Hvordan kan butikker gå rundt?

[tom waits for alice]

Husker en av mine ungdoms jobber, i en motorsykkelforretning. En av mine kolleger utbrøt en dag "De (eierne) er jo rike, bare tenk på hvor mye de har på lager!" (Vi hadde 15 000 forskjellige varenummer, en del i betydelige kvanta.) "Nei", svarte sjefen, "lageret er død kapital, og derfor en kostnad!"

 

Det man har liggende på lager har en rentekostnad lik innkjøpsverdien + lagerkostnadene + avskrivning. (Spesielt som Ankh sier når det gjelder moter og ferskvarer kan det siste være betydelig.) Han kunne satt alle pengene i banken og fått rente på dem, så vi måtte selge dem til en betydelig bedre fortjeneste (etter lønn og andre kostnader) enn bankrenten for at han skulle gidde.

 

Når han ble 50 "gadd" han ikke mer, solgte butikken og seilte kysten rundt i båten sin. Det var året før krakket, halvannet år senere lukket de nye eierne døren. Salget av motorsykler i Norge sank med 80% fra det ene året til det andre. Og i motorstykkelbransjen - i hvert fall den gang - måtte man bestille neste års sykler året i forveien, så de satt med 5 ganger så mange sykler i bestilling som de kunne forvente å selge.

 

Man skal ha et lager som ikke er større enn at man - nesten - alltid har det kunden vil ha, men ikke mer. Da har man en rentekostnad på investeringen, men får gjerne dekket en del fordi leverandør har en betalingsfrist på fakturaen, så man har faktisk en sjanse til å få solgt en del av varene før man må betale for dem.

 

Geir

Endret 14. juli 2012 av tom waits for alice

[qualbeen]

Ang matvare-bransjen, så er dette en svært kreativ bransje, som har funnet mange merkelig og snedige måter å tjene penger på.

 

Folk flest tenker at butikken kjøper inn varen for kr X, og selger den igjen til kr Y. Dette er jo i og for seg helt korrekt, men også bare en liten del av spillet.

 

Faktum er at store butikkjeder (Norgesgruppen, Reitan, ICA, Coop, har vi andre?) presser leverandørene til å selge varene billigere enn hva konkurrenten må betale. Hvordan? Jo, f.eks. kan man avtale: «Min butikk ønsker å kjøpe X milliarder varer fra f.eks. Tine. Vi lover å la varene være lett synlig, mot 20% rabatt. Får vi 30% rabatt, skal vi i tillegg gjemme konkurrentens varer litt bort. Kanskje nederst på gulvet eller høyest opp mot taket.. Og mot 50% rabatt slutter vi helt å kjøpe inn konkurrentens varer».

 

Beklager at jeg brukte Tine i eksemplet over; det var totalt oppdiktet! Og jeg antar at avtalene (selvfølgelig) ikke er så rett-frem skrevet. Men jeg er nemlig inne på en vesentlighet; store matvare-kjeder presser leverandører på pris. Og de siste årene har de funnet nye måter å presse pris: opprette egne leverandør-kjeder. Norgesgruppen har bl.a. FirstPrice og Eldorado, ICA har Euroshopper, Coop har menger av Coop-produkter, og nå har også Rema 1000 fått sitt eget merke (husker ikke navn). Før var varene gjerne av lav kvalitet. Eller; de ble iallefall reklamert/frontet som billig lav-kvalitets forbruksvare. Idag er dette endret. Spesielt på Coop ser jeg at de prøver å selge Coop-produkter i flere segmenter: Du har «vanlige» Coop-produkter, også har du X-tra (billigst).

 

Hos Coop kan man nå kjøpe juice fra Coop-merke. Til en rimelig penge. Hvordan skal Tine klare å selge juicen sin da? Jo, de må kanskje senke prisen noe? Eller gi butikken rabatter på produkter som Coop ennå ikke har selv (f.eks. youghurt). Kanskje finnes det avtaler/allianser om at de skal dele markedet? (Coop går med på å ikke satse på melk, hvis Tine aksepterer billig Coop-juice)

 

Påstandene mine ovenfor, må tolkes som nettopp det: påstander. Jeg har ikke beviser eller ytterligere kunnskap. Men jeg vil bli svært overrasket hvis jeg ikke har rett.

 

Så over til noe jeg vet litt mer om: Butikker selger posisjon i hylla.

Hvorfor er potetgullet til Sørlandschips så vanskelig å finne? Du må alltid gå forbi Kims og andre merker. Tilslutt finner du SørlandsChips øverst oppe eller nederst ved gulvet. Hvorfor? Jo, fordi Kims betaler mye penger for plassering av produktet! Og satser på at flesteparten som skal handle noe chips, går etter første og beste posen. Sammen med chipsen må man gjerne ha litt brus. Men hvor finner man Ringnes' Solo? Det eneste jeg ser er Cola og Fanta, Cola og Fanta ...

