Komme inn på psykologi profesjon

[medlem-79877]

Jeg har tenkt litt på å bli psykolog, men finner det vanskelig å komme inn! Jeg har 4,6 i snitt fra vgs. Hvilke muligheter har jeg? Hva er enklest? Kommer uansett ikke direkte inn på profesjonsutdanningen i Norge. Bør jeg ta det i utlandet, eller ta årsstudium/bachelor i norge etc.? Erfaringer?

[psychegots]

Det er ikke sikkert det blir så alt for vanskelig å komme inn. Husker ikke tallene, men jeg leste at søknadstallene til psykologi profesjon i Trondheim hadde gått veldig mye ned fra i fjor (selvom vi ikke har poengrensene enda). I tillegg vet jeg at det er så mye som 10 stykker som slutter fra fjordårets kull, som gjør at de vil ta opp en del ekstra studenter i år.

[Cxz]

Søknadstallet til psykologi profesjon på NTNU har hovedsakelig gått ned fordi studiet for første gang har oppgitte poenggrenser. I fjor stod studiet som "åpent", noe som naturligvis gjorde at flere valgte å søke. Poenggrensene på psykologi profesjon har ligget stabilt på mellom 55 og 56,2 poeng (førstegangsvitnemål), og det er ikke noe som tyder på at det kommer til å endre seg i særlig stor grad, i alle fall ikke så mye at du kommer inn med et snitt på 4,6.

 

For å bli psykolog er du nødt til å komme inn på psykologi profesjon. En bachelor eller master i psykologi er ikke grunnlag for å bli psykolog. Det du kan gjøre, er å søke deg inn på psykologiårstudiumene i Bergen og Tromsø. Der legger karakterene du får på årstudiumet grunnlaget for om du kan bli tatt opp på profesjonsutdanningen. I Trondheim og Oslo kan du kun søke deg direkte inn med vitnemålet ditt fra videregående.

[spilloholiker]

Du kan ta årstudium som Concrux sier, der kommer du inn uansett hvilke karakterer du har (omtrent). Men fra der av er det veldig vanskelig å komme videre til profesjonsstudiet. Mange som må ta årsstudiumet flere ganger for å klare å få gode nok karakterer til å komme videre. Og en god del klarer det likevel ikke. Du må ha minst A, A, B på eksamenene, selv ikke da er du garantert plass videre.

[psychegots]

Du må ha minst A, A, B på eksamenene, selv ikke da er du garantert plass videre.

 

Og for noen som ikke har studert samfunnsvitenskap på universitet før er det vært å påpeke at om du kan ALT pensum og skriver ned alt relevant for oppgaven på eksamen så får du en C. A og B krever at du i tillegg evner å imponere sensor med din synsing rundt fagstoffet. Dette gjør at det er mye vanskeligere å predikere dine karakterer enn om du studerer naturvitenskap.

 

Jeg hadde eksamen nå til våren i utviklingspsykologi og personlighetpsykologi. I begge fagene hadde jeg gått på samtlige forelesninger og følte jeg kunne alt pensum. Men jeg hadde ikke brukt særlig lang tid på det. Hadde med andre ord en like grei følelse for begge og ville på forhånd forventet C eller B på begge. Da jeg trakk eksamen var det samme intrykket på begge "nemlig dette kan jeg, en grei oppgave". Endte opp med en A i personlighet og en D i utvikling. Jeg kom inn på profesjon fra vgs-karakterer så dette var ikke noen krise for meg, men det er noe man bør være klar over før man prøver å komme inn fra årsstudium. Og få toppkarakterer her er langt fra det samme som å få en 6er på videregående.

 

Nå skal det sies at jeg har valgt og ikke fortsette på psykologi profesjon, delvis på grunn av at det er mye mer samfunnsvitenskapelig enn jeg hadde forventet. Etter å ha fått A i personlighetspsykologi feks føler jeg ikke at jeg kan noe særlig om personlighet. Jeg kan bare en håndfull forskjellige syn på personlighet.

[Cerasus]

Jeg er snart halvveis i profesjonsstudiet i psykologi ved UiB, og kan svare på spørsmål hvis ønskelig.

[PeterB]

Hva er jenteandelen på PsykProf?

