Å velge å være singel. For alltid.

[BuffyAnneSummers]

What he said. Du er din egen person, så mitt innlegg sier egentlig ikke noe om at du MÅ ha en annen person i ditt liv for å være ''hel''. Du kan jo klare deg helt fint på egenhånd, men faktum er at det vil komme en tid da du ønsker å ha en person, som Eddie her beskrev. Ikke fordi han ''completes you'' eller noe sånn bullshit, men fordi av og til så har man lyst på varmen og forståelsen som kan komme av ett langvarig forhold.

[meowmjau]

Jeg tror at, hvis jeg møter noen som jeg virkelig forelsker meg i og som jeg stoler på, skal jeg ikke la sjansen gå fra meg.

 

Saken er at jeg sliter mye med angst og depresjoner og har gjort det i flere år, så mye av grunnen til at jeg har vurdert å bare være alene er at jeg ikke vil være til bry for noen andre. Jeg er på bedringens vei nå, men det henger fortsatt mye igjen.

[Nittutt]

Happiness is when what you think, what you say, and what you do are in harmony.

Mahatma Gandhi

 

Jeg syntes dette er tidenes beste sitat og det passer ekstremt bra i denne tråden.

[Sexylubb1]

Må man virkelig ha en partner for å være lykkelig, eller er jeg helt på villspor her?

 

Her er hva jeg tror personlig uten å utdype.

 

Nei du må ikke ha en partner for å være lykkelig. Mennesker vil antakeligvis være mer lykkelige med en partner som passer enn uten en, men kanskje ikke lykkeligere med en partner som ikke passer enn uten.

 

Ellers er det vanskelig for andre enn deg å bestemme hva lykke er for deg.

[jamziman]

Jeg tror at, hvis jeg møter noen som jeg virkelig forelsker meg i og som jeg stoler på, skal jeg ikke la sjansen gå fra meg.

 

Saken er at jeg sliter mye med angst og depresjoner og har gjort det i flere år, så mye av grunnen til at jeg har vurdert å bare være alene er at jeg ikke vil være til bry for noen andre. Jeg er på bedringens vei nå, men det henger fortsatt mye igjen.

 

Dette har vi tilfelles (litt iallefall) - jeg driver også på med å vurdere å være singel resten av livet, rettogslett på grunn av at jeg sliter med sosial angst. Kan rett og slett ikke være sammen med noen uten at jeg får spader, muskelrykninger i kroppen, skjelvinger osv.

 

Hvordan fungerer det for deg?

[JAYZ]

Hvis du som 23-åring velger å forbli singel for resten av livet ditt, så kan du greit kalles bitter. Du fremstår ikke som noe annet enn bitter.

[logaritmemannen]

Dette har vi tilfelles (litt iallefall) - jeg driver også på med å vurdere å være singel resten av livet, rettogslett på grunn av at jeg sliter med sosial angst. Kan rett og slett ikke være sammen med noen uten at jeg får spader, muskelrykninger i kroppen, skjelvinger osv.

 

Dette kan behandles og da trenger du ikke nødvendigvis å være singel resten av livet

[Hexafix]

Jeg har vært heldig og fått oppfylt alle drømmene mine... så jeg går bare å venter på at det skjer noe. Jeg gjør ikke noe selv. Derfor lever jeg livet fullt ut og er meg selv helt til det kommer ei som liker meg for den personen jeg egentlig er. Feilen er at jeg har slitt med dårlig selvbilde og har derfor klart å fremstå som en litt annen person. Så da venter jeg på ei som tar meg som jeg er uten at jeg må skjule noe som helst av meg selv og mine dårlige sider. Da er det bedre at hu prøver å få meg til å slutte med det hu ikke liker i stedet for at jeg skal være redd for å vise meg selv. Det vil være svært usunt i et forhold og da fungerer det ikke lenge heller.

