Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Prøve å redde forholdet, eller gå?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Kanskje du finner deg i litt for mye? Fyren virker både hensynsløs og uhygienisk. Hva med å bare begynne og stille krav og vurdere forholdet basert på hvordan han reagerer? :hmm:

 

Snusposene på bordet er bare vilt nasty.

 

Jeg finner meg nok kanskje i litt mye, men så fins det jo ingen mr. perfect heller.. Men jeg må sette mer grenser såklart, og hvis han ikke hører etter eller forbedrer seg så orker jeg ikke mer.. Jeg skal stille mer krav, jeg vil bare først se hva en samlivsterapeut vil anbefale oss å gjøre, så jeg ikke ødelegger alt før vi i det hele tatt kommer så langt.

Lenke til kommentar

Jeg synes at du er i en vanskelig situasjon og jeg skal prøve å være forståelsesfull...

Menn reagere ikke på mange ting. De slenger tingene sine hvor de vil..

 

 

1. Du kan be ham om å slutte å legge snusbokser overalt.. Du kan si at det er for barnas sikkerhet, hvis han ikke vil ha handikappede barn da -.-

 

2. Snakk med ham om å reise.. Kan være avslappende både for deg og for ham.. Reis med f.eks. Dfds båten(www.dfdsseaways.no) og få noen til å passe på ungene eller ta dem med hvis du vil, da er du bare borte 2 netter og det er egentlig ikke så mye. Be ham om å ikke ta med seg spill, pc eller mobil og sørg for at han ikke gjør det i det hele tatt..

 

3. Når dere sover hjemme burde dere ikke sove på hver sin ende av senga.. Prøv å sove inntil ham hvis han ikke vrir seg unna.

 

4. Gjør noe avslappende for å forminske stresset litt... Gjør noe du er glad i å gjøre, shoppe, jogge eller bare sitte og se på tv med en is i hånda..

 

Jeg vet ikke hva annet du skal gjøre :( lykke til videre ;)

Lenke til kommentar

Jeg synes at du er i en vanskelig situasjon og jeg skal prøve å være forståelsesfull...

Menn reagere ikke på mange ting. De slenger tingene sine hvor de vil..

 

 

1. Du kan be ham om å slutte å legge snusbokser overalt.. Du kan si at det er for barnas sikkerhet, hvis han ikke vil ha handikappede barn da -.-

 

Lettere sagt enn gjort, han legger fra seg brukte snusposer over alt.. Guttene har ikke begynt å krabbe eller noe enda, så foreløpig er ikke det krise, men det blir jo det! Da skjønner han det selv også da, han er jo ikke helt kort, hehe.. Men det har jeg faktisk ikke tenkt over engang, så det må jeg ta opp med han ordentlig.

 

2. Snakk med ham om å reise.. Kan være avslappende både for deg og for ham.. Reis med f.eks. Dfds båten(www.dfdsseaways.no) og få noen til å passe på ungene eller ta dem med hvis du vil, da er du bare borte 2 netter og det er egentlig ikke så mye. Be ham om å ikke ta med seg spill, pc eller mobil og sørg for at han ikke gjør det i det hele tatt..

 

Det hadde vært forferdelig deilig.. Men vi har så dårlig råd, vi har rundt 24000kr i mnd utbetalt til 4 personer. 6500kr i husleie, 2 mobilregninger, strøm, tv, internett, billån, bilforsikring.. etc. Så da er det ikke så mye igjen til slutt, i alle fall ikke til en reise.. Vi sparer også litt på BSU. Man må visst også være 23 på de fleste cruise osv, noe ingen av oss her.. Men i sommer skal vi på hytta til pappa, campingvogna til mommo osv, så det kan jo bli veldig deilig. Sommeren må bare komme først! Ellers tenker jeg på å spare så vi kan finne på noe artig rundt bursdagen hans i august.

 

3. Når dere sover hjemme burde dere ikke sove på hver sin ende av senga.. Prøv å sove inntil ham hvis han ikke vrir seg unna.

 

Vi sover alltid inntil hverandre, han holder rundt meg hver natt :)

 

4. Gjør noe avslappende for å forminske stresset litt... Gjør noe du er glad i å gjøre, shoppe, jogge eller bare sitte og se på tv med en is i hånda..

 

Jeg ender stadig opp foran tv'n! Andre ting er litt vanskelig siden jeg ikke har lappen og det ikke er bussforbindelser her oppe.

