Gå til innhold

Hvordan skal man få råd til leilighet egentlig?


TMB

Anbefalte innlegg

Jeg hadde ikke hatt noe problemer med utviklingen i boligmarkedet dersom prisene på familiebiler, osv. eller generell inflasjon hadde økt. Slik at en Passat, Mondeo eller lignende kostet mer nå enn for 15 år siden. Det gjør de ikke. Det som koster mer er service, reparasjoner og tilfeldigvis det å bygge eller kjøpe hus i Norge. Australia er i en lignende situasjon. Det er ikke ulikt Spania eller Island før finanskrisen. En eksplosjon i kostnader og en total mangel på konkurransekraft i forhold til resten av verden. Enten det blir en sterk devaluering av kronen eller et stort fall i boligmarkedet kommer ikke en bolig i Norge til å beholde noen relativ kjøpekraft til resten av verden. http://www.norges-bank.no/no/prisstabilitet/inflasjon/priskalkulator/

Endret av festen
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er aktuelt: http://business.fina...igantic-bubble/

http://video.cnbc.co...ideo=3000102039

 

Begrunnelsen han bruker for hvorfor Australia kan bli det neste Spania, gjelder til en viss grad for Norge (I forhold til at en boble i Kina indirekte har drevet en boble i Australia, og at innlånsrenter til norske banker i veldig stor grad avhenger av hva slags persepsjon utlendinger har om økonomien i Norge).

Endret av festen
Lenke til kommentar

Jeg er 19 år nå og kjøpte en leilighet i Trondheim sentrum for 2.000.000 kroner sammen med kjæresten min og min storebror i fjor (jeg og kjæresten min på 18, broren min på 20 år). Ingen av oss hadde BSU eller egenkapital (penger på konto).

Foreldrene mine stilte som "kausjonister" - det vil si at banken tar en sjekk på mine foreldres økonomi, slik at de står ansvarlige for lånet dersom vi kjøpere ikke fikk betalt lånet måned for måned.

Bolig- og leieprisene øker betraktelig år for år, og lite tyder på at prisene vil gå drastisk ned med det første. Å leie er synonymt med å kaste penger ut av vinduet uten å investere i noe, så prøv å unngå det. Mitt råd er at du kontakter foreldrene dine, eller noen andre i nær slekt som du stoler på, og de stoler på deg, for å prøve å få til en slik avtale. Du må selvfølgelig overbevise kausjonistene om at du faktisk klarer å betale ned måned for måned, i og med at de gjør deg en bjørnetjeneste ved å stille ansvarlig for lånet.

Du kan prøve å overtale kausjonistene med at boligprisene stiger, og at dette kan være et investeringsobjekt for dere alle. Når du flytter ut om et par år, så er det ikke vanskelig i det hele tatt å få noen til å leie, enten om det er studenter eller nyetablerte.

 

Jeg bodde i min leilighet i 1 år - nå skal vi leie ut leiligheten for 14.000 kroner i måneden i 5 år. Etter 5 år er en del av leiligheten nedbetalt, å vi vil stå igjen med en del penger etter salget.

 

Så en lettvint vei til å få egen leilighet og tjene penger om en del år er å få noen til å stille som kausjonist. Ting går i alle fall på skinner for meg etter mine foreldre stilte som kausjonister.

Lenke til kommentar

Å leie er synonymt med å kaste penger ut av vinduet uten å investere i noe, så prøv å unngå det.

 

En allmenn misforståelse. Hva som er mest lønnsomt av å eie eller leie en bolig avhenger av mange faktorer, som rentenivået, boligmarkedet (om boligprisene er fallende eller stigende), og leiepriser. Havner Norge i en økonomisk krise med boligkrakk, blir nok vi som nylig har kjøpt vår første bolig misunnelig på dem som leier, og kanskje har gjort en god investering med de pengene vi har brukt på å nedbetale lånet med.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ja, sant det du skriver. Hører folk nesten si det hver dag, at "å eie er SÅ mye bedre økonomisk enn å leie."

 

Jeg leier fordi å ha tak over hodet gir meg glede/nytte. Ergo er det ikke penger "rett ut av vinduet", som enkelte fremstiller det.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

En vanlig løsning er å ta pant i bolig til foreldrene (eller andre verdier). For min del laget vi en obligasjon på 400.000 som pant i boligen til foreldrene mine. Denne obligasjonen kunne jeg da bruke til å innfri kravet om egenkapital på huslånet mitt.

 

Etter noen år kan du innfri obligasjonen gjennom det du har betalt inn samt ny verdivurdering av bolig. Innen den tid er du bundet, og kan ikke f.eks. øke verdien på lånet eller bruke ditt lån som sikkerhet for noe uten underskrift av foreldrene dine.

 

Obligasjon i bolig er tilgjengelig selv om man ikke har rike foreldre eller arv.

Lenke til kommentar

Så en lettvint vei til å få egen leilighet og tjene penger om en del år er å få noen til å stille som kausjonist. Ting går i alle fall på skinner for meg etter mine foreldre stilte som kausjonister.

