Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Kjæresten gravid, føler meg knust (18 år)


Anbefalte innlegg

Fikk for 1 dag siden vite at dama mi er gravid...

 

Hun tok graviditetstesten, og den var positiv.

 

Jeg som bare er 18 år er overhodet ikke klar for å ha barn, men jeg kan jo ikke si det direkte at hun skal ta abort (hun ble veldig glad)..

 

Jeg vil at hun skal ta abort, koste hva det koste vil. Anonym poster: 3fcd56b2467ffc4b4567529ddad93e9e

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så si det til henne.

 

Si at du føler deg ikke klar, og at dere begge er unge. Å ha barn vil total forandre på livet deres.

 

Skader ikke å legge til at barn er noe dere kan tenke på i fremtiden når dere begge har fått et mer etablert liv sammen....er dessuten ikke kult for et barn å høre at han/hun var et uhell.

 

Selv om du ikke har planer å ha barn med henne, eller gifte deg med henne, så ville jeg sakt dette. Som regel elsker damer å høre at du tenker på en fremtid med de.

 

Nekter hun forsatt, og sier hun skal likevel ha ungen, er det godt mulig at hun tenker at dette er en måte å "beholde" deg på. Jeg ville understrekt at det er ikke tilfelle. Heller det motsatte, at å bli tvunget inn på denne måten vil bare ødlegge forholdet.

Endret av AvidGamer
Lenke til kommentar

Tror nok ikke det er noen andre muligheter enn å si det direkte til henne. Du har overhodet ingen rettigheter i denne situasjonen, så det eneste du kan gjøre er å trygle og be om at hun ikke beholder det. Helt seriøs.

 

Men ja, som karen over meg sa, du bør finne gode argumenter for det, og muligens appelere til følelsene hennes ved å si at du ikke tror barnet vil få en veldig bra oppvekst i den situasjonen du (eller dere) er i nå, og at dere kanskje heller burde prøve igjen når begge hadde en grei utdannelse, jobb, og eget sted å bo.

Endret av Pseudopod
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Hallo!!! 1 dag .... en dag ... altså; 1 dag - eller en eneste fatteslig dag.

 

 

Ro ned ro ned ro ned - sånt må dere tenke dere veldig nøye om. La det få synke inn - det som er overveldende nå, er det at følelsene er i kok - vent til temperaturen i hodet går ned, så kan du tenke klarere og ende opp med fornuftige løsninger.

 

I utgangspunktet er dere begge veldig heldige - og der finnes ett hav av folk der ute som misunner dere, den gaven dere har fått.

 

 

Kort sagt; ro deg ned!!

 

 

:)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Jeg vil helst at dette blir løst med angrepille, og ikke med operasjon...

 

Tror det haster litt... Anonym poster: 3fcd56b2467ffc4b4567529ddad93e9e

 

Du er ikke den viktigste parten i dette. Den svakeste parten, er også den viktigste.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Tror nok ikke det er noen andre muligheter enn å si det direkte til henne. Du har overhodet ingen rettigheter i denne situasjonen, så det eneste du kan gjøre er å trygle og be om at hun ikke beholder det. Helt seriøs.

 

Men ja, som karen over meg sa, du bør finne gode argumenter for det, og muligens appelere til følelsene hennes ved å si at du ikke tror barnet vil få en veldig bra oppvekst i den situasjonen du (eller dere) er i nå, og at dere kanskje heller burde prøve igjen når begge hadde en grei utdannelse, jobb, og eget sted å bo.

 

Ikke baser dere på hva noen "tror" - forhold seg til fakta. "Lureri" ifm. slike saker er ikke å anbefale.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Jeg må tenke på meg selv, har 1 år igjen av videregående og vil ikke få skolegangen min ødelagt som følger av at dama er gravid.

 

Anonym poster: 3fcd56b2467ffc4b4567529ddad93e9e

 

Slapp av på å fokusere på deg selv - du virker å være nokså hysterisk. Og hysteriske mennesker bruker å ta hysterisk dårlige beslutninger. Liver er ikke over, selv om du får en liten trøkk i trynet. Ro deg ned!.

 

Babyen og mor, er faktisk viktigere enn deg og dine "lyster" - oppfør deg som en voksen, og bit tenna sammen.

