Troen på julenissen

[Ateisten]

Her har du ett merkelig fenomen. Foreldre lærer sine barn å tro på julenissen og dette holder de fast på til de opplever at barnet uttrykker skepsis.Da slutter de.

 

Men det samme kan ikke sies om troen på Jesus. Her fortsetter en del foreldre med å insistere på at Jesus er en slags gud som eksisterte for noen tusen år siden.

 

Resultatet er at flere hundre barn blir stående som troende på dette eventyret. Og de plasserer så sin tro på sine egne barn. Således har man etablert en vedvarende tro.

 

Nå er det jo ikke så mørkt siden frafallet er stort. Folk er stort sett godt utrustet mentalt, godt oppbygd av relativ god skolegang. Det sosiale sikkerhetsnett er nok også en faktor her.

 

Men hva er det som får godt voksne mennesker til å bygge opp under troen på nissen i tidlig barnealder? Hvilken nytte har dette?

[Vertical^]

De fleste barn synes det er spennende og morsomt. Var i hvert fall det jeg syntes den gangen jeg trodde på julenissen. Innså jo til slutt fakta og hva som virkelig var realistisk.

Akkurat det samme gjorde jeg om Jesus og Gud. Mamma er kristen, og 'lærte' meg om Gud og Jesus.

 

Også der har jeg kommet til fornuften.

Er dessverre ikke alle som klarer det når de blir prakket på religion i mange, mange år, men.

[Kakeshoma]

Har vel med at det er gøy for ungene, glede seg til jul for da får de gaver av nissen... Men tror de aller fleste barn gjennomskuer dette fort.

Greia med gud osv er at det bygger på frykt, og når det først er plantet er det ikke så lett å gi slipp på.

 

Nissen er uskyldig, men når det gjelder religion syns jeg alle barn skulle vokst opp i et nøytralt hjem.

[Ateisten]

Har vel med at det er gøy for ungene, glede seg til jul for da får de gaver av nissen... Men tror de aller fleste barn gjennomskuer dette fort.

Greia med gud osv er at det bygger på frykt, og når det først er plantet er det ikke så lett å gi slipp på.

 

Nissen er uskyldig, men når det gjelder religion syns jeg alle barn skulle vokst opp i et nøytralt hjem.

Enig med det siste du sier. Men frykt? Frykt for døden? Endret 17. juni 2012 av Ateisten

[Ateisten]

De fleste barn synes det er spennende og morsomt. Var i hvert fall det jeg syntes den gangen jeg trodde på julenissen. Innså jo til slutt fakta og hva som virkelig var realistisk.

Akkurat det samme gjorde jeg om Jesus og Gud. Mamma er kristen, og 'lærte' meg om Gud og Jesus.

 

Også der har jeg kommet til fornuften.

Er dessverre ikke alle som klarer det når de blir prakket på religion i mange, mange år, men.

Men fortsatte moren din å insistere på Jesu eksistens etter dette?

[Kakeshoma]

Enig med det siste du sier. Men frykt? Frykt for døden?

 

På en måte. Frykt for hva som skjer etter døden om man ikke tror. Er jo ikke akkurat bare engler og himmelen man hører om.

[RWS]

Det meste i religion går på frykt for døden ja og siden de aller fleste frykter døden så fant kirke fedrene ut av de kunne true tvilerne tilbake til troen ved å love dem som tviler og ikke tror tortur i helvette... Dette er så klart lovnader som ingen som IKKE er troende blir redd av engang, men de er heller ikke konstruert for å skremme ikke troende, kun de som tror og som tviler litt...

 

De fleste unger skjønner tegninga med nissen i en alder av rundt fem-seks... Da begynner de å legge sammen 2 pluss 2 og får 4 og siden ingen voksen insisterer på at nissen faktisk finnes og ingen reiser til spesielle hus der de ber til nissen eller ber aftenbønnen til nissen er det mye lettere for barn å gjennomskue den bløffen enn det er å gjennomskue bløffen om jesus. Voksen vet også at nissen er funnet på, at det slettes ikke bor noen nisse på nordpolen og at det er de, ikke nissen, som står for innkjøp av gaver mens de med troen på gud og jesus innbiller seg selv også at dette er ekte vare.

