Jeg er lei av å være en dagbok

[AnonymDiskusjon]

Jeg er lei av å være en dagbok, venner kommer bort til meg hele tiden å snakker om både posetive og negative opplevelser som de bare føler de må få ut, og ikke bare holde for seg selv.

Dette var ok en stund antar jeg. Jeg tok dem ofte imot og ga dem dype ærlige svar og ga dem til og med trøst om det var nødvendig.

 

Nå går jeg igjennom en tid i livet der ting ikke betyr så mye for meg, jeg er ganske tom innvendig egentlig. På en måte så føler jeg at jeg bare er her og venter på noe bedre.

 

Så idag har 2 av mine ''hoved pasienter'' pratet til meg om problemene sine og jeg prøvde å hjelpe så godt jeg kunne. Men da jeg prøvde å fortelle dem om hvordan jeg hadde det så ble jeg møtt av en kald vegg, der svara var noe slikt som: ok, eller jeg forstår deg.

 

Dette føler jeg ofte når jeg bare prater med venner også.

Dialogen handler bare om dem, og visst jeg prøver å få frem noe jeg interiserer meg for så får jeg dårlige korte svar.

 

Hva slags venner er dette og hvorfor er det slikt med dem alle?

Er dette normalt?

 

 

Dette ble skrevet i en frustrert tilstand, så jeg føler dette ble litt rot.

Gutt 19. Anonym poster: 54521130ff213284f00d6f3fcb7761ff

[Sexylubb1]

Det er normalt. Men det finnes mange fine mennesker som er interesserte i å høre på deg og. De finnes f.eks. på dette forumet. Det er en egen tråd for det på toppen av dette delforumet, f.eks.

[BuffyAnneSummers]

Du er hva jeg vil kalle en ''emosjonell søppelkasse''. Det er helt normalt at man bruker venner til dette, og helt normalt at enkelte ikke har lyst eller kan gi deg svarene du ønsker tilbake når du åpner deg. Dessverre.

[nexxion]

hvis du vil snakke med noen kan du også snakke med meg om du vil. Bare send meg pm. Har opplevd dette selv

[djgudleif]

Du er hva jeg vil kalle en ''emosjonell søppelkasse''. Det er helt normalt at man bruker venner til dette

Det blir sånn fordi man ikke setter noen grenser.

En periode i livet er det greit å høre på andre, mens en annen periode vil man vende seg innover og ta fatt i egne problemer. Her må man rett og slett bare si nei.

[BuffyAnneSummers]

Spesielt hvis man ikke får lik støtte fra vedkommende.

[Woman]

Det finnes mange forskjellige mennesker. Noen er mer sosiale enn andre og krever større plass i et vennskap. Som du her sier at de prater bare om seg selv og etterlater lite rom for deg til å prate. Jeg skjønner deg godt, det er utrolig irriterende. Det er litt meningen med vennskap, at man skal kunne kommunisere med hverandre, fortelle hverandre om forskjellig ting som har skjedd og hva man føler og tenker, men det skal være toveiskommunikasjon. Ikke èn person som bare prater og prater mens den andre ikke får inn et ord.

 

Jeg tenker at det eneste du kan gjøre er å kreve større plass. Etter du har hørt litt på hva vennene dine har å si, forteller du noe du har lyst å fortelle. Noe som omhandler deg. Du stiller spørsmål til de; "Hva syns dere at jeg bør gjøre?". Da må de svare og gi respons. Og fungerer det ikke i lengden, kan jeg love deg at du vil møte mennesker som ikke holder på slik. Det finnes også mennesker, og venner, som ikke er egoistiske på den måten.

[PuddingKake]

Åy! Fikk dårlig samvittighet når jeg leste dette. Jeg er nok en av de som babler i vei om alt, spesielt til 2 av mine nære venner. Føler meg litt ansvars full over dette siden jeg er en av de som faktisk gir lite respons når noen sier noe til meg. Jeg må virkelig skjerpe meg! Åpne ørene og bare holde kjeft...

 

Noe du kan ta fra dette er at du er ikke aleine, kanskje du kunne snakket med noen som også føler seg på den måten? Sånn at begge parter får ut alt det dårlige og bare få tilbakemeldinger.

 

Lykke til hvertfal!

[Leo_]

Been there, done that. Dreiv eget chatrom for en del år siden og lærte mye av det. Ja jeg "traff" mange damer, men alle hadde ett eller annet psykisk som trengte fiksing. Hopp av i tide! Jeg rakk å bli kald. Jeg har ingen dårlig samvittighet om noen jeg kjenner dør. For meg gir det mer mening å tømme et magasin på skytebanen, dra en wheelie eller å dra en sladd ut av en sving, enn å høre på mer suttring! Seriøst, det er kun en fase. Om du vil kan du komme deg videre, bare slutt å være så jævla grei.

INGEN GOD GJERNING GÅR USTRAFFA