Total skepsis er total åpenhet

[Mindwheeel]

Total skepsis er å ha et total åpent sinn.

 

Skeptikeren tror intet hvis han kan slippe, antar intet hvis han kan slippe og holder på generelt grunnlag absolutt alle muligheter åpne.

 

Teori betraktes som en del av virkeligheten, noe som er nyttig, aldri universelle sannheter. Omgitt av millioner teorier i millioner av bøker gjennom hundrevis og hundrevis av år: Er det en ting historien tyder på er det at de teoretiske innfallsmulighetene til virkeligheten er legion og at ingen av dem fanger alt som er mulig å si om den underlige verden vi lever i.

 

Den virkelige skeptikeren er ikke bare skeptisk til teoriene han misliker eller fra menneskene eller gruppene han ikke stoler på, men til absolutt alle teorier uavhengig av opphavet, og antagelser som er dedusert fra dem. Hans skepsis går i alle retninger fordi han vet at dette ikke hindrer ham.

 

Det betyr altså ikke at han avskriver dem som verdiløse eller ikke kan benytte seg av dem. Det betyr at han ikke tillegger dem metafysiske universelle sannhetsverdier, gir dem ingen antatt objektiv universell gyldighet, og ser dem aldri som noen endestasjon dersom mer er mulig å finne ut. Han bruker heller ressursene eklektisk utfra situasjonen han befinner seg i.

 

Den virkelige skeptiker er fremfor alt skeptisk til seg selv. Han er skeptisk til egne fordommer, preferanser, antagelser om hva som er riktig og fornuftig, antagelser om hva som er pålitelige informasjonskilder og antagelser om at helheten av informasjon han selv besitter er representativt for den større sammenhengen.

 

Det betyr ikke at han ikke kan ha midlertidige antagelser, midlertidige preferanser, midlertidige hypoteser og kanskje til og med kan like dem. Skeptikeren kan elske slike ressurser. Men han kan bruke dem uten å oppfatte det som en endestasjon, uten antagelser om univsersell sannhetsverdi og alltid åpen for en totalendring av kursen neste sekund dersom situasjonen av en eller annen grunn skulle tilsi det.

 

Den virkelige skeptikeren er skeptisk også ovenfor skepsis i seg selv. Han baserer seg ikke på antagelser om at hans nåværende grunnholdning er den optimale, den endelige eller den mest nyttige for enhver mulig situasjon. Han kan være villig til å prøve noe, glemme alle kritiske spørsmål for en periode, ta seg en liten pause og så begynne alt på nytt.

 

Dette betyr at den skepsiske grunnholdningen, hvis den ikke skal bli selvmotsigende, nødvendigvis må være midlertidig. Skepsis er en holdning som gjelder NÅ. Hva som skjer imorgen kan tas i morgen, begrensende spekulasjoner om morgendagens holdninger trengs ikke fordi situasjonen nå er utgangspunktet.

 

Den virkelige skeptiker utelukker ingen mulighet på noe tidspunkt. Om det allmenngyldige verdensspøkelset "den hellige Reibjørnhet", ledet an av verdensånden Reibjørn skulle åpenbare seg, er skeptikeren fullt villig til å vurdere saken og høre hva Reibjørn eventuellt kan ha å vise frem. Men en slik mulig Reibjørn ville nok måtte regne med å høre en god del kritiske spørsmål før hans mulige allmenngyldighet godtas.

 

Den virkelige skeptiker har et praktisk og pragmatisk forhold til naturlover, induksjon og observerte regelmessigheter i naturen. Selv om han er åpen for at tyngdekraften kan opphøre i neste sekund, innretter han seg høyst sannsynlig etter tyngdekraften som alle andre. Ikke fordi han tillegger tyngdekraften noen univsersell sannhetsverdi, men fordi å gå ut fra at tyngekraften fortsetter, etter en praktisk helhetsvurdering, virker mer fornuftig enn alternativene. Hvis noen skulle være uenige er skeptikeren i prisinsippet totalt åpen for å høre og vurdere disse argumentene. Om han prioriterer oppmerksomheten og tiden på dette i praksis, fremfor andre alternativer i en gitt situasjon, er dog et helt annet spørsmål.

