan jeg umulig vite hvilken som er rett" er jeg enig med, men: Jeg tar høyde for at en av dem er rett, ingenting tyder på at den ene er mer sannsynlig. Så hvordan kan du kritisere mitt valg uten å kritisere ditt eget valg? Du må anta at en av påstandene er rett (Gud eksisterer (ikke)). Hvorfor er ditt valg bedre enn mitt?

 

Og nei. Mot slutten er du på bærtur. Du gjør akkurat det du anklager religiøse for: Hopper til den konklusjonen som passer deg best. Poenget mitt er at din påstand ikke er bedre enn min og at du også må ta høyde for at du kan ta feil. Innleggene dine bærer tydelig preg av at du har rett, men ingenting av det du skriver tyder på at du har rett. Enten viser du at jeg må ha feil eller så burde du formulere innleggene dine slik at det går fram at du kan ta feil.

Dessuten kan du prøve å besvare spørsmålet. Eller er det for vanskelig?

[Abigor]

Jeg siterer cuadro som sier en del om det som diskuteres her. Det kan følges direkte her:

http://www.diskusjon...=1451638&st=200

 

Han kritiserer bruken av ordet "sannsynlighet".

Jeg snakker om dette: Idéer og fenomener som ikke har blitt sannsynliggjort har veldig lite med sannsynlighet å gjøre. I sannsynlighet finnes det kun mulige utfall - og man kan si ingenting om disse "alternative teoriene" og deres mulighet. Begrepet du burde bruke, er plausibilitet - og plausiilitet sier veldig lite om virkeligheten.

Diskusjonen har svært mange likeheter med denne. Også argumentet om å vektlegge alt like mye blir kritisert:

Da er utgangspunktet ditt feil: Å vektlegge alle meta-mulighetene like mye, betyr å tro at alle meta-mulighetene har de samme reelle betingelsene, med arbitrære størrelser. Det følger direkte av tanke-eksperimenter som Laplace's Demon at dette er en logisk tankefeil. Man burde ikke vektlegge meta-muligheter overhodet, og mange [agnostiske] ateister - meg inkludert - gjør nettopp ikke det. Når sannsynlighet er ute av bildet, og man likevel skal tilskrive forklaringspotensiale til ulike meta-muligheter, og dets rasjonalitet, vil man forholde seg til rasjonelle betingelser, som for eksempel Occams eller fysiske og matematiske betingelser og uniforme beskrivelser.

 

Jeg vil si at et problem med det du sier er selve spørsmålet. At du spør hvorfor det ikke er like feil at andre tar et valg som at du tar et valg. Her har du lurt deg selv. Du innbiller deg at andre faktisk har tatt et valg. Men se heller at de ikke har det. Du har tatt et valg mens jeg ikke har det.

 

Til slutt må jeg bare spørre hvordan du kan forsvare Pascal's wager eller det du sier her:

Hva om du tror på feil gud? Pascal's wager faller så lett.

Om en tror på Gud som skapte verden da? Finnes bare en av han. Spørsmålet er bare hvordan han egentlig er...

Endret 15. august 2012 av Abigor

[Hakiru]

Den påstanden. Ikke alle påstander. Semantikk er ikke så vanskelig. Bortsett fra ekstreme religiøse og (tdeligvis) teite ateister...

Schrødingers katt regner jeg med du har hørt om. Sannsynligheten for levende eller død er lik, men det er ikke 50/50 sannsynlighet..

 

Beklager, jeg hoppet til en konklusjon fordi jeg var i hast. At Gud eksisterer er en påstand du kommer med, jeg kommer ikke med påstanden at han ikke gjør det. Mitt ståsted er at jeg avviser påstanden om at det finnes en Gud, på grunnlag av manglende beviser. Beviser som du selv sier ikke kan legges fram. Det kan godt hende at Gud eksisterer, men da må det først foreligge beviser.

 

Vitenskapen derimot kommer med mange forklaringer på hvorfor verden er som den er. Den har kanskje ikke alle svar, men at det finnes ting vitenskapen (enda) ikke kan svare på, betyr ikke at Gud (som igjen, du ikke har beviser for) har gjort det. Hypotesen din må dessverre stå på egne bein.