[fredrikba]

Ved UiO er den ca 80 % i hvert fall

[ahpadt]

Nå vil jeg sikkert støte mange, men hvilken faglig tyngde får man i et psykologistudie sammenlignet med f.eks et ingeniørstudie? Syntes snittet høres perverst høyt ut.

[Valkyrex]

Snittet for å komme inn henger ikke sammen med hvor vanskelig eller utbyttet man får. Snittet for å komme inn er kun bundet opp mot hvor mange og hvem som søker. Hvis 1000 folk søker til et studie med 10 plasser blir det skyhøye poenggrenser for å komme inn, ettersom man rangerer "best kvalifisert" ut ifra VGS karrakterer her i norge =) Smart eller ei, slik er det i hvertfall.

 

80% kvinneandel ja, da er det nok på tide med kvotering og likestilling av menn. Som om det noensinne hadde skjedd.

[PeterB]

Snittet for å komme inn henger ikke sammen med hvor vanskelig eller utbyttet man får. Snittet for å komme inn er kun bundet opp mot hvor mange og hvem som søker. Hvis 1000 folk søker til et studie med 10 plasser blir det skyhøye poenggrenser for å komme inn, ettersom man rangerer "best kvalifisert" ut ifra VGS karrakterer her i norge =) Smart eller ei, slik er det i hvertfall.

 

80% kvinneandel ja, da er det nok på tide med kvotering og likestilling av menn. Som om det noensinne hadde skjedd.

 

Selvsagt riktig at vgs-karakterer er et høyst usikkert og mangelfullt grunnlag for egnethet, særlig når man snakker om synsestudier uten krav til krevende vgs-fag.

 

Det med kvotering av gutter er morsomt, siden det ville ha vært kvotering av jenter for lenge siden med gutteandeler lik de jenteandelene man finner på en del studier som f eks psykologi. Men det finnes guttekvotering i alle fall ett sted: veterinær, og det har ikke ledet til flere guttesøkere. Tvert i mot har det blitt færre, og det kommer antagelig av at med kvotering er veterinærstudiet nå blitt stigmatisert blant gutter med gode karakterer. " Høh, høh, veterinær! er'e ikke der gutta blir kvotert da....?" Kvotegutt vil nemlig ingen være. Gutter har gjerne litt mer stolthet enn jenter i Norge.

[fredrikba]

Det var snakk om å innføre kjønnspoeng for gutter ved profesjonsstudiet på UiO. Slik gikk det ikke.

http://www.sv.uio.no/psi/om/aktuelt/aktuelle-saker/2012/uio-sier-nei-til-kjonnspoeng.html

[Cerasus]

Det er rundt 75% jenter, også ved UiB. Det svinger litt fra kull til kull. Gutta på kullet mitt er veldig dyktige og hardtarbeidende, i likhet med jentene.

 

Og ja, profesjonsstudiet i psykologi vil nok av de aller fleste betraktes som faglig tungt? Vi har normalt noen tusen sider pensum per semester; hvorav en del må regnes som puggstoff (anatomi, fysiologi, genetikk, farmakologi m.m.), og en del baseres mer utelukkende på forståelse (sosialpsykologi, personlighetspsykologi m.m.). I tillegg har vi også matematikk i form av forskningsmetode. Jeg trives utrolig godt med denne sammensetningen.

 

Angående den høye andelen jenter på psykologi og medisin - relatert til karakterer:

Helsedirektoratet: Gutter og jenter i skolen:

Det er en markant forskjell mellom jenters og gutters motivasjon slik lærerne vurderer det. Guttene viser en mindre arbeidsinnsats i skolen og har en lavere motivasjon enn jentene. De utfører ikke skolearbeidet sitt i et så stort omfang som jentene. Resultatet uttrykker en betydelig kjønnsforskjell, og denne forskjellen vil nødvendigvis bidra til at gutter lett får dårligere skolefaglige prestasjoner. (...)