Lenke til kommentar

Jeg vil helst at dette blir løst med angrepille, og ikke med operasjon...

 

Tror det haster litt... Anonym poster: 3fcd56b2467ffc4b4567529ddad93e9e

Dersom det har gått lang nok tid til at graviditeten vises på en graviditetstest så er du nok mange dager for sent med angrepillen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Vurderer å gå fra kjæresten min og barnet. Det er bare så langt fra min natur som mulig.

 

Jeg vil ikke legge utdanning på vent i flere år for å ta seg av et barn. Anonym poster: 3fcd56b2467ffc4b4567529ddad93e9e

 

"Ynkelig" - beklager, jeg finner ikke ett mer dekkende ord for hva jeg mener om slik elendig oppførsel. Håper du for ettertiden aldri finner på å bruke det du har under beltestedet til annet enn urinering.

Lenke til kommentar

Tror nok ikke det er noen andre muligheter enn å si det direkte til henne. Du har overhodet ingen rettigheter i denne situasjonen, så det eneste du kan gjøre er å trygle og be om at hun ikke beholder det. Helt seriøs.

 

Men ja, som karen over meg sa, du bør finne gode argumenter for det, og muligens appelere til følelsene hennes ved å si at du ikke tror barnet vil få en veldig bra oppvekst i den situasjonen du (eller dere) er i nå, og at dere kanskje heller burde prøve igjen når begge hadde en grei utdannelse, jobb, og eget sted å bo.

 

Ikke baser dere på hva noen "tror" - forhold seg til fakta. "Lureri" ifm. slike saker er ikke å anbefale.

 

Jeg mente ikke å si at han skal basere seg på hvordan jeg tror oppveksten til barnet vil bli, men at han skulle, dersom han ikke trodde barnet ville få best mulig oppvekst, si dette til kjæresten sin som et argument mot å beholde barnet. Jeg aner ikke hvordan TS eller hans kjærestes økonomiske eller sosiale situasjon er, så jeg har ikke tenkt å si noe om akkurat det. Beklager dersom det virket som jeg gjorde det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Tror nok ikke det er noen andre muligheter enn å si det direkte til henne. Du har overhodet ingen rettigheter i denne situasjonen, så det eneste du kan gjøre er å trygle og be om at hun ikke beholder det. Helt seriøs.

 

Men ja, som karen over meg sa, du bør finne gode argumenter for det, og muligens appelere til følelsene hennes ved å si at du ikke tror barnet vil få en veldig bra oppvekst i den situasjonen du (eller dere) er i nå, og at dere kanskje heller burde prøve igjen når begge hadde en grei utdannelse, jobb, og eget sted å bo.

 

Ikke baser dere på hva noen "tror" - forhold seg til fakta. "Lureri" ifm. slike saker er ikke å anbefale.

 

Jeg mente ikke å si at han skal basere seg på hvordan jeg tror oppveksten til barnet vil bli, men at han skulle, dersom han ikke trodde barnet ville få best mulig oppvekst, si dette til kjæresten sin som et argument mot å beholde barnet. Jeg aner ikke hvordan TS eller hans kjærestes økonomiske eller sosiale situasjon er, så jeg har ikke tenkt å si noe om akkurat det. Beklager dersom det virket som jeg gjorde det.

 

Nei, det er jeg som skal beklage - jeg innrømmer glatt at jeg ble jævlig forbanna på ts ... sorry "Pseudopod" - du stod bare litt i veien for utbruddet mitt ... :blush:

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Det er ikke lett for meg, familien min har ikke så bra økonomi som kjæresten min sin familie.

 

Er utrolig redd for å måtte betale unødvendig barnebidrag. Anonym poster: 3fcd56b2467ffc4b4567529ddad93e9e

"unødvendig" barnebidrag ... :(

Lenke til kommentar

Det er ikke lett for meg, familien min har ikke så bra økonomi som kjæresten min sin familie.

 

Er utrolig redd for å måtte betale unødvendig barnebidrag. Anonym poster: 3fcd56b2467ffc4b4567529ddad93e9e

Jeg spør igjen: Hadde dere i forveien snakket om hva dere skulle gjøre dersom hun ved et uhell skulle bli gravid?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...