 

Mener du at det er like sannsynlig fordi det hverken kan bevises eller motevises? Isåfall, hvis jeg legger fram påstanden om at det flyvende spagettimonsteret eksisterer, men ikke griper inn i denne verden. Er det også da en av alle disse alternativene som du må vurdere, og finne like sannsynlige? Merk at jeg kun har byttet ut Gud med en annen skikkelse.

 

Personangrep ser jeg forøvrig på som svært unødvendig.

 

At "alle forklaringene er like sannsynlige, derfor kan jeg umulig vite hvilken som er rett" er jeg enig med, men: Jeg tar høyde for at en av dem er rett, ingenting tyder på at den ene er mer sannsynlig. Så hvordan kan du kritisere mitt valg uten å kritisere ditt eget valg? Du må anta at en av påstandene er rett (Gud eksisterer (ikke)). Hvorfor er ditt valg bedre enn mitt?

 

Jeg tar absolutt høyde for at jeg tar feil. Og dersom beviser framlegges som helt klart går imot mine synspunkter, så snur jeg på flisa. Det er viktigere for meg å oppsøke sannheten, enn å velge en trosretning som passer meg. Det er en av grunnprinsippene i vitenskap at du går dit bevisene fører deg.

 

Og nei. Mot slutten er du på bærtur. Du gjør akkurat det du anklager religiøse for: Hopper til den konklusjonen som passer deg best. Poenget mitt er at din påstand ikke er bedre enn min og at du også må ta høyde for at du kan ta feil. Innleggene dine bærer tydelig preg av at du har rett, men ingenting av det du skriver tyder på at du har rett. Enten viser du at jeg må ha feil eller så burde du formulere innleggene dine slik at det går fram at du kan ta feil.

Dessuten kan du prøve å besvare spørsmålet. Eller er det for vanskelig?

 

Du forsøker å flytte bevisbyrden Du har kommet med flere påstander. At Gud eksisterer, men ikke kan bevises. Så sier du at han ikke manifisterer seg i virkeligheten, hvordan vet du dette? Du hevder også at det er like stor sannsynlighet, selv om du selv erkjenner at du ikke har beviser. Mener du da at alt vitenskapen har kommet fram til er feil? Nevn gjerne noen spesifikke ting. Kommer du med en påstand, er det din oppgave å bevise den.

 

Jeg kan godt se over oppgaven din når jeg kommer hjem i kveld. Jeg har svart deg før jobb, og nå, etter jobb. Det er begrenset hvor mye tid jeg har til å sitte på PCn mens jeg er på jobb. Jeg ser ikke hvordan det skal forandre ståstedet ditt, som hitill virker å være at du tror på noe, som du ikke kan bevise, fordi det virker like sannsynlig, selv om det ikke kan bevises, enn vitenskapen, som har mange beviser for det den påstår er sant.

 

Og igjen: skulle jeg ikke klare oppgaven din, så vitner det ingenting om din påstands om Guds eksistens sin validitet.

 

Med det, så gikk jeg fra jobb

Endret 15. august 2012 av Hakiru

[RWS]

Du kan uansett ikke redegjøre for universets tilblivelse med den kunnskapen du besitter.

Ikke du heller, selv om du innbiller deg det...

 

Så hvordan vet du at universet er skapt uavhengig av gud? Du gir inntrykk av at du vet gud ikke eksisterer, men det er ikke annet enn blind tro det heller. At du tror det ikke eksisterer er en annen ting, men da kan det med fordel komme bedre fram i innlegget ditt...

Jeg TROR ingenting jeg, så dette su sier om at jeg TROR gud ikke eksisterer er bare bullshit,m for det eneste jeg venter på fra den kanten er skikkelige bevis da jeg rett og slett ikke gidder å lure meg selv til å tro hverken det ene eller andre.

 

Som min gamle mormor sa: Tro kan du gjøre i kjærka....

 

Det jeg gjør er å forholde meg helt nøytal til spørsmålet, skjønt jeg finner den kristne/jødiske/islamske gud, med de aller fleste andre ALT for tynne til at jeg engang gidder å ta de med i bnetraktingen over en eventuell gud bak dette universet, til det er så og si samtelige alt ofr tilbednings kåte og smålige. Så finnes det en gud er det ingen vi små oppblåste, selvforherligenede drittsekker på denne planeten har hørt om ihvertfall... Det kan jeg konstantere med ganske stor sannsynlighet ihvertfall..