 

Utfordringen består i å kunne forklare hvorfor kjønnsforskjellene er så markante i skolen. En mulig forklaring ligger i å vurdere mulige sammenhenger mellom organisering, innhold og arbeidsmåter i skolen og guttenes resultater og motiver. Tidligere i artikkelen er det påpekt at motivasjonsforskningen viser at gutter og jenter har noe ulik selvforståelse, forskjellige motiver for handling og ulike sosialt tilknytningsmønster. Gutters motiver ser ut til å være mest knyttet til posisjoner, status, og autonomi mens jenter motiveres sterkere av tilknytning, støtte og konformitet. Jenter ser videre ut til å ha et sterkere ønske om å mestre for sin egen skyld mens gutter i større grad primært vil vise fram det de mestrer. Dette innebærer også at gutter ser ut til å ha behov for en sterkere ytre struktur får å lære og senere kunne bli selvstendige (McClean 2004). (...)

 

Det kan også se ut til at det for gutter er mer sosialt risikabelt å være skoleflink enn det er for jenter. I guttekulturen får du ikke alltid respekt og sosial popularitet ved å være en hardtarbeidende elev med gode karakterer.

Kunnskapsdepartementet: "Formål for framtida":

Jentene oppnår jevnt over bedre karakterer i norsk skole enn guttene. Rapporten Ung i Norge (Strandbu og Øia, red., 2007) viser at forskere har pekt på ulike forklaringer på at jentene skårer høyere enn guttene. En biologisk forankret forklaring er at jenter modnes raskere enn gutter, mens gutter har en atferd som ikke er tilpasset skolens krav til oppførsel, konsentrasjon og oppmerksomhet. En annen forskningstradisjon er knyttet til skolen som arena, der det på den ene siden pekes på at gutters atferd tiltrekker seg lærernes oppmerksomhet, mens jentene blir oversett. Andre mener at det har skjedd en feminisering som favoriserer jentene, og at utviklingen fra en styrt til en mer åpen og dialogpreget undervisningsform favoriserer jentene fordi de sosialt sett er flinkere.

 

En hypotese er at jentene er best tilpasset det postindustrielle utdanningssamfunnet fordi de er kommuniserende, relasjonelle, modne, refleksive og forhandlende. Guttene, derimot, er bråkete og umodne og henger etter i gammeldagse og uhensiktsmessige kjønnsroller, der de har en konvensjonell, men samtidig utrygg kjønnsrolle.

En annen forklaringsmodell er knyttet til skolen som institusjon og sosialt system. Det viser seg at gutter gjør mindre lekser, i større grad er i opposisjon og har mer disiplinproblemer, uten at det fullt ut kan forklare forskjellene i karakterresultater. På en rekke områder er det kulturelle forskjeller mellom gutter og jenter, der de guttene som er orienterte mot tradisjonelle maskuline verdier eller kulturer, kommer dårligere ut karaktermessig enn dem som identifiserer seg med opplæringens idealer.

 

Det forligger ingen entydige forklaringer på forskjellen mellom jenters og gutters prestasjoner i opplæringen. Det er også grunn til å tro at både kjønnsrollestereotypier i barnehage, opplæring og rådgivertjeneste spiller inn – og at et fortsatt likestillingsperspektiv i norsk utdanningspolitikk derfor er nødvendig.

Endret 28. juli 2012 av Cerasus

[PeterB]

Det er rundt 75% jenter, også ved UiB. Det svinger litt fra kull til kull. Gutta på kullet mitt er veldig dyktige og hardtarbeidende, i likhet med jentene.

 

Og ja, profesjonsstudiet i psykologi vil nok av de aller fleste betraktes som faglig tungt? Vi har normalt noen tusen sider pensum per semester; hvorav en del må regnes som puggstoff (anatomi, fysiologi, genetikk, farmakologi m.m.), og en del baseres mer utelukkende på forståelse (sosialpsykologi, personlighetspsykologi m.m.). I tillegg har vi også matematikk i form av forskningsmetode. Jeg trives utrolig godt med denne sammensetningen.

 

Angående den høye andelen jenter på psykologi og medisin - relatert til karakterer:

Helsedirektoratet: Gutter og jenter i skolen:

Det er en markant forskjell mellom jenters og gutters motivasjon slik lærerne vurderer det. Guttene viser en mindre arbeidsinnsats i skolen og har en lavere motivasjon enn jentene. De utfører ikke skolearbeidet sitt i et så stort omfang som jentene. Resultatet uttrykker en betydelig kjønnsforskjell, og denne forskjellen vil nødvendigvis bidra til at gutter lett får dårligere skolefaglige prestasjoner. (...)

