Ensom

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg er en sosial gutt som er 23 år. Jeg har en bra jobb, der jeg egentlig tjener mer en jeg trenger. Jeg eier en ny leilighet som nesten er nedbetalt og litt annet.

 

jeg har sykt mange gode veninner, men ingen av disse er en mulig kjærestekandidat for meg (enten så er de opptatte eller så har jeg rett og slett ikke lyst til å være ilag med dem). Jeg har en "veninne" som jeg gjevnlig har sex med, men hun vil ikke ha noe forhold, så henne har jeg egentlig strøket av listen min.

 

Jeg har ikke vert i et fast forhold side jeg var 16 år og dette varte til jeg var 19. Da busta jeg x'en og elskeren sammen på soverommet hjemme i kjelleren der jeg bodde da, så det sier seg vel selv hvordan gikk. Han fikk grisebank og ho ble kasta på dør med umiddelbar virkning (vi bodde ilag i to år)

 

Jeg brukte MYE tid og energi på å komme meg over denne jenta. Og i en alder av 20-21 kunne jeg endelig si til meg selv at nå var jeg kommer 100% over denne jenta.

 

Mange av de beste vennene mine sier til meg at "jeg skal være glad som er singel" osv. Og i og med at jeg appåtil har ei veninne som hopper til køys med meg i tide og utide, så er jeg vist VERDENS heldigste person virker det som. Alle gutters drøm eller?

 

Det som er problemet mitt er at jeg egentlig har lyst på en kjæreste nå. Jeg savner igrunn veldig masse å ha noen å se film på søndager med, eller noen som jeg bare kan ta med meg til syden når det klaffer. Og om dette innebærer å kutte ut "pulevennen" min, så hadde jeg gjort det uten å nøle.

 

Jeg er igrunn ganske lei av å kun ha sex med denne jenta. Og jeg hadde vel heller ikke sagt nei til å bli ilag med henne, problemet er vel det at ho ikke vil.

 

Problemet mitt er at uansett hvilken jente jeg møter, så er det aldri klaff. og de gangene det er klaff så angrer jeg etter noen dager, fordi at jeg egentlig er veldig kresen på jenter. Det kan kansje hende at jeg er litt for kresen, men dette har aldri skade..

 

Poenget mitt er vel egentlig det at jeg ikke er lykkelig med slik jeg har det nå. Jeg kunne gladlig bytta mye av det jeg har mot å ha en kjæreste, som jeg kan være med å gjøre glad.

 

Hver gang jeg kjører bil å kjører forbi noen som har det koslig i lag, så gjør det vondt inni meg. De fleste vennen mine sier at jeg ikke må stresse med å få meg dame, for ho kommer før jeg vet ordet av det.. Merkelig nok så er alle de som sier det i et forhold.

 

De har vel bare glemt hvor kjedelig det egentlig er å være alene.,

 

Så freaker jeg litt ut av og til, for jeg tror at jeg begynner å bli litt gal heheh.. Jeg snakker mye med meg selv når jeg er alene, og shampoo-flaskene står alltid på samme plass i dusjen. Jeg fortalte dette til puleveninna mi, å da bare lo ho av meg.

 

Jeg freaker virkelig ut med tanken på å være alene.. Kansje jeg blir 50 år og fremdeles ikke har hatt det jeg ønsker meg..

 

Flere som har det likt eller ?

 

 

 

Anonym poster: 8e73c7d2050d15fc78c1df78ff056ebc

[BadCat]

Dersom du ikke er lykkelig slik du har det nå blir du heller ikke på lang sikt lykkelig med kjæreste.

 

Fokuser på positive aspekter ved livet og gjør så mye du kan hver dag for å nå målene du har for fremtiden. Kjæreste kommer av seg selv når tiden er inne. Husk at det du har i dag er resultatet av de tanker og handlinger du hadde i går. Dersom du ønsker noe annet for morgendagen må du endre de tanker og handlinger du utfører i dag. Tanker og handlinger finner sted før effekten blir synlig.

 

Dersom du er ensom burde du prøve å realisere deg selv ved å oppnå et mål i livet som er mulig å oppnå uten andre mennesker. Et forhold er veldig avhengig av et annet menneske og det får ikke et heldig heldig utfall før det skjer av seg selv uten noe som helst fokus på å få en kjæreste.

Endret 26. juni 2012 av BadCat

[Gjest Bruker-95147]

Glem "jeg og "vil" - og la det så stå til

 

[AnonymDiskusjon]

Flere som har det likt eller ?

 

Ja, men jeg får ikke pult heller så slutt med sytinga! Anonym poster: 793694a643bcb6c2f9666e7ac2363669

[Gjest Bruker-95147]

Jeg gir meg ende over

[AnonymDiskusjon]

Ahhh, nevnte jeg ikke der oppe at jeg egentlig har et luksusproblem da? hehe det var hvertfal ikke meninga, for er da åpenbart at jeg har det!!

 

Nei såklart egentlig så har jeg det da konge sån sett, men pulinga den kommer kan jeg love deg, men jeg vil ikke anbefale pulevenn .. suger når man får følelser for henne for å si det mildt!

 

Anonym poster: 8e73c7d2050d15fc78c1df78ff056ebc

[Skipstrixy]

Kjenner følelsen jeg og

[Sitronsaft]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, TS. Har selv i store deler av mitt "eldre" liv (er 19), følt at jeg egentlig har det ganske bra, men at noe har manglet. Og det, har jeg funnet ut, er kjærligheten man får fra en annen person i et parforhold. Karakterer har vært gode, har hatt en støttende familie og flere nære venner. Selv i perioder hvor jeg har hatt "noe på G" har jeg føltes ensom etter kort stund, da det alltid gikk opp for meg hvor mye heller jeg ville hatt et ekte, givende forhold hvor begge personer kunne bygge noe over tid, istedenfor å nyte det så lenge alt "passet" og var på "topp".

 

Som flere andre nevner tror jeg ikke du skal fokusere på å finne deg en kjæreste. Det ER faktisk noe som skjer av seg selv. Dette har jeg erfart flere ganger. Min forrige kjæreste møtte jeg ved et slumpetreff dagen etter jeg hadde gitt fullstendig opp å finne en jente. Da hadde jeg gått i 1-2 år og fokusert på dette å finne en kjæreste, og brukt mye tid og energi på dette.

 

I tillegg, om du spør meg, skal det jo ikke være sånn at en kjæreste er det du trenger for å være lykkelig. Et klart mål må være for deg å kunne være lykkelig på egen hånd (selvstendig), og så dele denne lykken med en annen person. Et forhold hvor to personer er lykkelige i utgangspunktet tror jeg er mye sunnere og mer bærekraftig enn det motsatte.

 

Prøv å bli lykkelig på egen hånd, sett pris på det du har og ta hver dag som den kommer. Selvfølgelig, det skader jo ikke å ta turer på pub en gang i blant, begynne med en ny hobby eller engasjere seg i et eller annet prosjekt, man må tross alt omgås mennesker for å møte mennesker.

 

Uansett, lykke til Forresten, har du snakket med pulevenninnen din om følelsene dine? Vet hun at du kunne vært interessert i et forhold og har tydeliggjort at hun ikke er interessert, eller er dette noe du bare antar?