Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

uføretrygd?


Hexafix

Anbefalte innlegg

Jeg vurderer å søke om uføretrygd. Det er ikke noe jeg ønsker men jeg tror det kan være det beste for meg og min fremtid. Grunnen er at jeg er sikker på at jeg ikke har mulighet til å få en jobb til å leve av og det er mange grunner til det. Jeg klarer ikke å fremstå som den personen jeg er og jeg blir undervurdert svært mye og det går ofte på trynefaktor. Jeg får ikke gjort noe med det problemet og det hindrer meg i å gripe muligheter.

 

Dersom jeg får uføretrygd så betyr ikke det at jeg vil sitte å se på tv hele dagen men ta vare på samfunnet vårt. Jeg vil hjelpe til hvor jeg ser det er behov og jeg vil dyrke gode holdninger og bedrive mine hobbyer som jeg ser på som viktige oppgaver.

 

Hva mener dere? I stedet for å gå arbeidsledig og inntektsløs så er det uansett bedre å bli ufør da. Det kan jo ikke være helt tabu men likevel så føler jeg at det er noe som folk holder hemmelig og at man ikke skal snakke om det.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har du ikke mere lyst til å jobbe der hvor det kan være bruk for en omtenksom fyr? høres ut som du er det i og med at du har lyst til og bidra for samfunnet.

 

Det finnes jo mange plasser der man trenger slike (egentlig overalt :) )

 

Føler at det blir og gi opp på en måte, med og prøve å så seg uføretrygdet.

 

For de som ikke klarer og jobbe, så er jo dette en fin mulighet til og overleve i verdagen, men for de som ikke trenger det så er det litt dumt.

 

Hvis du ønsker og bidra med noe i samfunnet, så kunne du kanskje ha prøvd og søke jobb hos bedrifter som har mennesker som hovedtema?

 

Tenker da f.eks på bussjåfør, taxi sjåfør, ev. guide, plass for vanskelighetsstilte (mulig man trenger erfaring/utdannelse her?) eller på en kantine osv?

 

 

Det og komme seg ut i arbeide er noe som letter på sjelen:) så om du har noen rundt deg som du ikke trives med, så prøv heller og komme deg ut i arbeid, og eller skifte omgangskrets.

 

Hva driver du med på fritiden?

 

 

Mvh Robert.

Lenke til kommentar

Fordi du ikke får den jobben du ønsker eller nok lønn så velger du å snylte på samfunnet ved å late som du er ufør? Det finnes mange jobber som ikke krever noe av deg som en person, jobber du ikke trenger noen evner for å gjøre. Dette er grunnen til at det å gå på uføretrygd er tabu, med mindre du faktisk er ufør da.

 

Hvorfor ikke ta en butikkjobb?

Ellers må du jo ha noe du er god på. Du snakket om hobbyer, hva med å ta det ett steg videre å begynne å jobbe med noe rundt det?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

TS:

 

Vel. I Såfall bør du slenge deg på arbeidsledighetstrygd og søke rundt.

Er ikke barebare å få jobb, men man må nesten bare prøve til man får noe. Selv om det tar lang tid.

 

PS: Litt off-tiopic, men ref #3, bedrev du prostitusjon som en tidligere jobb?

Lenke til kommentar

Har du ikke mere lyst til å jobbe der hvor det kan være bruk for en omtenksom fyr? høres ut som du er det i og med at du har lyst til og bidra for samfunnet.

 

Det finnes jo mange plasser der man trenger slike (egentlig overalt :) )

 

Føler at det blir og gi opp på en måte, med og prøve å så seg uføretrygdet.

 

For de som ikke klarer og jobbe, så er jo dette en fin mulighet til og overleve i verdagen, men for de som ikke trenger det så er det litt dumt.

 

Hvis du ønsker og bidra med noe i samfunnet, så kunne du kanskje ha prøvd og søke jobb hos bedrifter som har mennesker som hovedtema?

 

Tenker da f.eks på bussjåfør, taxi sjåfør, ev. guide, plass for vanskelighetsstilte (mulig man trenger erfaring/utdannelse her?) eller på en kantine osv?

 

 

Det og komme seg ut i arbeide er noe som letter på sjelen:) så om du har noen rundt deg som du ikke trives med, så prøv heller og komme deg ut i arbeid, og eller skifte omgangskrets.

 

Hva driver du med på fritiden?

 

 

Mvh Robert.

Hei og takk for et givende og hyggelig innlegg. Da jeg har rulleblad så har jeg ikke mulighet til å jobbe med mennesker på noen måte.

 

Jeg har faktisk tynne muligheter til å komme ut i arbeidsliv. Og mulighetene for ny omgangskrets er ikke der. Jeg bor langt ute på landet og for å få endring i omgangskrets og arbeidsliv så må jeg flytte. Mulighetene mine her er alt for små.