 

Den virkelige skeptiker forholder seg til observerte fenomener kun som observerte fenomener og tillegger dem ikke en flik mer hvis mulig. Hvis sammenhenger mellom fenomener observeres, fastslås kun at sammenhenger mellom fenomenene er blitt observert. Hvis spekulasjon i årsakssammenhenger kan unngås, blir det unngått med glede. Korrelasjon oppfattes aldri som et automatisk tegn på kausalitet, og konseptet kausalitet brukes kun i den grad det er nyttig. Teoretisk spekulasjon over "hva den grunnleggende årsaken er" kan stort sett fint elimineres, unntatt hvis slik spekulasjon er nyttig eller trivelig i situasjonen man av en eller annen grunn befinner seg i (for eksempel ved vinglassene sammen med gode venner og luftige samtaler om meningen med livet).

 

Den virkelige skeptiker foretrekker alltid å si "jeg vet ikke" fremfor å slutte seg til "antatt beste forklaring". Kan forklaringen unngås, blir den unngått radikalt. Ikke bare blir den unngått, men skeptikeren er mer kreativ, ressurssterk og listig enn en ninja når det gjelder å gjennomføre dette i praksis. Her er skeptikeren virkelig i sitt ess. Frigjøring fra teoretiske selvbegrensninger er hans favoritthobby og bread and butter og utføres med elskerens kjærlighet, sjakkspillerens kløkt og atletens målrettede energibruk. Selvbegrensninger knuses til stjernestøv hver gang anledningen byr seg, knuses i ekstase og knuses igjen og igjen og igjen.

 

Den virkelige skeptiker regner absolutt alt som potensiellt mulig, observerer nøye hva som foregår og dropper teoretiske tilknytninger. Han lever livet fra øyeblikk til øyeblikk, trenger ikke å tro på noe utenom de opplevde realiteter og utforsker livsmysteriet med åpent sinn.

 

Total skepsis er total åpenhet og total åpenhet er total skepsis. Alt regnes som mulig, unødvendige antagelser droppes og oppmerksomheten tar utgangspunkt i situasjonen her og nå.

 

Og her og nå begynner alltid morroa på nytt.

[RWS]

En grei oppsummering som kan være greit for ALLE å lese

 

Er du ikke skeptisk kan du heller ikke være åpen.... sagt med andre ord, er du ikke skeptisk til alt så har du en hang til å tro på NOE som du ikke er skeptisk til....

[Gjest Bruker-95147]

Fjern ego og begjær = åpent sinn og klart blikk.

 

Og selvdigging, er bare selvdigging - og det henger sammen med egoet.

Endret 11. juli 2012 av Bruker-95147

[RWS]

Fjern ego og begjær = åpent sinn og klart blikk.

Er ikke helt enig jeg, for det kommer vel an på hva du forer egoet ditt og begjæret ditt med... Ego og begjær er så og si alltid nevt i en negativ kontekst, men er det egentlig så negativt? Hvor hadde vi vært om vi ikke hadde hverken ego eller begjær? Ofte er jo ego og begjær en pådriver i hva vi gjør og ikke en bremsekloss eller noe som er negativt i enhver sammenheng, så hvorfor denne negative vinklingen på dette? Minner litt om det budet som forbyr deg å begjære og missunne naboens eiendom dette... Men hvor hadde vi vært om vi ikke hadde hatt ambisjoner om noe bedre for oss selv egentlig?