 

Dette er jo helt opplagt for alle. Og alle gjør jo selvfølgelig dette hvis de har muligheten.

 

Utfordringen er jo for dem (og det er en del av oss) som ikke har foreldre som er i stand til å kausjonere eller skyte inn penger.

 

Vi er i ferd med å få et betydelig klasseskille der skillet hovedsaklig går på om foreldre kan hjelpe til med boligkjøp på en eller annen måte eller ikke.

 

Reell betjeningsevne og egen innsats/inntekt er i ferd med å bli nesten uvesentlig i denne sammenhengen, og man får situasjoner der folk som ikke har nok egenkapital betaler både 2 og 3 tusen mer i måneden i årevis for å leie enn de ville ha betalt pr. måned i lån hvis de skulle kjøpt en tilsvarende leilighet.

 

Lite produktivt - bortsett fra for de sleipingene som får andre til å betale ned sin leilighet ved å leie den ut til langt over det det koster å betjene lånet.

Endret av Schnapps
Lenke til kommentar

Særlig i Oslo er det bare et spørsmål før noen politikere med steiner tar noen tak og ikke bare endrer markagrensen

 

Jeg håper dette kan skje om ikke så altfor mange år - den hysteriske verningen av markagrensen i Oslo har jeg aldri forstått. Nord/Nord-Østover fra Oslo er det jo bokstavelig talt titalls mil med skog. Å redusere dette med en kilometer kan da umulig være noen krise.

 

Sjekk denne saken - det geografiske midtpunktet i Oslo er faktisk langt ute i skauen (se kartet nedover i saken) og det er jo strengt tatt bare den sørlige halvdelen av Oslo som er bebodd:

 

http://www.osloby.no/Dette-er-Oslo-sentrum-6940773.html

Lenke til kommentar

Utfordringen er jo for dem (og det er en del av oss) som ikke har foreldre som er i stand til å kausjonere eller skyte inn penger.

 

Selv om du har foreldre som hjelper deg og selv om du har nok i egenkapital vil du neppe få råd til noe om er bra nok. Har du en halv million vil du sikkert egentlig ha lyst på noe som nå koster 3,5-4 mill, som du kunne kjøpt om du etablerte deg for 15 år siden (da ville den kostet 700-800 tusen) og har du noen millioner vil du sikkert ha noe som koster 10 millioner og det går jo ikke uansett. Det som har skjedd er heller at mange har begynt å fokusere alt for mye på at markedet skal oppover og dermed har senket kravene sine, jeg som har vært med noen år ser ihvertfall en enorm forskjell på nyutdannede kan kjøpe nå sammenlignet med for 15 år siden. Da ville hver krone i ekstra egenkapital bety mye for sluttproduktet ved at spriket i markedet var lavere. Nå betyr det nesten ingenting. Egenkapital hjelper ikke fordi det totale lånebeløpet som er nødvendig er så himmelhøyt over det som realistisk å få innvilget for å få noe som er bra nok.

Endret av festen
Lenke til kommentar

Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan de har tenkt når de fastsatte et ufravikelig krav om 15% (jeg har hørt fra flere banker at banker nå ikke har lov til å innvilge lån med mer en 85% dekning, så det hjelper ikke hvor flink man er med budsjett og argumentasjon). Det har jo effektivt sett reservert boligmarkedet for de som allerede har grisegod råd, og vil følgelig drive prisene enda lengre til værs. Men det er jo kanskje målet?

 

Hadde det enda vært slik at denne grensen var satt for å beskytte bankene mot subprime-tilstander (slik at de hadde en buffer å gå på hvis lånet ble misligholdt og det er større sjans for bankene å få inn pengene de har lånt ut) så kunne jeg til en viss grad skjønt det, for da kunne ting som kommunale startlån vært likestilt med egenkapital, fra bankens ståsted. Men siden også slike boligstøtteordninger blir kalkulert med i belåningsgraden så blir det faktisk nær sagt umulig for ressurssvake å komme inn på boligmarkedet.

 

Argumentasjonen om at dette liksom skal beskytte låntakerne henger ikke på greip, for klarer du ikke å betjene et lån på 1,5 millioner så klarer du det ikke, enten det lånet er 85% av boligverdien eller 100%.

Lenke til kommentar

Finanstilsynet er redd for at det skal komme en bankkrise eller noe sånn , og gjennom å introdusere krav om mer egenkapital håper de å bremse utviklingen, og gjøre at de som tar opp lån til å kjøpe boliger som de antar vil kunne falle i verdi, kanskje til godt under hva de har betalt, er bedre rustet til å stå imot.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Å være belånt til over pipa er jo ikke noe problem for låntaker før han får betalingsproblemer. Og selv da er det vel banken som har det aller største problemet, i og med at de da etter hvert vil få problemer med likviditeten hvis de sitter med store mengder misligholdte lån som de ikke har nok sikkerhet for. Det er det jeg mener med at denne grensen først og fremst beskytter banken, siden stakkarene som får huset solgt på tvangssalg mister hjemmet uansett hvor stor del av lånet banken får tilbake.