[BareGjest]

Jeg tror mennesker er mer biologisk determintert enn vi tørr å innrømme for oss selv, har ingen lenke i farten men leste for en stund siden en artikkel som kort og godt sa at de fleste hjerneforskerne idag stiller spørsmål ved vår frie vilje.

 

I en alder av 23 så synes jeg det bare er tull å bestemme seg for noe som helst hva de store røde trådene i livet ditt angår. Er du lykkelig singel idag, greit - fortsett å vær singel. Om 5 år så er du 5 år eldre, du har akkumulert 5 flere år med erfaringer, reist plasser du ikke har vært enda, spist mat du ikke vet eksisterer idag, og truffet mennesker du enda ikke har møtt.

 

Til syvende og sist vil det samme skje med deg som med de fleste kvinner (og til en viss grad gutter) - biologien slår inn. Mennesker er gruppedyr, du vil innse at det å leve et liv helt alene til slutt blir litt tomt. Deretter vil ønske og behovet for å få barn slå inn. Om 5 år så spiller det ingen rolle hva du bestemte deg for da du var 23.

 

Er du 23 idag og trives med å være singel så vær singel. Men det å bestemme seg for å velge bort en stor del av det som faktisk gjør livet godt å leve i en alder av 23 høres for meg ut som et håpløst prosjekt.

 

edit: til dere som har sosial angst: gjør noe med det. De første skrittene behøver ikke å være enormt store, de kan være bittesmå - men det viktigste er at de tas. Ta opp telefonen og ring fastlegen din, og prat med han/henne om hvilke muligheter det foreligger for å få hjelp.

Endret 1. august 2012 av BareGjest

[Psykake]

Å ha en person i livet som man elsker, en man kan snakke om alt med, som støtter en uansett hva og som man selv er villig til å gjøre alt for

Da kan verden pøse på med akkurat hva fanden den til. Lykkelig er jeg uansett!

[Spartapus]

Jeg har lekt med tanken selv fordi jeg foretrekker å drive med egne prosjekter fremfor å være sammen med andre mennesker. Synes tvert imot at andre mennesker for det meste bare kommer i veien, og at det er få som er interessante å snakke med.

 

Når det er sagt så må grunnlaget for et slikt valg være at man faktisk velger det fordi man tror det vil føre til høyere livskvalitet. Å velge å være singel fordi man er bitter eller sliter med å finne en partner kan knapt nok kalles et valg, og vil bare føre til at man blir deprimert. Valget må være basert på en oppriktig glede over prospektet, og ikke mangelen på andre alternativer.

[Sitronsaft]

Interessant førstepost. Jeg har selv mye dårlig erfaring med jenter, og har ofte "irritert" meg over at jeg er hetero og har denne svakheten for det motsatte kjønn Men utover "Faen jenter er noe dritt" eller "Kjærlighet er vanskelig" kommer jeg alltid inn på rett spor, og jeg vet jo at det fins nye sjanser og mange muligheter der ute.

 

Ingen har sagt at forhold skal være lett, og på samme måte som andre vanskelige ting er det ikke meningen at man skal klare det på første forsøk.

 

For øvrig: Ja jeg tror man kan være lykkelig som singel. Jeg tror ikke jeg kan være lykkelig som (evig) singel.

[Bruker-97420]

Jeg syns du egentlig du har en sunn innstilling - man trenger ikke en "bedre" halvdel for å ha det bra. MEN man skal ikke forkaste det heller. Kjærlighet er en god ting, og hvis ting funker er det veldig godt. Men livet (i mitt synspunkt) er ikke å finne "den rette" men å oppleve livet sånn som man selv vil. Vi lever (mest sannsynlig) bare en gang, og den viktigste i ditt liv skal være deg. Så om du har lyst til å se verden, oppleve kulturer og bli kjent med mennesker fra "all over", er det det du skal satse på. Og hvis kjærligheten dukker opp på veien - så ja, da dukker kjærligheten opp på veien.

 

Jeg har selv lyst til å reise mye, så ser du etter noen å reise med, er det bare å ta kontakt.