Dynamikk i vennskap

[AnonymDiskusjon]

Mulig jeg høres ut som en totalt taper her, men hvordan fungerer vennskap i praksis? Er det ofte sånn at en person er mye, mye mer aktiv i forhold til å initiere samtaler, ta initiativ til å finne på noe osv., eller jevner det seg ut over tid? Mitt inntrykk er at det skal jevn seg ut over tid, men i praksis føler jeg det ikke sånn, iallfall ikke med de personene jeg nå omgåes. Da føles det iallfall ut som det fort er jeg som må gjøre «alt sammen» eller ev. lirke meg med på andres planer.

 

 

Greit nok, jeg er ikke den mest sosiale personen som finnes, men helt asosial er jeg da heller ikke, og det er ikke alle personer jeg føler det sånn i forhold til heller. Derimot kjenner jeg enkeltpersoner som jeg med hånd på hjertet kan si aldri har tatt kontakt med meg. Da tar det seg så utrolig bra ut når samme person gjerne kan si jeg er hyggelig osv. Det beste eksemplet var en i samme klassen på skolen som synes jeg godt kunne snakke om noe annet på MSN også enn bare et spesifikt spill som vi begge spilte på den tiden. Joda, jeg skal ærlig innrømme at det ble veldig ensidig rundt de tider, men igjen kan jeg jo med hånda på hjertet si at samme person aldri startet en samtale med meg på MSN, hverken før eller etterpå, og aldri tok initiativ til noe som helst.

 

 

Jenter er helt ubestridt verst på det her, selv om gutter også mildt sagt tar lite kontakt. Det er ytterst få av de (jenter) som faktisk tar initiativ til noe som helt. Selv noe så enkelt som et hei i ny og ne på eget initiativ fra ei jente er noe som skjer toppen hvert kvartal, og det igjen på tross av å bli kalt hyggelig osv.

 

 

Er dette noe som er vanlig? Er det slik at folk flest er lite initiativtakende, eller kan det være at jeg rett og slett er lite interessant på tross av å være hyggelig og alt det der? Hva gjør isåfall en person interessant? Anonym poster: b34299bb8944076fb17a0473ba840365

[Brevdue]

Helt normalt vil jeg si, Det er alltid noen som ikke tar kontakt osv. (sånn har i hvert fall jeg opplevd det).

Jeg er en sånn som må gjøre " alt sammen ". Jeg sier til mine venner litt godt kamuflert at det ville vært fint om de også kunne gjort litt. Det hjelper som regel noen dager, også faller det tilbake på det vanlige. Mens andre venner igjen, er veldig initiativ takende! Sånn er det i hvert fall for meg..

Endret 8. juli 2012 av Brevdue

[Myst]

Jeg vil også si det er vanlig. Det kan være mange grunner til at vennskap kan bli ensidig i dag med en travel hverdag og tiden som går fort. Jeg har vært og er i vennskap der jeg selv tar mest kontakt, og så lenge personen er på god talefot og blir med på aktiviteter, er det greit for meg.

[Capa Barsavi]

Det er nok helt vanlig ja. En av mine nærmeste kamerater er en som alltid må ta kontakt med meg. Er det veeeldig lenge siden sist vi møttes, inviterer jeg han kanskje med på noe. Jeg har andre kamerater som aldri tar kontakt. Ringer jeg er de jo alltid med, og vi har det alltid jævla fett sammen, men de tar bare aldri kontakt.

 

En ting som kanskje kan være årsaken til at de ikke tar kontakt er at hvis de er 4-5stk som "alltid" henger sammen og er veldig nære venner, så har de kanskje ikke noe behov for å ta kontakt med flere for å kose seg. At de rett og slett ikke kommer på det. Jeg tror nok det er det som er tilfellet med de kameratene som jeg nevnte over.

 

Når det kommer til jentevenner, så tar jeg så godt som aldri initativ selv, men har nære jentevenner som tar kontakt en gang i blandt.

Endret 26. juli 2012 av Capa Barsavi