Multi utro kone. Hva gjør jeg?

[Frustert]

Hei

Takker for mange synspunkter, noen litt enkle men dog oppriktige.

Kjerringa er på tur ut, er ingen annen utvei.

Håplør situasjon.

Jeg tror hun holder seg på matta nå men det er nok at hun er litt for sent hjem fra jobb så begynner jeg å lure. Det er ikke til å holde med over tid

For å avklare en ting, farskapstest ble tatt ved første runde og det var ok. Var et helvete for meg før jeg viste resultatet, men alikevel helt nødvendig for min del. Mora var jo kjent fra før. Jeg er far (var heldig der gitt).

Leste innlegget fra Vidor ang. narsisstisk personlighetsforstyrrelse. Det var en del ting som stemte i beskrivelsen av fruen der. Ikke alt selvfølgelig men ganske mye. Er det noen der ute som har kjennskap eller erfaring med denslags diagnose så hør fra dere.

Jeg og fruen (enn så lenge) har snakket endel sammen rundt dette, og det virker som hun innser problemet sitt og er villig til å få litt faglig assistane.

Tror det er positivt for alle, meg også.

 

Mvh

Frustrert

[Schnapps]

Bra at du har kommet til en beslutning - det er nok det absolutt beste for deg på sikt i stedet for at tvilen skal gnage og ødelegge deg innenfra hver eneste gang hun er litt sent ute.

 

Lykke til

Endret 11. august 2012 av Schnapps

[vidor]

Utfordringen med narsissisme er at den er godt forankret i psyken p.g.a oppvekstvilkårene.

Den bekreftelsen som skulle kommet i barndommen kom ikke, og man bruker derfor mer eller mindre resten av livet for å oppnå dette uten at man klarer å gjøre det permanent slik det kunne blitt i barndommen gitt riktig miljø. Det at man er villig til å sette familien på spill viser nettopp hvor sterkt dette behovet er, slik at det overstyrer fornuften og man ender opp med å skade den man elsker.

 

Ved narsissisme er et utsvevende seksualliv veldig vanlig.

 

Enten må man akseptere at det er sånn, eller så må man smøre seg med tålmodighet og jobbe hardt med det. Vær klar over at en narsissist er svært knyttet til barna som tilfredsstillelsesobjekter og er villig til å gå svært langt for å sikre seg tilgangen til dem ved et brudd. Du kan lese mye om det på www.sakkyndig.com slik at du er forberedt på hva som kan skje om du velger å bryte samlivet. Konsekvensene dette får for barnas trygghet er også betydelig. Du kan forvente deg at hun starter en svertekampanje mot deg og at hun vil gjøre alt for å dra barna mest mulig til seg. Dette er ikke ondskap, men et umettelig behov, så ikke sats på rasjonalitet her.

[Makrell_i_tomat]

Mye vil ha mer og faen vil ha fler. Dersom du ikke setter ned foten vil hun tro hun kan få i både pose og sekk. Ta med deg ungene og stikk, som en av de andre posterne sa. Og for guds skyld, gi ikke etter mann. Vis litt baller, ha litt verdighet, ikke vær en tøffel, en dørmatte, en filledokke osv INGEN damer finner slike menn attraktive, og kona di mister mer og mer respekten for deg jo mer hun ser du lar deg bruke, og det gjør alle andre også, inkludert deg selv.

 

Mitt råd er derfor som følger: Hold deg klad og behersket, ikke lag noe ståhei, ikke vis for mye følelser rundt emnet (-hardt å gjennomføre, men det går dersom du er innstilt på det). Si klart og tydelig i fra om at du vil ut av forholdet. Kontakt en advokat som vil hjelpe deg med det nødvendige. Oppsøk kontakten med gamle venner. Ta deg en tur på byen osv. Vis kona di at du kan leve ett liv uten henne, og klare deg bra.

[€uropa]

Jeg er enig i at han bør avslutte ekteskapet, men med tanke på barna, er det ikke så enkelt at han bare kan ta dem med seg og dra, slik som noen gir inntrykk av.

 

Dette er ikke en såpeserie.

[Billie Jean]

Hei

Takker for mange synspunkter, noen litt enkle men dog oppriktige.

Kjerringa er på tur ut, er ingen annen utvei.

Håplør situasjon.

Jeg tror hun holder seg på matta nå men det er nok at hun er litt for sent hjem fra jobb så begynner jeg å lure. Det er ikke til å holde med over tid

For å avklare en ting, farskapstest ble tatt ved første runde og det var ok. Var et helvete for meg før jeg viste resultatet, men alikevel helt nødvendig for min del. Mora var jo kjent fra før. Jeg er far (var heldig der gitt).

Leste innlegget fra Vidor ang. narsisstisk personlighetsforstyrrelse. Det var en del ting som stemte i beskrivelsen av fruen der. Ikke alt selvfølgelig men ganske mye. Er det noen der ute som har kjennskap eller erfaring med denslags diagnose så hør fra dere.

Jeg og fruen (enn så lenge) har snakket endel sammen rundt dette, og det virker som hun innser problemet sitt og er villig til å få litt faglig assistane.

Tror det er positivt for alle, meg også.

 

Mvh

Frustrert

Endret 3. oktober 2012 av Billie Jean

[Budeia]

Det er egentlig synd på kona di, for hva har hun å se fram til? En ensom alderdom som tidligere "hore"?

Hvis du virkelig vil gjøre dette enklere for barna, kan du leie et hus i nærheten slik at de kan se deg omtrent når de vil.

