Føler min egen usikkerhet ødelegger for meg

[Aileronroll]

Jeg, som så mange andre her på forumet synes å være plaget av liten selvtilgitt. Om det er begrunnet, vel det får bli opp til den enkelte å bedømme.... Let the whining begin:

 

Jeg har det siste året bodd i et kollektiv. I dette kollektivet har jeg blitt særlig god venn med en jente, la oss bare kalle henne Anne. Anne har en venninne, la oss kalle henne Hanne. Anne og Hanne studerer sammen, og jeg ble kjent med Hanne en gang i vinter. Jeg har egentlig alltid følt at hun har virket litt interessert. Selv har jeg forsåvidt likt henne, men aldri helt tenkt på henne som en jente jeg kunne tenke meg å prøve meg på. Hun er helt midt på treet utseendemessig. For all del ikke stygg, men heller ikke noe ekstraordinær. Men hun har en utrolig utstråling!

 

I starten av mai en gang møtte jeg Anne og Hanne ute. Jeg hadde mildt sagt fått i meg for mye (husker INGENTING av den kvelden) og hadde vist på en høffelig måte hintet til at hun var hjertelig velkommen til å bli med meg hjem (første gang jeg har gjort noe slikt, forhåpentligvis siste gang og). Dette husker jeg som sagt ikke, men har blitt gjennfortalt det av Anne. Jeg tenkte som så at OM hun var interessert så er hvertfall den sjangsen spolert. Anne har mobbet meg masse for det (naturligvis) og køddet med at hun syntes jeg burde prøve meg på henne. Jeg tenkte lenge at dette bare var noe hun sa på kødd, men plutselig en dag så sa Anne at Hanne hadde sagt at hun var interessert i å kontakt med meg i sommer. Jeg tenkte, ja ok, kult nok det. Senere begynte hun å mase mer på at jeg måtte ta kontakt med henne i ferien, gi henne en sjangse, at vi ville vært et perfekt par fordi vi begge er ekstremt pratsomme av oss osv. Jeg ga henne aldri noe klart svar, svarte som regel bare no slik som "vi får se", "kanskje det".

 

Jeg dro hjem for snart tre uker siden, og bestemte meg egentlig for at kanskje man skulle gi det et forsøk? Vi er jo tross alt fra samme sted og mulighetene for å se hverandre iløpet av ferien var jo stor. Så på oppfordring fra Anne sendte jeg Hanne en melding og ønsket henne lykke til med eksamen. Og da begynte snøballen og rulle. Vi startet å sende hverandre meldinger, i starten litt sporadisk, men etterhvert hyppigere og hyppigere. For en uke siden hadde hun siste eksamen, og samme dag spurte jeg om hun ikke hadde lyst til å treffe meg en dag. Jeg fikk svart at det hadde hun lyst til. Vi traff hverandre over en øl og før vi viste ordet av det hadde vi sittet der i over fire timer! Jeg fikk veldig mange gode signaler fra henne underveis. Tok ikke så veldig lang tid før vi satt og fiklet med hverandres hender, hun satt og fiklet seg i håret som en gal til tider med den andre hånden. Hver gang jeg slapp taket av en eller annen grunn og la de på bordet igjen så tok hun tak i de igjen. Hun lo masse, selv av mine tørrere vitser. Altså, alt i alt ganske mange gode tegn!

 

Da vi omsider dro fra stedet gikk vi sammen til T-banen.Vi skulle på hver vår bane. Da banen min kom omfavnet vi hverandre, så kjapt på hverandre før vi ganske synkront lente oss mot hverandre for et avskjedskyss. Sum sumarum, det gikk nesten FOR bra!

 

Dagen etter ventet jeg en stund på at hun skulle sende meg en melding. Den kom aldri, så litt ut på ettermiddagen sendte jeg henne en melding hvor jeg svarte på noe vi hadde snakket om dagen før, før jeg avsluttningsvis skrev kort at det var en artig kveld. Hun fortsatte samtalen og hun avsluttet også med å si at hun syntes det var koselig. Svarte henne, men fikk aldri noe svar. Tok nesten et døgn før jeg fikk neste melding, noe som har medført at jeg har gått rundt med en ubehagelig følelse.... Det skal sies at hun for tiden starter på jobb omtrent når jeg slutter (bortsett fra den dagen vi møttes, da hadde hun byttet vakt) og jeg vet og at hun ikke er tilgjengelig på telefon når hun er på jobb, så er egentlig vant med at det tar litt tid før jeg får svar.

 

Jeg vet at jeg sikker høres ut som en jente på 15 år i denne tråden, ikke som en mann på snart 23. Men faktumet er at jeg har en haug med feilslåtte romanser bak meg. Har aldri klart å etablere et fast forhold, går alltid i dass. Mange grunner til at det har slått feil, men det faktumet at jeg har en elendig historie gjør at jeg alltid har i bakhodet at det sikkert ikke kommer til å fungere denne gangen heller. Anne har også hintet til at Hanne er en jente som ofte har noen "jern i ilden", noe som heller ikke er med på å dempe min usikkerhet. I utgangspunktet burde jeg stille ganske sterkt. Jeg er høy, pen, intelligent, vittig og utadvendt. Dette er ikke ting jeg bruker for å beskrive meg selv, men ting jeg blir fortalt ganske ofte av andre. Jeg tror mange jenter tror jeg kanskje er mer selvsikker enn det jeg er og blir "skuffet" når de blir bedre kjent med meg og finner ut at jeg ikke har selvtilgitten jeg kanskje gir utrykk for at jeg har....

 

 

Nå tør jeg nesten ikke gjøre noe i frykt for å gjøre feil. Føler meg litt handlingslammet. Vet ikke om jeg skal svare henne. Skal jeg hinte til at vi skal treffes igjen, eller skal jeg vente på at hun tar initiativ? Hadde nesten vært en lettelse om hun bare hadde avvist meg med en gang, det kan jeg takle. Den usikkerheten jeg sitter med nå gnager...

 

Noen ærlige ord tas imot med takk! Kudos om du leste deg gjennom denne veggen av tekst.

[logaritmemannen]

Du kan sikkert ta initiativet en gang til, men la henne jage deg litt også. Ikke hint til å finne på noe, spør "rett ut", dvs. "Har du lyst til å komme til meg på fredag og høre på Justin Bieber-albumet mitt?"

 

Hvis hun da kommer på besøk og dere har det koselig sammen, men hun ikke sender melding dagen etter, så vent. Vent. Vent litt til. Og enda litt til. Og enda litt lengre. Hun kommer til å ta kontakt hvis hun er interessert

[Kalle_92]

Du kan sikkert ta initiativet en gang til, men la henne jage deg litt også. Ikke hint til å finne på noe, spør "rett ut", dvs. "Har du lyst til å komme til meg på fredag og høre på Justin Bieber-albumet mitt?"

 

Hvis hun da kommer på besøk og dere har det koselig sammen, men hun ikke sender melding dagen etter, så vent. Vent. Vent litt til. Og enda litt til. Og enda litt lengre. Hun kommer til å ta kontakt hvis hun er interessert

Haha! Slår på stortromma da ja!