 

Jeg pusset i forfjor sommer opp huset (nytt tak, ny kledning og ny maling på hele huset samt en kliss ny stor og flott veranda) samt malte garasjen et strøk. I gata der jeg bor er det også en del eldre mennesker samt to ungkarer mellom 50 og 60 år som bor og strøket er derfor ikke særlig velholdt... (Det har en tendens til å forfalle litt VEL mye for nevnte grupper av en eller annen grunn...) Men du verden hvordan slik nabo "misunnelse" virker, for vips så er opppussingen av de fem andre husene i gate i full gang også og nå skinner nabo laget av nyopppussede hus med flott ny takstein og flotte fasader og jeg har fått "skryt" av to av mine naboer fordi jeg "satte" det hele igang... De ville også ha fine hus igjen når mitt hadde blitt så flott... Ser du, ikke negativt i det hele tatt med andre ord, det er bare slik vi er...

Endret 11. juli 2012 av RWS

[Gjest Bruker-95147]

Fjern ego og begjær = åpent sinn og klart blikk.

 

Er ikke helt enig jeg, for det kommer vel an på hva du forer egoet ditt og begjæret ditt med... Ego og begjær er så og si alltid nevt i en negativ kontekst, men er det egentlig så negativt? Hvor hadde vi vært om vi ikke hadde hverken ego eller begjær? Ofte er jo ego og begjær en pådriver i hva vi gjør og ikke en bremsekloss eller noe som er negativt i enhver sammenheng, så hvorfor denne negative vinklingen på dette?

 

Minner litt om det budet som forbyr deg å begjære og missunne naboens eiendom dette... Men hvor hadde vi vært om vi ikke hadde hatt ambisjoner om noe bedre for oss selv egentlig?

 

Jeg pusset i forfjor sommer opp huset (nytt tak, ny kledning og ny maling på hele huset samt en kliss ny stor og flott veranda) samt malte garasjen et strøk. I gata der jeg bor er det også en del eldre mennesker samt to ungkarer mellom 50 og 60 år som bor og strøket er derfor ikke særlig velholdt... Men du verden hvordan slik nabo "misunnelse" virker, for vips så er opppussingen av de fem andre husene i gang også og nå skinner nabo laget av nyopppussede hus med flott ny takstein og flotte fasader og jeg har fått "skryt" av to av mine naboer fordi jeg "satte" det igang... De ville også ha fine hus igjen når mitt hadde blitt så fint... Ser du, ikke nagativt i det hele tatt med andre ord, det er bare slik vi er...

 

Jeg er enig med deg i at det er en nesten umulig oppgave å fjerne helt, alt som minner om begjær og ego. Med øvelse klarer jeg bare noen korte øyeblikk. Det er likevel en morsom øvelse, og gir en merkelig følelse å se tingene for det de er, eller rettere sagt; se tingene litt klarere - Litt, fordi å oppnå total klarsyn, krever kanskje ett helt liv, minst ...

 

Men hvis man finner de som har dedikert seg til nettopp denne øvelsen, og de har vært grundige nok og har oppnådd forhøyet klarsyn - da har man en å spørre om de viktige spørsmålene.

Disse gjør ikke annet - så da får vi andre sysle med hvordan verden fungerer for tiden - og for tiden er ego og begjær, inntil en viss grad; nyttig ...

 

Det mest brukbare jeg kan gjøre med egoet og begjæret mitt, er å være oppmerksom på hva som trigges når, og hvilken respons er mest hensiktsmessig å gi. Noen kaller det tålmod. Her på forumet så kan man jo fort bli revet med i diskusjonene - og av og til føles det som egoet blir teppebombet ...

 

Det er da man skal te en pust i bakken - sove på saken, og når egoet har roet seg, kan man respondere på en klarere måte

 

Men, får jeg det til ... svaret er nok; "av og til, men alt for sjeldent" ... faen ta det hersens egoet!!!

Endret 11. juli 2012 av Bruker-95147

[Mindwheeel]

Ego og begjær er så og si alltid nevt i en negativ kontekst, men er det egentlig så negativt? Hvor hadde vi vært om vi ikke hadde hverken ego eller begjær? Ofte er jo ego og begjær en pådriver i hva vi gjør og ikke en bremsekloss eller noe som er negativt i enhver sammenheng, så hvorfor denne negative vinklingen på dette? Minner litt om det budet som forbyr deg å begjære og missunne naboens eiendom dette... Men hvor hadde vi vært om vi ikke hadde hatt ambisjoner om noe bedre for oss selv egentlig?

