Hjelp til eksamensoppgave - skjevdelingsdillemma eller veldig simpelt?

[diskudck]

Skal prøve å skrive så kort og enkelt så mulig, men likevel dekke de sentrale punktene.

 

Inge og Ina forlover seg i 1999, og flytter sammen i Inas hus (arvet fra bestemoren hennes) i 2000. I 2002 bestemte de for å pusse opp huset pga. dårlig vedlikeholdt. For å gjøre dette tok de kr 50 000 av penger de hadde fått i bryllupet.

 

I 2004 bestemte de seg for å bygge ut huset. Utbyggingen på kr 600 000 ble betalt med felles lån. Før denne utbyggingen var huset taksert til kr 1 200 000.

 

I 2007 separerte paret seg. Huset hadde da en verdi på kr 2 700 000. Innboet hadde de kjøpt sammen, og var verdt kr 800 000. Lånet fra utbyggingen var nedbetalt til kr 200 000.

 

Innboet er forsåvidt ganske enkelt. Dette deles mellom paret, og det samme gjelder vel for øvrig den resterende gjelden. Det er huset som plager meg. I teorien har Ina rett krav på skjevdeling, men siden Inge har investert en betydelig sum i huset, må vel han også ha krav en viss sameiepart?

 

Sånn som jeg ser det, så er det mest logiske at Inge får 1/6 av husets verdi. Dette tenker jeg, på grunnlag av at før utbyggingen var huset taksert til kr 1 200 000, og sammen investerte de kr 600 000.

 

1 200 000

+ 600 000

= 1 800 000

 

1 800 000 / 300 000 = 1/6

 

1. Er dere enig i dette eller bommer jeg fælt?

 

2. Hva skjer med de 50 000 kronene de brukte på å pusse opp i 2002?

Endret 14. juni 2012 av trckdck

[svante]

Spørsmål som det og kan være naturlig å vite svaret på:

 

- Er det pusset opp med egeninnsats?

- Hvor mye var huset verdt i 1999?

[diskudck]

- Er det pusset opp med egeninnsats?

Inge påstår å ha stått for alt av vedlikeholdt og slikt, men dette anser jeg som ikke relevant jf. Husmorsdommen av 1975, som tilsier at at ektefellene har bidratt på hver sin måte til fellesskapet, og at hvem som har utført fysisk arbeid, skaffet penger, passet barna osv ikke blir avgjørende.

 

Dessuten er det manglende opplysninger om dette i oppgaven, annet enn påstander, så jeg hadde blitt veldig forundret om oppgaven la opp til at noe slikt skulle medregnes.

 

- Hvor mye var huset verdt i 1999?

Uvisst. Det eneste jeg har fått oppgitt er at "Før uttbygging ble huset taksert til kr. 1 200 000" (snakk om utbyggingen på kr 600 000). Jeg går ut ifra at dette er rett før utbyggingen, altså i 2002.

 

Denne opplysningen ligger for øvrig (i oppgaveteksten altså) etter både opp-pussingen i 2002 og utbyggingen i 2004.

Endret 14. juni 2012 av trckdck

[Herr Brun]

Dommen inntatt i Rt. 1984 s. 497 er ganske relevant her, i alle fall følgende momenter:

1: Det skal svært mye til for å bli sameier i en ting som var eneeie da partene startet samlivet/som ble ervervet ved gave eller arv.

2: Det skal også mye til for å "få igjen noe" for arbeid utført på den andres eneeie, spesielt ting som er til felles bruk.

 

Her mener jeg det er helt naturlig å anse boligen som hennes eneeie, og dermed som skjevdelingsmidler. Men vi må holde oss til ordlyden, og verdiøkningen som følge av oppussingen i 2002 kan ikke "klart føres tilbake til" midler som var der før samlivet/arvemidler. Vi må dermed "splitte opp" verien på dette punktet. Det vil si at 2/3 av huset er skjevdelingsmidler (hvis vi antar at verdien økte med 600 000).

 

Din bruk av husmordommen er for øvrig kreativ, og sannsynligvis feil. Du må skille mellom faktisk og rettslig bedømmelse. Det er ikke noen generell regel at begge alltid har bidratt litt. Regelen er at "husmorarbeid" anses som bidrag på linje med "innbringende" arbeidsinnsats. Det

[diskudck]

Så når regnestykket er ferdig, så har Ina krav på kr 2 250 000, og Inge på kr 450 000. Hvis dette stemmer, så har jeg skjønt det!

 

Når jeg skal forklare dette ved muntlig eksamen, hva skal jeg henvise til? "Samboer II-dommen av 30. Mars 1984"? Eller er det noen paragrafer som gir tydelige instrukser?

 

Vet dette høres ganske hjelpesløst ut, men nå har jeg jobbet med dette i hele dag, og er særdeles ordblind. Brukte lang tid bare på å skjønne hva du skrev!

 

Takk!

Endret 14. juni 2012 av trckdck

[Herr Brun]

Er det snakk om Rettslære på vgs dette?

 

 

Du sier "rettstidende 1984 side 497". Det som kan være lurt på muntlig eksamen er å ha sitat fra dommen på powerpoint, og så forklare hva som menes/hva du henter ut fra det.

