Regler i sameie

[provolone]

Hei

 

Har en nabo, som gjerne skulle ha flyttet ut. Kommer ikke til å legge detaljer om saken ut her, er inntressert i å finne ut hvordan og hvor man kan henvende seg for å få juridisk hjelp.

 

Så langt har jeg funnet: http://www.huseierne.no/om-oss/nyheter/mer-enn-50-000-boligeiere-fikk-rettshjelp-/ og fått tips om å prate med en politi-jurist.

 

Anyone? Alt blir godt mottatt

[Parapraxis]

Har du vært i kontakt med styret i sameiet om saken? I spesielle tilfeller kan styret vedta å kaste ut personen. Sett deg inn i sameiets vedtekter.

 

edit:

 

Fant denne siden:

 

http://www.advokatenhjelperdeg.no/artikler/strenge-krav-ved-utkastelse/

Endret 28. juni 2012 av jazzfudge

[Herr Brun]

Han skulle gjerne flyttet ut? Hva er det juridiske problemet, egentlig? Får han ikke lov til å flytte ut?

[provolone]

jeg sitter i styret. vedtektene er det for øyeblikket til lite hjelp. generelle ordensregler og normal folkeskikk blir ignorert av leietaker. vedkommende som eier leiligheten er i familie med leietaker, og ignorerer det vi har å si/tror familiemedlemmet uansett selv om vi vet at det er løgn til de grader. detaljer i saken kommer ikke ut her intill videre. trenger bare mest muligt info om lover og regler. han skal ut på ett eller annet vis

[Inge Rognmo]

Hvis det du egentlig ville vite var "hvordan kan vi få kastet ut en leietaker/sameier", hvorfor skrev du da ikke det i førstepost? Det er greit nok å ikke legge ut detaljer og identifisere vedkommende, men "gjerne skulle flyttet ut" er så ullent og intetsigende at du umulig kan forvente å få noe brukbart svar på spørsmålet...

[The Avatar]

Her treng vi fleire detaljer for å gi eit svar, men så langt eg sjå så kan dette være relevant:

']

Utløysing av misbrukar.

§ 13. Misbrukar sameigar varig og trass i åtvaringar rådveldet sitt i sameiga til ugagn eller uhugnad for nokon medeigar, kan retten med dom gjeva medeigarane rett til å utløysa parten hans mot vederlag ein gong for alle. Vederlaget og fristen for utløysinga vert fastsett i domen. § 11 andre stykket gjeld tilsvarande.

Part som ligg til fast eigedom, kan ikkje utløysast etter denne paragrafen.

For misbruk som nemnt i fyrste stykke kan den skyldige dømast til å svara ei høveleg skadebot, endå om pengeskade ikkje er valda.

Endra med lov 26 juni 1998 nr. 46.

Men for å bruke denne paragrafen så må ein ha klarheit i forholdet mellom eigar og leigetaker, i tillegg så må det være snakk om ein sak som er så alvorleg at dere kan gå til sak mot vedkommande (og vinne saken). I tillegg må dere enten finne ein ny kjøpar som tar over eigarseksjonen eller eventuellt så må dere sjølve kjøpe ut sameigaren.

 

Det beste rådet eg kan gi deg er at du starter å samle bevis for din påstand ved å notere ned tidspunkt og dato kvar gong noke uønska skjer og ved å sende ut skriftlig advarsel til sameigaren på vegne av styret.

Det er viktig at du får etablert at denne sameigaren er og har utgjort ei plage i lang tid og at vedkommande har fått fleire muligheiter til å endre sin oppførsel.

[krikkert]

Feil lov. Sameigelova regulerer ikke den typen sameie trådstarter beskriver -- det er eierseksjonsloven. De aktuelle bestemmelser er §§ 26 og 27:

 

§ 26. Pålegg om salg

Hvis en sameier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen. Kravet om advarsel gjelder ikke i de tilfelle der det kan kreves fravikelse etter § 27. Advarsel skal gis skriftlig og opplyse om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt. Pålegg om salg skal gis skriftlig og opplyse om at seksjonen kan kreves solgt ved tvangssalg hvis pålegget ikke er etterkommet innen en frist som ikke skal settes kortere enn seks måneder fra pålegget er mottatt.