 

Jeg pusset i forfjor sommer opp huset (nytt tak, ny kledning og ny maling på hele huset samt en kliss ny stor og flott veranda) samt malte garasjen et strøk. I gata der jeg bor er det også en del eldre mennesker samt to ungkarer mellom 50 og 60 år som bor og strøket er derfor ikke særlig velholdt... (Det har en tendens til å forfalle litt VEL mye for nevnte grupper av en eller annen grunn...) Men du verden hvordan slik nabo "misunnelse" virker, for vips så er opppussingen av de fem andre husene i gate i full gang også og nå skinner nabo laget av nyopppussede hus med flott ny takstein og flotte fasader og jeg har fått "skryt" av to av mine naboer fordi jeg "satte" det hele igang... De ville også ha fine hus igjen når mitt hadde blitt så flott... Ser du, ikke negativt i det hele tatt med andre ord, det er bare slik vi er...

 

"The ego is a terrible master, but a good servant"

 

Kanskje du inspirerte naboene ved å gå foran som et godt eksempel? Trenger ikke å ha vært misunnelse sånn vi vanligvis tenker på det. Men klart, når vi er født med de og de driftene virker det rart å degradere alt sammen.

 

"Ego" er kanskje en tilstand der man tolker alt utfra subjektive ønsker og vil at verden skal innrette seg etter disse. Og gjør ikke verden det, ønsker man dem pokkerivold. Der syns jeg at den nevnte skepsisen kan være god medisin: å ikke ta alle tanker og følelser som dukker opp for god fisk, å ikke stole blindt på alt de forteller meg, heller stille spørsmål ved det og prøve å tenke litt utenom rammene...kanskje skyld snu alt på hodet og si "Men hva hvis det er stikk motsatt av sånn jeg tror?"

 

"Ego" forbindes også med en tankekonstruksjon av hvem jeg er, hva er min identitet, og hvordan bør jeg være...osv. Men må jeg tro på alle sånne ideer? Jeg har opplevd nok av ganger at huet tuller med meg hele tiden, og at ideene som fester seg er av ymse slag... Også alt jeg tror og mener om "Hvem er jeg?" Kanskje virkeligheten er noe helt annet enn dette? Og kanskje mulighetene er mye mer spennende enn jeg trodde når jeg utforsker saker og ting nærmere?

Endret 11. juli 2012 av Hamolinadir

[Mindwheeel]

 

Jeg er enig med deg i at det er en nesten umulig oppgave å fjerne helt, alt som minner om begjær og ego. Med øvelse klarer jeg bare noen korte øyeblikk. Det er likevel en morsom øvelse, og gir en merkelig følelse å se tingene for det de er, eller rettere sagt; se tingene litt klarere - Litt, fordi å oppnå total klarsyn, krever kanskje ett helt liv, minst ...

 

Men hvis man finner de som har dedikert seg til nettopp denne øvelsen, og de har vært grundige nok og har oppnådd forhøyet klarsyn - da har man en å spørre om de viktige spørsmålene.

Disse gjør ikke annet - så da får vi andre sysle med hvordan verden fungerer for tiden - og for tiden er ego og begjær, inntil en viss grad; nyttig ...

 

Det mest brukbare jeg kan gjøre med egoet og begjæret mitt, er å være oppmerksom på hva som trigges når, og hvilken respons er mest hensiktsmessig å gi. Noen kaller det tålmod. Her på forumet så kan man jo fort bli revet med i diskusjonene - og av og til føles det som egoet blir teppebombet ...

 

Det er da man skal te en pust i bakken - sove på saken, og når egoet har roet seg, kan man respondere på en klarere måte

 

Men, får jeg det til ... svaret er nok; "av og til, men alt for sjeldent" ... faen ta det hersens egoet!!!

