Cosplayfolk

[Pölsa!]

Jeg har noen sånne folk på vennelisten min på facebook, det er folk jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen. Fy fader, jeg blir skremt. Det er kanskje fordi jeg ikke kjenner noen andre som er skikkelig freaks, men jeg blir helt satt ut av hvor rart det er.

Er jeg den eneste som reagerer sånn? Jeg lurer seriøst på hvilken planet de kommer fra. Jeg har ikke noe mot anime eller lignende, men de folka må være noe for seg selv.

Går rundt i merkelige klær til vanlig, og kler seg ut som tegneseriefigurer og oppfører seg rart...

Jeg har jo alltid lært at man skal ha respekt for andre, men det må finnes en grense

[djgudleif]

kler seg ut som tegneseriefigurer

http://www.youtube.com/watch?v=_SLHU9CCe_Y

 

Jeg er enig da. Med mindre det er gjennomført, ser det passe skrudd ut.

Men, folk er fri til å gjøre slik de vil.

Endret 26. juni 2012 av ikkespisgress

[Pölsa!]

Det ironman-kotymet er i en annen klasse. Det er jo kult, var kanskje dumt å generalisere. Jeg mener mer typiske "animefreaks", hvis du skjønner. Ofte folk som farger håret rart og av og til møter opp i pokemon-drakt på skolen(det var faktisk noen som gjorde det på min skole... ) De går til sånne konferanser i flaue kostymer som sikkert er godt ment, men ser helt driti ut ut. Så tar de masse bilder og legger dem ut på facebook, sånn at stakkars folk som meg må se det. Vurderer å slette dem, helt ærlig.

[Deluze]

Så du irriterer deg kraftig over at noen andre gjør noe du ikke forstår? Du mener at det er synd på deg som må se på bilder fra ting de synes (antageligvis) er morsomme begivenheter og absolutt ikke "driti ut" eller flaut. De eneste det er verdt å bruke synd om her er de menneskene som har deg som reagerer slik på deres hobby.

 

Selv er ikke cosplay noe for meg, men i motsetning til deg er jeg heller positiv ovenfor fenomenet.

 

 

-Deluze

[Shalott]

For min del må de kle seg ut som dukker og raide barneavdelingen på H&M så mye de bare vil, men jeg er enig i at noen av dem går litt for langt, slik som i så mange andre miljøer. Om de begynner å snakke japansk eller kalle meg kawaii eller på noen annen måte prakker på meg hobbyen sin, for eksempel. Da blir jeg sur.