Beiterett

[Fjellbonde]

Hei. Vi har beiterett på annenmanns grunn, Beiter har etter hvert grodd igjen og beiteverdien er derved ikke så stor lenger. Spørsmålet blir, kan vi gå inn å rydde beite / sette beite istand når en ikke eier grunnen?

[Herr Brun]

I utgangspunktet vil jeg si ja, men det avhenger selvfølgelig av stiftelsesgrunnlaget, altså hva som er avtalt. Hvis vi antar at du har fått en beiterett uten noen form for spesifisering annet enn f. eks. antall dyr og tidsrom, så er den beiteretten som du sier ganske ubrukelig om ikke området er brukbart til beite. I dette ligger det at du innenfor visse rimelige grenser kan gjøre nødvendig vedlikehold av beiteområdet for å sørge for at din rett ikke blir verdiløs.

[NgZ]

Er beieretten deriot ervervet ved hevd, og gjelder en annen manns private bruk, kan det være at den er bortfalt grunnet manglende bruk - eieren av eiendommen har frihevdet beiteretten. Eieren må i tilfelleha sittet med eiendommen i 20 år, uvitende om beiteretten.

Endret 17. juli 2012 av NgZ

[Herr Brun]

Har det noe å si for frihevd hvorvidt beiteretten i seg selv er hevdet?

[NgZ]

Nja, den kan vel ikke frihevdes dersom den er tinglyst? Tinglysning er vel normalt et effektivt middel mot frihevd pga. godtrokravet. Almenningsretter kan vel heller ikke frihevdes, troooor jeg, da det er vanskelig se for seg at almenningen ikke er klar over at den er en almenning. Mulig det kan gå for statsalmenninger, der er jeg usikker. Almenninger er en rettskonstruksjon jeg ikke har alt for god greie på.

 

Nevnte det kun så trådstarter ikke kjører av gårde og rydder beite, det kan være greit å avklare beiteretens gyldighet først, dersom den har liggt ubrukt i lang tid.

[Herr Brun]

Godt poeng, men beiteretter kan være solgt/overdratt uten å være tinglyst.

[NgZ]

Joda, det kan de nok. Det ene eksempelet jeg har vært borti når det gjaldt beiteret var hevdet ikke-tinglyst, derfor hadde jeg dt i hodet. Men kan ikke se at det skal være noe annelredes for beiteretter som ikke er hevdet, å lenge de er overførbae. De er ofte knyttet til gårdsbruk, eller i hvert fall tolket slik ved overtakelse av gårdsbruk.

[Fjellbonde]

Takk for svar

Beiteretten er regulert i en "bruksordning"fra ca 1965. Den innebefatter ca 40 bruk som har rett til å beite på ca 16.000 mål. Alle 40 har grunnrett på sin "teig". På 60 tallet var det dyr på alle bruk og beitepresset gjorde at beite var bra. I dag er det vel 5-6 bruk som har dyr som bruker beite og derfor gror det raskt igjen.

For min del bruker jeg beite ( har brukt i alle år) som ligger for langt fra min teig til at jeg kan bruke den som beite.

Nå for tida rydder en beite med beitepusser påmontert gravemaskin eller traktor. Dyrene trenger også bedere gras en før for å holde den kvaliteten på melka som forlanges. Alt dette gjør det aktuelt å gå inn med maskiner å rydde beite men det liker jo ikke alle..

 

Vet ikke om disse opplysningene gir et annet svar Uansett, takk for svar så langt

[Flin]

Godt poeng, men beiteretter kan være solgt/overdratt uten å være tinglyst.

 

Retten følger gårder og kan derfor ikke selges på den måten.

[Herr Brun]

Jeg mente solgt som i opprettet. Altså at den tjenende eiendom overdrar beiterett til den som får en servitutt. I teorien er det heller ikke noe i veien med en beiterett som ikke er reell men personlig.

[Flin]

Lært deg mange fancy ord på juss studie ser jeg

 

Ikke at det er så viktig for tråden, men beiterett er som jeg sier festet til brukene og ikke personer. Klart jeg kan leie ut min egen mark til privat personer og så kan de beite der, men den allmenne retten hører til gården. Er bare jordbruks eiendommer som har denne retten. Nå skal det sies at jeg ikke har sjekket loven, så er åpen for at det finnes unntak fra denne reglen, men generelt så holder den.

 

Fjellbonde: Regner at det er snakk om en allmenning og da må du vel snakke med alle del eier før du begynner å gjøre noe.

Endret 18. juli 2012 av Flin

[Herr Brun]

Det mest praktiske og vanligste er jo åpenbart at en gård har en beiterett, men det er ingenting i veien for at en person skal ha det heller enn en gård. Og det var som sagt ikke snakk om overdraging etter at retten var skapt, men det selve opprettelsen av retten. Jeg kan fint selge (eller gi) en beiterett til nabogården uten at det er tinglyst.