 

Utfordringen består i å kunne forklare hvorfor kjønnsforskjellene er så markante i skolen. En mulig forklaring ligger i å vurdere mulige sammenhenger mellom organisering, innhold og arbeidsmåter i skolen og guttenes resultater og motiver. Tidligere i artikkelen er det påpekt at motivasjonsforskningen viser at gutter og jenter har noe ulik selvforståelse, forskjellige motiver for handling og ulike sosialt tilknytningsmønster. Gutters motiver ser ut til å være mest knyttet til posisjoner, status, og autonomi mens jenter motiveres sterkere av tilknytning, støtte og konformitet. Jenter ser videre ut til å ha et sterkere ønske om å mestre for sin egen skyld mens gutter i større grad primært vil vise fram det de mestrer. Dette innebærer også at gutter ser ut til å ha behov for en sterkere ytre struktur får å lære og senere kunne bli selvstendige (McClean 2004). (...)

 

Det kan også se ut til at det for gutter er mer sosialt risikabelt å være skoleflink enn det er for jenter. I guttekulturen får du ikke alltid respekt og sosial popularitet ved å være en hardtarbeidende elev med gode karakterer.

Kunnskapsdepartementet: "Formål for framtida":

Jentene oppnår jevnt over bedre karakterer i norsk skole enn guttene. Rapporten Ung i Norge (Strandbu og Øia, red., 2007) viser at forskere har pekt på ulike forklaringer på at jentene skårer høyere enn guttene. En biologisk forankret forklaring er at jenter modnes raskere enn gutter, mens gutter har en atferd som ikke er tilpasset skolens krav til oppførsel, konsentrasjon og oppmerksomhet. En annen forskningstradisjon er knyttet til skolen som arena, der det på den ene siden pekes på at gutters atferd tiltrekker seg lærernes oppmerksomhet, mens jentene blir oversett. Andre mener at det har skjedd en feminisering som favoriserer jentene, og at utviklingen fra en styrt til en mer åpen og dialogpreget undervisningsform favoriserer jentene fordi de sosialt sett er flinkere.

 

En hypotese er at jentene er best tilpasset det postindustrielle utdanningssamfunnet fordi de er kommuniserende, relasjonelle, modne, refleksive og forhandlende. Guttene, derimot, er bråkete og umodne og henger etter i gammeldagse og uhensiktsmessige kjønnsroller, der de har en konvensjonell, men samtidig utrygg kjønnsrolle.

En annen forklaringsmodell er knyttet til skolen som institusjon og sosialt system. Det viser seg at gutter gjør mindre lekser, i større grad er i opposisjon og har mer disiplinproblemer, uten at det fullt ut kan forklare forskjellene i karakterresultater. På en rekke områder er det kulturelle forskjeller mellom gutter og jenter, der de guttene som er orienterte mot tradisjonelle maskuline verdier eller kulturer, kommer dårligere ut karaktermessig enn dem som identifiserer seg med opplæringens idealer.

 

Det forligger ingen entydige forklaringer på forskjellen mellom jenters og gutters prestasjoner i opplæringen. Det er også grunn til å tro at både kjønnsrollestereotypier i barnehage, opplæring og rådgivertjeneste spiller inn – og at et fortsatt likestillingsperspektiv i norsk utdanningspolitikk derfor er nødvendig.

 

For en grotesk oppramsing som konkluderer i behov for ytterligere statlig hjernevask. Norge er et trist samfunn foreløpig forkledd med olje.

 

Man bruker masse odgyteri for å beskrive hvordan mange gutter feiler i dagens system, for så bare å si at gutter må tvinges til å bli mer som jenter. Systemet vurderes ikke i det hele tatt. Sykt og ynkelig. Hele samfunnet som taper på det når ungdom som er risikovillige og/eller viser enorm motivasjon på visse områder blir delvis utestengt til fordel for ungdom som passer på å gjøre alt passe bra og "legge alle dukene pent på plass".

 

En illustrasjon: I England gjorde man et forsøk på A-level(høyeste vgsnivå-fag). Noen områder fikk prøver der 10 av 10 oppgaver skulle besvares korrekt. Noen andre fikk prøver der 5 selvvalgte av 10 litt "dypere" oppgaver skulle besvares maksimalt godt og de andre fem ikke skulle besvares. Jentene vant( i snitt selvsagt) på den første versjonen og guttene på den andre.