 

Er pålegget ikke etterkommet innen fristen, kan seksjonen kreves solgt gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 4-18 og 4-19 gjelder tilsvarende. Dersom det innen fristen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-7 første ledd reises innvendinger mot tvangssalget som ikke er klart grunnløse, skal begjæringen om tvangssalg ikke tas til følge uten behandling ved allmennprosess. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20 om det minste bud som kan stadfestes, gjelder ikke ved tvangssalg etter denne paragraf.

 

 

§ 27. Fravikelse

Medfører sameierens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Begjæring om fravikelse kan settes fram tidligst samtidig med at det gis pålegg etter § 26 om salg. Begjæringen settes fram for tingretten. Dersom det innen fristen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-6 reises innvendinger mot fravikelsen som ikke er klart grunnløse, skal begjæringen om fravikelse ikke tas til følge uten behandling ved allmennprosess.

 

Etter reglene i paragrafen her kan det også kreves fravikelse i forhold til bruker som ikke er sameie

[dsgf]

Siden du sier ordensregler og vedtekter ikke er til noe hjelp antar jeg at det ikke der står noe om regulering av bruksoverlating, og at disse kan være brutt ved at eier ikke selv bor i leiligheten.

 

Dermed står du igjen med de faktiske forhold. Siden du ikke har mulighet til å si noe om dem må vi nøye oss med å gjette.

I mange slike saker handler det om at beboer ikke gjør sånn som naboen ønsker. Det kan dreie seg om alt fra ganske alvorlige ting som at det begås kriminelle handlinger i leiligheten, til bagatellmessige ting som at ytterveggen ikke blir malt eller hekken blir klippet på feil måte.

 

Hvis det som foregår er brudd på norsk lov er det enten en politisak eller en styresak. F.eks: Narkotikaforbrytelser er nok lett å melde til politiet, mens høy musikk etter kl 23 på kvelden er en styresak.

 

Dersom verken lover eller vedtekter dekker problemstillingen godt nok - sørg for å få vedtatt regler mot den uønskede adferden på neste årsmøte.

 

Uansett - for å komme noen vei med en slik sak kreves beviser, konkrete, tidfestede, håndfaste beviser. Det kan f.eks være at man noterer dato og klokkeslett for når det pågår høylydt festing, når man har sagt fra og hva som har skjedd. Det kan være foto der slikt er egnet.

Veien er lang, men det er ikke umulig.

 

Lykke til.

[what_no2000]

Hvis det som foregår er brudd på norsk lov er det enten en politisak eller en styresak. F.eks: Narkotikaforbrytelser er nok lett å melde til politiet, mens høy musikk etter kl 23 på kvelden er en styresak. [...]

 

Uansett - for å komme noen vei med en slik sak kreves beviser, konkrete, tidfestede, håndfaste beviser. Det kan f.eks være at man noterer dato og klokkeslett for når det pågår høylydt festing, når man har sagt fra og hva som har skjedd. [...]

 

Også høy musikk/høylytt festing og annen tilsvarende forstyrrelse kan man benytte politiet for å få stoppet (ihvertfall der og da), ref Straffeloven § 350. Dokumentasjon på at politiet gjentatte ganger har blitt kontaktet, og at de har tatt henvendelsen til følge ved å rykke ut og stoppe aktiviteten er grei å ha som dokumentasjon for styrets videre arbeid med å bli kvitt en beboer/eier.

 

§ 350. Den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer

a) den alminnelige fred og orden,

b) den lovlige ferdsel,

c) omgivelsenes nattero eller

d) omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir tross pålegg om å fjerne seg,

straffes med bøter eller fengsel inntil to måneder.

På samme måte straffes den som i selvforskyldt rus forulemper eller volder fare for andre.

Medvirkning straffes på samme måte.

[dsgf]

Godt poeng, og litt uklart formulert fra meg. Jeg mente vel egentlig mer at det er ikke alle typer aktiviteter som vil medføre at politiet tar med seg vedkommende umiddelbart

Uansett - dokumentasjon på at forholdene har vært så ille at politiet måtte tilkalles er et godt kort i en utkastelsesprosess.