Mønje, nating, luting

[Metasenter]

Er mønje det samme som grunning?

 

Hva er nating?

 

Hva er luting?

 

Hva er mørtel (muring?)

 

Hva er sparkel (muring?)

 

Så mange forskjellige rare uttrykk, noen som vet hva de betyr / innebærer?

[-alias-]

1. Mønje er grunning for metallflater hvor det benyttes forskjellige typer ut fra hvilket metall det er snakk om. Ombord i skip benyttes mønje som grunning mellom metall og annen overflatebehandling som foreks. maling. Mønje er dog også en type maling, men med andre egenskaper enn malingen som utgjør overflatebehandlingen. Såvidt jeg vet er verdens ledende leverandør av mønje og maling innen skipsfart norsk og heter Jotun. http://www.nt.ntnu.n...jotun/jotun.htm

 

2. Nating er det som er brukt mellom bordene i et skipsdekk, dette kan være syntetisk materiale, eller et naturprodukt. Natingen må ha egenskaper som gjøre at det er egnet til å holde dekket tett i både våte og tørre omgivelser.

 

3. Luting er en teknikk som brukes på overflater av tre, paneler e.l. som behandling mot elde og mot påvirkining utenfra.

 

4. Mørtel er folkelig sagt sementen som benyttes mellom steinene i en vegg murt av stein eller byggeblokker, foreks. Leca-blokker.

 

5. Sparkel brukes til å jevne ujevne overflater før behandling med foreks. maling, tapeter eller andre typer belegg. Det benyttes forskjellige typer sparkel avhenging av underlagets beskaffenhet (les type vegg / himling / gulv / overflate, i tre, betong, gips, etc.)

Endret 13. juni 2012 av -alias-

[Nautica]

Mønje stammer fra den gangen man brukte blymønje for og holde borte pælemark.

 

Nating er som sagt at man driver ned hampfiber imellom dekksplankene for og holde vann ute, man gjør også samme teknikk på slettbygde skuter/båter imellom bordgangene, det og dreve en båt en et yrke som ikke mange behersker i dag, siden dette må gjøres på en måte som gjør at hampen blir helt jamn hele veien for og ikke få ulike trykk mot plankene. I dagen moderne trebåt verden blir det brukt en syntetisk fleksibel natemasse på dekk og skutesidene blir luset/lisset "freser inn tynne lister imellom bordgangene"

 

Mørtel ble brukt mye i gamledager på båter, den gange man begynte og bygge stålbåter ble de naglet/klinket, ute i dårlig vær hente det at naglene sprang "sprak og forsvant", da måtte man bokse området, det man da gjorde var og lage en trekasse imellom spantene på aktuelle område og fylle det opp med mørtel for og holde tett frem til man kom hjem igjen og fikk gjort en permanent reparasjon. Man har også brukt en blanding av mørtel/kaustisk soda på trebåter under vannlinjen til og reparere større skader "ikke gjennomgående".

 

Sparkel kan være som nevnt over en masse for og jamne ut stygge flater, normalt blir det brukt på plastskader og på trebåter som er lakkert med høyglans maling.

Endret 13. juni 2012 av Nautica

[-alias-]

Blymønje og eller kobberholding mønje ble i hovedsak brukt for å hindre groing på overflater under vann (les vann / sjø) på alle typer overflater. Blymønje, eller grunning som inneholder bly er ikke lenger lov å bruke.

 

Mørtel har såvidt jeg vet ingen ting med båter eller skip å gjøre, men er en blanding av sand og sement brukt til muring av vegger eller andre konstruksjoner somer sammensatt av byggeblokker i stein e.l. Det er selvsagt mulig jeg tar feil og at også betegnelsen er brukt om tettemasser innen båtbygging i veldig gamle dager. Men i den moderne tiden er mørtel brukt om sementbasert masse til muring lik som beskrevet over.

Endret 13. juni 2012 av -alias-

[Friluftskar]

Ser -alias- og Nautica, begge har gode svar, selv om de delvis beskriver to områder. Men begge glemmer at uansett hva en "nater" med, så ble det tidligere brukt bek, for å tette. Nating uten tekkemiddel, er katastrofe!

