Humørsyk samboer...blir sprø...

[smalasussi]

Jeg blir så lei av samboers konstante mas etter oppmerksomhet. Jeg er ikke så veldig nøden på å sitte klistret oppi samboer som da vi var nyforelsket, og jeg blir mer irritert enn oppsatt på å gjøre det bedre. H*n sier jeg er likegyldig, men jeg prøver å forklare at jeg ikke er det, jeg liker bare å surre for meg selv, og synes vi tilbringer mer enn nok tid sammen.

 

Det har vært mye fokus på samboers problemer i det siste, og jeg kjenner at jeg trenger litt 'meg-tid' nå. Jeg vet jeg kanskje virker unødvendig krass og følelsesløs nå, men jeg har bare ikke det samme behovet som samboer, og synes det blir voldsomt klissete når h*n enda skal mase og lage masse drama for at det i samboers hode oppfattes som at det er noe galt. Jeg prøver å forklare at det er ikke noe galt, det er bare en periode, jeg ønsker litt mer tid for meg selv, men da er visstnok forholdet på tur å ta slutt. Dette kan bli voldsomt dramatisk til tider, noe som gjør meg bare mer oppgitt, og skaper mye dårlig stemning.

 

Det skal så lite til før jeg har 'gjort noe galt' at jeg vegrer meg for å si og gjøre noe som helst, men da kommer det også til å bli oppfattet som noe galt.

 

Og det er jo forsåvidt noe galt, det er galt at jeg ikke får noe space for meg selv, men jeg har jo sagt det mange ganger, men det er visst ikke 'gyldig grunn'. Jeg har prøvd å be h*n om å ta tiden til hjelp, men det er ikke akseptabelt.

 

Nå kom også familien min til byen, og jeg ser de ikke så ofte. Det første jeg fikk høre var: "Da ser jeg vel ikke deg på en god stund." Selv om jeg har sagt at hvis h*n ønsker det, så er h*n hjertelig velkommen med. Men nei, da får jeg kun surmuling i flere dager før h*n tør opp og blir med. Og jeg er av den oppfatning at vi ser mer enn nok av hverandre, vi er sammen så og si hele tiden når vi ikke er på jobb, til tross for at vi ikke har noen felles interesser. Hvis det er snakk om andre hobbyer som ikke samboer deler, så skal jeg ikke styre for mye med det før det blir mas om at jeg aldri er hjemme.

 

Jeg spurte i kveld hvorfor h*n hele tiden er så sur eller irritert på meg, men da var det fordi jeg var 'rar'. Noe jeg forsåvidt ikke hadde vært. Jeg snakket normalt da h*n kom hjem fra jobb, hadde laget middag, og h*n spiste. Jeg registrerte det et sted langt borte, men tenkte ikke noe over det da jeg spurte: Har du spist? Da fikk jeg en verbal overhøvling over hvorfor jeg spør om så teite spørsmål når jeg åpenlyst hadde sett at h*n spiste? Hva var poenget med det? Hvis jeg ikke hadde noe å si, så trengte jeg vel ikke å spørre om noe jeg visste svaret på! Men hadde jeg ikke sagt noe i det hele tatt så ville det og vært feil...what to do...

 

Jeg måtte bare lufte etter atter en kveld med drama. Er det noen som er eller har vært i liknenede situasjon som kanskje har noen innspill å komme med?

[Windoge]

Du må nesten se om det er verdt bryet. Jeg jobber turnus, så jeg får ikke mye tid til samboeren min den uka jeg er på jobb, noe som igjen skaper et stort oppmerksomhetsbehov den uka jeg har fri, mens jeg vil bruke tid alene på trening, TV-spill osv. Men for meg betyr forholdet ganske mye, så da velger jeg i mange tilfeller å prioritere henne for at forholdet skal fungere så optimalt som mulig. For meg er det verdt det. Det du må gjøre er å finne om om det er verdt like mye for deg. Ingen vits å være sammen med noen man bare krangler med.

[Windoge]

Men jeg kan også nevne at jeg har hatt en situasjon slik du beskriver den med andre, og da har det definitivt ikke vært verdt det. Da var det rett og slett bedre å spare seg for denne irritasjonen i livet.

[Skandinav]

Ja du Smala Sussi, det låter ju som en brevfilm i Bullen.

 

Jeg har bare et innspill: Gjør det slutt! Typen din er jo bare en emosjonell vampyr.

[droidy]

Fytterakker'n jeg skjønner ikke at du (trådstarter) / andre personer der ute, orker å leve i en sånn hverdag, over tid.

 

Skriv et brev, og stikk av. Vedkommende trenger tydeligvis at du trykker på 'reset'-knappen.

 

(Jeg har kun ETT forhold bak meg, og det var faen meg nok.)

[Extraterrestrial]

Dette hørtes slitsomt ut ja. Du får bare si det akkurat som det er, det kommer nok mest sannsynlig til å svi for partneren din å høre det, men du vil til slutt gå så lei at du ikke ser vits i forholdet lengre - og det vil jo svi mer. Forklar det akkurat slik du føler det, men også at grunnen til at du tar det opp er fordi du ønsker forholdet skal vare, at du er glad i han/henne.