Kronisk smertepasienter: når de slutter å be legen om resept for sterk medisin

[AnonymDiskusjon]

Tror dere legen:

 

. blir lettet fordi problemet er ute av veien?

. får en mistanke om at denne pasienten Anonym poster: 8d42c206c1dec64ed71fab628cbc1778

[AnonymDiskusjon]

Beklager, var litt for rask ut med tastene. Hele innlegget skulle ha vært:

 

 

Tror dere legen:

. blir lettet fordi et problem er ute av veien?

. får en mistanke om at denne pasienten har begynt å selvmedisinere?

. begge? :-) Anonym poster: 8d42c206c1dec64ed71fab628cbc1778

[Skandinav]

Hvor lenge har denne pasienten ( ) brukt smertestillende? Hvilke preparater dreier det seg om? Hva/hvor er opprinnelsen til de kroniske smertene?

[AnonymDiskusjon]

Hvor lenge har denne pasienten ( ) brukt smertestillende? Hvilke preparater dreier det seg om? Hva/hvor er opprinnelsen til de kroniske smertene?

 

Takker for svaret. Denne pasienten har vært daglig bruker av smertestillende (men med opphold inntil flere år) siden tidlig 70-tallet.

 

Det var (inntil relativt nylig) antiinflammatoriske midler av typen NSAIDS / ASA, som nå er kontraindisert pga. comorbiditet/multifarmasi. Derfor det siste året codein-preparater.

 

Muskel- og skjelettplager er problemet. Har vært diverse steder på kroppen, ikke alltid samme sted.

 

Denne pasienten ønsker å bli erklært enten:

a) frisk nok til å slutte med medisinen som kommer i veien for NSAIDS/ASA

eller:

b) syk nok til å få smertedekning uansett hva som ellers feiler ham/henne.

 

Pasienten opplever et etisk dilemma overfor andre smertepasienter. Å møte opp glad og fornøy ved legebesøk, og gi inntrykk av at man har slått seg til ro med manglende smertedekning, er:

a) å lyve ved å fremme den usannheten om at det går an å leve lykkelig med slike smerter

og

b) å svikte de andre som er i samme situasjon.

 

Igjen, takk for at du svarte! Anonym poster: 8d42c206c1dec64ed71fab628cbc1778

[Skandinav]

Jeg lener meg på forrige tråd som tilleggsopplysninger: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1440766

Det er åpenbart at dette ikke dreier seg om en midlertidig eller en ellers forbigående situasjon. For å svare på ditt spørsmål; så handler det vel i mye om hvilken relasjon du har til din behandlende lege. Finnes det opplysninger i din journal som gir legen grunn til å misstenke "selvmedisinering"?

Hvis ikke har du jo ikke noe å frykte fra den kanten.

Hvis det gjør det, er åpenhet mot legen viktig. Hvis det er slik at det allerede foreligger et overforbruk av preparater, burde det være slik at legen ser på dette som et resultat av dårlig smertedekning og ikke dårlig samarbeid fra din side.

Imidlertid fornemmer jeg at du ikke er helt fornøyd med behandlers innsats, siden du henvender deg på et forum. Du vet det nok, men jeg gjentar; at du har rett til å skifte fastlege og/eller få en "second opinion".

Har du noen gang vært i kontakt med en smerteklinikk? Med en henvising i hånden og deretter godkjent for behandling fra ditt regionale sykehus, har du fritt sykehusvalg, herunder de ulike smerteklinikkene.

 

Ditt etiske dilemma synes jeg du kan legge til side. Hvorfor det skulle rive i din etikk ved at du svikter andre i samme situasjon, forefaller ganske irrelevant. Det er jo ikke de som bærer på dine smerter.

 

Igjen; hvis du har en noenlunde god relasjon med behandlende lege, har du jo ingen grunn å holde tilbake at du har smerter. At du sier til legen at alt er bra, må han jo da tro på, såfremt du ikke har brukt 90 dagers forbruk av PF på 30 dager. I det lange løpet er du jo overhode ikke tjent med å "lure" noen, det er jo bare deg selv du lurer (og din familie).

Anekdoten "du må være frisk for å kunne være syk", stemmer dessverre noen ganger veldig bra. Men så lenge du er ærlig og står på ditt, vil det være hjelp å få.