 

Mønje hadde tidligere bly, som et av indigrensene. (Jeg har selv bruket mye av det) Tror navnet er beholdt, men at bly er erstattet av noe annet. Ellers gode innlegg.

[Friluftskar]

Blymønje og eller kobberholding mønje ble i hovedsak brukt for å hindre groing på overflater under vann (les vann / sjø) på alle typer overflater. Blymønje, eller grunning som inneholder bly er ikke lenger lov å bruke.

Feil, at blymønje bare ble brukt på overflater "under vannlinje"! Den ble brukt "over vannlinjen"! Kobberholdig grunning, ble brukt på andre metaller enn jern/stål og hette ikke mønje! Ellers se mitt første innlegg.

 

Editt: Under vannlinje, ble det (på stålskråg) benyttet andre typer malig/bunnstoff. Men jeg her ikke noe å bidra med typer. Slikt ble på store båter, utført i dokk av egnede folk.

Endret 13. juni 2012 av geco5

[-alias-]

Jeg arbeidet i min ungdom i fyrvesenet hvor vi blant flere oppgaver hadde ansvar for vedlikeholdet av staker i tre og metall langs kysten. Til behandling av disse for overflatene som var under vann ble det brukt bly eller kobberholdig maling for å hindre groing i / fra sjøen. I fyrvesenet ble dette benevnt som mønje. Mulig dette er et "folkelig" utrykk, men benevnelsen mønje ble brukt om overflatebehandlingen under vann.

Endret 13. juni 2012 av -alias-

[Friluftskar]

Jeg arbeidet i min ungdom i fyrvesenet hvor vi blant flere oppgaver hadde ansvar for vedlikeholdet av staker i tre og metall langs kysten. Til behandling av disse for overflatene som var under vann ble det brukt bly eller kobberholdig maling for å hindre groing i / fra sjøen. I fyrvesenet ble dette benevnt som mønje. Mulig dette er et "folkelig" utrykk, men benevnelsen mønje ble brukt om overflatebehandlingen under vann.

Greit - jeg har ikke peilig, på hva dere brukte i fyrvesenet! Men i handelsflåten, var en nøye på slikt. Og det stod skrevet mønje, på spannene. Og mønje ble, brukt over vannlinjen! Og kobber/sink, var indigrenser i grunning, beregnet for metaller, som beskrevet over. Utelukker ikke, at kobber har flere bruksområder.

 

Edit: Best ry (i verden), hadde mønjen fra Star Malig og Lakk, i Lier, på 60, 70 - tallet

Endret 13. juni 2012 av geco5

[-alias-]

Jeg har også reist ute "handelseflåten" fra 1968 - 1976 og det er som du sier. Problemet er at vi kun behandlet overflater over vannlinjen, og visste vel lite om hva de brukte under. Vi skal likevel ikke gjøre dette til en stor diskusjon, men størst i verden på salg, er nok Jotun.

 

Kobberholdig impregnering blir også brukt av oppdrettsnæringen for å holde mærer og annet utstyr unna groing i sjø, så det er naturlig at det også ble brukt i skipsindustrien for å hindre groing under vannlinjen. I Tromsø hvor jeg bor, har nå skipsverftene nå fått pålegg om å rense grunnen, både på land og i sjø, for tungmetaller som nettopp kobber, sink og bly. Skipsverftene nekter selvsagt fordi da de benyttet disse metodene var komponentene lovlig handelsesvare, og jeg forstår dem godt. Ansvaret for forurensingen ligger selvsagt hos staten som tillot at slike produkter ble brukt. Mulig vi havnet litt utenfor topic her, men jeg ble litt revet med, samtidig som du kanskje bidro litt.

