Å bli fanget i andre menneskers familiekrangler

[€uropa]

På lørdag var jeg i bursdagsselskapet til en venn av meg. Familien feiret 18-årsdagen hans. Jeg er ett år eldre og har kjent ham i nesten 7 år. Jeg kjenner familien hans greit også, noe som var grunnen til at jeg også ble invitert til familieselskapet.

 

Så satt bursdagsbarnet, søstera på 13-15 år, faren, mora og stemora rundt stuebordet. Jeg satt på en plass med like stor avstand til alle de andre rundt bordet. En helt perfekt plassering, med andre ord. Så begynte kranglingen. Det begynte med at foreldrene spurte søstera om noe som skjedde tidligere. Hun mente selvfølgelig at det var helt uhørt at foreldrene skulle blande seg inn i livet hennes. Så bare ballet det på seg og handlet om flere ting.

 

Det er ille nok å sitte midt i skuddlinjen og prøve å være usynlig når man umulig kan unngå å høre spetakkelet. Krangler generelt, og spesielt familiekrangler, er noe som bør holdes innenfor de involverte partene etter min mening. Det er vel rimelig? Jeg hadde ingenting å bidra med og absolutt ingen interesse av å være der akkurat da. Jeg hadde derfor lyst til å ta et solid kvelertak på kompisen min da han trakk meg inn og sa (som en spøk) "til og med Erlend vil kjefte på deg" til søstera.

 

Hva gjør man egentlig i slike ubehagelige situasjoner? Jeg kjenner denne gjengen, men jeg ser absolutt ikke meg selv som en del av familien, og det tror jeg ikke at de gjør heller. Jeg vet aldri om noe er kun en bemerkning eller om den kan utløse noe større. Jeg vil helst unngå å havne midt i det, men samtidig så kan jeg ikke reise meg opp og gå heller.

 

Så hva er deres tips? Dette er forresten ikke den første gangen dette har skjedd, og sannsynligvis ikke den siste heller.

Endret 12. juni 2012 av Zarac

[jigaplow]

Vis tydelig hvor kjett det er. Albuen på bordet og len hodet i håndflata. Bli smal i øynene i noen sekunder og gjesp/uff deg. De tar vel et såpass stort hint og forstår at de godt kan la være akkurat der og da?

[sykkeliten]

Åhh,irriterende når slikt skjer.

 

Noen ganger hadde det vært kjekt å ha en fjernkontroll der man kunne gjøre folk lydløse,eller fryse de.

 

Hva kan man egentlig gjøre i en slik situasjon?

Egentlig mye,men da må man være en steintøff og prinsippfast jævel.

 

For det er jo ikke til å komme unna det faktumet at voksne merkelig nok holder fasaden 100% når det "rette folkene" er til stede.

Hvem har ikke opplevd kjeft som liten,og det at en eller annen fjott ringer på og vips så er mor,eller far smørblid?

 

Jeg finner meg ikke i slikt tøv lengre,merkelig nok så blir det jævlig stille når man sier fra om at man ikke finner seg i å bli dratt inn i slikt søppel.

 

Ble selv en gang ufrivillig den som måtte "sitte i midten" og høre på ett vennepar der begge klagde over den andre til meg.

Da dro jeg bare på besøk en kveld og sa at jeg ikke fant meg i å sitte å høre på at begge satt å klagde over den andre til meg hele tiden,enten fikk de ordne opp i det selv,eller så holdt de kjeft(de var begge ganske stresset pga. alt mulig rart den tiden).

Da var jeg lei av gnålet,for å si det mildt.

 

Hva du skal gjøre vet jeg ikke,men ikke noe galt i å si ifra om at du synes det er ubehagelig når de setter igang .

[3irik]

Jeg har vært i tilsvarende situasjon før, og da svarte jeg at "jeg vil ikke være en del av dette".

 

 

Det gikk veldig fint, og alle forstod at dette ikke hadde noe med meg å gjøre.

 

[Brevdue]

Hmm. Kjip situasjon og havne i. Kanskje du kan snakke med kompisen din, si at du ikke liker det greine der og at neste gang så går du, om det skjer igjen.

[Anaio]

Jeg ville rett og slett sagt "jeg synes det er ganske ubehagelig at dere diskuterer familieintriger når jeg er tilstede. Kan dere ikke ta det når dere er alene, for jeg kom hit for å feire <vennen din sitt navn> sin bursdag?". Sannsynligvis vil dette gi de et øyeblikks erkjennelse av hvordan du ser situasjonen, og de vil droppe videre eksponering av sin tydeligvis manglende familiestruktur. Så ville jeg sagt til kompisen din at du ikke liker at han drar deg inn i konflikter du ikke er en del av, og at du ikke liker å være hans "trumfkort" mot søstera si.

 

Forøvrig må jeg si jeg er overrasket over at familien tok dette med andre tilstede. Jeg vet det er vanskelig å konfrontere, men av og til må man gjøre det likevel.

[Ekko]

Jeg er enig i at dette må være en ubehagelig situasjon for deg, men jeg hadde følt det enda verre om jeg var kompisen din.

Krangling foregår i alle familier, men ingen er interessert i at venner skal høre ens foreldre krangle.

Hva sier han om saken?

[€uropa]

Jeg er enig i det. Selv lar jeg være å krangle mens utenforstående er i huset. Selv hadde jeg vært flau uansett hvem av familiemedlemmene jeg hadde vært, men de ser det vel ikke på samme måte.

 

Jeg har ikke snakket med ham etterpå. Denne krangelen angikk mest søstera hans, som sto i opposisjon til foreldrene, men han deltok vel for å provosere henne (helt unødvendig etter min mening). Noen ganger krangler han seriøst med søstera om helt banale ting, mens andre ganger ser det ut som de begynner å krangle, men ender bare opp med å tulle med hverandre.

 

Vanligvis ville jeg satt ned i foten i slike situasjoner, men jeg er bittelitt redd for å si noe imot foreldrene hans. Mora til kompisen min har aldri vært noe annet enn hyggelig, men jeg vet at stemora kan bli bråsint for helt trivielle ting som jeg ikke forstår hvordan andre rimelige mennesker kan bli provosert av. Altså, hun har aldri kjeftet på meg, men jeg har ofte vært vitne til utbrudd mot alle de andre familiemedlemmene. Også faren til kompisen min virker litt maktesløs der.

[Extraterrestrial]

Jeg har vært i en lignende situasjon. Jeg reiste meg og gikk på rommet til vennen min, hvor jeg ventet til han kom og hentet meg igjen. Funket greit for meg. Om dette skjer ofte kan du jo forsåvidt også nevne for vennen din at du synes det blir ubehagelig for deg å være vitne til den slags, og satse på at han vil si ifra til familien (at det der er noe de kan ta alene) om det kommer en eventuell 'neste gang'. Er ihvertfall det jeg har gjort tidligere når jeg har hatt venner på besøk og familien begynner å kverulere med hverandre.