[AnonymDiskusjon]

Takk for svaret, som belyste en del interessante sider av saken.

 

Ja, den tråden som du viste til og linket til, var min. :-)

 

Angående spørsmålet om det finnes noe i journalen min som gir legen grunn til å mistenke "selvmedisinering" (og med det mener jeg, som du og mange sikkert har gjettet, cannabis-bruk) - svaret er nei.

 

Har heller ikke brukt cannabis på snart 40 år. Men som mange i min aldersgruppe opplever vi skavanker/ nye grunner til å kanskje ta opp bruken på nytt. Spørsmålet blir da, hvor mange runder jeg skal ta med legen ang. smertestillende, før man evt. bestemmer at dette ikke går lenger, og at man må henvende seg andre steder?

 

Legen har ikke gitt uttrykk for mistanke, hverken om misbruk av reseptene (ved f.eks. å gå til flere leger), eller selvmedisinering. Men legen sa sist (og dermed antydet at en del av grunnen til problemet mitt kan være følgende) -

 

1)

Paralgin forte er vanedannende.

 

2)

Man kan utvikle en toleranse over tid (slik at man behøver større doser for å ha effekt).

 

3)

Paralgin forte kan under noen omstendigheter være ÅRSAKEN til smerter. (Da jeg spurte om det var innholdet av paracetamol, og muligheten for paracetamol-indusert hodepine, som legen siktet til her, var svaret ja.)

 

Jeg kunne ha svart legen følgende (men tiden strekker ikke alltid til i en konsultasjon hvor man skal rekke mest mulig...) -

 

a) Hodet er ikke ett av stedene jeg har vondt i det hele tatt. (Dermed ingen paracetamol-indusert hodepine!)

 

b) Jeg kjenner ingen abstinens-symptomer når jeg går fri for eller rasjonerer Paralgin forte - bare de opprinnelige ledd-muskel-skjelettplager. (Til visse tider i døgnet har jeg nemlig, selv uten Paralgin forte, ingen smerter.)

 

c) En ny skade i midten av februar gjorde at behovet mitt for Paralgin forte økte. Jeg kan ikke utelukke at jeg OGSÅ kan ha utviklet en toleranse, men toleranse er altså ikke den ENESTE grunnen til mitt økte behov. Behovet har jo hele de siste 40 år svingt opp og ned, som nevnt.

 

c) Mens størrelsen på reseptene jeg får (50 tabletter) har stått stille, har tiden mellom hver legeavtale økt. (Tidligere 4 uker, men nå 5-6 uker fordi ventetid for ordinær time har økt, og fordi jeg ikke lenger har behov for tett INR-monitorering.)

 

Og nå er det blitt redusert hvor mye Paralgin forte jeg kan få, fra 50 hver femte-sjette uke, til 50 annenhver måned.

 

Du nevnte evt. bytte av lege som en mulighet, og det kommer en annen lege snart uansett. Denne legen, som jeg har tidligere erfaring med og ingen problemer med, skal nemlig snart tilbake fra permisjon. Så vi får se...

 

Ang. det etiske dilemmaet: Jeg liker det best når mine problemer OG mine medpasienters problemer kan løses samtidig. Eksempler: Bidra til den offentlige debatten, avskaffe mytene om at det går an å "lære å leve med smertene" osv... Og selvfølgelig debatten om legalisering, slik at det blir flere preparater å velge mellom og større sjanser for å "treffe riktig" for hver eneste pasient. Men det er riktig som du sier, og jeg ser til mine egne smerteproblemer/helseproblemer først.

 

Ang. muligheten for smerteklinikk: Kanskje. Jeg kjenner til både gode og dårlige erfaringer hos smerteklinikk-pasienter. Derimot er erfaringer med palliativ omsorg (så vidt jeg vet) mer udelt gode. Men langt fra alle ønsker å være palliative pasienter. Noen pasienter går faktisk så langt som å unnlate å be om mer smertestillende, med den hensikten å skjule progresjon av cancersykdom og dermed få fortsatt kurativt rettet behandling så lenge som mulig. Det har jeg også forståelse for, selv om jeg for min egen del er mest opptatt med smertefrihet/livskvalitet den tiden som er igjen. Anonym poster: 8d42c206c1dec64ed71fab628cbc1778