 

Andre har forøvrig nevnt retur av varer. Dette er veldig vanlig! Hvor ofte har du ikke sett gårdsdagens aviser bundet pent sammen i butikken? Disse skal tilbake til VG/DB, og i retur kommer en pengeslant! Hvorfor? Vel, Butikken har ikke råd til å kjøpe flere eksemplarer enn de får solgt pr dag. På motsatt side har ikke VG råd til at butikken er gnitne i innkjøp. Hvor mange penger ville ikke vært tapt, hvis 5% fler ønsket å kjøpe avisen? De er avhengig av at utsalgsstedene tar inn flere aviser enn forventet salg. Derfor dekker de kostnader for alle ikke-solgte aviser. Jeg aner ikke hvor prosent-satsen ligger: om butikken tar inn 10%, 50% eller 200% fler aviser enn forventet. Og jeg vet heller ikke om VG dekker hele tapet, eller bare deler.. Men uansett ;-)

 

Jeg kjørte for mange år tilbake ut brødvarer til ymse matbutikker. Noen tok inn akkurat så mange, at alle var solgt. Det gjorde min jobb lett: ingen retur utenom kassene maten ble levert i. Et annet, og svært stort senter, hadde motsatt policy: For de ville det være ekstremt pinlig å gå tom for brød (og andre varer). Derfor bestilte de alltid dobbelt så mange varer fra oss, enn de faktisk solgte. Kundene måtte betale litt mer, men til gjengjeld var de aldri utsolgt! Kjipt for meg: halvparten av det jeg leverte, måtte jeg hente tilbake igjen dagen etter ... Men maten gikk ikke til spille: den ble solgt videre til dyrefôr. Miljømessig svært unødvendig å måtte kjøre mat frem-og-tilbake, men men.

 

Det var forøvrig enkelte butikker jeg ikke leverte varer hos. De hadde eksklusiv avtale hos en konkurrent. Dårligere utvalg for sluttbruker, men mulighet for penger i kassa til butikksjefen. Masse penger. Undersøk gjerne finansiell situasjon for eiere og driftere av de ulike matvare-husene.

 

Å skulle drive uavhengig dagligvare-butikk tror jeg derimot er svært vanskelig. Uten mulighet til samme volum-kjøp blir inn-pris mye høyere og dermed ut-prisen høy. Som igjen fører til kundeflukt.

[Shruggie]

Coop har solgt egne varer siden før jeg ble født...

[Gjest medlem-82119]

Matbutikkene er spesielle på mange måter, og har masse avtaler og ordninger. Slik både jeg og andre har nevnt så betaler jo leverandørene for eksponeringen. Dvs at de som betaler mest får sine varree mest synlig. Det handler også om areal, dvs at det holder ikke å bare få brusen sin i passe høyde for å bli plukket men at kundene skal møte en VEGG av brusen for virkelig å trykke inn hvilken brus kunden skal kjøpe. Dette er også psykologisk. Kunder tror at den brusen somm det er mest av automatisk er den det selges mest av, og den det selges mest av MÅ jo være den beste/riktige å kjøpe siden alle andre gjør det.

 

Så er det jo mer skjultee ting som design av varepakken. Et nasjonalromantisk bilde av en bonde i ren natur med sine sunne og trivelige kuer skaper et inntrykk av at dette er en sunn og god melk produsert etter alle de riktge verdiene. Tilsvarende, når ringnes har en undersøkelse før de skal lansere en ny design på ølboksene sine hvor de spør om hvilken boks du som kunde ville kjøpt og folk svarer på det så vet de at den designen de velger er noe kundene selv foretrekker.

 

Da skal jeg ikke gå inn på sublimasjon, men de som ønsker det kan f.eks se denen videoen:

 

 

slike ting er overalt, og også en del av salget.

 

Butikker som selger mat selger ikke sesongvarer, man kjøper like mye brød om det er sommer eller vinter.

I teorien burde også salget vært ganske gjevnt, det er liten grunn til at det skal komme dobbelt så mange kunder fra måned til måned, eller at folk plutselig skal drikke 5 ganger så mye melk. Men ja, om jeg opplever at en butikk ofte er tom for brød er det irritasjon nok til at jeg velger en annen butikk. Så skjønner godt at man sikrer seg med litt ekstra varer. En annen sak er jo at en bestemt rimi butikk her lokalt fikk rykte på seg for å servere muggent lomper, pølsebrød osv og det skyldes at bakeren kjørte ut varme varer som ble tettpakket slik at helt ferske varer var muggne idet de kom til butikken. Selv om de løste problemet så har de ryktet på seg i lang lang tid.