 

Det jeg liker å drive med er å skrive generelt. Jeg liker å tegne med blyant. Jeg liker musikk og må ha sporadiske porsoner av det når kroppen sier i fra. Jeg liker friluftsliv og da kan jeg ta med blyant, papir og minipc på tur så det er fin kombinasjon. Jeg er veldig sensitiv og sliter med å være produktiv under noen form for stress så jeg må vekk fra folk eller sitte oppe om natta for å få den dype konsentrasjonen og touchen i fingrene mine. Da jeg er sensitiv så må jeg også holde tankene mine i sjakk og holde på med noe hele tiden. Det er alternativet dersom jeg ikke får uføretrygd. Jeg trives alene eller i selskap med en person så de periodene jeg har hatt kjæreste så synes jeg at det har gått greit.

 

Dersom jeg får trygd så vil jeg gjøre som jeg først sa så har jeg en inntekt og da kan jeg slippe å bekymre meg så mye for det tar mye energi fra meg. Jeg bruke trygda mi på å reise rundt til venner og være tilstede i samfunnet for å hjelpe til der det trengs for jeg vet at det er mye arbeid som bare forfaller. Jeg får også da mulighet til å hindre dårlige holdninger og spre gode holdninger. Da får jeg alerede lønn og etter å ha vært i flere yrker så vet jeg at det vil være mest givende for meg. Da kan jeg heller leve nomadeliv når jeg ikke er "tilstede" og trenger "ferie". Med denne planen så vil jeg få en slags yrkes stolthet og jeg er sikker på at det kan endre samfunnet til det bedre. Bli mer effektivt osv. Effektivitet er det klar mangel på i Norge.

 

Litt komplisert men ikke uforståelig.

 

Jeg veit selv at jeg kan få til alt innen naturlige praktiske oppgaver men jeg har ikke mulighet til det på grunn av samfunnet vi lever i.

 

Det er ikke å gi opp men det er å se at man ikke har like gode muligheter som alle andre. Jeg mener at samfunnet kunne vært anerledes dersom samfunnseksistensen hadde vært anerledes. Det er noe jeg vil endre på ved å arbeide slik jeg vil.

 

Det som er det største problemet mitt er at jeg er så sensitiv at jeg oppfatter mer enn det som er vanlig. Det er ikke så lett når jeg oppdager noe som jeg syns var kult når ingen andre oppdager det samme som meg. Derfor får jeg svært mange tanker og meninger som jeg må skrive om for å få mindre å tenke på. Når jeg ikke har noe mer å skrive så må jeg gjøre noe annet som holdet tankene mine i sjakk. Med dårlig miljø rundt meg så har jeg da utviklet flere typer angst og hat mot systemet og derfor så kan jeg ikke vise meg noe mer enn det som er høyst nødvendig. Nå er jeg anonym, eller på en måte pseudonym så jeg tørr å være meg selv uten å være redd for å skade andre ved at folk blir sjokkerte eller aggresive. Jeg har valgt å holde meg unna folk så mye jeg kan.

Lenke til kommentar

Fordi du ikke får den jobben du ønsker eller nok lønn så velger du å snylte på samfunnet ved å late som du er ufør? Det finnes mange jobber som ikke krever noe av deg som en person, jobber du ikke trenger noen evner for å gjøre. Dette er grunnen til at det å gå på uføretrygd er tabu, med mindre du faktisk er ufør da.

 

Hvorfor ikke ta en butikkjobb?

Ellers må du jo ha noe du er god på. Du snakket om hobbyer, hva med å ta det ett steg videre å begynne å jobbe med noe rundt det?

Nei, det har noe med mulighetene mine. Det vil si om jeg får en jobb eller ikke og jeg stiller svært svakt med det som kreves av meg i samfunnet for å få en jobb som jeg kan leve av. Dersom jeg får en enkel jobb så kommer jeg til å bli deprimert fordi jeg vet at jeg kan få til så utrolig mye mer. Jeg har hatt den følelsen før og jeg er så sensitiv at jeg er redd for å få vonde følelser tilbake. Jeg trenger utfordringer for å holde meg selv i sjakk. Dersom man skal dyrke hoobyer og gjøre det til en jobb så må man nesten ha en del resurser og man må være heldig. Det er ikke noe jeg vil satse på før jeg eventuelt får uføretrygd og så kan jeg jobbe hardt og konse med mine hobbyer. Nå produserer jeg 10% av det jeg er god for på en god dag så dersom jeg får tilrettelagt forholdene så kan jeg begynne å produsere slik at jeg kan bli levedyktig og selvstendig og da skal jeg heller ikke være noen trygdemottaker.
Lenke til kommentar

Det er viktig å huske at visse vilkår må være oppfylt for å få uførepensjon/uføretrygd. Disse er beskrevet i folketrygdloven kapittel 12. Kort oppsummert:

 

- Hovedregelen er at du må ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene fram til du

ble ufør.

- Du må være mellom 18 og 67 år.

- Inntektsevnen din må være nedsatt på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Det er

også et krav at sykdommen, skaden eller lytet er hovedårsaken til den nedsatte

inntektsevnen. Varig er satt til å være ca. 7 år eller mer.

- Du må ha gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og individuelle og

hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak for å bedre inntektsevnen din.

- Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent.