 

Hadde det vært lett, hadde ikke mulighetene vært så store

 

Som du sier så er bare en liten innsats i å følge med på hva som skjer, mye mer enn ingenting. Og det fører med seg et slags klarsyn, selv om det er umulig å vite når klarsynet dukker opp. Noen ganger føles det også bare som det glade kaos. Men kanskje man trenger å oppleve dette også, observere kaoset, studere det og lære å kjenne det bedre? Jeg kom nettopp på et par sitater Jiddu Krishnamurti sa en gang: "understanding the disorder, creates order" og "seeing what is, changes what is".

 

Så kan man diskutere om dette er noe lignende "the observer effect" i kvantefysikk, jeg har ikke peiling, men jeg har temmelig mye erfaring av at å upartisk observere hva som foregår innvendig i real time så godt man kan, definitivt forandrer ting i en svært interessant retning, og særlig når man holder det gående. Og at jo mer seriøst man tar det, jo mer interessante forandringer ser ut til å skje. Og at det på en måte er sinnsykt vanskelig og krevende, men på en annen måte er helt enkelt og mulig å få til omtrent i enhver situasjon gjennom dagen i ulik grad...

 

Og jeg opplever at den upartiske observasjonen i real time som kontemplative og meditative tradisjoner legger så stor vekt på, passer så fantastisk sammen med radikal teoretisk skepsis av typen jeg beskrev i denne posten: en skepsis ovenfor all teori i seg selv og alle ideer som dukker opp i huet om hvordan "ting er". Da er det som at hodet blir stillere og klarere og hele verden våkner til liv. Helt nye muligheter begynner å vise seg!

[Shruggie]

Sukk... Et innlegg på flere hundre ord som koker ned til en enorm No True Scotsman?

La nå folk være seg selv uten å dytte de inn i båser hele tiden!

[Mindwheeel]

Sukk... Et innlegg på flere hundre ord som koker ned til en enorm No True Scotsman?

La nå folk være seg selv uten å dytte de inn i båser hele tiden!

 

Er det ikke greit med noen eksempler da? Å ikke begrense seg til teoretiske båser er temaet jeg utforsker her. Du kan vel si jeg legger frem et argument for at slike begrensninger ikke trengs, og at teoriene heller kan brukes etter situasjonen som relativt nyttige ressurser.

[Shruggie]

Joda, jeg er bare ikke enig.

 

Du trenger ikke tolke kritikk som at jeg nekter deg i å mene det du gjør

[Mindwheeel]

Joda, jeg er bare ikke enig.

 

Du trenger ikke tolke kritikk som at jeg nekter deg i å mene det du gjør

 

Hva er du ikke enig i?

 

Den eneste kritikken jeg så i hva du skrev var at innlegget var for langt. (Angående hvor langt man bør skrive tenker jeg at flere eksempler kan få frem et poeng bedre fra flere sider, men at det også er en betydelig kostnad med lange innlegg...så jeg er vel litt delt der)

[Shruggie]

jeg er ikke enig i at en sann skeptiker er X, Y og Z. Folk er individer, og utover enkle begreper som "per er en gutt", "ole er 23 år gammel" og "susanne er en advokat" så liker jeg ikke at folk går rundt og presser båser rundt folk.

[Mindwheeel]

jeg er ikke enig i at en sann skeptiker er X, Y og Z. Folk er individer, og utover enkle begreper som "per er en gutt", "ole er 23 år gammel" og "susanne er en advokat" så liker jeg ikke at folk går rundt og presser båser rundt folk.

 

Såklart kan jeg kjøpe dette og denne posten sier nøyaktig det samme med litt andre ord. Å ta det jeg skrev totalt bokstavelig (altså å henge seg opp i den språklige formuleringen "en virkelig skeptiker er...") blir å misse det essensielle poenget, fordi det å ikke presse båser på folk er et typisk eksempel på den skeptiske holdningen. Jnf. dette med "å være skeptisk til seg selv".

