Ang. Naving

[Leo DiCaprio]

Først av alt, er det å "forby" at man gjør noe ulovlig eller lovlig?

 

Så lurer jeg på om "naving" har positiv eller negativ virkning. Begrunn gjerne hvorfor.

 

Takk.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10050881

[vidarkri]

Uhmm........hæ??

 

[Leo DiCaprio]

les artikkelen

[Psykake]

Som personen skriver over.

 

1. Hva mener du?

 

Har ikke mye til overs for spørsmål, over en link til en artikkel.

Bedre hvis du klipper ut det du føler er relevant for innlegget du skal skriver og heller referer til linken som en kilde.

 

Å forby betyr forøvrig å gjøre noe forbud.

Endret 15. juni 2012 av Zeph

[vidarkri]

les artikkelen

Artikkelen er forståelig, din spørsmålsformulering derimot er det ikke.

[tom waits for alice]

Først av alt, er det å "forby" at man gjør noe ulovlig eller lovlig?

Stortinget kan stort sett vedta de lover de ønsker, så lenge de ikke er i strid med Grunnloven eller med internasjonale avtaler eller traktater vi er bundet av. (Dem er det jo en del av, spesielt i EU-sammenheng.)

 

Så lurer jeg på om "naving" har positiv eller negativ virkning. Begrunn gjerne hvorfor.

Jeg tror ikke "naving" er noe stort problem. Jeg tror det er et begrep som brukes vel så mye av journalister og politikere som av NAVs kunder. Videre har jeg alltid vært overbevist om atdet finnes mennesker i samfunnet som det koster mye mer å få i aktivitet enn å gi sosialhjelp eller trygd, om det i det hele tatt er mulig å få dem i aktivitet.

 

Straffer vi slike med å ta fra dem støtten, vel så skaper vi vinningskriminelle, alkoholikere og narkomane. Nød lærer som kjent naken kvinne å stjele på H&M...

 

I den grad det faktisk finnes folk som "naver", altså ungdom som med vilje tar det som et friår eller to for å finne seg selv eller hva nå unnskyldningen er: Det er ikke godt å si. Jeg vet at jeg hadde godt av å finne meg selv i ungdommen. Det gjorde jeg ikke før jeg var 25. Nå var jeg i lønnet arbeid alle de årene jeg var på leting da. Men jeg har alltid vært bekymret for presset om å gå rett i høyere utdanning, det er mange som havner på feil hylle i livet på den måten, og det er dyrt for både dem selv og for samfunnet når de oppdager det.

 

En anekdote: Min mor studerte medisin sammen med den senere revykongen Dag Frøland. Han hoppet av før siste året på studiet. Tenk om han kunne oppdaget sitt kall før han hadde tatt opp en studieplass på medisin i 5 år...

 

Mot dette kan selvsagt anføres at trygd og sosialstøtte er vanedannende, og at en del aldri "finner seg sjæl". Men jeg kjenner antagelig et par slike, og jeg mener oppriktig at å få dem tilbake i arbeid er en Sisyfos-oppgave.

 

"Hele folket i arbeid" er en uoppnåelig drøm. Antagelig må jeg innrømme at velferdsstaten på det området sparer oss like mye som det koster oss. Selv om den liberalistiske hjernehalvdelen protesterer.

 

Geir

[Gjest Bruker-95147]

Før tjueårsalderen var det ikke uvanlig at "vi" forsøkte å "Nave" litt. Forsøkene ble etterhvert oppdaget og de små hullene ble tettet igjen. Så jeg vil skylde på oss selv, ungdomstid med litt lurvete moralbegreper, og ikke minst; Det var så søkkendes lett å lure Nav, så det gikk nesten sport i det.

 

En kar som var viden kjent for sin spesielle form for Naving - hadde som rutine å ikke ta telefonen før etter kl. 1530. Så saksbehandleren kom på en morsom ide, og ringte mor til gutten, og fortalte henne at han ikke fikk tak i poden hennes, og om hun ville være så snill å videreformidle en viktig beskjed. Gutten hadde gått og ventet på "hyre" (en form for yrke som var populært etter siste verdenskrig), og hadde jo så klart ikke vært villig til å forsøke å tenke tanken på å ta seg noe foreløpig vikarjobb el. frem til en sjanse bød seg på de salte vover. Beskjeden gikk ut på at han måtte møte mandag morgen hos NAV ved åpningstid. Dette var altså på en fredag ettermiddag. Prøv å gjett om karen var kry, og hele helgen gikk i øl, og diverse fantasier om hvor i verden han nå skulle være så heldig å få reise til.

 

Gutten møtte etter avtale på Nav, medbringende pass, mønstringspapirer og en ferdig pakket sjømannsekk. Saksbehandleren sa at han så gjerne kunne ta vare på bagasjen, og papirene til gutten - så kunne han heller få de tilbake etter jobben var ferdig, på ettermiddagen. Gutten forstod ikke et kvekk av det hele - men etter hvert gikk den grusomme sannheten opp for ham.

 

Den dærre jævelen av en saksbehandler hadde nemlig ikke noe annet passende å tilby, enn den mest bedritne lossejobben du kan tenke deg. Han måtte være med på å tømme ikke mindre enn tre velvoksne trålere for fisk. Og for å si det kort og fyndig; Det de kalte fersk trålfisk før i tiden, hadde ikke blitt godkjent som rakfisk, i våre dager.

 

Men, gutten lærte en fin lekse av denne hendelsen, og sluttet tvert med sin Naving.

 

[Zeph]

Ingen personangrep takk. Emnet er ein fin bil å diskutere. Eitt innlegg er fjerna.