Eller kanskje dere har et hus som er stort nok til at dere to foreldrene kan bo atskilt innen selve huset? Ikke alle som har så stort hus, men noen har en kjellerleilighet som de leier ut, der det jo er kjøkken og bad.

 

Forresten, det er ikke lurt å fortelle barna altfor mye om moras "horerier". Det blir bare uverdig. Foreldrenes seksualliv er noe som barna bør skjermes for. Barna vil trolig ønske å være glad i mora si, og de vil ikke like å høre stadig kritikk av henne. Det er mer en nok med en setning der du sier: "Mora deres klarer ikke å være trofast mot meg."

Endret 21. september 2012 av Frankline

[tom waits for alice]

Problemet med det er vel at en separasjon må være reell, det vil si at man må flytte fra hverandre geografisk, og bo fra hverandre gjennom separasjonstiden. Så om de skal dele hus fortsatt så vil de fortsatt være gift. Når de først er lovformelig skilt kan de selvsagt velge de boordninger som måtte passe dem.

 

Geir

[Budeia]

Ja, det kan se ut som de fortsatt er gift, mens de som har godt innsyn vil se at ekteskapet i grunnen er over. Sikter her til det følelsesmessige.

Andre kan velge å flytte fra hverandre og leve totalt atskilte liv, men allikevel være gift på papiret. De ser ingen grunn til å skille seg, liksom.

[tom waits for alice]

Det må de selvsagt finne ut av seg imellom. Men vil de skilles så må de separeres først, og da må en eller begge flytte ut.

 

Off topic: Jeg synes i grunnen det er litt dumt. Man kan da bestemme seg for at man ikke vil være gift lenger (kanskje ønsker man seg nye kjærester/sexpartnere, kanskje har eksteskapet mistet "mening" og innhold) selv om man er gode nok venner til å bo under samme tak. Men skilsmisse utløser jo noen økonomiske ytelser da, som overgangsstønad, og man ønsker kanskje ikke at folk skal spekulere i å skille seg for pengenes skyld.

 

Geir

Endret 21. september 2012 av tom waits for alice

[Budeia]

"Hovedregelen er at du kan få overgangsstønad i opptil tre år fram til det yngste barnet fyller åtte år."

Jeg har kanskje inntrykk av at barna som omtales er er bittelitt eldre, men det er ikke sikkert.

 

I dagens samfunn er det (dessverre) en del eldre kjærester som beholder hver sin bolig, og de bor litt hist og her hos hverandre. Om en av dem skulle være formelt gift, er sikkert ikke så vesentlig. Men de fleste ønsker å få et økonomisk oppgjør med sin eks, og de vil ikke ha vedkommendes navn på sin selvangivelse.

[€uropa]

Det er egentlig synd på kona di, for hva har hun å se fram til? En ensom alderdom som tidligere "hore"?

Hvis du virkelig vil gjøre dette enklere for barna, kan du leie et hus i nærheten slik at de kan se deg omtrent når de vil.

Eller kanskje dere har et hus som er stort nok til at dere to foreldrene kan bo atskilt innen selve huset? Ikke alle som har så stort hus, men noen har en kjellerleilighet som de leier ut, der det jo er kjøkken og bad.

 

Forresten, det er ikke lurt å fortelle barna altfor mye om moras "horerier". Det blir bare uverdig. Foreldrenes seksualliv er noe som barna bør skjermes for. Barna vil trolig ønske å være glad i mora si, og de vil ikke like å høre stadig kritikk av henne. Det er mer en nok med en setning der du sier: "Mora deres klarer ikke å være trofast mot meg."

 

Du tar det for gitt at huset og omsorgen tilfaller kona.

[Budeia]

Du tar det for gitt at huset og omsorgen tilfaller kona.

 

Det er ofte naturlig at den som har fått nok, er den som pakker kofferten og går ut døra. Trådstarter kan kreve å få huset og omsorgen seinere, i et eventuelt skilsmisseoppgjør.

Selvfølgelig er det i dette tilfellet mest rettferdig om kona blir kastet ut, men det spørs om hun vil flytte ut i overskuelig framtid.

Enkelte benytter visstnok muligheten når svikeren ikke er hjemme, og hiver alle vedkommendes eiendeler ut i hagen, og skifter lås på døra. Dermed er vedkommende kastet ut av huset.

Men dette er helst noe man ser i dramaserier eller på internett.

[Frustert]

hei!

Det er 1- 0 til Zarec kjære Frankline. Jeg bor igjen og vi har unga halvpartren hver.Du Billie Jean takk for et langt og personlig innlegg. Virker som du også har fått smake på livets harde sider.

 

Hvorfor?

Du min beste venn

Vi delte alt

Du og jeg ,trodde jeg.

Hvorfor er du sånn?

 

Har hatt en veldig tøff periode nå. Det er en god del praktiske ting som ikke er på plass enda, men det ordner seg sikkert, Må si at det er det følesesmessige som er verst.Har tross alt alt for sterke følelser for "hora"

[Notatblokk]

Kommer litt sent inn i tråden, men ville bare si at det høres ut som du har gjort det rette valget. Forholdet deres har vært lengre enn hele mitt liv, så jeg kan jo ikke akkurat si at jeg vet hvordan det føles, men min erfaring etter å ha flyttet ut (eller, eksen flyttet ut) fra eksen er at det går veldig opp og ned i starten, men det blir bedre. Det er jo ikke sånn at man automatisk slutter å bry seg om personen på dagen det blir slutt.