 

Jeg beskriver - og bruker i beskrivelsen ord, som typisk misforstås, i mangel på alternativer - en holdning med et absolutt minimum av bås-setting og teoretiske selvbegrensninger av noe slag.

 

Jeg drar det gjerne lengre og argumenter også for at en slik grunnholdning (total skeptisk åpenhet) kan funke veldig fint i praksis hvis man kombinerer det med pragmatisk commonsense tilpasset situasjonen man er i.

 

Håper dette klargjorde ting litt. Kjør debatt!

[cuadro]

Jeg tok meg den frihet å søke på tegnet "?" i nettleseren, og fant at dette tegnet ikke ble brukt én eneste gang i åpningsinnlegget. Når jeg leser åpningsinnlegget, så er det heller ingenting opplagt som diskuteres - annet enn en helt absurd misforståelse som bygger videre på det enda mer absurde tangentet til "nå".

[Mindwheeel]

Jeg tok meg den frihet å søke på tegnet "?" i nettleseren, og fant at dette tegnet ikke ble brukt én eneste gang i åpningsinnlegget. Når jeg leser åpningsinnlegget, så er det heller ingenting opplagt som diskuteres - annet enn en helt absurd misforståelse som bygger videre på det enda mer absurde tangentet til "nå".

 

Åpningsinnlegget er et forsøk på å beskrive en holdning/innstilling/strategi som kan brukes i forhold til så godt som alle fenomener i livet generelt, året rundt og de fleste av døgnets våkne timer. Det kan også brukes ovenfor alle teoretiske påstander, meninger og antagelser, i alle vitenskapelige undersøkelser, i business og i mellommenneskelige relasjoner. Det er en slags "basic attitude to life": skeptisk åpenhet der situasjonen avgjør tilnærmingen.

 

Siden jeg snakker i generelle termer vil naturlig nok manifestasjonen av grunnholdningen være ulik i ulike situasjoner. Det er ikke noe problem og er implisitt. Det kan kanskje være en interessant innfallsvinkel å beskrive en bestemt hypotetisk livssituasjon, og mulige tilnærminger til disse.

 

"Nå" er en av disse flytende uttrykkene som aldri betyr noe helt presist, men betyr langt mer enn ingenting og derfor funker ypperlig til praktiske formål. Nå betyr "nå" kanskje ikke 20:52 lokal norsk tid helt nøyaktig, men det betyr definitivt et tidspunkt i intervallet mellom 20:00 og 21:00. Det refererer uten noen tvil til fredag 13.Juli 2012. Det er også en av disse typisk kontekstsensitive ordene, som betyr totalt ulike ting i ulike situasjoner. Man kan kanskje si at "å rette fokus tilbake til nå" oftest innebærer å rette fokus mot senseinntrykk som foregår i "real time", for eksempel bevegelser inne i kroppen, i rommet man er i, pusten eller det generelle lydbildet. Dette er for eksempel basisapproachen i mindfullness, med et vell av praktiske applikasjoner. Som en generell innføring syns jeg Jon-Kabat Zinn er et godt sted å starte. I en større samfunnsmessig kontekst får "tilbake til her og nå" mening som empiriske observasjoner fremfor spekulasjon, og å tilpasse strategien til de reelle livsforhold i de lokale områdene, og tilpasset hvilke målsetninger som ønskes ivaretatt (forhåpentligvis noe de berørte parter kan leve med) - som et alternativ til å følge en generell ideologi. Og hvis det ikke kom frem kan jeg presisere: Jeg argumenterer i denne posten MOT å begrense seg til noen generell ideologi i noen situasjon, at generell ideologi ikke trengs, at det knapt finnes en eneste livssituasjon der tilknytning til en bestemt ideologi er nødvendig.

 

Det burde klargjøre utgangspunktet greit (om noen ønsker en interessant avsporing er det forresten ikke meg imot)

 

Jeg vet såklart ikke hvilken absurd misforståelse du refererer til siden du ikke nevner det. Mener du at det er en avgjørende svikt i hele denne tilnærmingen, at det vil medføre uønskede konsekvenser som er blitt oversett eller at det finnes måter å forbedre approachen? Isåfall sier jeg bare: Bring on the bacon!

