Multi utro kone. Hva gjør jeg?

[Frustert]

Hei.

 

Jeg er en gift mann midt i 40 årene som sitter her med et dilemma som jeg ikke klarer å se noen vei ut av

Min kone og jeg har vært sammen i snart 25 år og jeg har egentlig alltid vært glad i henne. Vi har to barn tidlig i tenårene, grei økonomi og utad ser det meste bra ut.

Da vi ble sammen var det som kjærester dvs vi bodde hver for oss på litt forskjellig kant av landet og var sammen stort sett i helgene,Jeg følte vi hadde det fint. Forholdet var vel ikke superseriøst de par første årene noe som førte til et par " klineepisoder " for min del, men aldri noe mer. Jeg merket aldri noe tull fra hennes side og utad tok hun meget sterk avstand fra utroskap.

Etter fire år flyttet vi sammen, Noen år senere kom et barn og vi bestemte oss for å gifte oss. Det var hun som var størst på driver der.

I forkant av brylupet satte vi oss ned etter ønske fra meg for å legge bak oss det som eventuelt hadde vært i mellom oss. jeg fortalte om mine "filleting" og hun hadde ingenting å fortelle.

Etter brylupet fikk vi et barn til, jeg syns jeg hadde det fint og verden så egentlig lys ut.

Da yngste ungen begynte å nærme seg året ble jeg mistenksom. Jeg hadde selvfølgelig vært naiv og blind i lang tid, men etter ganske kort tid hadde jeg så mange og sterke indisier mot henne at jeg konfronterte henne med det.

Det var en hard prosses, hun nektet jeg sto på mitt og etter to kvelder klarte hun ikke mer. Den natta etter å ha vært sammen i neten ti år fikk jeg til da mitt livs største sjokk.

Jeg tror hun fortalte alt da. Det viste seg at hun hadde etablert er forhold til en bekjent av seg allerede før vi hadde vært sammen i to år, Dette pågikk til vi flyttet sammen. Da hadde hun et opphold på ett år før hun etablerte et nytt forhold som fulgte henne gjennom et brylup to graviditeter og pågikk i 5 år helt til jeg oppdaget det.

Jeg hadde et helvete den natten og jeg har aldri vært så nær ved å slå til henne som da. Heldigvis at jeg klarte å beherske meg. Den påfølgende tiden var jeg mer eller mindre i ubalanse og hadde jeg ikke hatt noen å snakke med så vet jeg ikke hvordan jeg ville endt opp.

Etter mye snørr og tårer, mest fra hennes side, hun angret seg, elsket meg og alt det der så endte det med at vi flyttet fra hverandre.

Jeg trenkte tid for å se om det var mulig å fortsette. Det var mye prat i den tiden, både alene og sammen med "proffer" og etter et år valgte jeg å gi henne en sjangs til. Det var mest hensynet til barna som gjorde dette valget. Er vel litt gammeldags der. Dette er nå ti år siden

I denne perioden var det også mye prat om det som var skjedd og holdninger rundt det.

En ting hun sa da, var at nå hadde ihvertfall jeg verdens mest trofaste kone.

Jeg hadde mange tunge stunder over ganske lang tid da, men etter hvert begynte ting å se bedre ut.

Dette var en periode i livet med ganske mye arbeide, men jeg føler at vi egentlig hadde det ganske bra.Vi hadde selvfølgelig våre krangler men jeg tror ikke det var noe mer hos oss enn andre steder.

Klok av skade så har jeg fra tid til annen spurt om det er noe vi bør snakke om og om det finnes noen hemmeligheter der ute. Hun har da selvfølgelig alltid beroliget meg med at det der det ikke.

For 6 år siden syns jeg det var noe som skurrert. Telefonen var ute av syne og det var litt for flittige kjøreturer. Jeg konfronterte henne ned dette og fikk bekerftet at det var en annen som opptok tiden hennes. Hun påsto og det tror jeg på at det ikke var noe seksuelt i det. Hun ville selvfølgelig ikke flytte, hun elsket meg og lovet at dette skulle bli slutt. Jeg tilga og trodde på henne.