Endret 13. juni 2012 av -alias-

[Friluftskar]

-alias-! Nei da, vi trenger ikke lage noen stor diskusjon ut av dette. Men ganske interessant. Og du kommer med noen spekulative kommentarer, hvis en tenker på båter (ditt første innlegg). At kobber er og har vært brukt, spessielt i de senere år, når en tenker på imprenering, er riktig. Se bl.a.: http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2010/Bruk_av_tre_impregnering

 

Jeg vet at kobbersalter, har overtatt mye i imprenering, de senere årene. Men det var lite brukt tidligere og da i mindre konsentrater enn i dag. Og likevel mest brukt på trevirke, etter at arsenikk, arsen og krom, ble forbudt! Lite på stål. Men i mindre konsentrat, var det enkelte fabrikanter som brukte det i kombinasjon med sink. Da beregnet for "metaller"!

 

Å trekke den konklusjon, at bunnstoff (på stålbåter), uten annen dokumentasjon/begrunnelse, er vel spekulativt. Men det er brukt mange forskjellige tungmetaller, i tidligere tiders bunnstoff. Ikke bare de, som er nevnt. Og kopper er ikke et problem, da det var lite brukt tidligere.

 

Jo da, Jotun er "størst" i verden og har vært det noen år. Og det er mulig de solgte mer, da jeg seilte også. Men mitt intrykk, etter 5 år (fartstid) på dekk, bror med 8 år og fra et sjøfartsmiljø (mange bekjente, som var sjømenn), er at på "min tid" var Star ubetinget den beste grunningen/mønjen. Hvem som var "størst", vet jeg ikke. Antar trådstiller har fått svar, enten han siktet til kun "off shore", eller begge deler ("off shore"/"on shore").

[-alias-]

Et par linker som viser at kobber, bly og sink har vært, og er veldig vanlig i behandling av båter under vannlinjen for å hindre begroing. http://www.ngu.no/Fi...27/2005_012.pdf http://www.batmagasi...54?OpenDocument

http://www.bplast.no/MILLE.pdf

 

Bunnstoff som benyttes til skip er relativt likt med hensyn til hva det inneholder av disse stoffene.

Endret 14. juni 2012 av -alias-

[Friluftskar]

Et par linker som viser at kobber, bly og sink har vært, og er veldig vanlig i behandling av båter under vannlinjen for å hindre begroing. http://www.ngu.no/Fi...27/2005_012.pdf http://www.batmagasi...54?OpenDocument

http://www.bplast.no/MILLE.pdf

 

Bunnstoff som benyttes til skip er relativt likt med hensyn til hva det inneholder av disse stoffene.

Undrer på hvorfor du la ut de linkene! Vi to begynte en diskusjon om blymønje og om hvor den ble brukt. Du skrev en kommentar, at den ble brukt som "bunnstoff" under vannlinjen. Hvorpå jeg protesterte og svarte at den blir brukt over vannlinjen. Og det burde jo du visst, hvis du har seilt ute, i handelsflåten. Men du var kanskje i maskin, eller i byssa! Og i så tilfelle, burde du kanske ikke uttalt deg om ditt sjømannskap da få bysse- og maskinfolk, sjelden har peilig på hva vi bruker på dekk!

 

Jeg har bekreftet, at jeg ikke hadde peiling på hva som hvar i bunnstoff, utover at det ble benyttet bl.a. koppersalter, m.m. Så, her var jeg usikker. Men jeg var sikker på, at produktet "blymønje" ble brukt over vannlinjen. Og det var (og er) ikke utenkelig at bly var en indigrens i bunnstoff.

 

Av linkene du har lagt ut, er det ingen ting som bekrefter at blymønje, ble brukt også under vannlinjen. Linkene bekrefter heller ikke, at det ble brukt blyprodukter, i bunnstoff.

 

Link 1, nevner bly som en av mange giftige produkter, i en omtale av forurensninger. Og ingen ting, om at det ble brukt i bunnstoff.

Link 2, nevner biocider og kopper.

Link 3, (som omhandler bunnstoff), nevner kun kopper!

 

Så, hva var vitsen med de linkene? Det forandrer ikke på noe, av det jeg har skrevet tidligere!

[-alias-]

Jeg trekker meg ut av denne merkelige diskusjonen før den eskalerer enda mer!