 

Jeg vet ikke hva annet du skal gjøre :( lykke til videre ;)

 

Tusen takk! Ting går bedre her hjemme nå, og vi har sett på filmer og kost oss i helgen. Han har også blitt flinkere til å hjelpe til hjemme, i dag stod han opp med guttene og jeg sov helt til kl 10 :green:

Endret av Shantara
Lenke til kommentar

Det hørtes positivt ut ja, men du må oppdatere oss på hvordan du syntes det går og hvordan det er :)

Masse lykke til :)

 

Takk takk! :) Han spiller også mye mindre om dagen, nesten irriterende lite :omg: Også har han begynt å skate igjen, en litt mer sexy hobby enn gaming, hehe. Jeg skal oppdatere! :w00t:

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dere er tvillingforeldre, unge og sliter. Du sier noe positivt, at dere har store planer om å bygge hus.. Da forstår jeg det sånn at dere har det godt sammen også innimellom.. Hva var det som gjorde at du falt for kjæresten din.. Kan du prøve å finne frem til de følelsene.. Er det noe ved han du er veldig fornøyd med? Hva med å fokusere på det..

 

Kommunikasjon er veldig viktig i et forhold... Når ungene er lagt, sett av litt tid til å diskutere.. (da er det et krav at han skrur av pcen).. Ikke angrip han når dere diskuterer. Da blir det bare mer krangling...

Lenke til kommentar

Dere er tvillingforeldre, unge og sliter. Du sier noe positivt, at dere har store planer om å bygge hus.. Da forstår jeg det sånn at dere har det godt sammen også innimellom.. Hva var det som gjorde at du falt for kjæresten din.. Kan du prøve å finne frem til de følelsene.. Er det noe ved han du er veldig fornøyd med? Hva med å fokusere på det..

 

Kommunikasjon er veldig viktig i et forhold... Når ungene er lagt, sett av litt tid til å diskutere.. (da er det et krav at han skrur av pcen).. Ikke angrip han når dere diskuterer. Da blir det bare mer krangling...

 

Nå om dagen har vi det veldig godt sammen igrunn :-) Han spiller mindre, hjelper mer til i heimen og med guttene. Jeg ble forelsket i humoren hans, det utrolig gode humøret og den smittende positiviteten hans. Jeg er nemlig veldig pesimist, så jeg trenger en optimist! Og han trenger meg så han ikke blir for optimistisk, som han har tedenser til å bli. :-)

 

Vi trengte egentlig bare litt tid sammen, i helgen snakket vi masse og så på flere filmer. Vi snakket ikke om noe negativt, konsentrerte oss om det positive og helt vanlig prat. Jeg trengte nok bare å kjenne at han fortsatt er til stede, og høre noen gode vitser og fortellinger. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...

Dere er tvillingforeldre, unge og sliter. Du sier noe positivt, at dere har store planer om å bygge hus.. Da forstår jeg det sånn at dere har det godt sammen også innimellom.. Hva var det som gjorde at du falt for kjæresten din.. Kan du prøve å finne frem til de følelsene.. Er det noe ved han du er veldig fornøyd med? Hva med å fokusere på det..

 

Kommunikasjon er veldig viktig i et forhold... Når ungene er lagt, sett av litt tid til å diskutere.. (da er det et krav at han skrur av pcen).. Ikke angrip han når dere diskuterer. Da blir det bare mer krangling...

 

Nå om dagen har vi det veldig godt sammen igrunn :-) Han spiller mindre, hjelper mer til i heimen og med guttene. Jeg ble forelsket i humoren hans, det utrolig gode humøret og den smittende positiviteten hans. Jeg er nemlig veldig pesimist, så jeg trenger en optimist! Og han trenger meg så han ikke blir for optimistisk, som han har tedenser til å bli. :-)

 

Vi trengte egentlig bare litt tid sammen, i helgen snakket vi masse og så på flere filmer. Vi snakket ikke om noe negativt, konsentrerte oss om det positive og helt vanlig prat. Jeg trengte nok bare å kjenne at han fortsatt er til stede, og høre noen gode vitser og fortellinger. :)

 

Høres bakvendt ut å skulle bremse positiviteten hans... Men deg om det..

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Hehe, ja - oppdatering sa du?

 

Nei, nå skal dere høre. Jeg hadde vel innfunnet meg med at situasjonen var som den var, og prøvde å gjøre det beste ut av det. Jeg fikk ikke akkurat mye til gjengjeld, han var aldri hjemme på slutten og alt av anvar falt over på meg. greit nok.

 

19 september skulle vi i familieselskap til min familie, men han nektet å bli med. Da ble det en liten diskusjon, siden jeg ikke skjønte hvorfor han plutselig ikke ville bli med. Nei, han ville gjøre det slutt. Han hadde tenkt på det lenge, og hadde nå bestemt seg.

Jeg ble overrasket, samtidig som det egentlig var helt forventet. Jeg ble litt lei meg, men måtte forte meg avgårde til familieselskapet. Jeg visste at denne gangen mente han det virkelig, så det var litt vanskelig å holde tårene tilbake utover kvelden, men jeg prøvde å holde humøret oppe.

 

Jeg prøvde å spørre han litt mer når jeg kom hjem, om hvorfor han hadde bestemt seg for dette. Etterhvert kom det frem at han var forelsket i en jente på jobben, og hadde vært det i et halvt års tid. Jeg følte meg lurt. Ble veldig skuffet, syns rett og slett at det er dårlig gjort å gå bak ryggen min på den måten, gi meg et helvette hjemme og være totalt fraværende i et halvt år. Han ventet nemlig med å gjøre det slutt til hun også viste interesse for han. Hvis han hadde gjort det slutt med meg når han merket at han forelsket seg hadde det gått helt fint, for da hadde han i det minste vært ærlig og oppriktig.