Endret 13. juli 2012 av Hamolinadir

[cuadro]

Jeg tok meg den frihet å søke på tegnet "?" i nettleseren, og fant at dette tegnet ikke ble brukt én eneste gang i åpningsinnlegget. Når jeg leser åpningsinnlegget, så er det heller ingenting opplagt som diskuteres - annet enn en helt absurd misforståelse som bygger videre på det enda mer absurde tangentet til "nå".

 

Åpningsinnlegget er et forsøk på å beskrive en holdning/innstilling/strategi som kan brukes i forhold til så godt som alle fenomener i livet generelt, året rundt og de fleste av døgnets våkne timer. Det kan også brukes ovenfor alle teoretiske påstander, meninger og antagelser, i alle vitenskapelige undersøkelser, i business og i mellommenneskelige relasjoner. Det er en slags "basic attitude to life": skeptisk åpenhet der situasjonen avgjør tilnærmingen.

 

Det kan du godt si, men i hvilke sammenhenger en slik innstill leder til konstruktivitet, er en helt annen ting.

 

Når det gjelder tangentet til "nå" - som jeg finner mye mer interessant - så virker det som at du benekter (gyldigheten til) en induserbar kunnskap på det faktum at den ikke predikerer fremtiden, men alltid er en akkumulasjon av fortiden. Og derfor vil det være mer "fornuftig" å forholde seg til den ene realiteten, som selvsagt må være akkurat "nå", og ingenting annet. Med hensyn til kunnskap, selvsagt. Et lite misbruk av forholdett mellom hva tid er, og hvordan vi oppfatter det.

[Mindwheeel]

Jeg tok meg den frihet å søke på tegnet "?" i nettleseren, og fant at dette tegnet ikke ble brukt én eneste gang i åpningsinnlegget. Når jeg leser åpningsinnlegget, så er det heller ingenting opplagt som diskuteres - annet enn en helt absurd misforståelse som bygger videre på det enda mer absurde tangentet til "nå".

 

Åpningsinnlegget er et forsøk på å beskrive en holdning/innstilling/strategi som kan brukes i forhold til så godt som alle fenomener i livet generelt, året rundt og de fleste av døgnets våkne timer. Det kan også brukes ovenfor alle teoretiske påstander, meninger og antagelser, i alle vitenskapelige undersøkelser, i business og i mellommenneskelige relasjoner. Det er en slags "basic attitude to life": skeptisk åpenhet der situasjonen avgjør tilnærmingen.

 

Det kan du godt si, men i hvilke sammenhenger en slik innstill leder til konstruktivitet, er en helt annen ting.

 

Når det gjelder tangentet til "nå" - som jeg finner mye mer interessant - så virker det som at du benekter (gyldigheten til) en induserbar kunnskap på det faktum at den ikke predikerer fremtiden, men alltid er en akkumulasjon av fortiden. Og derfor vil det være mer "fornuftig" å forholde seg til den ene realiteten, som selvsagt må være akkurat "nå", og ingenting annet. Med hensyn til kunnskap, selvsagt. Et lite misbruk av forholdett mellom hva tid er, og hvordan vi oppfatter det.

 

Vet ikke nøyaktig hva du mener her, men jeg kan si noe angående "prioriteringen av tidspunktet nå" som kanskje klargjør litt hva jeg tar utgangspunkt i: Starte nå - med alt man har - bruke selektivt det som passer best, eller nye kombinasjoner ingen til nå har tenkt på (innovasjon).

 

Å benekte gyldigheten til kunnskap basert på fortiden virker som en unødvendig selvbegrensning.

 

Påstanden er at ALL kunnskap (til og med upålitelig "pseudo-kunnskap") er å regne som en potensiell ressurs som KAN være relevant, nyttig eller verdifull i en eller annen situasjon på en eller annen måte.