 

Når det er sagt ble jeg brått usikker på om lånet vil henge ved låntaker selv etter et tvangssalg. Om så er tilfellet, så ser jeg jo så klart at det beste for låntaker vil være å sitte igjen med så lite lån som mulig slik at da vil bufferen på 15% også være en sikkerhet for låntaker.

Lenke til kommentar

Sånn jeg tenker det så hjelper det ikke om alle individuelt sett tenker at de skal alltids greie å kutte ned på forbruket når økonomien taper seg. Det gjør at arbeidsledigheten kollektivt sett går oppover. Så da får individualisten som trodde han skulle greie det til slutt sparken, på grunn av det reduserte forbruket han indirekte selv begynte med. Kravet om egenkapital er fint, fordi det signaliserer hva myndighetene tror om markedet, og kan sees på som en advarsel.

 

Ved tvangssalg blir restgjelden igjen, men det kan ta litt tid før en har kapasitet til å betale, slik at banken begynner å kreve inn. I noen tilfeller vil banken selge gjelden til noen andre, som kjøper den billig, men likevel krever inn hele beløpet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Men salgssummen for huset blir selvsagt trukket fra gjelden, og i mange situasjoner ender det opp med at lånetaker får utbetalt penger fra banken ettersom salgsprisen var større enn restlånet. Noe som selvsagt ikke er til stor hjelp, da lånetaker ikke vil finne det enkelt å få et nytt lån...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan de har tenkt når de fastsatte et ufravikelig krav om 15% (jeg har hørt fra flere banker at banker nå ikke har lov til å innvilge lån med mer en 85% dekning, så det hjelper ikke hvor flink man er med budsjett og argumentasjon). Det har jo effektivt sett reservert boligmarkedet for de som allerede har grisegod råd, og vil følgelig drive prisene enda lengre til værs. Men det er jo kanskje målet?

 

Hadde det enda vært slik at denne grensen var satt for å beskytte bankene mot subprime-tilstander (slik at de hadde en buffer å gå på hvis lånet ble misligholdt og det er større sjans for bankene å få inn pengene de har lånt ut) så kunne jeg til en viss grad skjønt det, for da kunne ting som kommunale startlån vært likestilt med egenkapital, fra bankens ståsted. Men siden også slike boligstøtteordninger blir kalkulert med i belåningsgraden så blir det faktisk nær sagt umulig for ressurssvake å komme inn på boligmarkedet.

 

Argumentasjonen om at dette liksom skal beskytte låntakerne henger ikke på greip, for klarer du ikke å betjene et lån på 1,5 millioner så klarer du det ikke, enten det lånet er 85% av boligverdien eller 100%.

Virker på meg som om mange her tror, at det med 15% egenkapital, er noe helt nytt! Det er ikke nytt og det har vært brukt både 15 og 20% før. Den 10 prosenten dere tenker på, virket kun i FÅ år! Og får vi boligkrakk igjen, kan boliger bli solgt 20 - 30 under dagens markedsverdi. Og ennå værre, hvis hus går på tvangssalg. Huset jeg bor, i ble solgt på tvangssalg, for bare 28%, av belånt hus (huslån) og eieren satt igjen med et tap på resten av gjelden. Husent var belånt "til pipa". Men det ble et rimelig hus på meg, selv om jeg måtte kjøpe av en spekulant etterpå. :)

Lenke til kommentar

Men salgssummen for huset blir selvsagt trukket fra gjelden, og i mange situasjoner ender det opp med at lånetaker får utbetalt penger fra banken ettersom salgsprisen var større enn restlånet. Noe som selvsagt ikke er til stor hjelp, da lånetaker ikke vil finne det enkelt å få et nytt lån...

Salgssummen blir trukket fra gjelden. Men på tvanssalg, blir husene solgt for den summen tilbyderene tilbyr. Og det kan være LANGT under markedspris. Det er normalt få, eller ingen vanlige boligkjøpere med på disse auksjonene, så spekulantene råder. Og de byr ikke mer enn nødvendig. Det blir sjelden "overskud", etter et Tvangssalg. Så det må unngåes. Selg heller selv, hvis en har problemer med å betjene lånet. Men da må det gjøres, før banken tar det!

 

Tvangsauksjoner, er offentlig ja. Dvs. lovpålagt varsling i aviser. Og grunnet kort varslingstid, gjør at få vanlige potensielle boligkjøpere, har kapital til å by på huset/leiligheten og dermed er avskåret fra å delta. Vistnok er det en betalingsfrist, i etterkant av Tvangsauksjonen. Men hvis du ikke har kapitalen, eller vet om du får lån og kan stille med en garranti, kan du ikke by på Tvangssalget. Dermed er det sjelden andre enn spekulanter, som byr på Tvangssalget.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...