 

Siden vi lever i dette ene universet kan det bare være en gud som har skapt det. Definisjonen av gud innebærer at han er i stand til å skape det alene og det er bare dette universet vi har å forholde oss til selv om det i teorien kan eksistere flere.

Må bare le her... For her hopper du igjen til konklusjoner som din blinde tro forleder deg til å gjøre. Du er jo program forpliktet til å tro at det er din gud som står bak, du tørr jo ikke annet, så dette kan vi vel like gjerne la ligge, kan vi ikke? Du tørr ikke engang å TENKE på konsekvensene du vil møte i følge din religion for den som tviler på dette "budskapet", så hva er vitsen for meg med å prøve å snakke fornuft med et vettskremt menneske?

 

 

Igjen tar du ikke høyde for hvilket vesen gud er. Et allmektig vesen er fullstendig i stand til å kontrollere enhver ting i universet og ha fullstendig oversikt.

Påstander, igjen...

 

 

Du lager et stråmannargument og angriper det. Lavmål...

Det er du som står for lavmålet her er jeg redd, med din klokke klare tro på at påstander du er skremt opp til å tro blindt på er sannhet...

 

Men siden du antyder at det trenger et svar: Kristendommen forbyr drap deriblant selvmord. Det gjør forøvrig Islam og Jødedommen også, men å forstå dette krever evnen til å forstå det du leser. Noe mange religiøse ledere misbruker på det groveste.

Du ignorer blant annet at Kristendommens nest viktigste bud er at du skal elske din neste som deg selv.

Vet du, det budet har vi sett VELDG lite til fra kristne i fra tidenes morgen, deg selv inkludert. For hvem elsker du og andre kristne egemtlig, annet enn dere selv og deres selvforherligese, med alt snakket hvor mye bedre dere er enn alle andre fordi du tror på den fantasi figuren du tror på?

 

Kristendom er ikke bedre i seg selv den, det er SAMFUNNET kristnedommen eksiterer i som gjør den bedre, ikke omvent. Bare tenkt litt over det...

 

Og hvis dere lurer på poenget: Ubegripelighet av uendelighet og menneskets manglende evne til å logisk resonnere seg fram til begreper som er utenfor vår fatteevne.

Atter en mye brukt unnskyldning fra kristne som må lure seg selv og andre for å gjøre vissvasset spiselig for folk... Helt tragiskt å se hvordan noen klarer å skjule helt klare logiske brister under felles nevneren "Guds veier er uransakelige og siden vi ikke forstår det så er gud herre i universet"... Men prøv å forklar hva du selv mener om saken og ikke bare dra opp slike vettløse unnskyldninger som troen din er så full av er du snill. For du debatterer en syltunn sak her...

[nicho_meg]

Beklager, jeg hoppet til en konklusjon fordi jeg var i hast. At Gud eksisterer er en påstand du kommer med, jeg kommer ikke med påstanden at han ikke gjør det. Mitt ståsted er at jeg avviser påstanden om at det finnes en Gud, på grunnlag av manglende beviser. Beviser som du selv sier ikke kan legges fram. Det kan godt hende at Gud eksisterer, men da må det først foreligge beviser.

Jeg påstår ikke nødvendigvis at Gud eksisterer, men jeg tror han eksisterer. For alt vi vet kan det foreligge beviser, men vi er ikke i stand til å forstå dem. Relativitetsteorien er jo i høyeste grad reell, men det tok mange år før vitenskapen kom så langt.

 

Vitenskapen derimot kommer med mange forklaringer på hvorfor verden er som den er. Den har kanskje ikke alle svar, men at det finnes ting vitenskapen (enda) ikke kan svare på, betyr ikke at Gud (som igjen, du ikke har beviser for) har gjort det. Hypotesen din må dessverre stå på egne bein.

Det er jeg fullstendig klar over. Og har jeg gitt inntrykk av noe annet så beklager jeg det.

 

Mener du at det er like sannsynlig fordi det hverken kan bevises eller motevises? Isåfall, hvis jeg legger fram påstanden om at det flyvende spagettimonsteret eksisterer, men ikke griper inn i denne verden. Er det også da en av alle disse alternativene som du må vurdere, og finne like sannsynlige? Merk at jeg kun har byttet ut Gud med en annen skikkelse.