 

Edit: Og det er jo definitivt ikke gitt at det er snakk om en allmenning.

Endret 18. juli 2012 av Herr Brun

[Flin]

Sånn jeg forstår det så kan du ikke det, du kan leie den ut. Om du selger gården så følger beite retten med, men dette er vel ganske logisk siden det nå er en nye eier av marka det beites i.

Endret 18. juli 2012 av Flin

[Herr Brun]

Hva mener du med at du ikke kan det? Hva kan man ikke, avtale en beiterett med noen uten at den tinglyses? For jo, det kan man.

Men en utinglyst beiterett vil fort bli ekstingvert ved overdragelse av eiendommen det beites på. Det er kun hvis man har tinglyst den at man er garantert at beiteretten er i behold når gården blir solgt.

[NgZ]

Selvfølgelig kan eier av utmark selge en beiterett (som ikke eksisterer fra før) til en hvilken som helst bonde/gård/hva han nå vil. Akkurat som du kan betale eg for å få en beiterett i utmarken min, kan du også betale meg for å få en veirett over eiendommen min.

 

Om du synes ordene blir for vanskelige for deg, linn, kan du be om en nærmere forklaring i stedet for å være frekk. Det tar seg så fryktelig dårlig ut når det er veldig tydelig at det er du som ikke forstår det du leser...

[V?rbris]

IV. Enkel innføring i beiteloven

 

1. Husdyr

 

Beiteloven gjelder husdyr. Med husdyr forstås i denne sammenheng hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe unntatt duer 25Beiteloven § 6 tredje punktum..

Det finnes ellers en egen lov om retten til å slippe hingster, okser, værer og geitebukker på beite. Den såkalte handyrloven går først og fremst ut på at det ikke er lov til å la hanndyr gå sammen med andres sauer, geiter, hopper eller kyr. Det vil imidlertid ikke bli gått nærmere inn på denne loven her.

[/url]

2. Hovedregelen – ansvaret for egne husdyr

 

Innehaver av husdyr plikter å sørge for at dyrene ikke oppholder seg på steder hvor han ikke har rett til å la dem være – såkalt «vokteplikt» 26Beiteloven § 6 første punktum.. Plikten gjelder også den som fører tilsyn med dyrene 27Beiteloven § 6 annet punktum..

3. Brudd på vokteplikten

 

3.1

 

En annen side av vokteplikten er at eier eller innehaver av husdyr skal erstatte skade 28Tvist om skadens omfang kan avgjøres ved skjønn, jf beiteloven § 11 første ledd. Skjønnsavgjørelsen er tvangsgrunnlag. som dyret har voldt på avling og eiendom 29Beiteloven § 7 første ledd. Jf ellers skadeserstatningsloven § 1-5.. Det er uten betydning om eieren/husdyrpasseren har skyld i at dyret kom inn på området. Han er ansvarlig selv om fremmede har klippet hull i gjerdet eller gått fra en åpen grind 30Dersom han er uten skyld kan imidlertid erstatningsansvaret lempes etter prinsippet i skadeserstatningsloven § 5-3. Videre kan det naturligvis være tale om regress..

Ansvaret etter beiteloven er begrenset til «skade som har sammenheng med dyrenes beiting på fremmed eiendom». Eksempelvis erstattes ikke skade på bil ved sammenstøt med husdyr på offentlig vei, i medhold av loven 31Jf Rt 1995 side 1358. Erstatningsansvaret etter bl § 7 er saklig og stedlig begrenset.. Videre kan erstatningsansvaret settes ned eller bortfalle helt dersom skadelidte ikke har gjort noe for å forhindre skaden 32Beiteloven § 7 annet ledd. Se ellers f.eks. RG 1972 side 715, samt skadeserstatningsloven § 5-1..

3.2

 

Den som har fått husdyr på sin grunn i strid med vokteplikten, kan ta dyret i forvaring 33Beiteloven § 8 første punktum. Tilbakeholdsretten tapes dersom fremgangsmåten etter beiteloven § 8, jf § 9 annet ledd i.f. ikke følges.. Tilbakeholdsretten varer til innsetteren har fått erstatning for skade på avling og eiendom, samt sikkerhet for de utgifter som innsettingen har medført 34Beiteloven§ 9 annet ledd første punktum. Avkastningen av dyret (eksempelvis melk fra ku og geit) kan nyttes til å dekke kravet, jf beiteloven § 9 første ledd annet punktum.. Dyret skal få forsvarlig stell. 35Beiteloven § 9 første ledd første punktum.