 

Flere tror jo på det samme som dem og oppsøker den samme menigheten de går i, der de får det de kaller for "påfyll" i troen (les: der de innbiller seg at jesus og bibel er sannhet i den grad at de egentlig juger til seg selv om det og juger til andre om det...). For når den første jesus forelskelsen (nyfrelst) har gitt seg så kommer hverdangen og spørsmålene, da ser man flausene og feilene og manglene og det påfyllet er egentlig ikke annet enn et oppkomme av forhånds programerte unnskyldninger, funnet på for nettopp å møte den viten folk stort sett besitter i dag, for å gjøre det lettere å tro på "nissen" jesus, som de jo så gjerne vil tro på. Jesus er de voksnes nisse om du vil, som oppfyller ønsker og er bare god og snill og grei og som såklart passer på at de er snille og greie...

 

Jeg tror at hvis vi hadde isolert en bygd et eller annet sted og laget hus for nissen, der befolkningen i den bygden kunne gå å tilbe nissen og man hadde laget en ramme av alvor rundt løgnene om nissen så ville voksne også ha trodd på nissen. Da ville de ha tilbedt nissen, trodd at nissen helbredet osv... Enkelte har et stort behov for å tro på slikt og vet du ikke bedre, vel, da tror på på slikt da...

 

Bare legg merke til hvor ufattelig mange unnskyldninger de kristne har for sin tro... Tusen år er som en dag og en dag er som tusen år for gud er en av dem og den kommer ofte når det snakkes om evolusjon og de seks dagene som gud liksom lagde jorden på... Unnskuldningene er mange og det måtte de ha vært for nissen også hvis man skulle ha trodd på nissen... Men ingen voksne er villige til å tro på nissen og de gjør derfor ingenting når barne mister troen på nissen etterhvert, der de samme voksne hadde jugd ræva av seg for å overbevise ungene om ektheten til mytene i bibelen om jesus..

 

Behagelig å tro at bare man er litt snill så blir man belønnet uten at man trenger å gjøre noe faktiskt for å oppnå det, så her ligner religion og nisse tro på hverandre litt... Uten at noen av dem er i nærheten å være noen sannhet så langt...

[psadaki]

Jeg tror det er enkelte foreldre som skaper troen på julenissen hos barn, fordi de ønsker at barnet skal ha noe godt å tro på.

Julenissen blir jo fremtilt som en snill person som gir gaver, og at det kanskje blir brukt som en nøkkel i kristne familier, til å senere lære barn om jesus?

 

I min familie er julenissen bare en koselig tradisjon, og et virkemiddel til å lære barna respekt og moral. "Husk å vær snill, ellers kommer ikke julenissen i år!"

Jeg oppfattet ganske tidlig (i 3års alderen), at det var min bestemor som hadde kledd seg ut, enkelt og greit fordi julenissen hadde mistenkelig lik parfyme som henne.

 

På min fars side var det litt anderledes, grunnet at de er muslimske. Har fått leksjoner om hva som skjer visst jeg ikke tar de riktige valgene, og kreative beskrivelser om helvete. Men tror fortsatt ikke på noen gud, eller følger en religion.

 

Ting jeg ble fortalt om gud, jesus og profeter, så jeg egentlig bare på som spennende fortellinger.

 

Så det er jo tilfelle at barn faktisk ikke blir kristnet av familien, men der er jeg kanskje heldig. Siden familien på min mors side går i kirken, men ikke er særlig religiøse, og min fars side er muslimer, så ble det nok lettere for meg å sette de opp mot hverandre, trekke linjer, og komme fram til at religion ikke henger på greip etter min forstand. Slik som jeg "ferska" julenissen.