Her gjør du derimot en meget grunnleggende feil. Du påstår mye om dette gudevesenet. Jeg antar bare at det finnes et vesen som har satt i gang universet. Du antar derimot at det er sånn og sånn. (Med uendelig mange substanser å velge mellom kan du dessuten bruke statistikk til å antyde at sannsynligheten for Spaghettimonsteret er lik null.)

 

Personangrep ser jeg forøvrig på som svært unødvendig.

Det er teit å diskutere på internett => Folk som diskuterer på internett er teite => vi er teite.

Men hvis du synes det er over streken så beklager jeg. Var ikke meningen at noen skulle ta det ille opp.

 

 

Jeg tar absolutt høyde for at jeg tar feil. Og dersom beviser framlegges som helt klart går imot mine synspunkter, så snur jeg på flisa. Det er viktigere for meg å oppsøke sannheten, enn å velge en trosretning som passer meg. Det er en av grunnprinsippene i vitenskap at du går dit bevisene fører deg.

 

Du forsøker å flytte bevisbyrden Du har kommet med flere påstander. At Gud eksisterer, men ikke kan bevises. Så sier du at han ikke manifisterer seg i virkeligheten, hvordan vet du dette? Du hevder også at det er like stor sannsynlighet, selv om du selv erkjenner at du ikke har beviser. Mener du da at alt vitenskapen har kommet fram til er feil? Nevn gjerne noen spesifikke ting. Kommer du med en påstand, er det din oppgave å bevise den.

 

Jeg kan godt se over oppgaven din når jeg kommer hjem i kveld. Jeg har svart deg før jobb, og nå, etter jobb. Det er begrenset hvor mye tid jeg har til å sitte på PCn mens jeg er på jobb. Jeg ser ikke hvordan det skal forandre ståstedet ditt, som hitill virker å være at du tror på noe, som du ikke kan bevise, fordi det virker like sannsynlig, selv om det ikke kan bevises, enn vitenskapen, som har mange beviser for det den påstår er sant.

 

Og igjen: skulle jeg ikke klare oppgaven din, så vitner det ingenting om din påstands om Guds eksistens sin validitet.

 

Med det, så gikk jeg fra jobb

Her roter du litt igjen. Vitenskapen har aldri påstått at Gud ikke eksisterer, men har kommet med modeller som antyder/beviser at Gud ikke er nødvendig for forklaringsmodellen.

Og som nevnt over; jeg forsøker ikke å flytte bevisbyrden, men å tydeliggjøre at å påstå at en vet (ikke tror) at gud ikke eksisterer er å lure seg selv.

Oppgaven er et (lite?) kjent tankeeksperiment for å bevisstgjøre en på at logikk ikke er perfekt, men derimot kan ha mangler. Det betyr at om noe er logisk umulig er ikke det bevis nok i seg selv, men det viser seg gjerne å være rett om man endrer på antagelsene. (F.eks med summering av hastigheter må man ta høyde for relativitetsteorien selv om en "vet" at 1+1=2. 2c virker så langt å være en fysisk umulighet )

 

 

Du kan uansett ikke redegjøre for universets tilblivelse med den kunnskapen du besitter.

Ikke du heller, selv om du innbiller deg det...

Har jeg aldri påstått. Skivebom.

 

Jeg TROR ingenting jeg, så dette du sier om at jeg TROR gud ikke eksisterer er bare bullshit, for det eneste jeg venter på fra den kanten er skikkelige bevis da jeg rett og slett ikke gidder å lure meg selv til å tro hverken det ene eller andre.

 

Som min gamle mormor sa: Tro kan du gjøre i kjærka....

 

Det jeg gjør er å forholde meg helt nøytral til spørsmålet, skjønt jeg finner den kristne/jødiske/islamske gud, med de aller fleste andre ALT for tynne til at jeg engang gidder å ta de med i betraktingen over en eventuell gud bak dette universet, til det er så og si samtlige alt for tilbedningskåte og smålige. Så finnes det en gud er det ingen vi små oppblåste, selvforherligenede drittsekker på denne planeten har hørt om ihvertfall... Det kan jeg konstantere med ganske stor sannsynlighet ihvertfall..

Jeg sier bare at jeg tror det finnes en intelligent tanke bak universet. Dessuten tror du også. Les definisjonen av ordet.