Når dyret er tatt i forvaring skal eieren/innehaveren varsles så raskt som mulig og senest innen tre dager 36Beiteloven § 8 annet punktum.. I motsatt fall skal politiet varsles 37Beiteloven § 8 tredje punktum.. Dersom innehaveren ikke finnes eller erstatning ikke betales, kan dyret etter nærmere vilkår kreves tvangssolgt gjennom namsmyndighetene. 38Beiteloven § 10 første og annet ledd.

3.3

 

Eieren eller innehaveren kan straffes med bøter dersom han forsettelig eller uaktsomt har vært årsak til at dyrene har kommet inn på et område hvor han ikke har lov til å la dem være 39Beiteloven § 16 første ledd..

Også utenforstående kan straffes dersom de er årsak til at dyrene kommer inn på et område hvor eieren eller innehaveren ikke har lov til å la dem være. Typiske eksempler på dette er fotturister som ikke lukker grinden etter seg, eller ved uvettig adferd jager dyrene gjennom et gjerde.

Ingen kan imidlertid straffes dersom det ulovlige området dyrene har kommet inn på ligger over barskoggrensen, jf bl § 16 annet ledd.

4. Beiterett

 

4.1

 

Beiteloven bestemmer ikke hvilke husdyr som kan beite hvor 40Jf RG 1994 side 1.. Beiterett må derfor utledes på annet grunnlag og de vanligste skal kort nevnes her. Det presiseres at det også finnes andre grunnlag for beiterett.

• Det kan inngås avtale om beiterettigheter på fast eiendom 41Se f.eks. Rt 1961 side 854 som gjelder tolking av avtale fra 1831. Kf dog servituttloven §§ 14 og 15. Et problem i dag kan videre være delingsforbudet i jordloven § 12 og konsesjonsplikten etter konsesjonsloven § 3..
  
• Deling av eiendom (mest aktuelt for deling skjedd før jordloven av 1955) 42Se f.eks Rt 1984 side 690 som gjelder felles utmark etter deling i 1848 og Rt 1963 side 190..
  
• Hevd 43Kf dog hevdsloven § 7, jf §§ 4 – 6.. Hevdstiden er 20 år dersom beitebruken har vist seg av en fast tilstelling; for eksempel gjerde, innsamlingskve eller lignende og 50 år dersom det ikke er faste tilstellinger i forbindelse med beitet 44Se forutsetningsvis hevdsloven § 8..
  
• Alders tids bruk kan etter rettspraksis tenkes etter ca. 80 år 45Se f.eks. Frostating lagmansretts dom av 30. september 1998 vedrørende beiterett ervervet i annen grunneiers utmark ved alders tids bruk og lokal sedvane. Se ellers RG 1995 side 20 og RG 1993 side 667..
  
• Rettspraksis stiller strenge krav for å godkjenne lokale sedvaner 46Akseptert blant annet i Rt 1995 side 644 og Rt 1977 side 1017.. Det stilles krav til at bruken har vært oppfattet som rettsutøvelse på begge sider, og ikke bare er tålt bruk.
  
• Almenningsberettigede har beiterett for dyr som kan vinterfôres. 47Bygdealmenningsloven kap 6 og fjelloven kap IX. Kf. dog Rt 1991 side 154 hvor beiteretten bortfalt ved at noen setre ble solgt til person uten almenningsrett.
  

4.2

 

Begrepet «streifbeiterett» ble lansert i 1980 ved et forsøk på revisjon 48NOU 1980:49 'Revisjon av gjerde- og beitelovgjevinga'. av gjerde- og beitelovgivningen. Det er senere påberopt av partene i en rekke rettssaker, og er dessuten fulgt opp i et nytt forsøk på revisjon 49Jf 'framlegg til justeringer i gjeldende gjerde- og beitelovgivning' av november 1987. av lovene. Poenget med streifbeiteretten var at den skulle være et unntak fra vokteplikten, men at den likevel kunne begrenses ved gjerdehold.

Begrepet har imidlertid ikke et klart meningsinnhold 50Det ble dog foreslått følgende lovtekst i 1980: 'utmarksområde der det etter lokal sedvane har vore bruka å sende husdyr frå tilgrensande landbrukseigedomar på beite utan omsyn til indre eigedomsgrenser, vert i denne lova rekna som ope beiteområde'. Et slikt åpent beiteområde skulle kunne nyttes til streifbeiting.. Dette fremstår som hovedgrunnen til at Høyesterett foreløpig har avvist å statuere noen rett på grunnlag av begrepet 51Jf særlig Rt 1995 side 644 Balsfjordommen hvor førstvoterende uttalte at '… det er tvilsomt om det er til særlig veiledning…' og '… jeg legger til grunn at begrepet streifbeiterett heller ikke kan ha et helt fast rettslig innhold…'..