 

Hvis vi antar at oppussingen gir en gevinst lik låneopptaket (i mangel av annen info), så er verditilførselen fra oppussingen 1/3 av boligverdien. Av dette får han halvparten, altså 1/6 av boligverdien - 450 000. Fra dette må du huske å trekke fra lånet

 

Innboet deler de likt siden det er sameie 50/50. Det er også ervervet under samlivet og kan ikke skjevdeles.

[diskudck]

Jepp, RL1 (Altså 2. år VGS). Sliter litt med å ta stilling til Inges påstand om at han har krav på en del av eiendommen på grunnlag av hans arbeid.

 

Jeg noterte ned dette til min kjære venninne (hun som skal opp altså), ville bare høre om du/dere var enig:

"[...] at det nærmest dreier seg om en "generasjonsbolig". Dette tilsier at det bør utvises en betydelig grad av varsomhet med å fastslå sameie hvis det ikke foreligger klare rettstiftende kjensgjerninger" (Side 499, 15. avsnitt)

I likhet med dommen av 1984, dreier det seg om det som omtales som en "generasjonsbolig". Bestemmelsen sier kort fortalt at det skal svært mye til for å bli sameier i en bolig som har blitt ervervet ved arv.

 

"En innsats under byggearbeidet kan for øvrig ikke i seg selv gi grunnlag for en eierandel hvis innsatsen ikke er meget stor [...] Dersom innsatsen på bygget og i hjemmet skulle gi grunnlag for sameierett, måtte det ha dreiet seg om en innsats som var en nødvendig forutsetning for anskaffelsen [...]". (Side 499, 14. avsnitt)

I motsetning til dommen av 1984, så har Ina etter all sannsynlighet gjort en betydelig innsats utenfor byggingen, slik at Inge har hatt muligheten til å pusse opp huset istedenfor å passe på ungene eller lignende. Det vil derfor bli feil å fastslå at han eier 1/3 av husets totale verdi når Ina har bidratt på andre områder.

Endret 14. juni 2012 av trckdck

[Herr Brun]

Fra Rt. 1984 s. 497 (dette er den eneste korrekte måten å referere til dommer på):

For arbeidsinnsatsen bør det ikke bli spørsmål om vederlag. Innsatsen skjedde i felles interesse, og det er tvilsomt om det foreligger berikelse, siden den ankende part må antas å ville ha utført arbeidet selv, dersom han ikke hadde fått bistand.

 

 

 

Det du skriver i sitatet ditt er ganske langt på bærtur.

 

For det første: En parts anførsler for høyesterett har ingen, og jeg gjentar, ingen rettskildemessig vekt. Hun siterer det den ene advokaten i saken har sagt - det er FYFY.

Neste: Om ikke oppgaveteksten sier at Ina har gjort en betydelig innsats med barnene med den effekt å frigjøre tid for Inge, så kan du ikke si at hun "mest sannsynlig har gjort det". Det er forferdelig dårlig oppgaveteknikk. Dersom Ina gjør mer enn sin "andel" av hjemmearbeidet, så teller det likt som om hun bidrar direkte til arbeidet, men man kan ikke bare anta at Ina har gjort dette.

[diskudck]

Sånn som det er satt opp, virker det som om det er skrevet av dommeren som en begrunnelse på hvorfor høyesterett har avgitt den dommen de har.

Ellers er jeg enig i at jeg bomma på dette med Ina og hva hun "mest sannsynlig" hadde gjort. Dette var som sagt noen notater/korte skriblerier.

 

Ellers må jeg bare si at enten krever du for mye, eller så har ikke opplæringen i Rettslære på skolen vår vært tilstrekkelig.

 

Fra Rt. 1984 s. 497 (dette er den eneste korrekte måten å referere til dommer på):

For arbeidsinnsatsen bør det ikke bli spørsmål om vederlag. Innsatsen skjedde i felles interesse, og det er tvilsomt om det foreligger berikelse, siden den ankende part må antas å ville ha utført arbeidet selv, dersom han ikke hadde fått bistand.

Hvordan skal dette hjelpe meg/oss på noen måte?

1. Det foreligger en berikelse, hvis du tenker på økning i verdi av boligen etter opppussingen (kr 900 000)

2. Inge hadde ikke utført arbeidet uten å være i forhold med Ina.

Endret 14. juni 2012 av trckdck

[Herr Brun]

Det er mulig det virker sånn på deg, men det er riv ruskende galt, enkelt og greit. En HR-dom er bygd opp på følgende måte:

(kort) faktumbeskrivelse

As anførsler

Bs anførsler

Domspremisser

(I gamle dommer: Utdrag fra tingretten)

 

Det er bare fra domspremissene du skal sitere, okei? Dette er ekstremt viktig, det kan rett og slett ikke stresses nok.

 

 

Angående det andre sitatet ditt:

Poenget her er at oppussingsarbeid ikke gir særlig uttelling, enkelt og greit. Det er i felles interesse (om du pusser opp huset som dama di eier men dere begge bor i, er ikke det en "gave" til henne, det er noe du gjør også for din egen del og som også du har glede av.

[diskudck]

Er glad jeg ikke kom opp i RL2 selv, for i dine øyne er jeg nok en dårlig jurist. Hvilken bakgrunn har du innenfor juss, if you don't mind telling?

 

Uansett; Takk for hjelpa. pus.

Endret 15. juni 2012 av trckdck

[Herr Brun]

Akkurat ferdig med første studieår i oslo.