 

Det kan også være IRRELEVANT og med gode grunner ignoreres på ubestemt tid - uten behov for devaluering på generellt grunnlag, siden nedprioritering nå gjør samme jobben.

 

Nå befinner subjektet seg i en situasjon der mange ressurser står til rådighet, et praktisk talt uendelig antall handlingsalternativer er mulige og et mangfold av hensyn og interesser kan være relevante. I denne situasjonen, hvor subjektet har begrenset informasjon om alt som foregår i verden i samme øyeblikk (og hva som foregår som er relevant til hans interesser), er all kunnskap, informasjon og erfaring potensiellt nyttig for å veilede neste trekk. Det må skje et neste trekk. Selv pasivitet er å regne som et neste trekk, et valg, en forspillt mulighet med en alternativkostnad.

 

For en gruppe gjelder samme problemstilling (man kan godt kalle et individ en gruppe også: organer i samhandling som danner en organisme, tanker og følelser og sanseopplevelser som danner en opplevelse av "jeg") - hver situasjon er strengt tatt unik og har aldri før forekommet. Det må regnes som mulig at situasjonen inneholder muligheter ingen før har tenkt på, mulige forbedringer, oppdagelser som venter på å bli funnet...

 

Hvilken rolle har kunnskap, informasjon eller forståelse her? Sentrale spørsmål blir: Hva ønsker man å oppnå? Hvilke ressurser står til rådighet? Hvilke konkrete handlingsalternativer er mulige? Hva er mulige eller sannsynlige konsekvenser av handlingsalternativene? Hva virker, alle forhold tatt i betraktning, mest relevant å fokusere på nå? Finnes det muligheter for å forbedre approachen ytterligere? osv osv osv...

 

Hvor lenge det er vits å tenke sånn er også et åpent spørsmål - analysen kan ikke foregå i det uendelige - en eller annen gang må man bare kaste seg ut i det og gjøre et valg. "La det briste eller bære" eller "ta en kalkulert risiko" eller gjøre et "eksperiment for å observere hva som skjer og lære noe interessant".

 

At utgangspunktet er nå og at situasjonen avgjør tilnærmingen betyr ikke at generaliseringer, teorier eller typiske metoder er verdiløse. Det betyr heller at det er i forhold til situasjonen nå at alt det kan bli verdifullt, at verdien så og si blir materialisert, og at like mye som å velge riktig metode handler det om å bruke metoden på en måte som passer akkurat her, tilpasninger og muligheter for innovasjon.

 

Jeg kan ikke se hvorfor det på noe tidspunkt skal være nødvendig å regne en bestemt kunnskap, teori eller metode som "verdiløs" eller "mindre verdt" på generelt grunnlag.

 

Hvis situasjonen avgjør tilnærmingen og hvis situasjonen vurderes grundig, vil ubrukelige metoder ikke engang trenge å bli vurdert. Og hvis en dristig person prøver seg på noe uforsvarlig og resultatet blir "epic fail", vet han i det minste litt mer enn man visste før.

 

På generelt grunnlag: Anything goes. Her og nå: Situasjonen avgjør tilnærmingen.

 

 

Det kan du godt si, men i hvilke sammenhenger en slik innstill leder til konstruktivitet, er en helt annen ting.

 

 

Detaljene er definitivt noe annet enn fine ord ja. Kanskje det hadde vært mulig å lage en egen vitenskap ut av "totalsituasjoner", der en bestemt totalsituasjon analysereres utfra tverrfaglige teorier, metoder og hybridtilnærminger: hva er mulig, hva kan forventes og hva er alt i alt å foretrekke utfra de viktigste hensyn? Og eksperimenter videodokumenteres og legges ut på nettet, kan replikeres av andre, forbedres, videreutvikles, diskuteres osv... og der innovative applikasjoner kan utvikles på bakgrunn av slik eksperimentering - en slags "teknologi for det gode liv". Dette er såklart et enormt prosjekt som ikke kan beskrives bare med et par ord. Siste ord om denne saken er neppe blitt sagt