5. Begrensning av beiterett

 

Dersom det er «mykje om å gjera» kan kommunen forsøke å legge til rette for beitefri områder i skogsmark, eksempelvis ved avtaler mellom grunneierne 52Beiteloven § 12. Bakgrunnen for dette er ifølge forarbeidene at stor grad av beiting, og særlig vår- og høstbeiting kan være skadelig eller nedbrytende for skogen.. Det skal i den forbindelse søkes å overføre beitingen til inngjerdede områder, eventuelt avtale at den aktuelle beiteretten ikke skal benyttes mot erstatning 53Beiteloven § 12 annet punktum..

Dersom frivillig avtale mellom partene ikke oppnås, kan Landbruks- og matdepartementet etter forslag fra kommunen forby all beiting eller beiting med nærmere bestemte husdyr og i nærmere bestemte skogsområder innen tidsrommet 1. oktober – 24. juni 54Beiteloven § 13.. Departementet kan videre bestemme fortrinnsrett til beiting på nærmere bestemte utmarksområder, eksempelvis for enkelte typer beitedyr eller slik at nærmere bestemte gårdbrukere har hver sine perioder med beiting.

Landbruks- og matdepartementet kan videre forby beiting hele eller deler av året på et eller flere bestemte områder og med noen eller alle slags husdyr 55Se beiteloven § 14 første ledd. Beite kan imidlertid aldri forbys i bygde- eller statsallmenninger, jf § 14 første ledd annet punktum.. Den som rammes av et slikt forbud kan kreve 56Krav om avløsning må fremsettes før forbudet tar til å gjelde. å få retten sin avløst etter jordskifteloven. Til erstatning har han krav på kulturbeite, mark som er egnet til kulturbeite, rett i fellesseter, andre beitetiltak eller penger til istandsetting av beite eller nødvendige anlegg 57I valget mellom flere alternativer skal det utpekes som gjør minst inngrep i grunneierens rådighet, jf blant annet RG 1991 side 416..

Det er ellers ikke adgang til å opprette ny beiterett for geit i skogsmark 58.Servituttloven § 14 annet ledd..

6. Forskrifter om merking, sanking og slipping av dyr på beite

 

Landbruks- og matdepartementet kan gi nærmere bestemmelser om merking og slipping av beitedyr, samt om felles sanking 59Beiteloven § 15..

 

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/veiledninger_og_brosjyrer/2001/gjerderett-og-beiterett-.html?id=438085

[Flin]

NgZ det var ikke ment som en frekkhet. Det jeg prøver å få frem her, men kanskje ikke helt får til, er at det er viktig å forstå hvordan dette fungerer i praksis. I praksis så er det svært få privat personer som eier beiterett, de fleste har beiterett på grunn av at de har dyr, altså gård. Det er viktig å forstå loven, men det er også viktig å vite hvordan ting faktisk står til ute på bygda.

[NgZ]

Herr Brun skrev. "Jeg mente solgt som i opprettet. Altså at den tjenende eiendom overdrar beiterett til den som får en servitutt."

 

Kan forklares med følgende eksempel:

Ola har en grd med mange kyr, men han har ikke nok itmark som er egnet for beite. Pål har mase utmark, men dyrker bare poteter og jordbær, og har ingen kyr. Ola betaler Pål for å få en beiterett i Påls utmark.

I dette eksempelet selger Pål en beiteret til Ola. "Salg" betyr ikke at man tar en rettighet man har fått fra noen og selger den videre til en annen fysisk person, slik du syntes å ta utgangspunkt i i innlegget ditt. Slike beiteretter fnner du i praksis "på bygdene" selv om et ikke er like vnlig som almenninger eller andre sambruksformer.

 

Og når han skriver "I teorien er det heller ikke noe i veien med en beiterett som ikke er reell men personlig." er det vel ganske innlysende at han er klar over at det ikke er så vanlig rent praktisk.

 

Om du ikke mente å være frekk når du skriver "Lært deg mange fancy ord på juss studie ser jeg " etter å ha fått en forklaring du tilsynelatende ikke forsto, og derfor gikk ut i fra at var feil, må du ofte oppleve at folk blir sure på deg i hverdagen uten at du forstår hvorfor...

[Flin]

Ikke veldig ofte nei, generelt sett tror jeg folk liker meg. Er i grunn en ganske omgjengelig fyr. Kan kanskje legge til at jeg har noe kjennskap til Herr Brun fra før. Kommentaren er mer en "Ser du trives på juss studie" enn en frekk kommentar.

 

Nå vet jeg ikke hva som er innlysende for deg, men jeg mener fremdeles at det er viktig å gjøre at poeng av hva som faktisk er praksis. Kunne kanskje uttrykt meg litt bedre, men gjort er gjort.

 

Er du sur på meg enda?

[NgZ]

Jeg er aldri sur.