Dette gentok seg tre eller fire ganger de neste månedene, og siste gangen var jeg nokså direkte og tok det også opp med "turkameraten" hennes. Det virket som dette hjalp og det ble tilsynelatende slutt. Det var nok ikke noe seksuelt på den tiden, men mye løgn og bedrag. Jeg hadde også da en nokså tung periode men var allikevel glad for at det ble oppdaget.

Ting gikk seg til igjen og alt så bra ut helt til i fjor sommer. jeg ble da tipset om at hun hadde usedvanelig mye kontakt med en ny mann. Dette førte til noen runder på familievernkontoret med nye løfter om at det var helt slutt. Dette forholdet tror jeg ikke var seksuelt selv om jeg vet det var en viss inntimitet i det. Uten direkte å hatt bevis så har jeg hatt en dårlig følese siste året, og jeg har fulgt med henne litt ekstra. Dette resulterte i at jeg her tidlig i sommer kom over en ikke avslått bortgjemt telefon som inneholdt inntime bertoelser og bilder uten at det var direkte bevis på seksuell utroskap. Det viser seg da at den hun flørtet med for fem år siden fremdeles var i livet hennes pluss han nye.

Hun har nektet , lyvd og beroliget meg etter dette, men jeg skjønte at hun holdt noe tilbake. Her for 2 uker siden innrømmet hun alt og det viser seg at hun har hatt et 3 tre år langt seksuelt forhold til den mannen jeg oppdaget på et tidlig stadium for fem år siden.

Kan legge til at hun og jeg har hatt et normalt sexliv, dvs at jeg har ønsket meg litt mer enn det jeg har fått. I alle år har hun sagt hun har elsket meg, noe jeg egentlig tror er sant også. Utad tar hun avstand fra utroskap og kan til tider snakke nedlatende om denslags.

I disse snart 25 årene vi har vært sammen er det tilsammen bare 7 år hun har vært bare hos meg.

Hun bedyrer også nå at dette er noe hun aldri vil gjøre igjen, og hun insisterer på at forholdet vårt vil blomstre på litt sikt.

Jeg føler vel at det ikke er mer å ta tak i. Det lille som var å bygge videre på for ti år siden er ikke der nå. De siste 6 årene har vært en sammenhengende orgie med utroskap, løgn og bedrag, pluss alt det som var i de tidlige årene av forholdet vårt.

Det som gjør at hun bor her fremdeles er barna. To greie unger i en følsom fase. På den annen side så har jeg kastet bort alt for mange gode år på hor og faenskap. Vet ikke om det er lurt kaste bort enda flere jeg.

Det jeg virkelig har savnet i alle disse årene er det jeg trodde jeg fikk da vi giftet oss, nemelig en trofast kone.

Hva gjør jeg?

Jeg setter stor pris på kommentarer og synspunkter på dette.

 

Mvh

Frustrert

[Icetears]

Mitt råd: Ta med deg ungene og kom deg for helvette vekk!

[Lafro]

Det her hørtes ikke veldig bra ut :/ Må si at jeg har veldig medfølelse med deg som opplever sånn! Er veldig vanskelig og gi noen konkrete råd uten å ha opplevd akkurat det som du har opplevd. Sånn sett utenfra vil jeg desverre anta at konen din vil skuffe deg igjen. Det sies desverre at damer som har vært utro før fort kan ta seg til å gjøre det igjen. Situasjonen din er jo ekstra vanskelig med tanke på barna. Hadde det ikke vært for dem, så er det vel lite tvil om hva du burde gjøre. Du kan ikke tåle alt. Du må nesten vurdere situasjonen litt. De fleste barna kommer igjennom en skilsmisse. Jeg vet selv at jeg hadde hatt veldig problemer med å leve med en kone som har skuffet deg så mye. Nå har det seg slik at jeg ikke har barn selv, så ta mine råd med en klype salt.

 

Håper virkelig at du kommer til en løsning som er best for alle!

[€uropa]

Gammel vane er vond å vende.

 

Kona di er visst notorisk utro. Hun vet at utroskap ikke får noen større konsekvenser nå enn for mange år siden. Uansett hvor mye hun trygler og lover, vil hun ikke klare å holde seg. Som du sa, det dere hadde å bygge på er borte. Hvis du skal fortsette å være sammen med henne, må du kunne leve med at hun har andre menn. Det kan eller vil du ikke. Dette kan bare ende ett sted.