 

Men så ble det nå ikke sånn, og ting gikk ganske greit uansett. De første dagene var harde, men hadde nok med å forberede dåpen til guttene som var et par dager etter bruddet. Jeg og guttene flyttet ned til mamma etter et par dager, og vi bor her enda.

Selve bruddet gikk veldig bra, og vi klarte fint å forholde oss til å være venner med hverandre. Men jeg må innrømme at det var litt vanskelig når han plutselig sa at hu fra jobben hadde flyttet inn hos han - og hun skulle hilse på guttene. Da hadde det gått 2 uker siden bruddet vårt! Jeg mener uansett at ingen skal hilse på barna våre før det virkelig er noe seriøst, man kan ikke bare introdusere nye "kjærester" når det passer en selv.

Så jeg møtte henne jeg også, siden han dro henne med hjem til meg hver gang han skulle hente guttene. "Jada, bare trykk det inn med t-skje"

 

Så begynte han og hu fra jobben å få problemer, så da ble jeg vel støttesteinen hans. Herregud, for en tåpelig type.. Han sender meg kjærlighetssanger dedikert til henne, han sier han ikke har noe å leve for lenger, osv osv. Han ble plutselig ekstremt deprimert, da jobbforelskelsen ikke ville ha han lenger. (det tok forøvrig 2 uker).

Jeg blir flau på hans vegne, men samtidig prøver jeg å banke litt vett i skallen hans så han forholder seg mer eller mindre oppegående. Herregud, han må jo tenke på barna sine, ikke en liten forelskelse. Det betyr jo ingenting i forhold!

 

Nå har jeg ikke hørt så mye om henne i det siste, så jeg regner med at han begynner å komme seg igjen, heldigvis. En periode kunne han ikke engang ha barna, da han var så nedfor.

 

Så jeg er veldig glad for at ting ble som det ble, nå ser jeg jo virelig hvor patetisk han er. Altså, han er veldig snill også, han er jo en god person. Men han fins jo ikke noe mann! Han kommer til eksen sin og gråter over sin "tapte kjærlighet" (jobbjenta). Er det normalt? Skjønner ikke helt at jeg fant meg i det, men til slutt sa det stopp og jeg ba han om å se å skjerpe seg, te seg som en voksen og ikke en deprimert 13åring.. Virket som om det hjalp litt, i det minste.

 

Så nå bor jeg enda hos mamma, og det er veldig deilig. Har min egen stue i 2. etg, og guttene har eget rom. Alt sinnet jeg hadde inni meg før er totalt borte, og jeg ler igjen! Jeg har tydeligvis en mye lengre tålmodighet enn jeg trodde, alle irritasjonsmomenter er borte, og latteren er som sagt tilbake. Jeg er mye med venninnene mine, og har det veldig bra om dagen.

Jeg har også funnet ut at jeg fortsatt har like mye draget som tidligere, og det var jo en liten lettelse:P Men her skal det nok gå en stund før jeg vurderer å finne meg en ny en, jeg har ikke tid til det heller. Hverdagen er relativt okkupert av to småtroll som gjør dagene såå bra.

 

Så jeg er glad han tok intinativet og endte forholdet vårt, da jeg aldri hadde hatt guts til å gjøre det.

 

(dette ble visst veeeldig langt men :eek: )

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Et brudd - hvor tøft det enn er - kan også være en happy ending. Godt at du har sagt fra til ham, du trenger ham som far til barna, og da må han bli voksen. Han får komme til deg når han har noe å bidra med, ikke når han trenger en skulder å gråte på. Du får selv regulere hvor mye du orker å ha med ham å gjøre, annet enn for barnas beste.

 

Kjærligheten - hvem nå det er - kommer når den kommer, gjerne når guttene er i barnehage og du har kommet deg på skole eller jobb. (Jeg er selv gift med en den gangen enslig mor som jeg traff på skolen.)

 

Lykke til!

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Jeg har selv opplevd det der med at personen slår opp, for å deretter bruke deg som en venn\vennine og at han\hun søker råd hos deg. Helt absurd i mott hode, og veldig sårende og tungt til tider.

 

Men jeg synes du har klart deg utrolig bra, og har\er blitt knall sterk. Jeg hadde i det lengste et håp om at forholdet skulle vare etter jeg satte meg ned å leste hele tråden i dag, men det viser jo i ettertid at han på en måte gjorde deg en tjeneste. Du skal ha all ære for å prøve alt, og litt til for å få ting til å fungere.

 

Flott å høre at du har det såpass bra, og at ting kanskje gikk litt på skeis for xen din, han vokser forhåpentligvis på dette.

Endret av Everket
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...