Å oppdrive nye venner

[AnonymDiskusjon]

Hei!

Nå har det seg sånn at jeg er i en litt kjedelig situasjon, jeg er helt alene uten venner i en by, uten så mye som noen jeg kjenner til engang.

Det har seg også sånn at jeg er noe innadvent og har store problemer med smaltalk, jeg sier sjeldent noe uten å faktisk ha noe å si. Jeg er ikke noe spesielt sjenert, men har absolutt ingenting å bidra med i samtaler med mindre jeg har noe slags kunnskap rundt emnet som blir diskutert.

 

Jeg er også totalt uinteressert i fotball, politikk, kjendiser, pop-kultur og serier som Jersy shore, Paradise hotel og The Kardashians. Så mye av smaltalk går ut vinduet og jeg mister litt respekt for de som bryr seg for mye av det jeg nevnte, foruten politikk. Per definisjon er jeg en Idiot (uinteressert i politikk).

 

Det eneste jeg bruker dagene på der jeg faktisk møter folk er jobb og trening, resten av dagene går med på tv-serier, litt dataspill og en del surfing der jeg leser alt mellom himmel og jord, spesielt interessert i lesestoff anngående adferdspsykologi, informasjon om trening og generelt vitenskap.

Festing er utelukket da jeg ikke liker å drikke, jeg blir bare deppa og drar ned de rundt meg, med mindre jeg drikker veldig mye og blir dritings og hva er poenget da?

 

Jeg her et generelt problem med å få en forbindelse til folk, og jeg bryr meg lite om hva som skjer med andre personer. Sånn jeg ser det er folk flest idioter :/ Muligens litt feil innstilling i forhold til min nåværende situasjon...

 

Noen som har et synspunkt eller to på hva jeg kan gjøre for å møte noen som er noenlunde likesinnede? Værsåsnill, ikke si noe som "Bare gå ut og møt nye folk." Hadde det vært så lett hadde jeg gjort det for lenge siden.

 

Jeg er forresten en mann i mine tidlige 20-åra

Anonym poster: 322836b24b17fc191134a21e88c15dc8

[Zeeza]

Er litt samme typen som deg, men jeg tror nok jeg er litt mer utadvendt. Jeg bor på samme sted som jeg alltid har gjort, men mange av vennene mine har flyttet vekk for å studere/militær/folkehøyskole osv.

 

Du sier jo du møter folk på jobb, er ikke det folk du kunne tenkt deg å tilbringe tid med? Hvis de er i samme yrke som deg er det jo mulig de er likesinnet, jeg tilbringer hverfall mye tid med mine kollegaer. Det samme gjelder vel med trening og? Hvis ikke kan du jo finne deg en hobby, noe du interesserer deg for. Jeg tok dykkerkurs for litt siden, og tenkte å ta klatrekurs snart. Det er gøy, man lærer nye ting og møter nye folk

 

Men du må være klar over at ingenting kommer gratis. Om du vil ha nye venner må du selv kunne ta initiativ. Hvis du treffer noen du kunne tenke deg å tilbringe tid med, må du nok være litt frempå. Du får ikke nye venner uten å faktisk prøve

[Elefantmesteren]

samme her, jeg er 18 år. alle er idioter av og til, inkludert meg og deg, siden mennesker ikke er perfekte roboter, så det er bare noe en må tolerere.

[AnonymDiskusjon]

@ Zeeza

De jeg møter igjennom jobb er hovedsaklig kunder siden jeg kjører rundt og fikser ting, ingen av de jeg jobber med er på min alder og vi har ingen felles interesser.

Jeg skjønner også at jeg må ta initiativ, problemet er at jeg er veldig passiv på det området, det har kanskje også noe med at jeg aldri har vært involvert i et forhold.

Jeg er også klar over at jeg kan virke avfeiende i forhold til nye personer jeg kan tenke meg å bli kjent med, noe jeg da ikke er, men det virker sånn pga. at jeg er såppas innadvent.

 

På trening vil jeg ikke virke påtrengende og holder meg unna andre, hvem er det som ikke syns det er merkelig å begynne å snakke med en vilt fremmed når du sitter der og hiver etter pusten, rødsprengt og svett?

Anonym poster: 322836b24b17fc191134a21e88c15dc8

[Nittutt]

Du får ta å legge dine synspunkter til side for et øyeblikk og dra ut på byen. Trenger ikke drikke men det er veldig mulig å møte hyggelige flmk der ute. Selv er mange av mine bedre venner folk jeg randomly har møtt på byen. Bare hør på hva de sier og virk som en aktiv lytter. Bidra litt ved å slenge ut noe interessant. Jeg snakker nesten bare om psykologi på byen og det har gitt meg masse. Ikke fei vekk en person bare fordi du føler han eller hun ikke ligger på ditt intelektuelle nivå. Hvis jeg selv hadde gjort det hadde jeg hatt en venn...

 

Hadde også hjulpet hvis du fortalte hvilken by det er snakk om og detaljer om hvordan du hadde det der du bodde før kan også hjelpe.

 

Forresten så har felles interesser og alder lite å si for et vennskap. Jeg deler minimale interesser med mine venner men jeg prøver å sette meg inn i det de liker og de omvendt. Det er selskapet dems som gjør vennskapet ikke interessene

[Zeeza]

Skjønner at det kanskje er litt verre å komme i kontakt med de på jobb da, men alder trenger ikke å bety så mye alltid.

 

Å ta initiativ er en øvingssak. Noen ganger går det bra og andre ganger merker man at det ikke funker helt. Jeg skjønner at dette ikke er like lett for alle, men kanskje det er en idé å tvinge seg selv litt her. Eventuelt kan du jo også si til folk at du er av den inadvente typen, men gjerne vil bli kjent med dem elns. Det er mange som forstår sånt der ute, bare de skjønner hvorfor du er litt tilbakeholden.

 

Og om det er treningssenter du trener på skjønner jeg at du ikke vil ta kontakt med så mange midt i treningen, tenkte kanskje det var en idrett du holdt på med

[AnonymDiskusjon]

Det å dra på byen er kanskje det beste alternativet, men å (i mangel av et godt norsk ord) interact med mennesker, spesielt på en sammenkomst med mange mennesker og mye støy er veldig slitsomt. Som oftest har jeg bare lyst til å dra hjem etter noen timer for å få litt stillhet og ro.

Årsaken til at jeg påpeker interesser er at, som jeg skrev, er veldig dårlig på smaltalk og det vil garantert bli mye pinlig stillhet. Jeg vet også fra før at det er få personer jeg matcher på humor, holdninger og interesser. Så det er et must for å få meg til å åpne opp.

 

Jeg bor i Trondheim, der jeg bodde før hadde jeg et lite knippe med venner som jeg besøkte og fann på ting med, for min del er det ikke viktig å ha mange venner, bare en hadde forsåvidt vært nok. Anonym poster: 322836b24b17fc191134a21e88c15dc8

[Nittutt]

Stillheter er bare pinlige hvis du får dem til å bli det. Er virkelig ingenting bedre enn stillhet i en samtale syntes nå jeg, for det viser egentlig bare at dere kom til en enighet / uenighet og kan da bære videre ut på nye emner.

[Sexylubb1]

Venner en kan være stille med uten at det blir pinlig er de beste vennene. En må ikke alltid si noe.

 

Lykke til OP. Jeg sliter litt med det samme som deg, så jeg har ikke egentlig noen gode tips til deg