Og hvis gud kan eksistere; hvorfor er du da så aggresiv mot alle som tror det finnes en gud? Jeg tillegger ikke gud noen egenskaper annet enn skapelsen av universet, men jeg utelukker ikke at han/hun/det er allmektig. Dog er det et begrep logikken ikke lar oss forstå fullt ut.

 

Må bare le her... For her hopper du igjen til konklusjoner som din blinde tro forleder deg til å gjøre. Du er jo programforpliktet til å tro at det er din gud som står bak, du tør jo ikke annet, så dette kan vi vel like gjerne la ligge, kan vi ikke? Du tør ikke engang å TENKE på konsekvensene du vil møte i følge din religion for den som tviler på dette "budskapet", så hva er vitsen for meg med å prøve å snakke fornuft med et vettskremt menneske?

Ikke bare setter du opp en stråmann, men du presterer å bomme i tillegg. (Jfr. Kristendommen)

Som jeg skrev i et annet innlegg: Jeg tror ikke gud griper inn i denne verden. Hvorfor skal jeg da være redd gud?

 

Igjen tar du ikke høyde for hvilket vesen gud er. Et allmektig vesen er fullstendig i stand til å kontrollere enhver ting i universet og ha fullstendig oversikt.

Påstander, igjen...

Påstander mot påstander. Jepp, men det forutsetter at gud er allmektig. Noe jeg ikke aner om han er.

 

Det er du som står for lavmålet her er jeg redd, med din klokkeklare tro på at påstander du er skremt opp til å tro blindt på er sannhet...

Skivebom igjen. Har du meldt deg på feil løp?

Hvorfor påstår du at jeg er skremt til å tro dette? Skal du diskutere kan du prøve å holde deg til fakta. Jeg tror ikke på evig pine så hva skal jeg være redd for? Døden som fjerner alle mine bekymringer, eller livet som en og annet gang ikke er helt som jeg ønsker?

 

 

Men siden du antyder at det trenger et svar: Kristendommen forbyr drap deriblant selvmord. Det gjør forøvrig Islam og Jødedommen også, men å forstå dette krever evnen til å forstå det du leser. Noe mange religiøse ledere misbruker på det groveste.

Du ignorer blant annet at Kristendommens nest viktigste bud er at du skal elske din neste som deg selv.

Vet du, det budet har vi sett VELDG lite til fra kristne i fra tidenes morgen, deg selv inkludert. For hvem elsker du og andre kristne egentlig, annet enn dere selv og deres selvforherligelse, med alt snakket hvor mye bedre dere er enn alle andre fordi du tror på den fantasifiguren du tror på?

 

Kristendom er ikke bedre i seg selv den, det er SAMFUNNET kristnedommen eksiterer i som gjør den bedre, ikke omvent. Bare tenk litt over det...

Hopper til konklusjoner igjen. Hvordan vet du at jeg ikke elsker min neste og ikke minst hvorfor må jeg forholde meg til det budet?

Jeg regner med at du, som meg, har lest litt i Bibelen. Da husker du sikkert fariseerne og resten av argumentet ditt holder ikke vann. Du kan ikke anklage noen for at religionen de utøver er feil når de ikke utøver religionen rett.

 

Og hvis dere lurer på poenget: Ubegripelighet av uendelighet og menneskets manglende evne til å logisk resonnere seg fram til begreper som er utenfor vår fatteevne.

Atter en mye brukt unnskyldning fra kristne som må lure seg selv og andre for å gjøre vissvasset spiselig for folk... Helt tragiskt å se hvordan noen klarer å skjule helt klare logiske brister under fellesnevneren "Guds veier er uransakelige og siden vi ikke forstår det så er gud herre i universet"... Men prøv å forklar hva du selv mener om saken og ikke bare dra opp slike vettløse unnskyldninger som troen din er så full av er du snill. For du debatterer en syltynn sak her...

Jeg har forklart det i resten av innlegget.

 

For å runde av et langt innlegg: Dere sier at jeg ikke vil forandre mening og det er jo i stor grad rett på samme måte som jeg ikke vil tro at noe kan bevege seg raskere enn lyset. Etter relativitetsteorien så er jo hastigheter over 1c umulig og jeg kan ikke forestille meg at noe kan bryte fysikkens lover.

Og om dere er 100% sikker på at jeg ikke vil forandre mening så lurer jeg nesten litt på hvorfor dere svarer. Eget ego som må tilfredsstilles eller tror dere jeg kan forandre mening?