 

Det mange butikker sliter med er jo å skaffe seg en riktig profil. Rema1000 har f.eks de siste årene skiftet fra kun å være en billigbutikk til et mer sunt bilde. Alle eggene skal være økologiske, de tar inn saft og syltetøy uten tilsetninger, litt mer sære helseprodukter som acai og lignende dukker opp osv.

 

Andre butikker, som meny, fokuserer på utvalg og kvalitet. Da blir f.eks fokus på jacobs, at juicen ikke er av konsentrat osv viktig. Kiwi satset lenge på frukt og grønt.

 

Det å få sin profil innarbeidet er vanskelig men de som klarer det har skaffet seg et solid ståsted. Når f.eks vgs matbørs rettet fokus på matpriser, så var det en enorm reklame å vinne den testen. Tilsvarende var det et dødsstøt å tape testen.

 

http://www.dinside.no/831601/rema-1000-er-stort-sett-billigst

 

Er det helt utenkelig at folk foretrekker rema1000 siden de vinner pristestene? Er det helt utenkelig at det rema1000 taper på å være billigst, tar de inn igjen mangedobbelt i økt salg? Er det helt utenkelig at med mange kunder kjøper de inn stort og kan dermed forhandle frem gunstigere innkjøpspriser som ytterligere øker fortjenesten?

 

Det er jo også sånn at hele butikken designes for at man skal handle mer. Når de steker kylling og kyllingduften sprer seg i butikken så er det ikke en tabbe men et bevisst grep. De VET at mange er sultne når de handler, og kyllingduften sulten og dermed øker salget. Man studerer også hvordan folk vandrer gjennom butikken, og flertallet vil velge samme rute. Dermed legges vareutvalget opp etter flertallets vei gjennom butikken. Man går inn i butikken, er tørst, og møtes av brus. Den dårlige samvittigheten skal dempes, og derfor er det frukt og grønt rett ved. Så vil man skeie ut litt og møtes av mer digg mat, og sånn går det gjennom hele butikken inntil man må på do og passerer dopapiret. Så venter man i kø, lang nok til at man rekker å røske med seg noen aviser, blader og litt sjokolade, som man dekker over sin dårlige samvittighet med en vitaminpilleboks. Og vips handlet man for 1500,- isteden for 300,-

[Inge Rognmo]

Butikker som selger mat selger ikke sesongvarer (...)

Aldri hørt om lammestek, fårikål (høst), ribbe, lutefisk (jul), kalkun (nyttår) grillmat og iskrem (sommer)?

Produktene finnes kanskje i butikken utenom høysesongen, men etterspørselen og salget er en helt annen.

 

De fleste (iallfall vi som faktisk eier Nortura og Tine (inkl. Diplom-Is) vet at etterspørselen etter, og salget av, sistnevnte (grillmat, is og soft-is) ikke bare er sesongavhengig, men også i stor grad væravhengig. Dårlig sommervær = lite salg av svinekjøtt (grillmat) og iskrem.

[Gjest medlem-82119]

Jo, selvsagt, men tenkte mest på melk, brød, og slike "faste" ting. Mange av tingene du ramser opp selges året rundt men selvsagt en økning i enkelte perioder. Det er også andre faktorer. Skal noen på båtferie kan de kjøpe grillmat og griller selv om det er regn akkurat den dagen de kjøper det. Folk spiser også is selv om det ikke er sol og grilling. Varianter, selvsagt, men ikke mer enn andre.

 

Sammenlign f.eks med en klesbutikk som har mye mer definerte sesongvarer.

[Shruggie]

Væravhengig, ja, men også markedsføringsavhengig. Hvor mange griller, grillpølser, nakkekoteletter osv. tror du hadde blitt solgt om hele Norge plutselig lot være å ha tilbud/reklamer for det i en hel sommer?

 

50% kanskje?

[Gjest medlem-82119]

Aner ikke, så skal ikke spekulere i det. For min egen del så kjøper jeg vel like mye is uansett når på året det er og uansett vær. Bryr meg ikke så mye om reklame, men kjøper det jeg vil når jeg vil og det er ofte feil ting til feil tid.

 

Ut over det så hadde det vært intr. å se hva som skjedde med salget om man hadde hatt ett reklamefritt år.

[Shruggie]

Hmm... Jeg tror det blir mindre avfall, i det minste

[treskopus]

De fleste (iallfall vi som faktisk eier Nortura og Tine (inkl. Diplom-Is) vet at etterspørselen etter, og salget av, sistnevnte (grillmat, is og soft-is) ikke bare er sesongavhengig, men også i stor grad væravhengig.

 

Skal vi gifte oss?