Endret 14. juli 2012 av Zarac

[Realzi]

Tøffe saker det her.

[Kalaspuffar]

Efter att ha läst ditt inlägg så anser jag att du uppenbarligen inte kan lite på din fru. Hon har varit otrogen förr, och varje gång du har upptagat henne så har hon sagt att det aldrig mer ska hända. Och det har visst hänt många gånger...Det bevisar att hon inte är nånting att lita på, och att det därför kan hända igen.

 

Med andra ord så är hon ett otroget, lögnaktigt jävla drägg. Dumpa henne och skaffa dig något bättre! Att man kan leva med en sån kärring är för mig helt obegripligt. Du har gett henne alltför många chanser...

 

Om jag var i dina skor så hade jag begärt skilsmässa för länge sen.

Endret 14. juli 2012 av Kalaspuffar

[Brevdue]

Uff. Jeg trur du må begynne å tenke på hva som er bra for Deg, og Barna. Ikke henne. Hun lyver jo som bare det, Du har holdt ut 25år, derav 7 av dem hun har vært din og 18 år har hun vært andre menn sin "kosevenn". 18år! Det er helt utrolig hvordan du har greid å holdt ut med henne.Jeg trur du bør tenke på å starte på nytt. Barna dine Vil nok greie å takle dette. Det hjelper i hvert fall med tiden. Husk du må tenke på deg selv!

Endret 15. juli 2012 av Brevdue

[Gladmannen01]

Det virker som om hun har ødelagt masse, både for deg og forholdet i mellom dere. Sjansen for at hun vil stoppe med utroskapet er også liten. Stopp før denne galskapen tar totalt knekken på deg!

[amiganostalgia]

Virker for meg som hun er på utkikk etter enten "noe bedre" eller "spenning" og ikke er i stand til å genuint slå seg til ro. Jeg ville tatt opp situasjonen med barna og fått full åpenhet. Kan være det kommer innspill som du ikke hadde tenkt deg. Ja og få skilsmisse snarest.

[blutut]

Hvilke råd ville du gitt andre i samme situasjon ?

 

Det må være vondt for deg å vite at du alltid har vært nest best. Hvor lenge skal en holde ut sammen med noen som gjentagende bryter ens tillit ?

 

Selv om det å bryte ut er en smertfull prosess så tror jeg personlig at du oppnår vinning på sikt, det kommer en tid da de tunge dagene er borte og du kan se fremover. Dine barn vil klare seg selv om det en period vil være tøft for de.

 

Lykke til

[Wisd0m]

Jeg tipper at hun er sammen med deg enda pga. pengene og barna. Run!

[Samara]

Å, jeg får vondt av deg. Jeg syns ikke noen fortjener å bli bedratt på denne måten.

 

Men jeg lurer på: vet barna noe som helst om din kones bestyrelser? Har de isåfall noen synspunkter? Om de ikke vet, er dette noe du vil de skal vite om, uavhengig skilsmisse eller ikke?

[Frustert]

Å, jeg får vondt av deg. Jeg syns ikke noen fortjener å bli bedratt på denne måten.

 

Men jeg lurer på: vet barna noe som helst om din kones bestyrelser? Har de isåfall noen synspunkter? Om de ikke vet, er dette noe du vil de skal vite om, uavhengig skilsmisse eller ikke?

 

 

Barna har ikke den minste anelse om hennes utroskap, og det er nok det siste de vil tro om sin egen mor.

Om jeg vil de skal få vite det? For barnas del nei, men for min del kan jeg vanskelig se noen annen utvei enn at det skal komme frem. Kanskje ikke hele sannheten men iallefall deler av den.

Den dagen bruddet blir kjent vil folk rundt meg lure og jeg tror ikke det er riktig av meg å dikte opp en annen historie. Slike ting er ofte delvis kjent og jeg tror sjansen er stor for at barna på ett eller annet tidspunkt får rede på det uansett.