 

Har du tatt dette opp med fastlege, evt psykolog/psykiater? Nå har jeg aldri selv søkt om uføretrygd, men ville tro at du stiller sterkere i en evt søknad hvis du har din lege med deg på laget.

Det følger av ovennevnte at man ikke kan søke om uførepensjon uten å bli utredet, og uten at hensiktsmessig behandling er forsøkt (dog kan ingen tvinge en til å gjennomgå operasjoner en ikke vil gjennomgå, eller ta tabletter en ikke vil ta). Det er selvsagt ikke NAV-legens ansvar å gjøre dette, og dokumentasjon på at "varig sykdom, skade eller lyte", samt at "hensiktsmessig behandling" er forsøkt må dermed foreligge sammen med søknaden; vanligst fra fastlegen.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det virker som du prøver å rettferdiggjøre det å bli ufør på et moralsk grunnlag, men det er helt irrelevant. Det finnes et regelverk med fastsatte kriterier for hva som kvalifiserer til uføretrygd og ikke - se posten over - og saksbehandlerne hos NAV skal følge dette mest mulig slavisk for å sikre likebehandling. For at det i det hele tatt skal være mulig å få innvilgelse må du ha erklæringer fra lege og spesialist på at du har en fysisk og/eller mental lidelse som gjør at du ikke takler en 50% stilling i en hvilken som helst jobb. Uførepensjon er ikke et valg man kan ta fordi man føler seg mistilpasset arbeidslivet helt uavhengig av helse, men en ordning som skal sikre livsgrunnlaget til mennesker med livsvarig sykdom.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Ved søknad om uføretrygd skal dette søkes om via fastlege / spesialist.

 

Dette krever en psykisk eller fysisk skade eller mèn som vil vare over tid uten tegn til bedring.

 

Du må dokumentere dette, via spesialister som psykologer, psykiatere og / eller spesialister på fysiske skader.

 

Du må ha en omfattende dokumentasjon, NAV vil også bruke egne spesialister for å vurdere deg, inkludert det å innhente informasjon om din helse.

 

Du vil også bli prøvd å settes i yrkespraksisplasser, dvs. arbeidsrettede tiltak.

 

Har du vært gjennom dette og allikevel faller ut, så ta vare på all dokumentasjon.

 

Du vil befinne deg mellom barken og veden i en rekke år før eventuell innvilget uføre ordinær.

Muligens de har midlertidig uføre enda?

 

Mellom barken og veden på denne måte, at nær uansett hvilke dokumentasjon du frembringer angående nedsatt arbeidsevne - så vil du bli påkrevd å levere mere dokumentasjon.

 

Du vil også i en årrekke pendle mellom en rekke tiltak, tidvis uten vedtak og dermed uten økonomisk støtte.

 

Dette var nærmest en fast regel da sosialkontor, arbeidskontor og trygdeverk var hver for seg, tror ikke det er blitt bedre nå når dette er sammenslått til NAV.

 

Ellers har Pixmaredegjort mye for gangen i prosessen.

Lenke til kommentar

Ved søknad om uføretrygd skal dette søkes om via fastlege / spesialist.

 

Dette krever en psykisk eller fysisk skade eller mèn som vil vare over tid uten tegn til bedring.

 

Du må dokumentere dette, via spesialister som psykologer, psykiatere og / eller spesialister på fysiske skader.

 

Du må ha en omfattende dokumentasjon, NAV vil også bruke egne spesialister for å vurdere deg, inkludert det å innhente informasjon om din helse.

 

Du vil også bli prøvd å settes i yrkespraksisplasser, dvs. arbeidsrettede tiltak.

 

Har du vært gjennom dette og allikevel faller ut, så ta vare på all dokumentasjon.

 

Du vil befinne deg mellom barken og veden i en rekke år før eventuell innvilget uføre ordinær.

Muligens de har midlertidig uføre enda?

 

Mellom barken og veden på denne måte, at nær uansett hvilke dokumentasjon du frembringer angående nedsatt arbeidsevne - så vil du bli påkrevd å levere mere dokumentasjon.

 

Du vil også i en årrekke pendle mellom en rekke tiltak, tidvis uten vedtak og dermed uten økonomisk støtte.

 

Dette var nærmest en fast regel da sosialkontor, arbeidskontor og trygdeverk var hver for seg, tror ikke det er blitt bedre nå når dette er sammenslått til NAV.

 

Ellers har Pixmaredegjort mye for gangen i prosessen.

Flere av dine påstander er ikke korrekte. Jeg vet det fordi jeg har vært en del av nav systemet og for 10 år siden holdt jeg på å bli uføretrygda. Da var det å ha en samtale med legen og et par samtaler med nav også kunne jeg få det men jeg ville ikke få det fordi jeg syns ikke at det var greit. Jeg har fått større problemer nå enn men jeg har en ny lege og nytt nav kontor så det kan være variasjoner på flere måter. Er vel også mye å si hvorfor man får trygd for det er jo forskjellige grunner hos alle og da blir heller ikke prosessene til trygd de samme.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...