Hvis det første gjelder kan dere likegodt la være å svare. Er det det andre så ikke påstå at jeg ikke kan forandre mening.

 

***Jeg tillot meg å rette noen av skrivefeilene til RWS, men innholdet er det samme.***

[Kaptein...]

Det heter man må være gud for å avvise gud. Der av kan ingen heler erklære seg gud.

 

[RWS]

Har jeg aldri påstått. Skivebom.

Så du tror altså ikke at gud skapte verden? Så bra, da er du på rett vei vettø

 

Som jeg skrev i et annet innlegg: Jeg tror ikke gud griper inn i denne verden. Hvorfor skal jeg da være redd gud?

Hva slags sekt er det du er medlem av egentlig og hvorfor kaller du deg kristen?

 

 

Hvorfor påstår du at jeg er skremt til å tro dette? Skal du diskutere kan du prøve å holde deg til fakta. Jeg tror ikke på evig pine så hva skal jeg være redd for?

Du tror altså ikke på Jesus egne ord? Imponerende...

 

 

Hvordan vet du at jeg ikke elsker min neste og ikke minst hvorfor må jeg forholde meg til det budet?

Jeg regner med at du, som meg, har lest litt i Bibelen. Da husker du sikkert fariseerne og resten av argumentet ditt holder ikke vann. Du kan ikke anklage noen for at religionen de utøver er feil når de ikke utøver religionen rett.

Så det er kun du som vet hvordan kristnedommen skal være? Du tror ikke på ting jesus selv sa, ifølge bibelen, og du benekter en rekke doktriner som er sentrale i bibelen...? Og du kaller detg kristen?

 

 

.

***Jeg tillot meg å rette noen av skrivefeilene til RWS, men innholdet er det samme.***

Så bra...

[Gjest Bruker-95147]

Irriterende når motstanderen nekter å gå pent og pyntelig inn i båsen sin, juhu ..

[LonelyMan]

Har jeg aldri påstått. Skivebom.

Så du tror altså ikke at gud skapte verden? Så bra, da er du på rett vei vettø

 

Som jeg skrev i et annet innlegg: Jeg tror ikke gud griper inn i denne verden. Hvorfor skal jeg da være redd gud?

Hva slags sekt er det du er medlem av egentlig og hvorfor kaller du deg kristen?

 

 

Hvorfor påstår du at jeg er skremt til å tro dette? Skal du diskutere kan du prøve å holde deg til fakta. Jeg tror ikke på evig pine så hva skal jeg være redd for?

Du tror altså ikke på Jesus egne ord? Imponerende...

 

 

Hvordan vet du at jeg ikke elsker min neste og ikke minst hvorfor må jeg forholde meg til det budet?

Jeg regner med at du, som meg, har lest litt i Bibelen. Da husker du sikkert fariseerne og resten av argumentet ditt holder ikke vann. Du kan ikke anklage noen for at religionen de utøver er feil når de ikke utøver religionen rett.

Så det er kun du som vet hvordan kristnedommen skal være? Du tror ikke på ting jesus selv sa, ifølge bibelen, og du benekter en rekke doktriner som er sentrale i bibelen...? Og du kaller detg kristen?

 

 

.

***Jeg tillot meg å rette noen av skrivefeilene til RWS, men innholdet er det samme.***

Så bra...

 

Jeg skal være snill og sette av noen minutter på dette, bare for å få deg på tankerekker. Se på de spørsmålene du stiller, "Du tror altså ikke på jesu egne ord, imponerende".. Hva er vitsen med å legge til imponerende, du skyver inn irrelevante og idiotiske meninger som driver diskusjonen over på detaljer som er irrelevante.

 

"Og du kaller deg kristen", halvfrekt, useriøst, avsporende og så er det en påstand uten spørsmålstegn. Påstander uten spørsmålstegn er det verste som fins.

 

"Du er en idiot?"... Ser du problemet med denne måten å skrive på?`

 

"Du er en fjott som bor i fjellet og har spist kameler til middag i 20 år?"

 

Ser du problemet?

 

"Du har vært på ferie i madagaskar og drukket vin der i 4 uker, etterpå så dro du på sjøen og dro i land noe fisk, deretter spiste du middag på en restaurant?"