For ti år siden ble det tildels diktet opp andre forklaringer, (ja det var nok dengang riktig) med det resultat at jeg i noens øyne var syndebukken. Endel av mine nærmeste viste da også grunnen så i mine øyne spilte det ikke så stor rolle i og med det var et forsøk på forsoning.

Nå er det detsverre ingenet grunnlag til forsoning.

Barna er eneste grunn til at jeg fremdeles holder ut.

[Caissa]

Du fortjener å være lykkelig, husk det.

[Frustert]

Du fortjener å være lykkelig, husk det.

 

 

Takk.

[Frustert]

hei

takker alle for gode svar og stor medfølelse. Det setter jeg pris på akkurat nå.

Kommer tilbake senere.

 

Mvh

Frustert.

[ErikBlodøks]

Frustrert:

 

Selv er jeg skillsmissebarn, og en ting skal du vite. vi merker når ting ikke er i orden. Hadde vi barna bestemt selv, hadde vi fått en rask skillsmisse og fått mor og far til å flytte fra hverandre kjapt som mulig. Hvertfall er det noe vi tenker i etterpåklokskapens sak. Å "prøve" å få noe ufiksbart til å fungere nytter ikke, og skaper bare uro og traumer for barna. Og for all del: Ikke sett barna imellom dere som slags budbringere. Opptre varsomt og hensynsfult.

 

Jeg finner det helt vannvidd hva du har opplevd og hva du har gått med på. Finn deg ei som fortjener deg. Er maaange flotte, snille kvinner der ute som vil ha deg. Kom deg av gårde som svint!

[Nittutt]

Beklager å måtte si det men det er ingenting i det forholdet for deg å hente. Kona di er en dritt og du burde holde deg så langt unna henne som du bare kan.

[IntelAmdAti]

Jeg føler vel at det ikke er mer å ta tak i. Det lille som var å bygge videre på for ti år siden er ikke der nå. De siste 6 årene har vært en sammenhengende orgie med utroskap, løgn og bedrag, pluss alt det som var i de tidlige årene av forholdet vårt.

Det som gjør at hun bor her fremdeles er barna. To greie unger i en følsom fase. På den annen side så har jeg kastet bort alt for mange gode år på hor og faenskap. Vet ikke om det er lurt kaste bort enda flere jeg.

Det jeg virkelig har savnet i alle disse årene er det jeg trodde jeg fikk da vi giftet oss, nemelig en trofast kone.

Hva gjør jeg?

Jeg setter stor pris på kommentarer og synspunkter på dette.

 

Mvh

Frustrert

 

Gjør det du vil. Det er en person du skal ta hensyn til og det er deg selv, barna får det bedre av at du føler deg vel og frisk.

Og det er en person du overhodet ikke skal ta hensyn til, og det er konen din. Ikke fordi dere overhodet ikke passer sammen (eller det og) men fordi hun er uærlig og gir mer blaffen i deg enn du tror. For meg virker det som at den eneste grunnen til at hun kommer tilbake til deg er barna og penger..

 

Men det er ditt liv og du gjør som du vil, hvis barna lurer på hvorfor dere eventuelt blir skilt så er det bare å si sannheten. at moren deres ikke ønsket å være konen din lenger.

[Edstro]

Hei. Først må jeg si at jeg føler sterk sympati med deg. Du har kommet i en vanskelig og vond situasjon, av alvorlig art.

 

Når det gjelder barn, er det slik at barn ofte forstår mer en vi voksne tror. Barn er faktisk meget gode på å se ting som er galt, alt etter hvilken alder de har kommet i. Jeg synes du skal hver ærlig iforhold til barna.

 

Når det gjelder deg selv. Du må gjøre det du føler er best, men en kone som virkelig hadde elsket deg. Ville aldri gjort det som hun har gjort mot deg. Du bør flytte ut og ta med deg barna, synes jeg.

 

Det er noe som heter en gang utro, alltid utro. Det stemmer i mange tilfeller. Å din kone har funnet på flere sprell og ikke bare et.

 

Du har rett på et verdig liv og du er sikkert en flott person. Håper du gjør det som er riktig for deg.

Lykke til.

Endret 16. juli 2012 av Edstro