Endret 1. august 2012 av PeterB

[Cerasus]

Til PeterB:

 

Fantastisk intetsigende og farget argumentasjon, i tillegg helt uten kilder.

Bravo.

[medlem-79877]

Ser det er 61,6 på NTNU ordinær kvote. Dersom jeg venter to år til + tar opp noen fag vil jeg klare det. Hva er lurest, gå årsstudium for så å måtte ta opp eksamener der - eller ta opp fag for å komme rett inn på profesjon?

 

Må man gå hele årsstudiet omigjen hvis man ikke kommer inn på profesjon, eller kun ta eksamenene?

 

Dersom man tar årsstudium i psykologi, men ikke har gode nok karakterer for profesjon - har dette årsstudiet noe å si hvis man senere skulle ha mulighet til å komme rett inn på profesjon, eller må man ta alle 6 årene? Da må man vel i så fall ta alle emnene på nytt?

 

Og kan man søke seg inn med årsstudiet også i Oslo og Ntnu?

[Cxz]

Jeg vil anbefale deg å forsøke å komme direkte inn på profesjon. Verken UiO eller NTNU tar inn folk gjennom årsstudiet lenger, og personlig anser jeg opptak gjennom årsstudiet som et direkte sjansespill. For det første er du nødt til å sluke pensum og huske en haug med mindre detaljer for å få toppkarakterer, for det andre risikerer du at du likevel ikke kommer inn på grunn av antallet studenter som forsøker på akkurat det samme. Tidligere har det blant annet hendt at profesjonsstudieplassene har blitt avgjort gjennom loddtrekning. Jeg tviler på at det er blitt noe enklere etter at NTNU endret ordning.

 

Må man gå hele årsstudiet omigjen hvis man ikke kommer inn på profesjon, eller kun ta eksamenene?

 

Er ikke helt sikker på om jeg forstår spørsmålet. Dersom du ikke kommer inn på profesjon etter å ha tatt årsstudiet og ønsker å ta eksamenene på nytt igjen for å forbedre karakterene, trenger du kun å ta eksamenene på nytt. Men for å ha rett til å ta eksamenene på nytt, må du vel strengt talt være tatt opp ved et av studiestedene. Altså er du nødt til å søke deg inn på årsstudiet enda en gang. Er imidlertid ikke helt sikker på hvordan det fungerer.

 

Dersom man tar årsstudium i psykologi, men ikke har gode nok karakterer for profesjon - har dette årsstudiet noe å si hvis man senere skulle ha mulighet til å komme rett inn på profesjon, eller må man ta alle 6 årene? Da må man vel i så fall ta alle emnene på nytt?

 

Jeg kan kun si noe om profesjonsstudiet på NTNU. Dersom du har tatt årsstudiet og senere kommer inn på NTNU med videregåendekarakterer, vil du ikke være nødt til å ta samme fag på nytt. Du vil likevel være nødt til å følge ordinært løp gjennom seks år siden vi allerede første semester begynner med et fag som heter "klinisk praktikum". Det er ingen eksamen i faget, men 80 % obligatorisk oppmøte. For å få stipend og lån hos Lånekassen, er du nødt til å ta minst 30 studiepoeng hvert semester. De fleste som allerede har tatt årsstudiet på NTNU velger derfor å ta andre fag i tillegg.

 

Og kan man søke seg inn med årsstudiet også i Oslo og Ntnu?

 

Ja, men du vil kun danne grunnlag for å søke deg inn på profesjon på UiT og UiB.

[Bluehorse]

Jeg har ca 3,7 poeng med alle tileggspoeng..hadde et relativt bedritent karaktersnitt ut av vgs.

Nå har jeg imidlertid en bachelor, men har alltid hatt lyst å studere psykologi.

Noen som har innspill ift. hvor lang tid det vil ta å komme på konkurransedykting poenggrense?

Er villig til å ta opp fag og få seksere, har god studieteknikk og motivasjon men lurer veldig på

hvor lang tid prosjektet vil ta. er 22 år og har lyst til å være ferdig før fylte 30=)