 

Dette er påstander med feil fortegn. Du legger ikke ut påstander med spørsmålstegn. Lær deg forskjellen mellom et spørsmål og en påstand med en frekk tilslutning å legge feil fortegn på det.

 

"Er du hjemme i dag?" &--#60;- Dette er et fullverdig spørsmål.

"Har du drukket vin på restaurant i dag" &--#60;- Dette er et fullverdig spørsmål

"Er du kristen" &--#60;- Dette er et fullverdig spørsmål.

 

"Du er kristen?" &--#60;- Dette er en påstand med feil fortegn.

 

"Du er kristen? Så imponerende" &--#60;- Dette er en påstand med feil fortegn, og en frekk avslutning som avsporer diskusjonen.

 

Du har et enormt vakum i forståelse av hvordan man kommuniserer.

 

Se på spørsmålene du stiller over, alltid etterfulgt av en kommentar. Det er ubrukelig, nå har jeg brukt litt tid for å få deg til å forstå hvordan du fremstiller deg.

 

Om du alltid må legge ut 10 unike og frekke påstander med spørsmålstegn etter du har stilt et nytt spørsmål, hvor vil du ha diskusjonen hen, vil du føre diskusjonen inn på de irrelevante frekke halv-spørsmålene eller vil du holde deg on topic. Spør spørsmål du ønsker svar på, ikke sett ut frekke påstander som fullstendig villeder hele diskusjonen. Seriøsiteten er helt nede i dasset når jeg leser det du skriver. Det er ingen orienteringssans, retningssans, alt er på ville veier, det er som en sti med 50 forskjellige grener med stier som går i alle retninger, og du foretrekker å gå i alle samtidig.

Endret 16. august 2012 av LonelyMan

[LonelyMan]

Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke liker dine påstander med spørsmålstegn etter, jeg skal forklare deg det veldig godt.

 

Det er fordi du da får to utveier, i den ene så legger du ut noe som ser ut som et spørsmål men som egentlig er en bastant påstand, så legger du på et spørsmålstegn slik at du ikke lengre behøver å ta ansvar for det lengre. Skjønner du hvor uansvarlig dette er og at jeg ikke under noen omstendigheter kan ta deg seriøst?

 

F.eks:

 

"Du er en idiot?"

 

Her får jeg sagt en bastant påstand til min mot debattant, men straks jeg legger spørsmålstegn etter det, så bedriver jeg en frekk forvridning, slik at jeg forbeholder meg retten til å påstå feil. Skjønner du eller er du helt og holdent klin umulig for deg å skjønne hva jeg snakker om, har du tenkt å ta dette til deg eller skal du diskutere det vekk?

Endret 16. august 2012 av LonelyMan

[Abigor]

Hei har du tenkt på hvordan andre oppfatter deg?

 

Det er lett å oppfatte deg som en religiøs skrulling.

[LonelyMan]

Abigor, det tar meg nøyaktig 5 sekunder å si deg imot på det der.

 

"Religiøs skrulling" er ingen kompleks definisjon ei heller en rasjonell beskrivelse.

 

Det er det samme som å si:

 

"Du er forvirret".

 

Om jeg får noe sånt slengende mot meg, så sier jeg tilbake "Det var en forvirrende beskrivelse"

 

Du vil antakeligvis ikke skjønne hva jeg snakker om her, basert på det du skriver så ser jeg at det kan bli vanskelig.

[LonelyMan]

Dere evner ikke engang å forstå hvordan dere bruker språket, dere forstår ikke engang hva dere selv skriver. Jeg blir så satt ut av dere.

Endret 16. august 2012 av LonelyMan

[Abigor]

Tenk om alle var like kloke som deg, tenk om alle andre var på ditt opphøyede mentale plan.

 

Da kunne alle andre tro på akkurat din gud og tenke nøyaktig slik du gjør. Det hadde vært fantastisk, hadde det ikke?

[LonelyMan]

Klokskap er sammenhengende. Svært sannsynlig om en har rett på et eller flere viktige punkter, ligger det nøye og korrekte mindre analyser bak det. Basert på hvor feil dere tar i detaljene og i konklusjonene, burde dette være en vekker, hvem av oss har rett. Tenk over det.

 

Sjansen er MEGET stor for at dere tar feil.

Endret 16. august 2012 av LonelyMan